Select Language
English- French
- German
- Italian
- Spanish
Arbeidet er allerede i gang med å gjøre klart til å renske rasområdet for løs stein.
– Fjellsiden der raset gikk onsdag må renskes grundig. Det er en stor oppryddingssjobb, sier byggeleder Odd-Roger Warberg i Statens vegvesen.
– Det vil ta tid å få gjort det på en god måte, men den tiden må vi bare ta oss. Vi kan ikke sette på trafikk forbi rasstedet før vi vet at det er trygt, sier han.
Etter at fjellsiden er rensket for løs stein må vegen ryddes, og repareres etter skadene den har fått.
– Det er vanskelig å vite hvor lang tid dette vil ta. Hvis arbeidet går etter planen håper vi å kunne åpne veien fredag ettermiddag. Men vi kan ikke på dette stadiet gi noen garantier for at den planen holder, sier Warberg.
Vågan kommune setter opp båttransport forbi rasstedet mens veien er stengt. Nærmere informasjon om dette finnes på kommunens nettsider.
– Folk skal være trygge på at de kommer seg frem dit de skal, når de ønsker det. Det er et felles ansvar. Nullvisjonen om at ingen skal omkomme eller bli hardt skadd i trafikken ligger fast, og den er en rettesnor i absolutt alt vi gjør i transportsektoren. Vi ønsker å støtte gode lokale initiativ som kan bidra til at vi når denne visjonen, og i år deler vi ut fem millioner kroner til 33 prosjekter i ulike deler av landet, sier samferdselsminister Jon-Ivar Nygård.
Samferdselsdepartementets tilskuddsordning til trafikksikkerhetstiltak er en del av regjeringens satsing på trafikksikkerhet. Etter to svært mørke år i 2022 og 2023, har pilene begynt å peke i riktig retning etter 2024. I fjor var en milepæl for trafikksikkerheten i Norge da færre enn 100 personer mistet livet på veiene.
– Det er selvfølgelig fint at utviklingen går i riktig retning, men det er fortsatt langt igjen til vi når målet om null drepte og hardt skadde. Derfor er samarbeidet som det norske trafikksikkerhetsarbeidet er tuftet på spesielt viktig. Lokale initiativ og bidrag, slik som de som har fått tilskudd i år, er helt nødvendige for at vi skal klare å redusere tallet på drepte og skadde i trafikken, sier Nygård.
Kvam Ungdomsskole tildeles 75 000 kroner for å gjennomføre en trafikksikkerhetsdag ved skolen. Målet for prosjektet er å øke elevenes kunnskaper og bedre holdninger til sikkerhet i trafikken.
Frøsetåsen velforening tildeles 60 000 kroner for å sette opp en fartsmåler på en av veiene i boligfeltet. Målet for tiltaket er å sørge for at biler ikke akselerer unødvendig høyt opp i fart i bakken hvor myke trafikanter ofte ferdes.
Nettverk for multikulturelt sosialarbeid (NMS) tildeles 95 000 kroner for å arrangere workshops for å bevisstgjøre og skape holdningsendringer rundt trafikksikkerhet. Målgruppen for prosjektet er barn og unge og familier med minoritetsbakgrunn i GroruddalenTiltaket samarbeider med lokale samlingsarenaer i området for å gjennomføre workshopene.
Norges Cykleforbund tildeles 200 000 kroner til prosjektet Sykkelkids som tilbyr sykkelopplæring for barn mellom 9 og 12 år i Bergen og omegn. Målet for prosjektet er å gi barn trygge og gode sykkelvaner som de kan ta med seg videre i livet.
Holmlia lokalhistorie tildeles 5 000 kroner for å kjøpe inn reflekser. Refleksene skal deles ut sammen med andre lokale aktører på refleksdagen i oktober.
Ski- og fotballklubben Lyn tildeles 103 000 kroner for å etablere bom på gang- og sykkelveien forbi Kringsjå idrettsanlegg, for å forhindre kjøring.
Sandnes kommune tildeles 100 000 kroner for å kjøpe inn aktivitetspakker til barnehager i kommunen. Aktivitetspakker legger grunnlaget for en aktivitetsdag som skal gjennomføres i barnehagene med fokus på trafikksikkerhet. Barna får lære om trafikksikkerhet gjennom lek og ved bruk av rekvisitter i barnehagen.
Molde kommune tildeles 200 000 kroner for å gjennomføre sykkelopplæring på barneskolene i kommunen.
NAF MC Oslo tildeles 78 000 kroner for å gjennomføre kursene Sikker på MC og Oppfriskningskurs MC.
Søndre Nordstrand Rideklubb tildeles 60 000 kroner for å kjøpe inn reflekser til skolehestene sine, samt kjegler og sperringer. Tiltaket gir barn og unge mulighet til å lære om viktigheten av refleks gjennom aktivitet.
Trafikkatferd tildeles 100 000 kroner for å dekke kostnader knyttet til eksterne foredragsholdere på sine arrangementer. Organisasjonen avholder fagsamlinger for folk som jobber med utøvende trafikksikkerhetsarbeid, med deling av bestepraksiser og ny kunnskap.
Flesberg kommune tildeles 225 00 kroner for å etablere gangfelt mellom boligfelt og barnehageområde.
Hol kommune tildeles 65 000 kroner for å etablere to fartsdempere på en kommunal vei og kjøpe inn refleksvester til kommunalt ansatte som kan brukes på befaringer i trafikken.
Markabygda montessoriskole tildeles 70 000 kroner for å gjøre trafikkavviklingen tryggere for elever ved skolen.
MIND-senteret tildeles 320 000 kroner til prosjektet Pilotprosjekt Nordland som går ut på å ta med holdningsskapende programmer ut til elever i Nordland.
Jordet ATV support tildeles 300 000 kroner for å gjennomføre prosjektet ATV eliten modul 1-3. Jordet driver atferdsrettet sikkerhetskurs på ATV og UTV for å sette fokus på særlige utfordringer ved bruk av disse kjøretøyene.
FAU Bjørnsletta skole tildeles 15 000 kroner for å kjøpe inn refleksvester og trafikkflagg for medlemmene i skolepatruljen.
Norsk Motorcykkel Union tildeles 150 000 kroner til å følge opp tiltak de helt eller delvis eier i tiltaksplanen for trafikksikkerhet på vei.
Nesodden kommune tildeles 115 000 kroner for å gjennomføre pling pling-kampanjen på Nesodden. Kampanjen har fokus på hensynsfull ferdsel fra syklister og spesielt el-syklister, særlig ved passering av andre myke trafikanter.
Pors fotball tildeles 100 000 kroner for å gjennomføre tiltak på idrettsanlegget som skiller bilister fra barn og unge som bruker idrettsanlegget. Tiltakene vil inkludere å sette opp bom og betongklosser, samt gjennomføre en kampanje med fokus på trafikksikkerhet i samarbeid med en lokal kjøreskole.
Grane barne- og ungdomsskole tildeles 4 000 kroner for å dra på utflukt med klassen valgfag trafikk. Elevene holder til i Trofors hvor det ikke er rundkjøringer eller trafikklys. De får derfor støtte til å reise til Mosjøen for å oppleve dette, samt ha et undervisningsopplegg på Statens vegvesens trafikkstasjon.
Norges lastebileier-forbund (NLF) tildeles 300 000 kroner for å videreføre og utvikle prosjektet Venner på veien. Prosjektet har fokus på å lære barn hvordan de kan ferdes trygt rundt store kjøretøy og gi forståelse for blindsoner og lastebilers bevegelse i trafikken.
INSPIRIA science center tildeles 400 000 kroner for å gjennomføre refleksdag for 1. klassinger skolen har samarbeidsavtale med i Østfold. Midlene skal brukes til på busse elever til senteret, utvikle og kjøpe inn materiell som skal brukes i prosjektet.
Bjørnafjorden kommune tildeles 260 000 kroner for å merke opp sykkelbaner på alle barneskoler i kommunen. Sykkelbanene i skolegårdene skal brukes til sykkelopplæring og kan også benyttes på elevenes fritid.
FAU Hovinhøgda skole tildeles 25 000 kroner for å gjennomføre sykkelverksted på skolen. Sykkelverkstedet skal sjekke og sette i stand syklene til elevene for at de skal ha trygge sykler.
MA rusfri trafikk tildeles 400 000 kroner for å gjennomføre en kampanje med fokus på hardt skadde i trafikken. Kampanjen skal gjennomføres på sosiale medier med egenutviklede filmer, som også vil distribueres til andre organisasjoner for gjenbruk.
Ve skoles trafikkutvalg tildeles 40 000 kroner for å gjennomføre Broom Broom-kampanjen på Ve skole i 2025. Kampanjen gjennomføres hele skoleåret, men med ulike fokusområder for ulike sesonger. Målet med kampanjen er å gi barn og unge bedre forståelse for trafikkregler, utvikler tryggere atferd i trafikken og reduserer risikoen for ulykker.
TSU Nordhordland tildeles 140 000 kroner for å gjennomføre kompetanseheving av styremedlemmer, innkjøp av informasjons- og undervisningsmateriell, og innkjøp av reflekser til utdeling ved reflekskampanjer. TSU Nordhordland gjennomfører blant annet trafikksikkerhetsdag for avgangselever, yrkesfag vg2 og folkehøyskoler.
Trygg trafikk, NAF og Syklistforeningen tildeles 300 000 kroner for å utvikle sykkeldyktig-plattformen. Plattformen skal inneholde sykkelopplæringsvideoer rettet mot nyankomne til Norge, voksne og kvinner.
Pådriv Oslo tildeles 300 000 kroner til prosjektet lekent og trygt på stor-Økern. Prosjektet ønsker å etablere en lekeplass med trafikksikkerhetstema som kan bidra til å øke elevene på Løren skoles forståelse av trafikk.
WIMA Norway tildeles 220 000 kroner for å gjennomføre oppfriskningskurs på motorsykkel til kvinnelige motorsyklister. Kursene avholdes fra Hammerfest i nord til Kristiansand i sør av lokale regionslag.
MC-Akademiet tildeles 160 000 kroner for å gjennomføre prosjektet UNG førerutvikling, som retter seg mot førere av lett motorsykkel i alderen 16-18 år.
Gimle skole tildeles 15 000 kroner for å gjennomføre en gå og sykle-kampanje på skolen. Kampanjen skal gjennomføres for alle elevene ved skolen, i tillegg til at elevene som sykler til skolen på de øverste trinnene får tilbud om vedlikehold av syklene sine. Tiltaket skal øke bevissthet om trafikksikkerhet for elever og foresatte, samt oppmuntre til å la bilen stå.
Siden 2013 har Samferdselsdepartementet administrert en tilskuddsordning til trafikksikkerhetstiltak. Ordningen har vært rettet mot lokalt trafikksikkerhetsarbeid i regi av kommuner, frivillige organisasjoner, interessegrupper og andre lokale aktører.
Formålet med tilskuddsordningen er å støtte initiativ og engasjement i arbeidet med økt trafikksikkerhet i tråd med det overordnede målet om ingen drepte eller hardt skadde i trafikken – nullvisjonen.
– Pilotprosjektet «Nattslukking av veilys» har økt kunnskapen vår om hvilke tiltak vi kan gjennomføre for å redusere lysforurensning, forteller prosjektleder i Statens vegvesen, Erling Fjeldaas. Prosjektet var et samarbeid med Vestfold fylkeskommune.
Lyset ble slukket på fire veistrekninger fra 3. april til 15. oktober mellom klokken 00:00 og 05:00, en tid på døgnet da det er lite trafikk på veien.
– Veistrekningene ble valgt fordi veilyset på disse har antatt høy negativ effekt på naturen. Da vi vurderte aktuelle veistrekninger, tok vi hensyn til lokale forhold og unngikk områder med viltpassasjer og hull i viltgjerder. Trafikksikkerhetsrevisorer deltok i arbeidet med å velge ut strekningene, og det ble satt opp informasjonsskilt som varslet trafikantene, forteller Erling Fjeldaas. Nå er rapporten klar.
Det kom ingen klager i løpet av de seks månedene lysene var slukket, og det oppstod heller ingen uforutsette hendelser.
Rapporten beskriver gjennomføringen og erfaringene fra prosjektet, effektene på trafikksikkerhet og natur, mulige trafikksikkerhetstiltak for å kompensere for uønskede virkninger og potensiale for å gjennomføre dette i større omfang. Hensikten er å utrede nye måter å belyse veiene.
– Vi har mye veilys i Norge sammenlignet med andre europeiske land. Ofte ligger dette lyset i ellers mørke naturområder, der naturen trenger ro. Her er det viktig å redusere lysforurensning.
Nå har vi fått erfaring med nattslukking både på landeveier med og uten gang- og sykkelvei og på høyere trafikkerte veier. Nattslukking peker seg ut som et tiltak som er gjennomførbart og med lav kostnad, sier Erling Fjeldaas.
Dette er første gang lyset ble slukket på riks- og europavei over lengre tid utenfor tettsteder i Norge. Tiltaket er anbefalt av EU og blir brukt vesentlig mer i utlandet, for eksempel har det vært utbredt i Storbritannia siden omtrent 2014.
– Vi vet at veibelysning er et effektivt trafikksikkerhetstiltak. Vi vet at risikoen for å bli drept eller hardt skadd i en ulykke reduseres med om lag 50 prosent dersom man innfører veilys på tidligere ubelyst vei. Dette gjelder også gående og syklende, sier Anne Mette Bjerkan på trafikksikkerhetsavdelingen.
– I vårt arbeid med FoU programmet «På vei mot nullvisjonen» er vi i ferd med å initiere ny forskning knyttet til trafikksikkerhetseffekten av veilys.
Ny konkurranse om anskaffelse av rammeavtale for rådgivnings- og prosjekteringstjenester til Fellesprosjektet vil kunngjøres like etter påske.
Rammeavtalen, som ble lyst ut 5. februar i år, har en varighet på opptil åtte år. Den dekker prosjektering, rådgivning og oppfølging av veg og jernbane. Dette er den største rådgivningsavtalen som noen gang har vært utlyst i Norge.
Fellesprosjektet anslår at avlysningen vil føre til en mindre forsinkelse på om lag syv uker. Avlysningen har ikke påvirkning på prosjektets planlagte framdrift på lang sikt.
– Vi er lei for at vi må avlyse konkurransen og lyse den ut på nytt. Vi kan ikke risikere at formuleringer i konkurransegrunnlaget legger unødvendige begrensninger på konkurransen. Dette skaper en uheldig situasjon som vi bør rydde opp i, og da er avlysning den eneste løsningen. Vi beklager virkelig, og håper og tror bransjen har forståelse for vår beslutning, sier prosjektsjef Katrine Sælensminde Erstad.
Begrunnelsen for avlysning er at det foreligger en reell rettslig usikkerhet knyttet til om formuleringen av ett av kvalifikasjonskravene i konkurransegrunnlaget medfører en unødvendig konkurransebegrensning.
Det er i tillegg avdekket uklarheter i konkurransegrunnlaget knyttet til dokumentasjonskrav for leverandører som deltar i konkurransen i fellesskap. Konkurransegrunnlaget kan tolkes som at det er motstrid mellom oppstilte dokumentasjonskrav.
Statens vegvesen og Bane NOR har vurdert det slik at disse forholdene kan ha hatt innvirkning på deltakerinteressen i konkurransen.
Statens vegvesen og Bane NOR vil foreta nødvendig justeringer i konkurransegrunnlaget, og planlegger blant annet å gjøre følgende presiseringer:
Mesta AS skal drifte og vedlikeholde elektro i alle tunnelene på riksveinettet i Innlandet og Øvre Romerike. I tillegg skal de sørge for drift og vedlikehold av signalanlegg, vindvarslingsanlegg og andre elektriske anlegg langs veiene.
Kontrakten har en verdi på 72 millioner kroner. Den gjelder fra 1. september 2025 og fem år fremover, med mulighet for ytterligere tre år.
Mesta skal også drifte og vedlikeholde alt av veielektro langs riksveinettet i Buskerud for Statens vegvesen i samme periode.
Mesta AS vant elektrokontrakten i Innlandet og Øvre Rmerike på bakgrunn av laveste pris, som var tildelingskriteriet i denne konkurransen.
– Mesta hadde denne elektrokontrakten for Oppland tidligere, frem til 2020. Siden den gangen har kontrakten økt betydelig i antall tunneler og omfang. Vi ser frem til et godt samarbeid med Mesta igjen, sier prosjektleder for elektro, Lars Magnar Allergodt, i Statens vegvesen.
Oppdraget omfatter ansvar for drift og vedlikehold av de elektriske anleggene på riks- og europaveier i Innlandet og Øvre Romerike, som utgjør totalt cirka 1 730 kilometer vei.
Kontraktsområdet går gjennom 51 kommuner og gjelder disse strekningene:
Kontrakten dekker følgende elektriske anlegg:
Statens vegvesen har på oppdrag fra Samferdselsdepartementet jobbet med å finne tiltak som kan bedre trafikkflyten i vest etter stengingen av Ring 1 – uten at trafikken inn mot Oslo sentrum og i Operatunnelen blir uforsvarlig stor. Det er blant annet gjort en omfattende vurdering av muligheten for å etablere et tungtrafikkfelt på E18 for buss og lastebil over 7,5 tonn.
– Basert på vurderingen som er gjort foreslår Vegvesenet å etablere tungtrafikkfelt på den 3 kilometer lange strekningen påE18 mellom Asker–Holmen, noe som vil gi en betydelig fremkommelighetsforbedring for tungtrafikken på denne strekningen. Hensynet til trafikksikkerhet må veie tyngst, og vegvesenet anbefaler ikke et tilsvarende tungtrafikkfelt mellom Holmen og Slependen, da eksisterende kollektivfelt der er for smalt. I stedet foreslås det å teste ut samkjøring for elbil med minst to passasjerer på den 3,4 kilometer lange strekningen fra Holmen inn mot Sandvika, sier Nygård.
I tungtrafikkfeltet mellom Asker og Holmen vil hastigheten bli skiltet ned fra 90 til 60 kilometer per time i morgenrushet (06–10 på hverdager) og til 80 kilometer per time ellers på døgnet. Frem til variable fartsgrenseskilt kan settes opp, vil Vegvesenet midlertidig sette opp faste fartsgrenseskilt.
Forslagene til tungtrafikkfelt Asker–Holmen og samkjøringsfelt Holmen–Sandvika vil bli sendt på høring så snart som mulig etter påske. De nye kjørefeltene vil åpnes for trafikk i løpet av sommeren 2025.
Håkon Snortheim (H), fylkesråd for samferdsel og Elin Vigrestad, konserndirektør for drift og vedlikehold i Mesta AS signerte kontrakten 8. april på Mestas anlegg på Kløfta.
– Vi gleder oss til et godt samarbeid med Mesta AS for at trafikantene på våre fylkesveier skal komme raskere frem og tryggere hjem, sier Håkon Snortheim (H), fylkesråd for samferdsel.
Oppdraget omfatter drifts- og vedlikehold på fylkesveier og gang- og sykkelveier på fylkesvei med tilhørende sideanlegg, sideområder, utstyr og installasjoner. Det er i Jevnaker, Lunner, Hurdal, Nannestad, Gjerdrum og deler av Nittedal, Eidsvoll, Ullensaker, Lillestrøm og Nes kommuner.
– Vi er veldig glade for å jobbe med Akershus fylkeskommune, og bidra til god drift og godt vedlikehold på viktige veinett i Akershus, sier Elin Vigrestad, konserndirektør for drift og vedlikehold i Mesta AS.
Kontrakten gjelder fra 1. september 2025 til 31. August 2030. Kontraktssummer er på 518 883 824 kroner.
Kontrakten omfatter i hovedsak rutinemessige driftsoppgaver, mindre vedlikeholdsoppgaver og utbedringer på veinettet. Oppdraget omfatter også inspeksjon og registrering, planlegging av virksomheten, beredskap mht. vinterdrift og generell trafikkavvikling, dokumentasjon, rapportering til byggherren, informasjon til publikum og håndtering av andre oppgaver som er nødvendige for drift og vedlikehold av veinettet.
Her finner du oversikt over veiene som Mesta AS skal drifte og vedlikeholde.
Arbeidet med å sikre E6 i det svært krevende og skredutsatte området i Rosten etter steinskredet som gikk over vegen 31. mars, er ferdig.
E6 forbi skredstedet var først helt stengt i fire dager. Siden 4. april har veien vært åpen i ett felt mens sikringsarbeidet i fjellskjæringen og i terrenget over skjæringa, har pågått.
Over fjellskjæringen er en 800 tonn tung steinblokk blitt boltet fast med 20 seks til ni meter lange bolter. I tillegg er selve fjellskjæringen sikret med bolter.
På grunn av det bratte og vanskelig tilgjengelige terrenget i Rosten, er det meste av arbeidet gjort med håndholdt utstyr.
– Jeg vil berømme vår entreprenør og våre egne folk på stedet for god planlegging og effektivt gjennomført arbeid. Det gjør at vi nå kan åpne veien for full trafikk igjen snaue to uker etter det store skredet, og før påske, sier seksjonssjef Marthe Tøsse Løvseth.
Det er Stian Brenden Maskinservice AS og deres underentreprenør RG Fjellsikring som har utført arbeidet for Statens vegvesen.
Siste finpuss før E6 i Rosten åpner for normal toveistrafikk fredag formiddag, er å legge ny asfalt der steinblokkene traff og skadet veibanen.
Mandag denne uken var en ekspertgruppe på befaring i Rosten.
Ekspertgruppen skal se etter årsakssammenhenger til skredet og foreslå tiltak som reduserer risikoen for tilsvarende skred. De skal levere sin rapport innen 31. august.
Ekspertgruppen ledes av professor emeritus i ingeniørgeologi, dr. ing. Bjørn Nilsen. Han er tilknyttet institutt for geovitenskap ved NTNU.
– Sen påske gjør kanskje at flere enn vanlig vil velge påskeferie i lavlandet eller ved sjøen, heller enn på fjellet. Men én ting er sikkert, påsketrafikk blir det uansett. Og da er det viktig å smøre seg med tålmodighet, sier Guro Ranes, avdelingsdirektør for trafikksikkerhet i Statens vegvesen.
Hun oppfordrer til å stresse ned og ta transportetappen som en tur:
– Legg inn god tid til pauser med beinstrekk og frisk luft underveis. Det gjør det enklere for sjåføren å holde seg skjerpet, og gjør turen tryggere for alle. Det kan også være lurt å bytte sjåfør underveis, sier Ranes.
– Som sjåfør er det viktig at du holder oppmerksomheten der den skal være, det vil si på veien. Legg mobilen helt bort, og be medpassasjerer om hjelp til å justere lyden på radioen, stille inn GPS-en, eller å sjekke Vegvesen trafikk-appen for oppdateringer langs kjøreruta, inklusive eventuelle fjelloverganger, oppfordrer, oppfordrer Ranes.
Hun minner om Vegvesenets kanskje aller viktigste råd, som gjelder hele året, ikke bare i påsketrafikken:
– Å kjøre er det eneste du skal gjøre!
At påsken kommer sent, betyr også flere «sesongtrafikanter» langs veiene:
– MC-sesongen er allerede godt i gang flere steder i landet, og førerne er gjerne litt «smårustne» etter en lang vinter. Det betyr at både MC-førerne selv og andre trafikanter bør være ekstra oppmerksomme, anbefaler Ranes.
Det er også mange som benytter påsken til årets første tur med bobilen eller campingvogna. I tillegg blir det også flere myke trafikanter som gående og syklister ut på veiene, etter hvert som temperaturene stiger og vårsola får ordentlig tak.
Trafikktall for påsketrafikken de siste årene viser at det er størst forsinkelse på veiene onsdag i påskeuka, med 1. påskedag som en god nummer to. Begge dagene er det størst trafikk midt på dagen, rundt kl. 12-14. På fredag før palmesøndag er trafikkmønsteret derimot veldig likt som på en helt vanlig fredag.
Det kan være lurt å ta noen forbehold:
– Vurder om du kan kjøre tidlig eller sent på dagen, eller unngå dagene med størst forsinkelser hvis du kan, oppfordrer Ranes. Men hun minner samtidig om at vær- og føreforhold og andre hendelser kan påvirke trafikksituasjonen lokalt.
Forsinkelsene oppstår rundt de største byene og på de mest populære strekningene i Sør-Norge, mens tallene viser at det ikke er forsinkelser i Nord-Norge i forbindelse med påsketrafikken.
I Nord-Norge er det fortsatt vinterlige forhold, ikke bare på fjellet, men også i lavlandet. Veier kan bli stengt eller kolonnekjørt på kort varsel på grunn av krevende værforhold. Sørg for å være godt forberedt, med full tank eller fullt batteri og med ekstra klær, mat og drikke i bilen.
– Start med å planlegge turen på www.vegvesen.no/trafikk eller i appen Vegvesen trafikk. I appen kan du også få varsel direkte på telefonen, hvis det skjer noe viktig på din kjørerute eller i ditt område. Da er du alltid oppdatert, men overlat til passasjerene å følge med på disse meldingene, tipser Ranes.
Statens vegvesen har også flere sanntidstjenester for trafikkinformasjon som kan være nyttige i påsken, for eksempel:
– Følg Vegvesenets trafikkvettregler, så ligger alt til rette for både en trafikksikker og forutsigbar påsketur, oppsummerer Ranes, og ønsker samtidig alle en riktig god påske!
– Vi gjorde en feil, og det tar vi konsekvensen av. I forbindelse med at vi utbedret sideterrenget til E75 i Nesseby, fjernet vi det som viste seg å være en samisk offerstein, sier seksjonsleder Knut Øvervoll i Statens vegvesen.
Det var Sametinget som anmeldte Statens vegvesen etter at det kom frem at offersteinen Noaidek var blitt knust og fjernet da Vegvesenet skulle øke sikten og hindre snøfokk ved Veašenjárga – Hammernes i Nesseby kommune.
– Under planleggingen sjekket vi med kulturminnesøk og kulturminnedatabasen Askeladden, så vi var i god tro. Vi har ikke vært presise nok i vår beskrivelse av tiltaket da vi søkte om godkjenning fra kommunen, Finnmarkseiendommen og grunneier. Noen kulturminner er heller ikke registrert i de offentlige registrene, så vi burde i tillegg ha tatt kontakt med Sametinget og fylkeskommunen, før vi startet arbeidet, erkjenner Øvervoll.
– Det er vår feil som byggherre at offersteinen ble fjernet. Entreprenøren som utførte arbeidet, har ingen skyld i dette.
I Nord-Norge, og særlig i Finnmark, er det svært mange fredede kulturminner. Seksjonslederen innrømmer at det kan være krevende å holde oversikt over sideterrenget når man skal drifte 1300 kilometer riksvei, bare i Finnmark.
At offersteinen ved Hammernes bru ble fjernet, viser at Vegvesenet ikke har hatt gode nok rutiner.
– Vi har tatt initiativ til en kartlegging og kvalitetssikring av kulturminner langs hele riksveinettet i Nord-Norge. Eksisterende registreringer og restriksjoner for tiltak nær kulturminner er lagt inn i vårt kartsystem som brukes av de som planlegger og utfører arbeid på og langs veinettet, sier seksjonslederen.
Statens vegvesen har samarbeidet tett med kulturminnemyndighetene i landsdelen i dette arbeidet.
I samme periode gjorde Statens vegvesen også en annen feil knyttet til kulturminner i Finnmark. For å bedre trafikksikkerheten på E69 ved Fástanjárga – Molvikneset i Porsanger, ble det sommeren 2023 tatt ut stein og fylt på nedsiden av veien. Her ble steinen lagt over en fredet steinalderboplass. Til sommeren vil Vegvesenet gjøre sitt beste for å fjerne steinfyllingen på stedet.
– Rutinene våre har vært for dårlige, men vi har tro på at vi ikke har gjort varig skade på kulturminnet på Molvikneset. Vi vil sammen med fylkeskommunen finne ut hvordan vi skal utføre arbeidet med å fjerne fyllingen. Vi kan ikke bare kjøre på med gravemaskin og dumper og fjerne steinen, dette er verdifulle og sårbare kulturminner, sier Øvervoll.
– Men offersteinen i Nesseby er borte for alltid. Kan Statens vegvesen love at dette ikke skal skje igjen?
– Å ødelegge eller skade kulturminner er alvorlig. Den omfattende kartleggingen og endringen av rutinene vi nå har gjort, er nettopp fordi vi sterkt ønsker å unngå slike hendelser i fremtiden, sier Knut Øvervoll.
Statens vegvesen har utarbeida forslag til statleg reguleringsplan for E39 Ådland-Svegatjørn, også kjent som Stord-Os eller Hordfast. Reguleringsplanforslaget er truleg Statens vegvesen sin mest omfattande reguleringsplan nokon gang, med over 7000 sider.
Strekningen E39 Ådland-Svegatjørn er i gjeldande Nasjonal transportplan omtalt i utviklingsporteføljen, som det ikkje er rom for å realisere innanfor NTP-perioden 2025-2036. Samstundes vart Statens vegvesen bedt om å ferdigstilla reguleringsplanen for prosjektet. Dette vil gje det beste grunnlaget for å vurdere prosjektet ved en seinare rullering av porteføljen når handlingsrommet tillet det.
Forslaget til reguleringsplan gjeld ny 55 km ny veg. Vegen er planlagd som ein ferjefri, firefelts veg med fartsgrense på 100 km/t. Ny veg skal erstatta fleire ferjesamband, mellom anna Halhjem-Sandvikvåg. Planen inneheld det som kan bli den lengste brua i Noreg, og verdas lengste flytebru.
Til saman vert det foreslått å byggje fem toplanskryss, fem store bruer, fem til sju tunnelar og 30–32 kilometer med veg i dagen.
Tolaupstunnellar:
Bruer over 300 meter:
– Ny veg vil vere eit viktig bidrag for å binde regionen Stavanger-Bergen tettare saman til ein bu- og arbeidsregion. Reguleringsplanen bygger på kommunedelplan som var vedtatt i 2019, der korridor for ny E39 vart avklart, forklarar Kjartan Hove, prosjektdirektør i Statens vegvesen sin utbyggingsdivisjon.
Som ein del av arbeidet har Statens vegvesen utarbeid ein rapport for å sjå på mogleg redusert vegstandard. Både fartsgrense 90 km/t, 100 km/t, smalare 4-feltsvegveg og 2/3-feltsveg er belyst for å få fram konsekvensar for mellom anna kostnader, nytte, naturinngrep, trafikksikkerheit og andre miljøtema.
– Statens vegvesen har utarbeidd reguleringsplanen i samsvar med konklusjonen i denne rapporten og lagt vegstandard H3 med fartsgrense 100 km/t til grunn, forklarar Hove. I vedtatt kommunedelplan var det forutsett vegstandard H3 og 110 km/t i samsvar med den vegstandarden som var gjeldande på det tidspunktet. Reguleringsplanen har eigen rapport med ei samla vurdering av konsekvensar for naturmangfald.
Vegdirektoratet har godkjent nytt styringsmål for prosjektet på 53 720 millionar kroner (2023-kroner). Opprinneleg styringsmål omrekna til 2023-kroner var 46 294 millionar. Det er fleire årsaker til kostnadsauken. Mellom anna planskilt kryss ved Kolskogen mangla i KDP-anslag, underestimerte kostnader for grunnerverv og støytiltak, endra krav på vegbreidde frå 20 til 21,5 meter, einingsprisane er gått vesentleg opp samanlikna med førre planfase og at reguleringsplanen synleggjer nødvendige løysningar på eit detaljnivå for å gjennomføre prosjektet, noko som gjer at omfanget av kryssløysingar, sekundærveger med meir har auka.
Det er gjennomført ei rekke kostnadsreduserande tiltak i arbeidet med reguleringsplanforslaget. Blant anna er omfanget av spesielt tunnelar, men også bruer i linja redusert.
Desse er erstatta med veg i dagen som har lågare løpemeterpris. Ut frå kost-/nyttevurdering og fordi det gav reduksjon i arealbeslag, godkjende Vegdirektøren å omarbeide reguleringsplanen til firefelts motorveg med fartsgrense 100 km/t.
– Dei kostnadsreduserande tiltaka som er gjennomførte har ei samla innsparing på 1,5 mrd. kr. Utan desse tiltaka ville anslått kostnad på prosjektet auka enda meir frå førre plan, forklarar Kjartan Hove.
For å få ut nytteverdien av prosjektet må heile strekninga frå Svegatjørn til Agdesteinkrysset byggast samla. Den høge nytteverdien av prosjektet er blant anna eit resultat av at fleire ferjestrekningar bli lagt ned og reisetida blir vesentleg redusert frå rundt 90 til rundt 30 minuttar.
– Vi tilrår Samferdselsdepartementet å sende reguleringsplanforslaget til Kommunal- og distriktsdepartementet for vedtak om høyring og offentleg ettersyn. I så fall legg vi deretter opp til å halde folkemøte og opne kontordagar i dei tre kommunane i samband med høyringa, fortel Kjartan Hove i Statens vegvesen.
Relevante dokument til reguleringsplanen kan ein finne på Statens vegvesen sine nettsider.
Dette er en kronikk av Guro Ranes avdelingsdirektør for trafikksikkerhet, Statens vegvesen. Innlegget gir uttrykk for skribentenes holdninger.
Ironisk nok stresser vi for å rekke roen på fjellet eller ved sjøen – og noen har kanskje jobbet hardt og fort for å rekke avreise. Men husk at du også skal hjem igjen!
Hvert år går det liv tapt i utfartshelger og vi har for mange hardt skadd i trafikken når flere samtidig skal ferdes til fjell og sjø. I årets påsketrafikk vil vi ha null!
Vi går for null i årets påsketrafikk.
God påske!
SE BLADARKIV