Fjellsikringsarbeidet skulle egentlig vært ferdig i helgen, men arbeidet er mer krevende enn først antatt og vil derfor pågå frem til 1. november.

– Arbeidet som pågår mellom Trollbergtjern og Ørje er et trafikksikkerhetstiltak for å forhindre skred, utglidning av blokker og nedfall av steiner. Det er et viktig arbeid, og det er et krevende arbeid. Vi trenger mer tid for å renske fjellet, sette inn de boltene vi trenger og montere sikringsnett, forklarer Mohamed Al-Amin Mazumder, byggeleder i Statens vegvesen.

Sikrer fjellskjæringer kveld og natt

Entreprenøren vil fortsette arbeidet i samme tidsrom som de foregående ukene. Det vil si at arbeidet starter klokken 19.00 på kvelden og holder på frem til klokken 06.00.

– I dette tidsrommet vil E18 mellom Trollbergtjern og Ørje være stengt. Dette er av sikkerheten til trafikantene for å forsikre oss mot at det skjer ulykker med vi rydder vegetasjon og sikrer fjellet, forteller Mohamed Al-Amin Mazumder, byggeleder i Statens vegvesen.

Mens fjellsikringsarbeidet pågår kveld og natt, blir det skiltet omkjøring via fv. 128 Vestre Rødnesveien/Kallaveien.

– Natt til søndag vil det være pause i arbeidet, men det kan forekomme at det blir arbeid langs E18 natt til lørdag, forklarer byggelederen.

Etterpå skal E18 Lundbyvannet–Trollbergtjern sikres

Når fjellskjæringer mellom Trollbergtjern og Ørje er ferdig 1. november, vil fjellsikringsarbeidet forflytte seg til strekningen mellom Lundbyvannet og Trollbergtjern.

– Det er samme type jobb langs denne strekningen også. Fjellrensk og sikring av fjellskjæringer med bolter og sikringsnett, forklarer Mohamed Al-Amin Mazumder.

Også her blir det arbeid kveld og natt fra klokken 19.00 til klokken 06.00 langs E18, og mens arbeidet pågår vil det bli skiltet omkjøring via fylkesveien mellom Lundbyvannet og Trollbergtjern, fv. 128 Lundebyveien.

Sikringsarbeidet mellom Lundbyvannet–Trollbergtjern starter opp 1. november og vil pågå frem til 20. november.

Kontraktsarbeidet omfatter totalentreprise for prosjektering og bygging av cirka 1200 meter ny riksvei 13, inkludert ny gang- og sykkelvei og skredsikring. Arbeidet skal gjennomføres mellom Djupevik og Kviturtunnelen i Ullensvang kommune i Vestland. Kontrakten har en verdi på omtrent 200 millioner kroner eksklusive mva.

– Endelig kommer vi i gang med anleggsarbeider også i Vestland. Dette er en milepæl for Nye Veier. Riksvei 13 er en viktig hovedvei i Vestland, både for nærings- og persontransport. Med arbeidene her tar vi ned risiko i et kjent skredutsatt område. Det gir både økt trafikksikkerhet og reduserer sjansen for stengt riksvei som følge av steinsprang, sier utbyggingsdirektør Espen Almlid i Nye Veier.

Nye Veier tar sikte på å signere kontrakt med valgt totalentreprenør etter sommeren 2024.

– Vi er glade for å kunne lyse ut den første konkurransen på riksvei 13. Størrelsen og innholdet tror vi vil passe markedet godt, og at vi dermed får en god konkurranse, sier Bjørn Børseth, direktør for kontrakt og marked i Nye Veier.

Lenke til konkurranse i Doffin.no finner du her.

Første strakstiltak

Prosjektet fra Djupevik til Kviturtunnelen rett nord for Odda er valgt ut som første strakstiltak.

Strekningen har skredpunkt med høy skredfaktor. Reguleringsplanen er fra 2015. Dette er en viktig strekning i Odda-området. Det er estimert en ÅDT på 3200 for strekningen. Like nord for Odda sentrum er også veiene svært smale, og høy trafikk på sommeren skaper kødannelse. Utfordringer med fremkommelighet rundt Tyssedal er ekstra gjeldende på sommeren som resultat av turisme tilknyttet Trolltunga, et reisemål med 100 000 besøkende årlig.

I Tyssedal ligger også et smelteverk med tilhørende tungtransport, som stiller ytterligere krav til infrastruktur i området. Det er stor pendlertrafikk mellom Odda og Tyssedal. Tre skredpunkter ligger på strekningen, med høy skredfaktor og vurdert til høy skredfarefaktor. Risikoen for skred øker betraktelig ved store regnmengder. Flere sentrale aktører peker på dette prosjektet som det viktigste rasprosjektet utenom Vikafjelltunnelen.

Skredrenner under riksveien

 Det ble i 2015 vedtatt en reguleringsplan for strekningen. Strakstiltaket innebærer i stor grad gjennomføring av reguleringsplanen, men med flere optimaliseringer. Lengden på tiltaket er 1200 meter i tillegg til tilpassing til eksisterende vei på om lag 30 meter i hver ende. Det skal bygges ny vei i dagen med bredde 7,5 som i stor grad går på skjæring i oversiden av dagens vei. Det skal bygges murer i to nivå mot fjellsiden på deler av strekningen. For å løse skredutfordringene skal det bygges bruer, slik at skredene kan gå under bruene og ikke over veien. Under og oppstrøms bruene skal det plastres. Dette for å hindre at skredmassene stopper under eller oppstrøms bruene. Videre inkluderer prosjektet gang- og sykkelvei langs veitraseen. Eksisterende vei skal i stor grad benyttes som fremtidig gang- og sykkelvei, men med tilpasninger i høyde og mot ny vei. Det skal være gang- og sykkelvei på brukonstruksjonene.

En av de store utfordringene i prosjektet er trafikkavvikling i byggeperioden. For å sikre tilstrekkelig trafikkavvikling må det bygges midlertidige veier, det må bygges i flere etapper og trafikken må legges om flere ganger i hver etappe.

Hele 62 prosent av folk bosatt i distriktene vil at politikerne skal prioritere vedlikehold og rassikring av eksisterende veier, viser NAFs Trafikantbarometer for 2023. Snittet for landet er at 44 prosent ønsker mer penger til vedlikehold og rassikring.

– Økt vedlikehold og rassikring vil gjøre hverdagsreisene i distriktene tryggere. Forfallet på veiene er enormt, og nærmer seg 100 milliarder. Regjeringen har ikke på langt nær satt av nok midler til vedlikehold i forslaget til statsbudsjett, sier Handagard.

Øremerkede midler til fylkesveiene øker med kun 26 millioner kroner fra fjoråret til 415 millioner, noe som er under prisvekst. NAF mener det må til 1,5 milliarder på toppen av dette for å hidre at forfallet på fylkesveiene øker neste år. Også for for riksveiene blir det en nedgang i vedlikeholdsmidlene sammenliknet med 2023.

Flere vil ha vedlikehold av veiene enn nybygging

Vedlikehold kommer godt foran nye veiutbygginger på listen over folks prioriteringer. I snitt ønsker 37 prosent flere nye veiutbygginger.

– Nye veier trenger vi, men nye utbygginger tar lang tid, blir ofte kasteballer i systemet og medfører høye bompenger. I tillegg går det gjerne på bekostning av nødvendig vedlikehold. Folk ser at vi kan få mer for pengene ved å ta vare på veiene vi allerede har, sier Handagard.

Kollektiv på topp nasjonalt

Mens folk i distriktene krever bedre veivedlikehold, kommer kollektivtransport på topp over folks prioriteringer på landsbasis. Hele 56 prosent mener kollektiv må prioriteres. Andelen er naturlig nok høyest i byene.

– Folks hverdagsreiser er ulike i distriktene og i byene. Mens bilen er uunnværlig i distriktene, ønsker mange i byene å ha gode alternativer til bil på hverdagsreisen. Bedre kollektivtransport er viktig for å unngå kø, kork og kaos i de største byene, sier Handagard.

I budsjettforslaget vil regjeringen øke den statlige andelen av store investeringer i kollektivprosjekter i de største byene.

– Dette er en viktig prioritering og noe NAF støtter, sier Handagard. - Vi er likevel bekymret for at budsjettet ikke er tilstrekkelig for å holde kollektivprisene nede, fortsetter hun.

Kollektivselskapene sliter med høye kostnader og har underskudd i driftsbudsjettene. Dette tas det ikke tilstrekkelig høyde for i budsjettet som er foreslått. I verste fall kan kollektivprisene øke neste år, og det kan gjøre terskelen for å bruke kollektivt høyere.

Bakgrunn:

NAF Trafikantbarometer 2023, utført i januar-februar av Norstat for NAF. Totalt er 4242 personer spurt. Undersøkelsen er vektet på kjønn, alder og landsdel for å være representativ.

Inndelingen i distrikt og by er gjort etter SSBs sentralitetsindeks.

	Norge	Sentralitet
		1+2	3+4	5+6
Vedlikehold og rassikring av eksisterende veier	44%	37%	49%	62%
Satsing på kollektivtransport	56%	63%	50%	41%
Utbygging av nye veier	37%	32%	42%	40%
Mer satsing på jernbane	39%	40%	38%	39%
Bedre tilrettelegging for sykling	23%	24%	23%	18%
Utbygging av ferjetilbudet	7%	5%	8%	14%
Tilrettelegge for miljøvennlige biler	19%	22%	17%	13%
Bedre tilrettelegging for fotgjengere	15%	17%	13%	11%
Vet ikke	5%	5%	5%	5%

Grupperingen etter sentralitet er utarbeidet av SSB og gir et mål på en kommunes sentralitet, basert på avstander til arbeidsplasser og servicetilbud. Mest sentrale strøk (kategori 1) er Oslo og enkelte omkringliggende kommuner. Bergen, Trondheim, Stavanger, Kristiansand, Drammen, Fredrikstad mfl. tilhører sentralitetsgruppe 2. Noen eksempler på de mest perifere kommunene (kategori 6) er Gratangen, Dyrøy, Ulvik, Lavangen, Beiarn, Moskenes og Hasvik.

– Statens vegvesen ønsker å finne nye måter å måle og dokumentere endringer i natur og økosystemer som følge av utbygging, og har gitt oss et utrolig spennende oppdrag. Vi skal ikke bare finne nye innovative løsninger, men også undersøke om det finnes ubrukte muligheter i dataene og verktøyene som er utviklet av miljøforvaltning de siste fem årene, inklusive det som er gjort innen naturregnskap, sier Håvard Hjermstad-Sollerud, oppdragsleder for prosjektet i Multiconsult.

De siste årene har det også kommet ulike «scoring systems» som gjør det mulig å kvantifisere for eksempel bærekraftarbeidet til ett prosjekt, eller gi en verdi for biologisk mangfold. Statens vegvesen har også hatt egne prosjekter på naturnøytralitet og miljøstyring. Felles for alle disse systemene er at kvantifiseringen gjør det mulig å sette ett («målbart») mål på klima og miljø utover det å overholde lover og krav.

– I disse systemene er det også utviklet mye bra metodikk som er viktig å ta med seg inn prosjektet. Fokuset vårt er å skape operative og funksjonelle verktøy for Statens Vegvesen, og da er det viktig å ikke bare se til den norske miljøforvaltningen, men også det som gjøres av andre institusjoner og organisasjoner blant annet i utlandet, sier Arne Heggland, senior miljørådgiver i Multiconsult.

Han håper også at vårt arbeid kan bidra til forbedringer i nasjonale veiledere på blant annet nasjonal kartleggings- og utredningsmetodikk.

– Vi er også utrolig glade for å ha fått med oss Norsk Institutt for Naturforskning på laget i dette prosjektet, de tilfører en unik kompetanse på naturmangfold og ulike metoder for måling og overvåkning av natur. De er også tungt involvert i Miljødirektoratets arbeid med naturregnskap og økologisk tilstand – det vitenskapelig arbeidet som er gjort her danner ett viktig grunnlag for den jobben vi nå skal gjøre, sier Håvard Hjermstad-Sollerud.

De første leveransene i prosjektet skal være klare innen utgangen av 2023 og det vil bli gjennomført en workshop i samarbeid med Statens vegvesen og relevante eksterne interessenter både for å orientere om arbeidet, men også for å få viktige innspill.

To norske aktører med verdensledende teknologi setter sammen et helt nytt system. Resultatet er kontinuerlig og automatisk overvåkning av rasutsatte fjellsider i kombinasjon med fiberoptisk overvåkning av alt som rører seg på vei og bane. Det betyr at store skredutsatte strekninger på flere mil kan overvåkes. Systemet kan varsle og stenge trafikk automatisk.

Skredovervåkningen settes sammen med teknologi fra Cautus Geos ulike systemer og NORSARs fiberoptiske løsning som er utviklet i samarbeid med Norconsult og Alcatel Submarine Networks (ASN) Norge i et pilotprosjekt i Troms og Finnmark.

Cautus Geo har flere ulike varslingsmetoder som snøskredradar og et nyutviklet geofonbasert system.

– Systemene er testet og utprøvd. Vi vet at de virker. Når vi kombinerer våre systemer med NORSARs nyutviklede system, kan vi med større grad av sikkerhet avdekke om skred når ned til vei og bane, også utenfor de mest utsatte skredløpene, og vi kan detektere med sikkerhet om trafikanter er inne i eller på vei inn i et skredområde, sier CTO Lars Krangnes i Cautus Geo.

NORSAR er en verdensledende forskningsstiftelse. Kjernevirksomheten er innen seismologi og anvendt geofysikk.

– Vi er opptatt av at ny forskning raskt kan tas i bruk. Det sikrer avtalen med Cautus Geo, sier administrerende direktør Anne Strømmen Lycke i NORSAR.

55 år forskning

NORSAR har 55 år lang historie. Det startet som et norsk-amerikansk samarbeid om lyttestasjoner og overvåkning av atomprøvesprengninger. Det er fortsatt et kjerneområde for NORSAR, som er Nasjonalt datasenter og overvåker om Prøvestansavtalen som forbyr atomprøvesprengninger overholdes.

NORSAR er kjent som en verdensledende spesialist på alt som handler om rystelser i jorden. Teknologiene kan benyttes til mange samfunnsnyttige formål som overvåking av jordskjelv, menneskeskapte rystelser og trygging av CO₂ lagre.

I pilotprosjektet for Troms og Finnmark fylkeskommune har NORSAR tatt fram teknologi som kan følge biler og syklister på veistrekninger på flere mil. Teknologien kan måle hvor trafikanter befinner seg, hvor hurtig de beveger seg og nøyaktig hvor de er på en overvåket strekning.

3000 skred årlig

Samarbeidsavtalen mellom Cautus Geo og NORSAR er signert av toppsjefene Odd Sverre Østlie og Anne Strømmen Lycke. Den gir Cautus Geo muligheten til å bruke NORSAR sin fiberoptiske overvåkningsløsning i egne systemer som kan være basert på radar, geofoner og kamerasystemer. Utløses ras utløses også varsling og mulig stengning av trafikk automatisk.

I Norge registreres nær 3000 skred på 260 ulike veistrekninger årlig. Det går i all hovedsak greit, men mellom 5 og 15 blir tatt av skred i året. I de mest alvorlige ulykkene går det liv. Seks strekninger er så langt satt på automatisk og kontinuerlig overvåkning.

En av disse er fylkesvei 51 i Lom. Der etablerte Cautus Geo automatisk overvåkning for ti år siden. I 2020 reddet systemet liv. Store snømasser dundret over veien 25. februar. Biler stoppet med god avstand til skredet som ble varslet med rødt trafikklys.

– Legger vi til NORSARs løsning i Lom, vil vi ha visshet om alle som eventuelt er på eller ved veibanen, sier Krangnes.

Fintfølende teknologi

NORSAR bruker ulike teknologier. Mye handler om å lytte etter rystelser med fiber og geofoner med unike programvareløsninger. Skredovervåkning av veistrekninger handler teknisk om å utnytte eksisterende telefiber-kabler eller legge nye langs vei og bane. Det gir stor robusthet. De ligger beskyttet og virker uavhengig av sikt og værforhold.

NORSAR oppsøkte Cautus Geo for å sjekke ut et mulig samarbeid tidligere i år.

– Vi ønsket å samarbeide med et norsk selskap med ekspertise innen sensorteknologi, sier Lycke.

– Teknologiene er komplementære. Nå kan vi dekke opp vesentlig mer, og vi kan verifisere om noen er inne i skred eller mellom skred. Det gir mer sikker kunnskap, og vi kan automatisk også gjenåpne veistrekninger med større trygghet, sier Østlie.

God kjennskap

Cautus Geo og NORSAR har god kjennskap til hverandre. Begge selskapene har lang fartstid med overvåkning og sikring mot naturfarer.

De er begge involvert i overvåkning og sikring mot større ras fra Åkneset. Der har begge selskapene installert mye utstyr for overvåkning av hver minste millimeter i det høyrisikoklassifiserte fjellmassivet.

– Avtalen åpner for en bredere, mer kostnadseffektiv og mer avansert tilnærming til sikkerhet og overvåkning av samfunnskritisk infrastruktur, sier Lycke.

Statens vegvesen lyste ut konkurransen om prosjektering og bygging av Gartnerløkka- prosjektet den 27. mai 2022. Etter kvalifiseringsrunden ble tre tilbydere JV Dragados-FCC, Eiffage Genie Civil og AF Gruppen Norge AS, invitert til å gi tilbud og delta i forhandlingene om hovedkontrakten i prosjektet. Disse har jobbet godt underveis i tilbudsfasen og alle har levert inn fullverdige og gode tilbud på hovedkontrakten.

Statens vegvesen har i sin tilbudsevaluering vurdert at EIFFAGE Gènie Civil har det beste tilbudet i forhold til pris og kvalitet, og har derfor innstilt disse til kontrakten på prosjektering og bygging av ny E18/E39 Gartnerløkka–Kolsdalen. EIFFAGE Gènie Civil har med seg flere lokale underleverandører, blant annet Repstad Anlegg, Otera Traftec, Contur (tidl. Kruse Smith Anlegg) og Rambøll Norge.

Kontraktssummen er på 2,699 milliarder kroner uten opsjoner.

Omfang kontrakt

Tildelingen av kontrakten innebærer at EIFFAGE Gènie Civil skal prosjektere og bygge ny firefelts E18/E39 over en strekning på om lag 1,4 kilometer med to nye planskilte kryss. Eksisterende veier, jernbanespor og flere konstruksjoner skal rives, deriblant dagens E18 Vesterbrua (også kalt høybrua) samt Vesterveibrua (også kalt lavbrua) på lokalveinettet som krysser over jernbanen.

Hovedarbeidene omfatter bygging av flere konstruksjoner, veier med grøntanlegg, elektroinstallasjoner, utvidelse av dagens ferjeterminal, trafikkteknisk utstyr samt vei- og jernbaneomlegginger. I tillegg er det som opsjoner tatt inn bygging av nye billettboder og nytt tollbygg for Kristiansand havn i den nye ferjeterminalen.

Forventet anleggsoppstart for vegbyggingsarbeidene er i 2024 og ferdigstillelse i 2029.

Klargjort anleggsområde

Statens vegvesen har i perioden høsten 2021 til sommeren 2023 gjennomført åtte forberedende entrepriser for å klargjøre anleggsområdet for hovedkontrakten. Disse arbeidene omfatter blant annet sanering av eksisterende infrastruktur i bakken og etablering av nye fellesføringer, bekkelukkinger og riving av flere bygg. I tillegg er det utført omfattende arbeider med områdestabilisering i havneområdet.

Kontraktsinngåelse med finansieringsforbehold

Totalt er det mottatt to foreløpige og et endelig tilbud fra hvert av firmaene som har deltatt i tilbudskonkurransen. I forhandlingene underveis og ved innleveringer av foreløpige og endelig tilbud, ble det klart at det ikke er tilstrekkelig finansiering i prosjektet til å fullføre veibyggingen innenfor gjeldende økonomiske rammer.

To bakenforliggende årsaker er medvirkende til at kostnadene er høyere enn forventet. Korona-epidemien og krigen i Ukraina har begge inntruffet etter at kostnadene for prosjektet ble fastsatt ved den eksterne kvalitetssikringen (KS2) i april 2020.Prisveksten for byggematerialer i betong- og stålkonstruksjoner har i perioden etter dette vært spesielt høy.

I Gartnerløkka-prosjektet er det et stort antall bruer og konstruksjoner som skal bygges og som er betydelige kostnadselementer for prosjektet. I tillegg er usikkerheter rundt lang gjennomføringstid og kompleksitet ved gjennomføring av et slikt prosjekt i by også forhold som virker sammen med de to hovedårsakene. Svak kronekurs ser også ut til å ha bidradd til høye tilbudspriser.

Sist fredag la regjeringen ut sitt forslag til statsbudsjett for 2024. Her er prognose for sluttkostnad i Gartnerløkka-prosjektet foreslått økt til om lag 5,300 millioner kroner, som er om lag 700 millioner kroner over den tidligere fastsatte kostnadsramma på 4,621 millioner i 2024-kr. Det er derfor en slik kostnad som må legges til grunn for å sikre en fullføring av Gartnerløkka-prosjektet.

Kostnadsøkningen innebærer en økning av bompengeandelen i prosjektet med om lag 160 millioner kroner, mens økningen utover dette vil være statlig finansiert.

Ved inngåelse av kontrakten i høst tar Statens vegvesen forbehold om at nye kostnadstall vedtas når Stortinget sluttbehandler statsbudsjettet for 2024 i midten av desember i år.

Prosjektet startet med en samspillsfase høsten 2019, hvor partene samarbeidet om prosjektering, kontraktsomfang og kontraktssum. Det første spadetaket ble satt i januar 2021 og nylig ble sentrumsgaten overlevert fra Peab Anlegg til Lørenskog kommune.

Strekningen har allerede fått kallenavnet «Lørenskogs nye paradegate». Den er særlig tilrettelagt for myke trafikanter og består av adskilte sykkelfelt, brede fortau og grøntområder med planter og trær.

– Vi har hatt en samspillsententreprise med kommunen, som jeg tror har vært helt avgjørende. Det har vært et komplekst og teknisk krevende prosjekt, med mye eksisterende infrastruktur, sier Morten Sjøli, prosjektsjef i Peab Anlegg.

Mellom 60 og 100 arbeidere har jobbet med strekningen på Skårersletta, hvor mye av innsatsen har foregått under bakken. Dette inkluderte arbeid med 32 000 meter kabler som skulle opprettholdes i drift, samtidig som vann- og avløpsnettet ble oppgradert.

– Det har vært utfordrende, men vi har lykkes svært godt med arbeidet. Jeg er stolt over de ansatte i Peab og måten prosjektet har blitt gjennomført på, sier Sjøli.

Godt samarbeid med kommunen

– Det var en stor glede å overta sentrumsgaten på Skårersletta og jeg opplever at kommunen har fått de kvalitetene vi ønsket. Jeg vil absolutt si at dette blir den nye paradegaten, sier Elisabeth Borge, avdelingsleder for vei, vann, avløp og renovasjon i Lørenskog kommune.

Anleggsarbeidet har pågått i to år og ni måneder. I denne perioden har det blitt lagt stor vekt på å tilrettelegge for adkomst til næringsvirksomhet og leiligheter, samt at fotgjengere og syklister skulle kunne ferdes trygt i området.

– Selv om vi har stått i krevende situasjoner så har alle vært løsningsorienterte og tilgjengelige. Det har vært en god tone gjennom hele prosessen og jeg vil fremheve samarbeidet med Peab, sier Borge.

Den nye gaten er 24 meter bred, med fem meter fortau på hver side, samt sykkelfelt som er adskilt fra kjørebanen med kantstein. Både fortau og sykkelfelt er utstyrt med gatevarme og det er etablert regnbed med planter som skal ta unna overvann.

Den om lag en kilometer lange sentrumsgaten på Skårersletta vil bidra til et levende bymiljø med møteplasser som stimulerer til aktivitet og folkeliv.

– Vi er svært fornøyde med å ha fullført utbyggingen av Skårersletta, som er et prosjekt av stor betydning for Lørenskog. Dette er et eksempel på godt samarbeid med kommunen, for å etablere infrastruktur som kommer lokalsamfunnet til gode. Vi er stolte av resultatene og ser frem til at folk kan ta i bruk den nye paradegaten, sier Johan Hansson, administrerende direktør i Peab Anlegg Norge.

Behovet for rassikring av riks- og fylkesveier er enormt. Allerede i 2019 ble det kartlagt et behov på over 70 milliarder kroner for å rassikre riks- og fylkesveiene i Norge og i enkelte fylker vil det ta 120 år å rassikre med slik bevilgningstakt.

Samtidig vet vi at veiene er helt sentrale som fremføringsårer i fredstid og i krise/krig. Beredskapen vår er avhengig av at veiene er fremkommelige, sikre og åpne. Naturfare som vi nå også så på Østlandet under ekstremværet «Hans» truer våre fremføringslinjer og livsnerver for samfunnet.

– Regjeringen har bare levert en marginal økning på rassikringsrammen til fylkesvei. I praksis gir dette mindre til rassikring og naturfare når prisstigningen er så høy. For riksveiene ser det ikke bedre ut. Det haster å sikre riks- og fylkesveiene våre og jeg håper at flertallet på Stortinget ser alvoret og vil handle, sier leder i Nasjonal rassikringsgruppe, Jenny Følling.

– Bevilgninger til skredsikring av riksveier er ikke lenger sporbare i og med at post 31 «skredsikring», er tatt ut som budsjettpost og inngår nå bare i sekkepost 30, «store riksveginvesteringer». Vi merker oss også at viktige rassikringsprosjekter på riksveg ikke har vært prioritert av transportetatenes prioriteringsforslag til NTP.

– «Nasjonal rassikringsgruppe gjentar kravet om en opptrappingsplan for rassikring. Målet er to milliarder kroner mer per år til rassikring av fylkesveiene fra neste års statsbudsjett, og samme satsing må gjøres for riksveiene», sier Følling.

Vedtak ikke fulgt opp i henhold til Stortingets føringer

Flere sentrale Stortingsvedtak fra april i fjor er enda ikke fulgt opp tilstrekkelig grad. Vedtak omkring innovasjonsprogram og incentivordning for å få erfaringer med alternative sikringstiltak og teknologi har ikke blitt tolket i tråd med Stortingets intensjon, og mangler bevilgning.

– Vi ser det som avgjørende at et innovasjonsprogram og incentivordning etableres i tillegg til de ordinære skredsikringsbevilgningene dersom vi skal være i nærheten av å klare å sikre smartere og få mer rassikring for pengene.

– Nasjonal rassikringsgruppe har foreslått at en statlig incentivordning må innebære at Staten minimum dekker 50 prosent av grunninvesteringen for tiltaket, og 50 prosent av driftskostnadene de første 10-15 årene. Det bør settes av en årlig pott på 500 millioner kroner til formålet, som kommer i tillegg til de ordinære skredsikringsmidlene.

Natt til tirsdag 10.oktober 2023 legges gang- og sykkelstiene i Giæverbukta om. Det medfører at gang- og sykkelveien fra Tromsø Lufthavn (som før gikk under Ringvegen) fra da av vil krysse den sterkt trafikkerte veien. For å sikre de myke trafikantene, innfører derfor Statens vegvesen flere trafikksikkerhetstiltak.

• Hastigheten for alle kjørende skiltes ned til 30 km/t.
• Det er forbudt for El-biler å bruke kollektivfeltet.
• Det legges et oppbygd gangfelt over Ringvegen – mellom rundkjøringen til Jekta og rundkjøringen til K1 Storhandel (se vedlagt kart).
• Det nye gangsfeltet blir ekstra godt opplyst.

Dirigering tirsdag morgen

Omleggingen av gang- og sykkelveiene er helt nødvendig til for å kunne bygge ny bussterminal i Giæverbukta. Tiltakene vil vare til den nye terminalen åpner sent i 2024.

Tirsdag morgen den 10. oktober vil folk fra Tenk Tromsø og Vegvesenet informere syklende og gående om omleggingen i Giæverbukta.

Kan komme flere tiltak

Vegvesenet ber spesielt bilistene om å være våken og følge skiltingen. I tett trafikk eller når store kjøretøy hindrer fri sikt, kan fotgjengere være vanskelig å se. Særlig nå i den mørke årstiden.

– I starten vil vi overvåke trafikken for å forsikre oss om at skiltingen respekteres. Skjer ikke det må vi sette inn mer inngripende tiltak, som lysregulering eller liknende. Det sier delprosjektleder Roy-Lars Olsen i Statens vegvesen.

Sett av mer tid til din reise

– Fotgjengere må belage seg på å bruke fem-seks minutter lengere tid enn i dag på ruten forbi terminalen. Bussreisende bør også beregne noe mer tid ved besøk på Jekta eller til og fra andre tilbud i området. sier Olsen.

Legg merke til at:

• det bare finnes en adkomst til og fra bussene.
• gang og sykkelstiene inn fra Erling Kjeldsens veg og undergangen ved rundkjøringen er stengt.

– De ekstra grunnundersøkelsene gjør vi for å få så god oversikt over de stedlige forholdene som mulig. Jo mer vi vet, jo tryggere kan vi være på løsningen. Dybde til fjell og sammensetning av løsmasser-  sand, silt, eller leire, forteller planleggingsleder Simen Aastorp Haga i Statens vegvesen.

Bedre datagrunnlag

Han påpeker at det spesielt i forbindelse med nye brukonstruksjoner og fyllinger i vann er nyttig kunnskap for det videre arbeidet. Godt datagrunnlag reduserer også usikkerheten i gjennomføringsfasen og sannsynligheten for kostnadsdrivende hendelser som følge av for svakt datagrunnlag.

Reguleringsplanen for riksveg 7 Lindelien–Kittilsviki ble lagt ut på høring 1.aug. med høringsfrist 20.september. Underveis i høringsperioden ble det satt ut trestolper med oransje markering i prosjektområdet. Dette har Statens vegvesen fått noen spørsmål om. Grunnen til at disse er satt ut i terrenget er de supplerende grunnundersøkelsene. Grunneierne ble varslet om dette i juni 2023.