Select Language
English- French
- German
- Italian
- Spanish
– Vi er bekymret for manglende trygghet og fremkommelighet på fylkesveiene, sier Siv Henriette Jacobsen.
I et brev underskrevet av øverste politiske ledelse i alle fylkeskommuner ber kollegiet regjeringen prioritere fylkesveinettet i statsbudsjettet for 2024.
Statens vegvesen har på oppdrag fra Samferdselsdepartementet kartlagt vedlikeholdsetterslepet på fylkesveinettet i samarbeid med fylkeskommunene. Kartleggingen viser at vedlikeholdsetterslepet per 2022 har en prislapp på 86–93 milliarder kroner. Den endelige rapporten overleveres 1. oktober.
– I tillegg har Møre og Romsdal og Rogaland fylkeskommuner har bidratt med egne beregninger, som er basert på vurdering av den faktiske tilstanden på veiene. I deres egne rapporter beregnes etterslepet til langt høyere enn det Statens vegvesen kommer frem til, sier Jacobsen.
Manglende vedlikehold på fylkesveiene er medvirkende årsak til at risikoen for å bli drept eller hardt skadet er nesten 90 prosent høyere enn på riksvei.
– Vi er skremt over den negative utviklingen, og alle ulykkene i sommer. Fylkeskommunene jobber målrettet med trafikksikkerhet, men vedlikehold er også avgjørende for trafikksikre kjøreforhold, sier Jacobsen.
Etter at fylkeskommunene fikk et vesentlig økt veiansvar i 2010, har de brukt noe mer midler på fylkesveiene enn de har fått tilført av staten. Samtidig har staten prioritert riksvei over fylkesvei. For hver krone som går til fylkesvei går 1,6 kroner til riksvei. Denne differansen fører til en økende forskjell i etterslep på riks- og fylkesveinettet.
– Denne nedprioriteringen over tid har bidratt til at det har bygget seg opp et etterslep på vedlikehold på fylkesveiene, sier Jacobsen.
Brevet fra fylkesordførerkollegiet til Samferdselsedepartementet.pdf
Nye Veier er byggherre for ny E6 mellom Kvithammar og Åsen i Trøndelag. Totalentreprenør for prosjektet er Hæhre Entreprenør AS. Det er totalt fem tunneler i prosjektet, hvorav Forbordsfjelltunnelen med sine 6 100 meter blir den lengste.
Tunnelen er hittil den lengste i Nye Veiers veiportefølje. Den tar også over førsteplassen etter Hitratunnelen som med sine 5645 meter var Trøndelags lengste veitunnel.
Første salve i Forbordsfjellet ble skutt 22. februar 2022. Siden den gang har det blitt drevet tunnel fra begge sider av fjellet. Halvannet år senere møttes tunnelløpene på midten med en siste salve. Ordførere i Stjørdal og Levanger kommuner fikk æren av å trykke på knappen.
– Trygg og sikker vei er sentralt for lokalsamfunnet her oppe. Dessuten vil hele landet tjene på at vi oppgraderer E6 fra tofelts til firefelts motorvei, sa Arnstad i sin tale.
Veiprosjektet er planlagt åpnet i 2027. Arbeidet har foreløpig gått som planlagt, og samarbeidet mellom Nye Veier og Hæhre har vært godt.
– Nye Veier er godt fornøyde med Hæhres leveranse så langt. Vi involverte dem tidlig i prosjektets samhandlingsfase, og ser nå at en solid plan har gitt resultater. Raskere tunneldrift, reduserte kostnader og ikke minst; ingen alvorlige personskader, er det som gleder oss mest knyttet til arbeidet med Forbordsfjelltunnelen, sier prosjektsjef i Nye Veier, Lars Erik Moe.
Arbeidet i Forbordsfjelltunnelen har så langt tatt 193 000 timer. Det er sprengt 1 million kubikkmeter stein, som tilsvarer 125 000 lass på lastebil eller cirka ti Nidarosdomer.
For Hæhre markerer gjennomslaget i Forbordsfjellet også en viktig milepæl.
– Det er den lengste toløpstunnelen vi har bygget i Hæhres historie. Det gleder oss at vi får ta del i utviklingen av fremtidens infrastruktur. Prosjektet har gitt muligheter for lokale underentreprenører og lærlinger, som får verdifull erfaring de kan ta med seg videre, sier prosjektleder i Hæhre, Reidar Løvhaugen.
Drift og vedlikeholdskontrakter handler kort og godt om å holde veiene åpne og i god stand. Det betyr brøyting og strøing om vinteren, renhold og vedlikehold av grøntarealer om sommeren. Mesta har kontrakter fra Arendal i sør til Kirkenes i nord.
Mesta er markedsleder i bransjen, og drifter hele 20 000 kilometer vei. Statens vegvesen og fylkeskommunene eier veiene og er oppdragsgiver på kontraktene som Mesta utfører..
Ti nye kontrakter for Mesta
I vår vant Mesta ti nye kontrakter.
– Vi er godt forberedt på å levere fra dag én i de nye driftskontraktene, sier konserndirektør for drift og vedlikehold, Elin Vigrestad.
– Vi er ute hver dag for å “ta vare på det vi har”. Vårt mål er å få folk fram i hele landet, fortsetter Vigrestad. Hun viser til at veiene daglig utsettes for belastning fra trafikk og skiftende vær.
– Styrtregn, slik vi har sett denne sommeren, tester veinettet og setter særlig overvannssystemene på prøve, sier hun.
Vigrestad er opptatt av at trafikantene må ta hensyn til veiarbeid.
– Vi ber om at folk på veiene senker farten, følger skiltingen og opptrer høvelig overfor våre folk som er ute på veiene for å forbedre dem, sier Vigrestad. Hun sier at mange av maskinene som benyttes, som brøytebiler og feiebiler, kjører betraktelig saktere enn fartsgrensen. Da kreves tålmodighet fra bilistene.
Hvor er de ti nye kontraktene:
Navn på driftskontrakt og hvilke kommuner de dekker:
Tunnelkontrakt:
Sommer/grønt-kontrakt:
Dette er alle kontraktene som Mesta har ansvar for og i hvilken periode:
*)RV=Riksvei
**)FV=Fylkesvei
E16 nord for Follum i Hønefoss ligger nært Ådalselva på et parti der terrenget inn mot E16 er utsatt for utrasing. Fortsetter utrasingen vil E16 bli stengt forbi rasområdet.
– Vi starter nå et arbeid med å etablere en interimsvei for E16 som kan brukes hvis europaveien må stenges i påvente av sikring av strekningen forbi skredområdet. Interimsveien gjør at trafikken vil bli ledet over på Follumveien som brukes som delstrekning fram til krysset på E16 nord for rasområdet, sier seksjonssjef Gunnar Eiterjord
Arbeidet med interimsveien starter umiddelbart og vil pågå ut denne uken, og muligens til begynnelsen av neste uke.
Statens vegvesen er tilfreds med at kontraktspartene umiddelbart startet prosessen med å få inn erstatning.
Det skjedde etter at Øst politidistrikt har tiltalt to ledende personer i selskapet for grov arbeidslivskriminalitet og dokumentfalsk, og utstedt forelegg på 6,2 millioner kroner.
Tiltalen omfatter blant annet 8000 brudd på lovens arbeidstidsbestemmelser, samt forfalskning av blant annet timelister.
Statens vegvesen har ingen kontrakter med Killingmo Freseservice, men selskapet er underentreprenør i 13 kontrakter innen drift, brøyting, asfaltering, vedlikehold og utbedringstiltak på riksveger på Østlandet og i Trøndelag.
Kontraktspartene fikk 14 dager til å oppfylle kravet om å skifte ut underentreprenøren.
– Vi opplever at våre kontraktspartnere ser like alvorlig på arbeidslivskriminalitet som vi gjør, og vi har fått melding om at av våre kontraktsparter allerede har eller er i ferd med å skifte ut Killingmo Freseservice AS som underentreprenør. Fristen går ut tirsdag 29. august, så vi venter til utløp av fristen til å gjøre opp endelig status, sier avdelingsdirektør Bente Johnsen Aase i Statens vegvesen Drift og vedlikehold.
Kravene til lønns- og arbeidsvilkår er de samme for hovedentreprenør og underentreprenører, og Statens vegvesen er pålagt å følge opp dette. Kravene til lønns- og arbeidsvilkår, inkludert lovlig arbeidstid, skal sikre ansatte forsvarlig helse og sikkerhet – og også trafikksikkerheten på norske veger.
Statens vegvesen har ikke sagt noe om hvor lenge Killingmo Freserservice AS vil være utelukket som underentreprenør.
En eventuell forespørsel om å bruke KF som underentreprenør i kontrakter med Statens vegvesen må fremmes via hovedentreprenør.
– Politiets etterforskning har avdekket flere alvorlige forhold som gjør at vi ikke kan ha tillit til Killingmo Freseservice før selskapet dokumenterer at det er gjort vesentlige endringer i ledelse, strukturer og rutiner. Vi ga dem en ny sjanse til å rydde opp etter at vi avdekket uregelmessigheter i 2018, og den sjansen misbrukte de. Så det er et stykke veg å gå før tilliten er gjenopprettet, sier Bente Johnsen Aase.
Valdresmodellen er et helt nytt konsept for utbedring av eksisterende vei som gir mest mulig vei for pengene: Bygg for det du har og se hvor langt du kommer!
– Det går ut på å bygge godt nok, som betyr at vi skal utbedre der vi kan og bygge nytt der vi må. Dette er filosofien for hele strekningen. Veien skal jo ha en funksjon, og den ønsker vi å ivareta på en god nok måte, forklarer Cato Løkken, leder for drift og vedlikehold i Statens vegvesen, Region Øst.
Planleggingen er gjennomført i et tett samarbeid med politikerne i de tre kommunene Vang, Vestre-Slidre og Nord-Aurdal, Statens vegvesen og entreprenøren.
– Samarbeidet med de lokale myndighetene vi har hatt hele veien har ført til lokal enighet om hva som skal gjøres, sier Løkken. Det ble satt av 500 millioner kroner i Nasjonal transportplan for at vi skulle utbedre veien mellom Fagernes og Øylo.
– Dette gjorde vi i tett samarbeid med lokalpolitikerne. En viktig del av Valdresmodellen er jo nettopp det samarbeidet vi har hatt hele tiden med de lokale myndighetene. Lokal enighet er en forutsetning for å lykkes, slår Cato Løkken fast.
En viktig del av Valdresmodellen er å involvere entreprenøren i prosessen så tidlig som mulig.
– Dette gjør vi for å kunne utnytte kompetansen entreprenøren har innenfor bygging sammen med vår egen kompetanse innenfor planlegging, forklarer Cato Løkken.
I prosjektet E16 i Valdres ble entreprenøren med som en fagperson inn i reguleringsfasen.
Prosjektleder Vegar Jermund Antonsen forklarer det slik:
– Det er en suksessfaktor at prosjektet har vært ønsket lokalt, mange har jobbet for det i lengre tid. Det gjør at planprosessen blir enklere; prosjektet er lite kontroversielt. Det at vi hadde med oss entreprenøren helt fra reguleringsfasen var nyttig for å kunne opprettholde fremdriften.
Antonsen mener prosjektet blir utført på en bedre måte når de som planlegger er de samme som skal bygge. Det har også vært en fordel at nøkkelpersonene både hos byggherre og entreprenør har vært de samme gjennom hele prosjektet, fra planlegging til utbygging av hele strekningen. Det gir kontinuitet og eierskap som er vanskelig å få til ellers.
Planleggingsleder Knut Westerbø mener det er skapt en ny modell for å få mer vei for pengene.
– Jeg synes jo vi har fått gjort veldig mye for pengene, da. Det er selvfølgelig forbedringspotensial, det er jo nybrottsarbeid, dette. Men vi har veldig mange gode erfaringer det er verd å bygge videre på, sier han.
– Det er et smart opplegg fordi det er i reguleringsfasen vi har handlingsrom til å gjøre grep. Når planen er vedtatt, er mange ting veldig låst. Det vanlige er at entreprenøren ikke kommer inn i bildet før etter at reguleringsplanen er vedtatt. Hvis de kommer med en god idé da, er det reguleringsendringer som må til, forklarer Westerbø.
Det ble holdt samlinger der byggherre, entreprenører og konsulenter satt sammen og drøftet, og så koblet de på fagressurser etter hvert som behovet meldte seg. Det viste seg å være en effektiv arbeidsform; beslutningene kunne tas mens alle involverte satt sammen, i stedet for å sende planene frem og tilbake.
Knut Westerbø innrømmer at det har vært hektisk:
– Vi fikk bevilgning ett år før vi regnet med, men entreprenøren var veldig giret på å komme i gang fort. Det tok kun ti dager fra planvedtak på den første reguleringsplanen til gravemaskinene var i gang. Det er Norgesrekord, tror jeg!
– Vi drev med både reguleringsplan, byggeplan og grunnerverv parallelt. Og så gjorde vi et bra grep med å dele prosjektet i fem reguleringsplaner, sier han.
– Det var verdifullt at vi hadde entreprenørene med helt fra starten, de var jo med før vi hadde tegnet en eneste strek. Blekket på planvedtaket var ikke tørt før vi gikk i gang, legger han til.
Vestenfor Øylo er to farlige strekninger på E16 i Valdres blitt utbedret: Kvamskleiva og strekningen Turtnes–Øye.
– Trafikksikkerheten og fremkommeligheten før og etter tiltakene i Kvamskleiva kan ikke sammenlignes. Det datt jo ned fjell der ukentlig, det var farlig å kjøre der, egentlig. Det å få dette rasstrekket inn i tunnel, var jo veldig bra, sier Odd Johansen, prosjektleder for E16 Kvamskleiva.
Totalt er det utbedret 5,2 km, 1,8 km går i tunnel.
Det manglet ikke på utfordringer; mye sikring i høye fjellskjæringer og tøffe værforhold. Værforholdene spilte også inn:
– Du tror det ikke før du har vært der. Været skrudde seg opp til orkans styrke flere ganger, man påstår at fem vinder møtes akkurat i dette områder, forteller Johansen.
– Til og med vestlendingene klagde på været der oppe, legger han til.
Entreprenøren fant en smart løsning for trafikkavviklingen ved å lage en kulvert for transport av steinmasser fra tunnelen ved Norsvinsfjorden. Trafikken på E16 kunne passere uhindret på en midlertidig bro over kulverten.
Rassikringsprosjektet var en egen proposisjon til Stortinget, med en ramme på 850 millioner kroner. Anlegget åpnet i november i fjor, tre måneder før tiden. Totalkostnadene lå 40 millioner kroner under bevilget ramme.
Den 3,2 km lange strekningen lenger vest, mellom Turtnes og Øye, er også utbedret med bedre veibredde, bæreevne og kurvatur.
– Jeg tror de fleste som kjører gjennom Valdres nå vil oppfatte E16 som en Europavei med bra standard. Du kan ikke sammenligne med firefelts motorvei, 12 meter bred vei med midtrekkverk, men du kan sammenligne det med stort sett alt annet, konkluderer Cato Løkken.
Behovet for å øke trafikksikkerheten for trafikanter som passerer Patterødkrysset på E6, eller som skal ta av fra E6 mot riksvei 19 og Moss, gjør det nødvendig å gjøre tiltak
Maskinetreprenør Leif Grimsrud AS skal utbedre Patterødkrysset på oppdrag for Statens vegvesen.
Utbedringsjobben består i å utvide avkjøringsrampene fra E6, både sørfra og nordfra, til to felt samt tilrettelegge for endring av kjøremønster mellom rundkjøringene.
Oppdraget inkluderer også oppgradering av bussholdeplassen Mosseporten ved riksvei 19. Holdeplassen blir utvidet så to busser kan stoppe der samtidig, leskuret blir flyttet, og det blir opparbeidet sykkelparkering ved holdeplassen.
Utbedringsarbeidet i Patterødkrysset starter i midten av september og skal være ferdig innen 15. desember i år.
– I denne perioden blir det redusert fremkommelighet gjennom krysset, og bilistene må regne med tidvis kø, sier byggeleder Geir Østlund Johnsen i Statens vegvesen.
Han oppfordrer trafikantene til å være oppmerksomme på endringer i kjøremønster i anleggsperioden, og ikke minst ta hensyn til de som jobber på veien.
– Når det gjelder oppgraderingen av Mosseporten bussholdeplass, må vi legge om gang- og sykkelveien midlertidig. Vi skal legge til rette for at de myke trafikantene kommer seg trygt gjennom området i anleggsperioden, forsikrer han.
Holdeplassen flyttes midlertidig til holdeplassen på fylkesvei 120 ved Cirkel K mens utbedringsarbeidene pågår.
Halden-baserte Leif Grimsrud AS vant oppdraget med å utbedre E6 Patterødkrysset i konkurranse med to andre entreprenørfirmaer. Leif Grimsrud AS oppfylte Vegvesenets tildelingskriterier – laveste pris og erfaring med gjennomføring av prosjekter på eller ved vei med en gjennomsnittlig døgntrafikk høyere enn 10 000.
Det kom inn tre tilbud på prosjektet (priser eks. mva.)
– Det er mange ting som kunne vært gjort annerledes i dette prosjektet slik at skredet kunne vært unngått, sier Lars Andresen, direktør i NGI (Norges Geotekniske Institutt) og leder ekspertgruppen.
Ekspertgruppen presenterte i desember de utløsende faktorene for skredet, der Bjørg Hendset (85) omkom. Nå har ekspertgruppen presentert en ny rapport med de bakenforliggende årsakene til skredet. Ekspertgruppen har funnet at det har sviktet på flere punkter i dette prosjektet, blant annet:
– Vi mener at Vegvesenet og entreprenør må ta et stort ansvar for at disse tingene ikke ble fulgt opp tilstrekkelig i prosjektet. Hadde dette vært gjort på en god måte, mener vi at skredet kunne vært unngått, sier Andresen videre.
Andresen peker på at det også er utfordrende at regelverket åpner for at man kan utsette grunnundersøkelser. Dette kan føre til at man mangler kunnskap om utfordrende grunnforhold og tilhørende risiko tidlig i prosjektet.
Vegvesenet er fornøyde med at ekspertgruppen har gjort en så omfattende gjennomgang av forbedringspunkter etter skredet. Utbyggingsdirektør Kjell Inge Davik i Vegvesenet forteller at de nå vil gjøre en grundig vurdering av hele rapporten:
– Her har vi fått tydelige tilbakemeldinger på hva vi kunne gjort annerledes i dette prosjektet, og det tar vi på alvor. Vi vil gå gjennom rapporten og ta med oss de relevante læringspunktene. På denne måten vil vi kunne forbedre måten vi jobber fremover. Vi takker alle i ekspertgruppen for arbeidet med denne kartleggingen. Arbeidet er viktig med hensyn til hvordan vi i Vegvesenet vil jobbe fremover og det vil bidra til at vi kan unngå at slike hendelser skjer igjen.
Etter skredet opprettet Statens vegvesen en uavhengig ekspertgruppe for å finne hva som utløste skredet og gi råd om tiltak for sikkert arbeid videre og foreslå læringspunkter.
Ekspertgruppen består av:
Den tildelte kontrakten er første fase av veiprosjektet rv. 80 Sandvika–Sagelva, og er et rent skredsikringsarbeid. Etter flere store sørpeskred de siste par årene, bestemte Vegvesenet at prosjektet skulle deles i to faser for å fremskynde arbeidet med skredsikringen. Bodø får sikret innfartsåre.
Fase 2 av prosjektet er under prosjektering, men når kontrakten kan utlyses er enda ikke avklart.
Oppdraget er en utførelsesentreprise, og kontrakten er en enhetspriskontrakt. Consto Anlegg Nord AS hadde ikke laveste pris, men best forhold mellom pris og kvalitet. Det er som vanlig gitt ti dagers klagefrist (karenstid) for de tapende selskapene. Tidligste dato for kontraktsignering blir derfor 4. september.
Det legges opp til anleggsstart i oktober, og arbeidet skal være ferdig i løpet av februar 2024. En del av arbeidet gjennomføres i vintermånedene desember, januar og februar, som kan medføre litt ekstra utfordringer.
– Arbeidet på vinteren knytter litt ekstra usikkerhet til sikkerheten på anleggsplassen. Nå klarer vi ikke på forhånd å spå hvordan årets vinter blir, men sikkerheten til arbeiderne vil uansett gå foran fremdrift. Kommer det mye snø som legger seg i fjellet, vil det bli stopp i arbeidet ved risiko for skred, sier prosjektleder i Statens vegvesen, Arild Hegreberg.
Consto starter arbeidet i Ytterkleiva, hvor det skal tas ut 36 000 kubikk med stein. Videre skal det lages skredgrop og skredvoll langs vegbanen. Overskuddsmassen kjøres til fylling i fremtidig veilinje og til skiferbruddet i Nordvika. Noe av massene som skal kjøres til Nordvika er aktuelle å bruke i neste runde når veien skal bygges om.
Trafikken vil bli påvirket av anleggsarbeidet i anleggsperioden. Det vil være behov for å snevre inn veibanen til ett kjørefelt. Det vil også bli mye sprengingsaktivitet i anleggsområdet, som gjør at veien kan bli stengt inntil 15 minutter i gangen.
Statens vegvesen vil komme med nærmere informasjon om trafikkavvikling, stenging og annen relevant informasjon på prosjektets hjemmeside og gjennom lokalmedia. I tillegg vil Vegtrafikksentralen kontinuerlig holdes oppdatert, slik at det er oppdatert trafikkinformasjon gjennom appen «Vegvesen trafikk» og på 175.no.
– Vi driver fortsatt med opprydding etter Hans, og styrtregnet som er meldt over store deler av Østlandet fra og med lørdag formiddag gjør at vi allerede nå vil advare folk om at det kan bli redusert fremkommelighet på veiene i helgen, sier seksjonssjef Asbjørn Stensrud i Statens vegvesen.
Spesielt store nedbørsmengder er det meldt for Gudbrandsdalen, Valdres og Hallingdal.
– Så vi vil allerede nå anbefale folk om å begrense kjøringen til det høyst nødvendige. Veier kan bli stengt på kort varsel. Planlegg helgens aktiviteter ut fra dette. Vi viser til at E6 i Trøndelag fortsatt er stengt etter styrtregnet de siste dagene.
Stensruds folk og driftsentreprenører har hatt en intensiv arbeidsperiode både før, under og etter ekstremværet Hans.
– Vi er fortsatt ikke ferdige med oppryddingen etter ekstremværet, og det er ingen tvil om at helgens varslede styrtregn vil forsinke det arbeidet. Folkene våre i felt gjør fortsatt en stor jobb med å få reparert veiene etter Hans. Arbeidslagene er i fortsatt i full sving med å reparere og ta vare på veier og sideterreng. Nå seler vi ytterligere på for å sjekke grøfter og stikkrenner, og vi får ut ekstra gravemaskiner, hjullastere og spylebiler for å være best mulig forberedt på neste runde, sier Stensrud.
Skatteetaten har en rekke samarbeidsavtaler med store offentlige og private innkjøpere og utbyggere. Gjennom samarbeidsavtalene kan Skatteetaten dele opplysninger om blant annet skatte- og avgiftsforhold hos avtalepartnerens leverandører. A-kriminformasjonsforskriften, som kom i fjor, gjør at etatene kan dele flere opplysninger om leverandører for å redusere risikoen for a-krim i leverandørkjeden.
Målet er at økt informasjonsdeling skal gjøre det lettere å identifisere hvor det er størst risiko for det kan være a-krim i utbyggingen, samt finne den mest effektive måten på hvordan risikoen kan fjernes
– Nå blir det tilgang til flere kilder for å identifisere useriøse og kriminelle aktører, samt flere virkemidler til å stanse dem. Dette er også i tråd med regjeringens handlingsplan mot sosial dumping og arbeidslivskriminalitet, sier divisjonsdirektør Odd Woxholt i Skatteetaten.
Erfaringene fra Skatteetaten sine samarbeidsavtaler er at de gir gode resultater.
– Gjennom å forsterke samarbeidsavtalene med informasjon fra flere etater, er vi trygg på at vi skal bli enda bedre i bekjempelsen av a-krim, sier Woxholt.
Som Norges største landbaserte byggherre er det viktig for Statens vegvesen at det føres tilsyn med selskaper som har virksomhet i norsk anleggsbransje, og Statens vegvesen er glad for denne tverretatlige innsatsen for å avdekke useriøse aktører i bransjen
– Vi samarbeider med Skatteetaten på en rekke av våre utbyggingsprosjekter. Gjennom samarbeidsavtalen får vi både kunnskap og verktøy som styrker vår internkontroll. Tverretatlig samarbeid hjelper oss med å forebygge, dokumentere og avdekke useriøs og kriminell aktivitet innenfor Statens vegvesen portefølje, sier Kjell Inge Davik, utbyggingsdirektør i Statens vegvesen.
OPS-prosjektet på riksvei 555 mellom Bergen og Øygarden er det første utbyggingsprosjektet i Statens vegvesen som omfattes av det den utvidede samarbeidsavtalen.
– Vi skal bidra inn i oppfølgingen av Sotrasambandet med vår kunnskap om bransjen og de ulike aktørene, og vi skal gjennomføre tverretatlige kontroller dersom a-krimsenteret ser behov for det. Målet er å i størst mulig grad fjerne risikoen for at det skjer arbeidslivskriminalitet hos aktørene som bygger Sotrasambandet, sier Ove Boga, senterleder for A-krimsenteret i Vestland.
Sotrasambandet
På oppdrag fra Statens vegvesen bygger OPS-selskapet Sotra Link 9,4 kilometer firefelts vei, 14 kilometer gang- og sykkelvei og ny Sotrabru. Prosjektet skal åpne for trafikk i juni 2027. Kontrakten på Sotrasambandet er den største enkeltkontrakten som er inngått av Statens vegvesen med en kontraktsverdi på 19,8 milliarder 2022-kroner inklusive 25 år med drift etter trafikkåpning.
Skatteetatens samarbeidsavtaler
Målet med samarbeidsavtalene som Skatteetaten inngår med ulike offentlige innkjøpere og private entreprenører er å utveksle opplysninger som er med på å bidra til at store innkjøpere gir kontrakter til hoved- og underentreprenører som oppfyller sine lovmessige plikter. Leverandører som vil inngå kontrakter med innkjøpere som har signert en slik samarbeidsavtale, må signere et fullmaktsskjema som gir innkjøperne tilgang til taushetsbelagte opplysninger i hele kontraktskjeden. I tillegg kan Skatteetaten følge opp utvalgte prosjekter og gjennomføre byggeplasskontroller, samt bidra med opplæring og kompetanseheving hos samarbeidspartner. Skatteetaten har 22 landsdekkende samarbeidsavtaler med store offentlige og private virksomheter. En ekstern evaluering fra 2021 av Skatteetatens samarbeidsavtaler viser at avtalen bidrar til utestenging av useriøse aktører, og til måloppnåelse i seriøsitetsarbeid som ønsket og forventet.
A-krimsenteret i Vestland
Senteret er lokalisert i Bergen og har siden 2014 jobbet med å avdekke og bekjempe arbeidslivskriminalitet i regionen. Dette kan være brudd på arbeidsmiljøloven, svart økonomi, trygdesvindel, ulovlig arbeidskraft og utnyttelse av sårbare arbeidstakere.
Senteret er et tverretatlig samarbeid mellom Skatteetaten, politiet, Arbeidstilsynet og NAV. Andre offentlige kontrolletater blir koblet på i enkeltsaker ved behov.
Det er etablert totalt åtte a-krimsenter på landsbasis; i Bodø, Alta, Trondheim, Oslo, Bergen, Stavanger og Tønsberg. I tillegg er det fire formelle a-krimsamarbeid uten samlokalisering i Troms, Møre og Romsdal, Innlandet og Romerike, Follo og Østfold.
Arbeidslivskriminalitet er ulike former for profittmotivert kriminalitet som begås i et arbeidsmarked. Regjeringen har definert at arbeidslivskriminalitet er handlinger som bryter med norske lover om lønns- og arbeidsforhold, trygder, skatter og avgifter, gjerne utført organisert, som utnytter arbeidstakerne eller virker konkurransevridende og undergraver samfunnsstrukturen.
Skatteetaten har samarbeidsavtale med flere store utbyggere, blant dem Statens vegvesen. Gjennom samarbeidsavtalen kan Skatteetaten dele opplysninger om skatte- og avgiftsforhold i alle ledd med oppdragsgiver. I arbeidet med Sotrasambandet vil også A-krimsenteret i Vestland bli involvert i dette samarbeidet.
Helt siden før sommeren har det pågått døgnkontinuerlige arbeider i Sjølystlokket og Bygdøylokket. Det er jobbet døgnkontinuerlig slik at belastningen for trafikantene blir så liten som mulig.
– Først av alt vil jeg presisere at vi forstår folks frustrasjon over den utfordrende trafikkavviklingen. Forsinkelser er kjedelig for alle som berøres. Vi har gjennom hele sommeren jobbet døgnkontinuerlig slik at ulempene skulle bli så små som mulig. Vi ser at de trafikale forholdene er svært krevende både for bilistene, men enda viktigere også for kollektivtrafikken. Derfor setter vi nå inn strakstiltak. Det er ikke mange dagene igjen før vi åpner for trafikk i to felt i hver retning, men vi ser at det er behov for ekstra dirigering av trafikken for å oppnå bedre flyt, sier prosjektdirektør i Statens vegvesen, Ingunn Foss.
Statens vegvesen har bedt politiet bistå med å dirigere trafikken i rushtidene på morgenene og ettermiddagene de siste dagene før de åpner for trafikk i to felt i hver retning i månedsskiftet august/september.
– Politiet vil bistå med manuell trafikkdirigering for å skape bedre flyt og hjelpe bussene frem. Tiltaket utføres ved avkjøring til Karenslyst Allé på Skøyen. Politiet dirigerte trafikken allerede onsdag ettermiddag. Resultatene er svært positive. Det var en langt bedre trafikkflyt og bussene kom lettere frem sier Foss.
– I månedsskiftet august/september åpner for vi trafikk i to felter i hver retning gjennom både Sjølystlokket og Bygdøylokket. Vi tar da i bruk rampesystemet som kjørefelter i østgående kjøreretning. Dette vil skape bedre flyt, men det vil fortsatt være noe redusert fremkommelighet og nedsatt hastighet på strekningen, sier Foss
Hoffselva ble lagt i rør da E18 ble bygd på 1950-tallet. Eksisterende rør har en kapasitet tilsvarende 20-års flom og var i ferd med å kollapse. Dette har gitt setningsskader i veibanen på E18. Tiltaket var derfor modent og høyst nødvendig. Prosjektet skifter ut eksisterende rør og etablerer en ny tunnel for Hoffselva under veibanen. Den nye tunnelen til Hoffselva vil ha kapasitet tilsvarende 200-årsflom.
Det er til tider ekstremt mye trafikk på E18 og kapasiteten til veien er redusert som følge av veiarbeidene. Dette fører til kø, kork og kaos. Det er ikke plass til alle som vil kjøre privatbil. Det betyr at du som kjører bil må vurdere:
En annen sterk oppfordring fra Statens vegvesen er å ikke bruke lokalveinettet som snarvei og omkjøring grunnet kø på E18. Lokalveinettet er ikke bygget for en slik trafikkmengde. I tillegg bor det mange mennesker her, gatene er både skolevei og ferdselsvei for myke trafikanter. Må du kjøre bil og det er kø på E18 benyttes Ring 3 som omkjøringsvei.
Som følge av uforutsette grunnforhold i Sjølystlokket er vi forsinket med ny tunnel til Hoffselva. Dette har medført at nåværende fase, med mest ugunstig trafikkavvikling, er strukket ut i tid. Prosjektet arbeider, som det har gjort under hele anleggsgjennomføringen, døgnkontinuerlig for at ulempene skal bli minst mulig for trafikantene.
Statens vegvesen har gjennom mange år oppgradert tunnelene i Oslo. Nå er det Sjølystlokket og Bygdøylokket sin tur. Vedlikehold medfører at fremkommeligheten reduseres. Statens vegvesen jobber så raskt det lar seg gjøre slik at ulempene for trafikantene blir minst mulig. Om de ikke vedlikeholder vil konsekvensene bli langt større. En innsnevret E18 kan da i neste omgang være en helstengt E18.
