Hele 68 prosent svarer «dårlig vedlikeholdte veier» på spørsmål om hva som bekymrer dem på hverdagsreisen, viser nye tall fra NAFs Trafikantbarometer 2023. Og jo mer spredtbygd folk bor, jo flere deler bekymringen. I Distrikts-Norge svarer hele 79 prosent at de er bekymret på grunn av de dårlige veiene.

– Folk opplever at veiene de kjører på hver dag er utrygge. Ikke på grunn av de som kjører på dem, men på grunn av forfallet. Det er en alvorlig advarsel til alle fylkespolitikere som nå skal gjøre sine prioriteringer, sier Handagard. - Vedlikeholdet av veiene må tas på alvor, det er et soleklart krav viser disse tallene, sier hun.

Klare skiller mellom by og bygd

Etter dårlig veivedlikehold kommer frykt for viltpåkjørsler, dårlig vintervedlikehold og manglende sykkelvei og fortau på topp over bekymringer blant folk i distriktene. I byene er bildet annerledes. Her svarer flere at de er bekymret for møter mellom bilister og syklister, hele 69 prosent er redd for dette. Men også i sentrale strøk merker folk forfallet på veiene. 64 prosent av folk bosatt i byene er bekymret for dårlige veier på hverdagsreisene.

– I byene handler det om tilrettelegging for både bilister og syklister, mens i distriktene er det andre forhold ved veien som skaper mest bekymring, sier Handagard.

Bakgrunn:

NAF Trafikantbarometer 2023, utført av Norstat for NAF. N=4242, undersøkelsen er vektet på kjønn, alder og landsdel.

Folks bekymringer på hverdagsreisen. Andel som svarer «ja» på spørsmål om de er bekymret for:

	Norge
Dårlig vedlikehold (hull i veien, manglende siderekkverk o.l.	68%
Farlige situasjoner mellom bilister og syklister	62%
Dårlig vintervedlikehold	60%
Manglende gang-/ sykkelvei eller fortau	50%
Berusede/ rusede sjåfører	47%
Farlige situasjoner mellom gående og sparkesyklister	47%
Påkjørsler	44%
Manglende lys/mørke veier	43%
Møteulykker/frontkollisjoner	40%
Viltpåkjørsler	39%
Farlige situasjoner knyttet til skoler/barnehager	35%
Farlige situasjoner ved av/påstiging til kollektiv	26%
Skred og ras	14%

Det var måndag ettermiddag at eit stort skred stengde vegbanen på E16 ved Hylland.

Oppryddinga pågjekk gjennom tysdagen.

Tek atterhald om skadar

– Vi sa då at ny vurdering om opning skulle koma i ettermiddag. No er vi glade for å kunna melda at oppryddinga er komen så langt at me kan opna eitt køyrefelt alt frå klokka 12.00 i dag, seier byggeleiar Gaute Sekse i Statens vegvesen.

Som understrekar at sjølv om eitt køyrefelt no vert opna, så tek Vegvesenet atterhald om at det kan vera skadar på vegbanen som framleis ikkje er oppdaga.

Det vil bli trafikkdirigering forbi skredstaden, og Sekse understrekar kor viktig det er at alle trafikanter fylgjer denne.

– Ikkje ha det travelt, vér med og ta ansvar for tryggleiken

– Som vegeigar er vi sjølvsagt glade for å kunna opna eitt felt på aust/vest-sambandet E16 alt no, tidlegare enn først førespegla. Som ansvarleg vegeigar er det også viktig å understreka at dette skjer etter grundige vurderingar, i samråd med geolog, om at det er trygt, legg Sekse til.

– For at tryggleiken framleis skal verta vareteken, er det viktig at alle trafikanter køyrer trygt og trafikksikkert og held sin plass i køen. Ikkje ha det travelt. Det er viktigare å koma trygt fram enn fort fram, avsluttar han.

Det er mogleg med omkøyring via riksveg 13 Vikafjellet, og Norled har sett opp ekstra ferjeavgangar på natt frå Vangsnes til Hella klokka 02.00, 03.00 og 04.00, og frå Hella til Vangsnes klokka 02.30, 03.30 og 04.30.

Andre omkøyringsmoglegheiter mellom Austlandet og Vestlandet er via riksveg 7 Hardangervidda eller E134 Haukelifjell.

– Det tar eit par dagar før vi kan opna. Det kan vi fastslå alt no, seier byggjeleiar Gaute Sekse i Statens vegvesen.

– Vi har byrja oppryddinga, og kjem til å gjera ei ny vurdering om opning onsdag ettermiddag. Eit visst atterhald er det, sidan vi enno ikkje har fått skredmassane vekk frå vegbanen. Dermed kan vi førebels ikkje seia om det er skadar på vegkroppen. Likevel er det på sin plass alt no å førebu trafikantane aust-vest på å nytta andre vegar enn E16 ei stund til, legg Sekse til.

Det er mogleg med omkøyring via riksveg 13 Vikafjellet, etter at Norled har sett opp ekstra ferjeavgangar på natt frå Vangsnes til Hella klokka 02.00, 03.00 og 04.00, og frå Hella til Vangsnes klokka 02.30, 03.30 og 04.30.

Andre omkøyringsmoglegheiter mellom Austlandet og Vestlandet er via riksveg 7 Hardangervidda eller E134 Haukelifjell.

Det er førebels uvisst når E16 kan opna igjen.

Ny vurdering tysdag

– Det er for mørkt for geologen no i kveld, så det blir ikkje gjort noka ny vurdering før tysdag formiddag, seier byggherrevakt Roger Johannessen i Statens vegvesen.

– Det betyr at vegen vil minst vera stengt fram til tysdag formiddag. Sannsynlegvis må vegen haldast stengt lengre, avhengig av om det er forsvarleg å starta oppryddinga og kor store skadar det er på vegen, seier han.

Det har og gått nokre mindre skred andre stader på E16 mellom Voss og Flåm.

For å hindra at trafikantar blir ståande fast i området, er både Gudvanga-, Flenja-, Stalheim- og Sivletunnelene stengt inntil vidare.

Ekstra ferjeavgangar

Det er mogleg med omkøyring via riksveg 13 Vikafjellet, etter at Norled har sett opp ekstra ferjeavgangar i natt frå Vangsnes til Hella klokka 02.00, 03.00 og 04.00, og frå Hella til Vangsnes klokka 02.30, 03.30 og 04.30.

Andre omkøyringsmoglegheiter mellom Austlandet og Vestlandet er via riksveg 7 Hardangervidda eller E134 Haukelifjell.

Mesta har inngått en ny kontrakt med Vegvesenet om å drifte og vedlikeholde veiene både sommer og vinter, men det er særlig fremkommeligheten om vinteren trafikantene er opptatte av.

– I Tromsø by skal vi forsterke vinterdriften på særlig utsatte strekninger som Tverrforbindelsen. Det samme gjelder gang- og sykkelveinettet langs riksvegene. Dette får høy prioritet fremover på grunn av tunnelstengingene i byen, sier byggeleder Odd Helge Lyngra i Statens vegvesen.

Andre strekninger i kontraktsområdet som er særlig utsatt, blant annet Skibotndalen, får også økt innsats vinterstid.

– Målet vårt er å skape forutsigbar framkommelighet og trafikksikkerhet på en bærekraftig måte, sier Lyngra, som ser frem til samarbeidet med Mesta.

Langsiktige arbeidsplasser og investeringer

Driftskontrakten har en verdi på nesten 418 millioner kroner eks. mva., og gjelder fra 1. september 2023 og i fem år. I tillegg har begge parter opsjon i inntil tre nye år.

Mesta anslår at om lag 20 av Mesta sine egne ansatte kommer til å være involvert i veidriften.

I tillegg til Mestas egne mannskaper, er en rekke lokale firma engasjert som underentreprenører. Disse er blant andre Jensen Maskin & Transport AS, Baks AS, Laksvatn Maskin, OJ Anlegg AS, All-Tjeneste AS og Vacumkjempen AS.

Den store og langvarige kontrakten gir stabile arbeidsplasser i lokalsamfunnene og legger til rette for å investere i en mer miljøvennlig maskinpark. Kontrakten inneholder flere miljøkrav, blant annet skal alle entreprenører ha miljøsertifisering, og de må rapportere CO2-utslipp.

– Sikkerhet i alt vi gjør

– Mesta er godt rigget til denne kontrakten. Mannskapet vår har lang erfaring fra området, de kjenner veiene og de utfordrende områdene godt, sier Aadne Olsrud, prosjektleder i Mesta.

Han understreker at Mesta er fornøyd med skjerpede krav til miljø i kontrakten. Ifølge Olsrud arbeider selskapet mye med å drifte smart, blant annet gjennom digitalisering, ved å ta hensyn til miljøet og å redusere utslipp.

– Vi har sikkerhet i alt vi gjør som hovedoppgave, det gjelder både for trafikantene på veiene og for våre egne ansatte. Åpne veier om vinteren er viktig for folk og viktig for oss, sier prosjektleder Aadne Olsrud i Mesta.

Mesta hadde det laveste tilbudet på Troms-kontrakten i konkurranse med to andre entreprenører.

Kontrakt for Tromsø-Skibotndalen og midtre Troms

Driftskontrakten som gjelder E8 og E6 i Troms omfatter 305 kilometer vei, hvor 30 kilometer er gang- og sykkelveier. Veiene som skal driftes og vedlikeholdes er E8 fra Tromsø lufthavn til riksgrensen mot Finland, og E6 fra Salangsdalen i Bardu nordover til Skibotn.

Disse veiene går gjennom kommunene Balsfjord, Bardu, Målselv, Storfjord og Tromsø. Strekningen Salangsdalen-Nordkjosbotn inngår rent formelt i den nye kontrakten først fra 1. september 2025.

Slik er Statens vegvesens driftskontrakter

• All drift og vedlikehold av riksveier utføres av private entreprenører på oppdrag fra Statens vegvesen. Slik har det vært siden 2003.
• Frem til regionreformen trådte i kraft i 2020 var driftskontraktene felles for statlige og fylkeskommunale veier. Etter reformen har Statens vegvesen bare ansvar for riksveiene, og felleskontraktene er faset ut. Fra 1. september 2023 har Statens vegvesen 28 rene riksveikontrakter, mens 3 kontrakter er felles med fylkeskommuner.
• Standard kontraktsperiode er fem år, med tre års gjensidig opsjon for inntil tre nye år.
• Pris skal alltid vektes i tildelingen av kontrakter, men det er åpnet for kombinasjon med andre tildelingskriterier, for eksempel miljø/klima.
• Alle entreprenører skal ha miljøsertifisering og må rapportere om CO2-utslipp.
• Alle kontrakter skal ha miljøkrav og insentiver til innovasjon.

Dette har firmaet også dei gjort dei fire siste åra. Entreprenøren får no forlengt oppdraget sidan dei vann anbodskurransen med eit tilbod på 236 millionar pluss moms.

– Kontrakten går i eit geografisk variert område – frå hav til høgfjell, frå Måløy ytst på riksveg 15 i vest til Strynefjellet i aust på 1.000 meters høgde, heilt på grensa mot Skjåk og Innlandet fylke. Kontrakten går delvis gjennom tettbygde strøk. Det er skredutsette område, mellom anna Skredestranda mellom Nordfjordeid og Stryn, i tillegg til rv. 15 opp mot Strynefjellet, seier prosjektleiar Lars Erik Karlsen i Statens vegvesen.

Mesta: – Vi er rigga for utfordingane

– Vi er godt rigga til denne kontrakten. Mannskapen vår har lang erfaring frå området, kjenner vegane og dei utfordrande områda godt, seier prosjektleiar i Mesta, Vidar Solheim.

Han peikar på at dette er ein krevjande kontrakt som både kan innehalda vind og orkan på Måløy til Strynefjellet med store snømengder og skredfare.

– Det er særleg vinterarbeidet som krev mykje mannskap, peikar Solheim på.

Kontrakten utgjer om lag 10 årsverk i Mesta, som har kontrakt med fire lokale underentreprenørar som bidreg med maskiner, mannskap og endå meir lokal kunnskap. Underentreprenørane har om lag 20 tilsette som arbeidar på Nordfjord-kontrakten

Dette er DK 9306 Nordfjord

Kontrakten har mange tunnelar, og omfattar 193 kilometer riksveg og 26 kilometer gang- og sykkelveg i kommunane Kinn, Stad, Volda og Stryn.

Vegane i kontrakten er rv. 15 (frå Måløy til Strynefjellet), E39 (frå Lote ferjekai til Kjøs bru) og rv.651 (frå Hjelle i Stad til Folkestad ferjekai i Volda). Mesteparten av kontraktsområdet ligg i Vestland, medan 25 kilometer er i Møre og Romsdal (riksveg 651 i Volda).

Entreprenøren vil og få ansvar for å drifta 10 kilometer fylkesveg. Dette er fv. 258 Gamle Strynefjellsvegen, som er Nasjonal turistveg.

Kontrakten startar 1. september og varar i fem år, til 31. august 2028. Det er gjensidig opsjon på tre år. I tillegg kan Statens vegvesen einsidig forlenga med eitt år.

Trafikkmengda varierer gjennom året

Det er stor variasjon i trafikkmengda i kontraktsområdet, frå heilt nede i 100 på Gamle Strynefjellsvegen og opp til rundt 5.000 på Måløybrua. Det er dette som vert kalla ÅDT (årsdøgntrafikk).

Trafikkmengda varierer sterkt mellom sommar og vinter. Årsaka er turisme, og spesielt gjeld dette for Indre Nordfjord med Strynefjellet (høg andel turistbussar i tillegg til personbilar og bubilar).

Cruiseskipanløp i Olden, Nordfjordeid og Måløy bidreg også til auka trafikk i kontraktsområdet i sommarhalvåret.

Slik blir vinterdrifta

Kontrakten har vinterdriftsklasse B. Det vil seia at godkjente føreforhold er bar veg (tørr eller våt).

Hard snø og is er tillate utanom hjulspor i eit avgrensa tidsrom. Salt brukast som preventivt tiltak og for å oppretthalda og gjenoppretta bar veg.

Samtidig er det eit krav at saltbruken skal ned. Statens vegvesen tek stikkprøvekontrollar, og vil jamnleg ha møte med entreprenør for å sikra at dette vert halde.

Fleire miljøkrav

Miljøkrava i kontrakten er fleire.

– Vi har stramma inn på krava til oppsamling av vaskevatn før og etter tunnelvask. I vinterdrifta ynskjer vi å redusera saltmengda gjennom å bruka rett utstyr, og ved auka bruk av vérdata. Dette skal bidra til at vi brukar minst mogleg salt for å få best mogleg effekt, seier prosjektleiar Lars Erik Karlsen i Statens vegvesen.

Vil halvera utslepp

Alle nye vegkontraktar Statens vegvesen lyser ut inneheld krav til miljøsertifisering og rapportering av CO2-utslepp.

– Slik kan vi registrera kva klimatiltak vi gjer, og saman med entreprenør evaluera og dokumentera kva som har effekt. For delar av bilparken krev vi lavutslepps-køyretøy som tilfredsstiller dei strengaste nye krava. Målet er at utslepp frå våre prosjekt skal halverast innan 2030, avsluttar Karlsen.

Så langt i år har 13 ungdommer mellom 15 og 19 år mistet livet. Ni av disse omkom i sommer – det høyeste antallet omkomne i denne aldersgruppen siden sommeren 2009. Seks av dem var jenter, og vi må helt tilbake til 1997 for finne like mange omkomne jenter i den alderen.

– Noe av det mest tragiske vi opplever, er å miste barn og unge i trafikken. Det føles så ufattelig meningsløst. Over lang tid har vi hatt en betydelig nedgang i antall drepte barn og unge, og da blir det ekstra sterkt og håpløst når vi mister så mange på kort tid. Dette er dødsfall som vil prege familier, vennekretser og lokalsamfunn i lang tid, sier Bård Morten Johansen, fagsjef i Trygg Trafikk.

De omkomne ungdommene var enten involvert i møteulykke eller utforkjøring. Dette er de vanligste ulykkestypene ved dødsfall i trafikken.

– Umiddelbart etter slike alvorlige ungdomsulykker søker eksperter svar på hva som har skjedd, men foreløpig kjenner vi ikke til årsakene til ulykkene. Hver eneste dødsulykke er tragisk, og vi må gjøre det vi kan for å forebygge slike hendelser. Vi må prioritere innsatsen mot barn og unge i enda større grad enn i dag, sier Johansen.

Færre omkommet på MC

De siste årene har det vært fokusert mye på MC-førere som har hatt en økning i andelen av trafikkdrepte. I år ser vi en nedgang i denne gruppen sammenlignet med i fjor. Så langt i år har 13 personer mistet livet på motorsykkel mot 19 personer i samme periode i fjor.

– Flere aktører har satt søkelyset på sikkerhet rundt MC-kjøring de siste årene, det er derfor gledelig at vi har en nedgang i antall drepte MC-førere. Dette er en utsatt og sårbar gruppe når ulykken først er ute, så her det er viktig at vi terper på poenget med økt kjørekompetanse og vedlikehold av denne, avslutter Johansen.

Antall drepte i august 2023.pdf

1. september startet Svevia på en ny driftskontrakt med Statens vegvesen. Entreprenøren får ansvaret for å brøyte, strø, salte og tine stikkrenner om vinteren, og renhold, rasteplasser og grøntarealer om sommeren. Løpende vedlikehold utføres året rundt.

Kontrakten er på 477 millioner kroner eks. mva. for de neste fem årene.

Dette er nytt i ny kontrakt

Byggeleder Renate Dalmo i Statens vegvesen ser frem til å gå i gang med den nye kontrakten.

– Det blir økt innsats på å holde veien åpen på E10 over Bjørnfjell. Her får vi mer brøytemateriell på plass, og vi tar i bruk flere digitale verktøy. Målet er å gi økt forutsigbarhet for både næringstrafikk og hyttefolk.

– I Narvik by blir det hyppigere vask og feiing av Fagernestunnelen på E6. Tunnelen blir tryggere og mer behagelig å kjøre gjennom når den blir renere, lysere og har mindre svevestøv, sier Dalmo.

Vegvesenet stiller strengere miljøkrav

Statens vegvesen har skjerpet kravene til å ta hensyn til miljøet og å redusere klimautslipp i alle kontrakter. Entreprenørene skal derfor ta i bruk kjøretøy og maskiner med lavere utslipp, og det skal rapporteres på drivstoff og energiforbruk.

Det settes strenge krav til avfallshåndtering, inkludert slam fra tunnel og strøsand fra veien. Statens vegvesen oppfordrer til re-foliering av skilt, og entreprenøren belønnes for gjenbruk av skilt.

Langsiktige arbeidsplasser

Kontrakten på nesten en halv milliard kroner betyr sikre og forutsigbare lokale arbeidsplasser i hele Ofoten og deler av Sør-Troms.

– Svevia inngår kontrakter med lokale entreprenører som underleverandører. De anslår at mellom 80 og 100 arbeidstakere blir involvert i veidriften. Lokalkjente entreprenører gir best mulig fremkommelighet for trafikantene, og har stor betydning for å holde vinterveiene åpne og trygge, sier Renate Dalmo.

Svevia Norge er et Nordlandsbasert selskap med hovedkontor i Mosjøen. Svevia har driftskontrakter med Statens vegvesen og andre veieiere i store deler av Norge og Sverige.

Dette er Ofoten-kontrakten

Driftskontrakten for riksveiene i Ofoten omfatter 314 kilometer vei, hvor 23 kilometer er gang- og sykkelveier. Den strekker seg fra ferjeleiene på E6 Skarberget og rv. 827 i Kjøpsvik nordover til Brandvoll på E6 i Bardu, i tillegg til E10 mellom Riksgrensen mot Sverige og Tjeldsundbrua.

Veiene går gjennom kommunene Narvik, Gratangen, Lavangen, Bardu, Evenes og Tjeldsund.

Svevia vant anbudet i konkurranse med tre andre tilbydere. Den femårige kontrakten har oppstart 1. september 2023. Kontrakten inneholder også en opsjon på inntil tre års forlengelse.

Slik er Statens vegvesens driftskontrakter

• All drift og vedlikehold av riksveier utføres av private entreprenører på oppdrag fra Statens vegvesen. Slik har det vært siden 2003.
• Frem til regionreformen trådte i kraft i 2020 var driftskontraktene felles for statlige og fylkeskommunale veier. Etter reformen har Statens vegvesen bare ansvar for riksveiene, og felleskontraktene er faset ut. Fra 1. september 2023 har Statens vegvesen 28 rene riksveikontrakter, mens 3 kontrakter er felles med fylkeskommuner.
• Standard kontraktsperiode er fem år, med tre års gjensidig opsjon for inntil tre nye år.
• Pris skal alltid vektes i tildelingen av kontrakter, men det er åpnet for kombinasjon med andre tildelingskriterier, for eksempel miljø/klima.
• Alle entreprenører skal ha miljøsertifisering og må rapportere om CO2-utslipp.
• Alle kontrakter skal ha miljøkrav og insentiver til innovasjon.

Kontrakten som trer i kraft skal vare i fem år fremover, er et resultat av anbudskonkurranse med forhandlinger. I tillegg til pris, konkurrerer entreprenørene om å finne best mulig løsninger innenfor klima, miljø, driftsopplegg, faglig utvikling og håndtering av avvik.

Veidekke AS forplikter seg til å redusere klimagassutslippene fra brøyting, salting, kantslått og inspeksjon av vegnettet. Omleggingen av driften på disse områdene ventes å føre til utslippskutt på rundt 50 prosent.

Mer for pengene

Seks entreprenører deltok i konkurransen om den spesielle kontrakten i Vestfold og Telemark, og Veidekke gikk av med seieren og fikk kontrakten til 807 millioner kroner. Dette er prisen for å holde 463 kilometer riksvei i Horten, Holmestrand, Tønsberg, Sandefjord, Larvik, Porsgrunn, Skien, Notodden, Bamble, Nome, Midt-Telemark, Hjartdal, Seljord, Seljord, Kviteseid og Kongsberg trygge og framkommelige de neste fem årene.

– Vi har valgt en anskaffelsesform som gir både samfunnet og den enkelte trafikant mer igjen for pengene, og som også bransjen har etterspurt. Her har Veidekke brukt sin kompetanse, kreativitet og lokalkunnskap til å tenke nytt og finne gode løsninger, sier vegdirektør Ingrid Dahl Hovland.

Framtidsretta kontrakt

– Vi er svært glad for at Statens vegvesen tenker nytt og så fremtidsrettet, og at bærekraft har blitt et viktig konkurranseparameter innen veidrift. Tidlig involvering og tett samspill i kombinasjon med ny teknologi, godt fagarbeid og lokal kunnskap er en suksessoppskrift vi har stor tro på, sier konserndirektør Øivind Larsen i Veidekke Infrastruktur.

– Samtidig er værforholdene og ikke minst ekstremvær en økende utfordring som gjør at vi hele tiden må utvikle oss sammen til beste for trafikantene, sier Øivind Larsen.

Ny teknologi og løsninger

Her er noen av tiltakene som skal bidra til utslippskutt:

• Økt bruk og etablering av klima-/værstasjoner langs veien for å få bedre grunnlag for løpende beslutninger om brøyting og salting.
• Thermokamera for fortløpende registrering av temperatur- og føreforhold.
• Utvikling av utstyr og teknologi til mer effektiv fjerning av snø og slaps.
• Laserskanning av vegnettet for å registrere avvik.
• Optimal plassering av riggplasser for bedre overvåkning av vegnettet, som gir mindre tomkjøring.
• Bedre metoder for fjerning av rest-salt i veibanen.
• Større fleksibilitet for å unngå unødvendige arbeidsoperasjoner og kjøring.

Veidekke har tilbudt et samlet maskinvolum på cirka 240 enheter for å gjøre jobben på veien.

Lokale arbeidsplasser

Om lag 300 personer hos Veidekke og deres underentreprenører vil være knyttet til arbeidet med kontrakten. Om lag 60 prosent vil være Veidekkes egne folk, noe som også ble vedlagt i konkurransen. I tillegg til stabilitet og fagkunnskap, legger dette også til rette for satsing på lærlinger innen drifts- og vedlikeholdsfaget.

Nye kontrakter over hele landet

Totalt er det seks nye driftskontrakter som har oppstart 1. september og gjelder fram til 2028. Foruten Vestfold og Telemark, gjelder dette Nordfjord, Sunnmøre og Indre Romsdal, Tromsø/Skibotndalen, Ofoten og Sør-Troms og Øst-Finnmark.

Samlet kontraktsbeløp er nærmere 3 milliarder kroner.

Fem nye 5-årige driftskontrakter for elektro trer også i kraft i dag. Samlet kontraktsum her er 613 millioner kroner. De nye kontraktene gjelder elektro, automasjon og trafikksignalanlegg i Oslo og drift av elektriske anlegg på riksveiene i Vestfold, Telemark, Agder og Finnmark.

Nye kontrakter med forhandling

De kommende årene vil Statens vegvesen invitere til flere konkurranser om driftskontrakter der klima og miljø vektes i tillegg til pris, og hvor det blir forhandling med flere entreprenører før tildeling.

I 2024 er Agder det eneste området som får ny driftskontrakt. Denne planlegges utlyst senere i høst, og får oppstart 1. september 2024. Kontrakten er anslått til rundt 750 millioner kroner.

Den første 2025-kontrakten kunngjøres allerede vinteren 2024, for å ha god tid til forhandlingsprosessen. Denne omfatter riksveier i Gudbrandsdalen.

Se oversikt over alle driftskontrakter i hele landet her.

Dette er de nye vegdriftskontraktene 1. september 2023–1. september 2028

Område	Entreprenør	Kontraktsum (eks. mva.)
Vestfold og Telemark øst	Veidekke AS	807 mill. kr
Nordfjord	Mesta AS	226 mill. kr
Sunnmøre og Indre Romsdal	Presis vegdrift AS	503 mill. kr
Tromsø/Skibotndalen	Mesta AS	418 mill. kr
Øst-Finnmark	Mesta AS	445 mill. kr
Ofoten	Svevia Norge AS	477 mill. kr

Dette er de nye elektrokontraktene 1. september 2023 – 1. september 2028

Område	Entreprenør	Kontraktsum (eks. mva.)
Vestfold og Telemark øst	Mesta AS	251 mill. kr
Agder og Telemark vest	Otera Traftec AS	175 mill. kr
Oslo elektro og automasjon	Mesta AS	85 mill. kr
Stor-Oslo trafikksignalanlegg	Otera Traftec AS	38 mill. kr
Finnmark	Gagama Elektro AS	65 mill. kr

Fakta om Statens vegvesens vegdriftskontrakter:

• All drift og vedlikehold av riksveger utføres av private entreprenører på oppdrag fra Statens vegvesen. Slik har det vært siden 2003.
• Frem til regionreformen trådte i kraft i 2020 var driftskontraktene felles for statlige og fylkeskommunale veier. Etter reformen har Statens vegvesen bare ansvar for riksvegene, og felleskontraktene er i ferd med å bli faset ut. Fra 1. september 2023 har Statens vegvesen 28 rene riksvegkontrakter, mens 3 kontrakter er felles med fylkeskommuner.
• Standard kontraktsperiode er fem år, med gjensidig opsjon på tre år.
• Pris skal alltid vektes i tildelingen av kontrakter, men det er åpnet for kombinasjon med andre tildelingskriterier.
• Alle entreprenører skal ha miljøsertifisering og må rapportere om CO2-utslipp.
• Alle kontrakter skal ha miljøkrav og insentiver til innovasjon.

Ekstremvéret Hans har gått hardt utover rv. 15 ved Ringnesbergje i Vågå.

– Det er fleire punkter med behov for utbetring langs rv. 15, noko trafikantane vil merka frå og med fyrstkomande måndag, seier seksjonssjef Asbjørn Stensrud i Statens vegvesen.

Dette må gjerast på rv. 15 no

Han bed trafikantane notera seg fylgjande:

– Frå 4. september frå klokka 08.00 skal vi spyla skredløpet i Ringnesbergje frå helikopter. Under spylinga vil rv. 15 bli stengd i om 30 minuttar om gongen. Trafikkdirigentar vil sleppa trafikken forbi når det ikkje spylast.

Også ved Garmo er det naudsynt med vegvøle og reparering.

– Rv. 15 ved Garmo vil bli stengd ei natt slik at vi får byta ei stikkrenne som har kollapsa.  Dette vil bli varsla nærare når vi veit kva natt det blir. Det vil også komma informasjon på aktuelle digitale skilt langs vegen, legg Stensrud til.

– Hald deg oppdatert, respekter dirigering og skilting

Og minner om at det aldri har vore fleire moglegheiter for å halda seg informert om trafikken i sanntid enn det er i dag.

– I tillegg til SMS-varsling og digitale skilt/friteksttavler som kan oppdaterast fortløpande gir også 175.no og appen Vegvesen Trafikk til ei kvar tid informasjon om tilhøva på landets 10.600 kilometer med riks- og europavegar, som Vegvesenet er ansvarleg for å drifta og vedlikehalda.

Dette jobbar vi og våre entreprenørar dedikert og målretta med kvar dag, heile året. Og sjølv om ekstremverét Hans er over, er vi ikkje ferdige med ekstremvéret Hans. Det har gitt store skadar på vegnettet, noko som vil prega oss og vår aktivitet i lang tid framover, legg Stensrud til.

– Så vi vil nok ein gong understreka kor viktig det er at trafikantane held seg orientert om tilhøva og følgjer og respekterer trafikkdirigentar og skilting. Vi skal gjera vårt beste for å informera så godt som mogleg, slik at dette heilt nødvendige vegarbeidet gir så små konsekvensar som råd er. For hugs at det er dette arbeidet som gjer at vegen framleis skal vera trygg – og open,  avsluttar Stensrud.

Kontrakten har en verdi på 503 millioner + moms, altså over en halv milliard.

Erfaren entreprenør i nytt område

– Bergens-firmaet Presis Vegdrift AS er en erfaren entreprenør som har mange driftskontrakter med Statens vegvesen og fylkeskommunene, men blir et nytt bekjentskap i Midt-Norge. Det er spennende med en ny entreprenør for denne kontrakten og vi ser fram til et godt samarbeid, sier seksjonssjef Bjørn Ove Rotlid i Statens vegvesen.

Varigheten for kontrakten er til og med 31. august 2028, med mulighet for forlengelse for en periode på ytterligere 12, 24 eller 36 måneder ved enighet mellom partene. Statens vegvesen har i tillegg opsjon på å forlenge kontrakten med 12 måneder, fra og med 1. september i det året kontrakten er avtalt å skulle slutte.

Presis Vegdrift: – Gleder oss veldig

Bergens-firmaet Presis Vegdrift AS er et entreprenørselskap innen drift og vedlikehold av offentlig vei. De største kundene er Statens vegvesen og fylkeskommunene. Presis Vegdrift betjener 24 vedlikeholdskontrakter fra Nordkapp i nord til Lindesnes i sør.

– Vi i Presis gleder oss veldig til å ta fatt på oppgaven og er ydmyk og stolt over å ha blitt tildelt oppdraget. Vi vil, sammen med byggherren, gjøre vårt beste for å minimere klima- og miljøbelastning, samtidig som vi sikrer trygge og gode veier for trafikantene, sier daglig leder Eivind Iden i Presis Vegdrift.

– Vi er stolt over at vår tilstedeværelse i stor grad bidrar til lokal verdiskapning. Vi har inngått, og er i prosess med å inngå avtaler med ca 20-30 lokale aktører med stort og smått, legger han til.

Totalt bidrar underentreprenører (UE) i stor grad med vinterdrift på veiene og GS-vegene. Ut over vinterdrift benyttes UE også i forbindelse med blant annet daglig renhold av servicebygg, fjellsikring og trafikkdirigering. Presis Vegdrift sine lokale medarbeidere utfører om lag 30-35 prosent av årsverkene i egenregi. Resten utføres av UE

Variert og viktig kontrakt

Geografien i kontraktsområdet varierer mellom lavtliggende terreng og fjellovergang til kyst og byområder i Ålesund.

– Det er av avgjørende betydning at vi har god, sikker og forutsigbar drift av riksveiene i dette området. Det er viktig for nærmiljø, privattrafikanter og næringstransport. I kontrakten inngår drift av motorveier og landeveger til bygater, gang- og sykkelveier, rasteplasser, tunnelløp og bruer, samt mindre vedlikeholdsoppgaver. Å ta vare på det vi har av veinett er en veldig viktig oppgave. Da sparer vi både penger og miljø, ikke minst er god veidrift svært viktig for trafikksikkerheten, sier Rotlid.

Trafikken på strekningene varierer fra 2000 til 26 000 kjøretøy. Det forventes en trafikkvekst på cirka 1,5 prosent i kontraktsperioden. Den totale lengden på 361,7 kilometer riksvei er fordelt på cirka 307,7 kilometer riksveg og cirka 54 kilometer gang- og sykkelvei.

I kontrakten er det lagt inn en opsjon med mulighet for innløsning i 2024, som kan føre til at strekningen E136 mellom Stuguflåten og Dombås kan bli del av kontrakten. Dette er en strekning på cirka 104 kilometer, hvorav 61 kilometer er riksveg og 43 kilometer er gang- og sykkelvei.

– Om denne strekningen blir del av kontrakten vil den omfatte en totallengde på cirka 466 kilometer, sier Rotlid.

Krav til miljø og bærekraft

Denne kontrakten har som alle nye driftskontrakter til Statens vegvesen krav til miljøsertifisering og rapportering av energi- og drivstofforbruk. Etatens mål er å halvere CO2-utslippene fra drift og vedlikehold av vegene innen 2030, forteller Rotlid.

– Vi setter krav om bruk av kost for vinterdrift i Brusdalen for å begrense saltbruken langs drikkevannskilden Brusdalsvannet på strekningen E39 fra Digernes til Moa. I tillegg er det krav om bruk av utslippsfrie kjøretøy for feiing på gang- og sykkelveier, og på deler av gang- og sykkelvegene i vinterdriften på strekningen Ålesund til Moa. Det vil si maskiner uten lokalt utslipp av CO2 eller NOx.