Dette er prosjektene regjeringen vil gi oppstart:

• E134 Oslofjordforbindelsen, byggetrinn 2
• E134 Røldal–Seljestad
• E6 Megården–Sommerseth

Det settes av midler til forbedrede arbeider på fellesprosjektet Arna–Stanghelle (E16).

I tillegg til prosjektene gir budsjettet rom for en satsning på 100 millioner kroner til utvikling og forvaltning av IT-systemer. Dette gir en satsning på Nasjonal veidatabank, som skal være navet i fremtidens digitale veinett.

Vegvesenet skal videreutvikle nasjonal veitrafikkstyring og piloterer en løsning for innsamling og distribusjon av sanntidsdata fra trafikkhendelser, friksjonsmåling og arbeidsvarsling. Det arbeides for at aktørene kan dele data, og slik kan trafikantene få informasjon om brøytet vei eller glatt kjørebane.

Statens vegvesen skal videreutvikle systemer som retter seg mot forebyggende skredkontroll og forutsigbarhet på fjelloverganger.

Det er dekning i budsjettet til byvekstavtalen som er fremforhandlet med Tromsø, og til nye byvekstavtaler for Kristiansandsregionen og Nedre Glomma, ifølge budsjettet.

Det var Lund kommune som tok initiativ overfor Statens vegvesen for å oppgradere den populære rasteplassen på Skjeggestad sør i Rogaland, ikke langt fra Agder-grensen.

– Vi kastet oss rundt, og laget skisser i godt samarbeid med kommunen og entreprenør Mesta, sier prosjektleder Tor Skårland i Statens vegvesen.

I tillegg til å legge ny asfalt, og forskjønne med steiner og beplantning, satte Vegvesenet og Mesta opp ny søppeldunk, ny benk og pyntet rundt minnestatuen som er på rasteplassen.

Til tross for ferietid og helgetrafikk ble prosjektet ferdigstilt på imponerende kort tid, takket være Vegvesenet og entreprenør Mesta, skryter Lund kommune.

– Vi er veldig glade for kommunens initiativ, og for god hjelp fra entreprenør Mesta, avslutter Skårland.

Minnestatuen er for en drukningsulykke ved Hovsvatnet i 1924. Kommunen planlegger en 100-årsmarkering neste høst, og tok kontakt med Vegvesenet for å få rasteplassen oppgradert innen den tid.

Oppgraderingen avsluttes med at kommunen lager nye opplysningstavler som forteller om Lund kommune, det historiske området ved og rundt Skjeggestad, og drukningsulykken for snart 100 år siden.

Nye Veier har besluttet å sende ut den første konkurransen på strekningen Ranheim–Værnes i slutten av oktober/ begynnelsen av november. Den første konkurransen vil omfatte ferdigstillelse av strekningen Ranheim til og med Svebergkrysset – en strekning på cirka 15 kilometer. Konkurransen gjennomføres etter anskaffelsesprosedyren konkurranse med forhandlinger, og Nye Veier tar sikte på å signere kontrakt med valgt totalentreprenør i begynnelsen av mai 2024.

Kontrakten vil være basert på NS8407 – totalentreprise med målpris. Det vil bli gjennomført en samhandlingsfase for fastsettelse av endelig arbeidsbeskrivelse og målpris etter valg av totalentreprenør.

Prosjekterende rådgiver vil bli tiltransportert totalentreprenøren etter avsluttet konkurranse. Det vil derfor ikke bli stilt kvalifikasjonskrav om prosjekteringsreferanser i konkurransen.

Informasjon om tidspunkt for de øvrige konkurransene på den resterende strekningen fra Sveberg til Værnes vil komme senere.

– Basert på tilbakemeldinger fra markedet, har vi stor tro på at denne og de kommende konkurransene vil ha stor interesse, sier Bjørn Børseth, direktør kontrakt og marked i Nye Veier.

Konkurransene vil bli gjennomført på norsk, og det vil være krav i kontrakten om bruk av norsk i kommunikasjon mellom totalentreprenør og byggherre.

Nye Veier foreslår flere grep for å redusere kostnadene og øke nytten på mange av de veiene selskapet har ansvar for. Det foreslås blant annet å endre løsningen for utvikling av E6 mellom Øyer og Otta i Gudbrandsdalen og ny løsning for utvikling av E6 mellom Åsen og Steinkjer i Trøndelag. For begge veiene foreslår Nye Veier å bygge ut de delene av veiene som løser de viktigste utfordringene.

Dette er noen av vurderingene i våre innspill til den kommende nasjonale transportplan. Samferdselsdepartementet fikk i dag en oppdatert vurdering av porteføljen fra Nye Veier.

– Det er satt spesifikke mål for den kommende nasjonale transportplanen. Vi må forbedre hvordan vi planlegger og utfordret etablerte sannheter. Mindre penger tilgjengelig, gjør at vi må få mer ut av pengene, bruke mer av eksisterende veier og hele tiden søke ny kunnskap og utvikle nye metoder, sier Anette Aanesland, som er administrerende direktør i Nye Veier.

Gode resultater

Nye Veier har levert gode resultater. På de veiene som er åpnet har selskapet til nå redusert kostnadene med 6,3 milliarder kroner. Det tilsvarer en reduksjon på 17 prosent sammenlignet med estimatene som forelå da selskapet overtok veiene.

Fra og med 2025 har selskapet en samling av strekninger med en gjenstående ramme, som er estimert til 175 milliarder kroner. For å få gjennomført bygging av disse veiene i løpet av de neste 20 årene er det behov for å forbedre og utfordre fremtidens samferdsel. I arbeidet med Nasjonal transportplan er det funnet muligheter til å redusere omfanget med opp mot 51 milliarder kroner.

– Det er mulig for eksempel å bygge smartere og smalere. Vi mener det er lurt å gjenbruke eksisterende veier der hvor det er effektivt og gir god måloppnåelse. Vi tror det er mulig å utfordre og forbedre planleggingen og byggingen av veiene der det ikke er vedtatt reguleringsplaner. Estimatene er basert i hovedsak på storskala bygging. Dette gir et stort potensial til å bedre den samfunnsøkonomisk lønnsomhet. Samtidig kan vi bidra til å nå de fem målene som er satt for den kommende nasjonale transportplanen, sier Aanesland.

Større andel til vedlikehold

Når flere veier åpnes de neste årene vil drift og vedlikehold ta en større del av Nye Veiers tilgjengelige finansiering. Hvis drift og vedlikehold skal finansieres gjennom selskapets eksisterende finansiering får det konsekvenser for veiene som nå planlegges og senere skal bygges. De veiene som nå planlegges for fremtiden må nedskaleres med cirka 39 milliarder kroner, eller omtrent 20 prosent.

– Nye Veiers mulighet til å prioritere bygging av flere nye veier er begrenset de neste årene. Vi har forpliktet store pengesummer til de veiene som er under bygging. Pluss at flere store kontrakter for bygging og utbedring av veiene skal signeres i løpet av de neste månedene og 2024. Da har vi bundet opp pengene. Dette er finansiering vi får gjennom statsbudsjett og bompenger fra veiene som er åpnet, forklarer Aanesland.

Da Nye Veier ble opprettet skulle finansieringen dekke kostnadene med å bygge veiene. Nå er det usikkert om denne rammen også skal dekke drift og vedlikehold. Hvis drift og vedlikehold skal finansieres innenfor den samme finanseringen, så er det ikke realistisk at selskapet skal bygge enda flere veier uten ekstra finansiering.

Dette er en av flere konklusjoner i den oppdatert leveransen til Samferdselsdepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet datert 3. oktober.

Det er på Austreim i Vindafjord at Vegvesenet no opplever ei trafikkåtferd som både er ulovleg og i verste fall livsfarleg.

– I løpet av første veke på anlegget har vi registrert tre slike tilfelle. Dette er alvorleg! seier ein sterkt prega byggeleiar Einar Stange i Statens vegvesen.

– Slik kan vi ikkje ha det

– Vi sprenger på staden, og er redde for at trafikantar skal havna inn i ein salve med dei alvorlege konsekvensar det i verste fall kan få, legg han bekymra til.

– Slik kan vi ikkje ha det, og vil minna om at trafikkdirigentar er der for ein grunn. Og det er for å sørga det som alltid kjem først for Statens vegvesen på alle våre 10 600 kilometer med veg: Nemleg sikkerheita, seier han med ettertrykk.

Nullvisjon for drepne og hardt skadde

Trygge vegar er eit samfunnsoppdrag i Statens vegvesen og samarbeidspartnarar kvar dag, heile året, går dedikert inn for å løysa, i tråd med nullvisjonen for drepne og hardt skadde i trafikken.

– Då er det heilt avgjerande at trafikantane tek sin del av ansvaret her, mellom anna ved å følga signal frå trafikkdirigentar. Vi ønsker ikkje å setja nokon i potensielt farlege, og spesielt ikkje livsfarlege, situasjonar. Det gjeld alle stader der det er vegarbeid, og særleg der vi sprenger. Vi har ingen fleire å mista. Følg lysregulering og trafikkdirigentane sine beskjedar, for vårt alles beste, appellerer Stange.

Arbeidene er et trafikksikkerhetstiltak for å forhindre skred, utglidning av blokker og nedfall av steiner, og arbeidet skal etter planen pågå frem til fredag 13. oktober.

Stenger E18 kveld og natt – unntatt i helg

Arbeidet med å sikre fjellskjæringer vil pågå kveld og natt. Entreprenøren vil starte klokken 19.00 på kvelden og holde på frem til klokken 06.00.

– I dette tidsrommet vil E18 mellom Trollbergtjern og Ørje være stengt. Dette er av sikkerheten til trafikantene for å forsikre oss mot at det skjer ulykker med vi rydder vegetasjon og sikrer fjellet, forteller Mohamed Al-Amin Mazumder, byggeleder i Statens vegvesen.

Mens E18 er stengt, vil det blir skiltet omkjøring via fv. 128 Vestre Rødnesveien/Kallaveien. Natt til lørdag 7.10 og søndag 8.10 blir det pause i fjellsikringsarbeidet, og E18 vil være åpen som normalt.

– Arbeidet utføres på kvelden og natten når det er minst trafikk, forklarer Mazumder.

Han oppfordrer trafikantene til å ta hensyn til medtrafikanter og de som jobber langs vegen, samt være oppmerksom på skiltingen ved arbeidsstedet.

Prosjekt Fjellsikring Oslo og Viken 2023

Arbeidet som nå starter opp langs E18 mellom Trollbergtjern og Ørje, er en del av Prosjekt «Sikring av fjellskjæringer i Oslo og Viken 2023». Prosjektet omfatter sikring av fjellskjæringer og fjellskråninger langs riks- og europaveier i Oslo og sørlige Viken.

– Prosjektet er et trafikksikkerhetstiltak som skal forhindre ras, utglidning av blokker og nedfall av steiner som kan utgjøre en fare for trafikken, sier Mohamed Al-Amin Mazumder.

Til sammen er det 24 forskjellige geografiske steder som skal rassikres i løpet av 2023. Hvert av disse stedene har sine respektive geologiske forhold, bergsikringsbehov, trafikkmønster, fartsgrense og trafikkmengde.

– Dette er viktig at vi får sikret fjellskjæringer på disse stedene, og nå er turen kommet til E18 helt øst. Trafikksikkerhet er viktig for oss, og i det ligger det også å sikre områdene rundt selve vegbanen, forklarer byggelederen i Statens vegvesen.

Statens vegvesen har valgt ut følgende tre leverandører til videre deltakelse i konkurransen:

• Fyllingen Maskin AS
• HGT AS
• Vassbakk & Stol AS

Byggestart våren 2024

Kontrakten skal etter planen signeres på nyåret og arbeidene kan starte opp våren 2024. Dagens vei, gangvei og sykkelfelt skal fordeles bedre mellom de ulike trafikantgruppene for å gi gående og syklende sikrere vei. Det skal bygges sykkelvei med fortau og etableres signalregulering i krysset ved Gjensidigegården.

Det har vært flere ulykker mellom syklist og bil i krysset ved Gjensidigegården. Når strekningen er ferdig bygget vil det være tofelts sykkelvei langs reperbanen mot krysset ved Gjensidigegården der det etableres signalregulering.

Om strekningen

E39 sykkelstamvei Bergen har i alt 8 delstrekninger som danner «ryggraden» i sykkelveinettet fra Flesland i sør til Vågsbotn i nord. Denne kontrakten omfatter bygging av delstrekning 6b Bradbenken–Sandvikstorget og 6c Sandvikstorget–Glass Knag, langs fv. 577. Strekningen starter ved Bradbenken i kryss mot Sandbrogaten, passerer gjennom Skuteviken og Sandviken, gjennom Gjensidigekrysset og avsluttes ved ramper til/fra E39 ved Glass Knag. Prosjektet er en del av Miljøløftet.

– 2,5 kilometer nytt stålrekkverk skal setjast opp, og vi skal jamna ut sideterrenget. Jobben startar måndag, 2. oktober, og skal vera ferdig innan 30. oktober, seier byggeleier Einar Hauge i Statens vegvesen.

Entreprenør er Mesta, og kontraktssummen er på 6,1 millionar (6.190.716) pluss moms. Det var ytteregare fem tilbydarar på oppdraget.

Jobben blir gjort på dagtid. Trafikken blir regulert med lys og trafikkdirigentar.

Derfor er det viktig å gjera dette

Dette TS-prosjektet (trafikksikkerheit) går rett inn i kjernen på det drift og vedlikehald av riks- og europavegnettet handlar om.

– Dette er eitt av mange prosjekt som kvar for seg kanskje ikkje utgjer så mykje, og ikkje er dei mest kostbare, men som i sum har stor betydning for kvardagen til folk, tryggleiken på vegane og konkurransekrafta for næringslivet, seier Hauge.

Det å jamna ut sideterreng gir betre sikt for sjåførane av dei gjennomsnittleg 4.000 køyretøya som dagleg trafikkerer denne strekninga.

Det er dette som vert kalla årsdøgntrafikk (ÅDT). Av dette er 17 prosent, eller 680, lange køyretøy/tungtrafikk.

Noko av det finaste du kan gjera

Betra sikt, samen med forbetra rekkverk-standard, bidreg også til å redusera risikoen for ulukker og alvorlege hendingar, eller minska skadane når ei ulukke har skjedd, i tråd med vår nullvisjon for drepne og hardt skadde i trafikken.

Drift er å halda vegen open i dag, vedlikehald som dette er å sørga for at vi klarar det i morgon.

Det handlar om å ta vare på det vi har, noko som er noko av det finaste du kan gjera både for trafikantane, samfunnet og klimaet.

– Større konsekvens om vi ikkje gjer noko

– Statens vegvesen erkjenner at eit arbeid som dette, på hovudvegen mellom Bergen og Stavanger, får konsekvensar for trafikantane der og då. Men konsekvensane kan bli endå større om vi ikkje gjer dette arbeidet, avsluttar Hauge.

For å få oversikt over vegarbeid og andre hendingar på vegen, oppmodar Statens vegvesen som alltid trafikantane til å sjekke 175.no før dei skal ut og køyra.

Desse ville ha jobben

Desse leverte tilbod på oppdraget (prisane er utan moms):