Select Language
English- French
- German
- Italian
- Spanish
Statens vegvesen anmeldte i august 2021 Killingmo Freseservise for brudd på arbeidstidsbestemmelsene og for dokumentfalsk.
I dag har politiet tatt ut tiltale mot to ledende personer i selskapet for grov, forsettlig arbeidslivskriminalitet. Selskapet er ilagt foretaksbot på 6,2 millioner kroner og inndragning av 1,950 millioner kroner til staten.
Les mer om tiltalen i politiets pressemelding.
– Statens vegvesen har nulltoleranse for arbeidslivskriminalitet i leverandørkjeden. Selv om dette foreløpig er en tiltale og bedriften ikke er dømt, så konkluderer vi med at det som er avdekket er i strid med det Vegvesenet som byggherre kan akseptere, sier avdelingsdirektør Bente Johnsen Aase i kontrakts- og markedsavdelingen i Statens vegesen Drift og vedlikehold.
Statens vegvesen fikk de første tipsene om uregelmessigheter hos firmaet i 2018, og foretok undersøkelser med bakgrunn i dette hvor det ble avdekket mange brudd på bestemmelsene. Etter dette forsikret bedriften om at det var ryddet opp i forholdene, men Statens vegvesen fikk senere tips om at det ulovlige arbeidet fortsatte og at det var gjort grep for å skjule bruddene.
I august 2021 gikk Statens vegvesen til politianmeldelse av bedriften, og Krim-enheten i Statens vegvesen har bistått med ressurser i etterforskningen som har ledet fram mot tiltale.
Det er første gang Statens vegvesen krever utskifting av underleverandør i så mange kontrakter. Brudd på lønns- og arbeidsvilkår avdekkes med jevne mellomrom hos entreprenører og underentreprenører, men denne saken er spesiell.
– I tillegg til omfanget, er denne saken spesielt grov fordi vi mener at selskapet har manipulert timelister og andre dokumenter for å skjule brudd på arbeidsmiljøloven. Det er spesielt alvorlig at en bedrift med overlegg bryter loven. Bedriften har fått en sjanse til å rydde opp, men den misbrukte de. Så de får ikke en sjanse til, sier Bente Johnsen Aase.
Statens vegvesen har ingen kontrakter med Killingmo Freseservice AS direkte, men firmaet er underentreprenør i totalt 14 kontrakter innen drift, brøyting, asfaltering, vedlikehold og utbedringstiltak på riksveier på Østlandet og i Trøndelag.
Statens vegvesen har i dag bedt samtlige entreprenører som kjøper tjenester fra Killingmo Freseservice AS om å skifte ut selskapet som underleverandør innen en frist på 14 dager og uten omkostninger for Vegvesenet.
Kravene til lønns- og arbeidsvilkår er de samme for hovedentreprenør og underentreprenører, og Statens vegvesen er pålagt å følge opp dette.
Kravene til lønns- og arbeidsvilkår, inkludert lovlig arbeidstid, skal sikre ansatte forsvarlig helse og sikkerhet – og også trafikksikkerheten på norske veier. Dersom kravene ikke følges opp, risikerer vi at leverandører som oppfyller lovens krav blir utkonkurrert fra markedet.
Statens vegvesen forventer at hovedentreprenørene har nye underleverandører på plass uten at asfaltleggingen og øvrige arbeider blir unødig forsinket.
– Vi har også gitt beskjed om at Killingmo freseservice inntil videre ikke godkjennes som underentreprenør i fremtidige kontrakter, sier Bente Johnsen Aase.
Kravet om utskifting gjelder disse kontraktene:
| Asfalt/Øst | Stor-Oslo 2023 | VELDE ASFALT AS |
| Asfalt/Øst | Nedre Buskerud, Asker og Bærum 2023 | NCC INDUSTRY AS |
| Asfalt/Øst | Oppland 2023 | VEIDEKKE INDUSTRI AS |
| Asfalt/Øst | Hedmark 2023 | NCC INDUSTRY AS |
| Asfalt/Øst | Ringerike og Hallingdal 2023 | VEIDEKKE INDUSTRI AS |
| Asfalt/Midt | Riksveier sør i Trøndelag 2023 | NCC INDUSTRY AS |
| Asfalt/Midt | Egenskapskravkontrakten Trøndelag 2023 | NCC INDUSTRY AS |
| Utbedring/Øst | E136 Jora, kurveutbedring og ny bru 223 | STIAN BRENDEN MASKINSERVICE AS |
| Utbedring/Øst | GSV Skøyen–Dronning Blancas vei 2022-2023 | ØSTLANDSKE VEI OG BETONG AS |
| Vegdrift/Øst | Oslo–Gardermoen 2021-2026 | VAKTMESTERKOMPANIET AS |
| Vegdrift/Øst | Gjøvik–Romerike 2022-2027 | MESTA AS |
| Vegdrift/Øst | Gudbrandsdalen 2020-2025 | STIAN BRENDEN MASKINSERVICE AS |
| Vegdrift/Øst | Østerdalen 2020-2025 | SVEVIA NORGE AS |
| Vegdrift/Midt | Trondheim 2020-2025 | VEIDEKKE INDUSTRI AS |
Med synkande vasstand kjem Statens vegvesen til stadig fleire stader, og vi byrjar å få stadig betre oversikt over dei underliggjande skadane som ikkje er synlege frå vegane.
Difor må det i ei tid framover nødvendigvis bli stadig meir vegarbeid.
– Og i den samanheng kan det ikkje seiast mange nok gonger: Ta omsyn dei til som jobbar langs vegen, og sett ned farten når du køyrer i anleggsområde, seier seksjonssjef Asbjørn Stensrud i Statens vegvesen.
Ekstremveret har gitt utfordringar for trafikken i aust i over ei veke alt, og Statens vegvesen har forståing for at trafikantane no er utålmodige.
– Vi skjønnar at det er krevjande med framleis redusert framkomst, men vi vil understreka at både vi og entreprenør har ute alt vi kan av folk, for å få opna alle vegar fullt ut så raskt som mogleg.
Men dette må gjerast på ein forsvarleg måte som varetek HMS. Og hugs at dei som arbeider på vegane gjer det for deg som trafikant, understrekar Stensrud.
– Deira trafikktryggleik er like viktig som din. Også dei har nokon skal heim til. Så hugs på det, og vis omsyn. Det har tidlegare vore uheldige episodar grunna høg fart i anleggsområde. La oss unngå det no. Vi har ingen fleire å mista. Følg lysregulering og trafikkdirigentane sine beskjedar, for vårt alles beste, appellerer Stensrud.
Sjølv om riks- og europavegane mellom Oslo og Trondheim er opne, er det framleis nokre omkøyringar via mindre vegar som ikkje eignar seg for tungtrafikk.
– Vi oppmodar tungtransportørane til å velja riksveg 3 gjennom Østerdalen, både nordover og sørover. Der er framkosten best, seier Stensrud.
Vi minner også om at fartsgrensa ofte er lågare på omkøyringsvegane enn på hovudvegane.
I april ble AF Gruppen med Norconsult som rådgiver, tildelt kontrakten på det første steget av byggingen. Siden april har de sammen med Nye Veier gjort forbedringer av prosjektet, og gjennomført de nødvendige forberedelsene før start på anleggsarbeidet. Kontraktsarbeidet omfatter en totalentreprise på prosjektering, bygging og garantiansvar for ny E6 mellom Storhove i Lillehammer kommune og Øyer i Øyer kommune. Det er forventet at arbeidet vil starte i løpet av kort tid. Veien skal stå ferdig innen utgangen av 2026.
– Vi er naturlig nok veldig fornøyde med tildelingen av kontrakten, og nå kan vi komme i gang med arbeidene. AF Gruppen, Norconsult og vi har de siste månedene jobbet sammen med å forbedre prosjektet. Vi har gjort forbedringer, som vil redusere avtrykket fra byggingen, og utslippene av klimagasser reduseres ytterligere. En viktig del av jobben har vært å sikre de nødvendige tillatelsene til å gjennomføre anleggsarbeidene, sier Anette Aanesland, som er administrerende direktør i Nye Veier.
Denne kontrakten er en viktig del av ny E6 fra Moelv i sør til Øyer i nord. E6 gjennom Innlandet og forbi Lillehammer er en av Norges viktigste veier. E6 forbinder de sørlige og nordlige deler av landet. Dette er en svært viktig hovedvei for lokalt, regionalt og nasjonalt næringsliv. Veistandarden med to felt er hverken tilpasset dagens eller fremtidens trafikkmengde. Flere steder på E6 er det fysisk midtdeler uten muligheter til å kjøre forbi. Det er svært vanskelig for nødetatene å komme frem ved ulykker og dette svekker beredskapen i regionen.
Over fire kilometer av dagens E6 skal graves opp når den nye står ferdig om noen år. Der dagens E6 går blir det natur og landbruk for fremtidens generasjoner.
– Med å fjerne dagens E6 har vi redusert det fysiske avtrykket av prosjektet betydelig. Dette er en løsning som er mer bærekraftig enn tidligere. I tillegg har vi klart å redusere utslippene av klimagasser i byggingen av ny E6 mellom Lillehammer og Øyer. Nye Veier fornyer og utfordrer måten vi bygger fremtidens infrastruktur. Dette er en del av vår ambisjon om å være den ledende på klima og miljø innen norsk samferdsel, sier Anette Aanesland, som er administrerende direktør i Nye Veier.
Det sier en sterkt preget vegdirektør Ingrid Dahl Hovland, som lørdag var på en rundreise til flomrammede områder i Innlandet.
Hele landet har denne uken sett bildene av skadde veier, bruer og annen infrastruktur. Men fortsatt er det for tidlig å si hva ekstremværet Hans vil koste.
– Sammen med våre dyktige entreprenører går vi inn i skadde området etter hvert som de defineres som sikre. Vi ønsker å få åpnet flest mulig veier så snart som mulig, men det er samtidig viktig å understreke at vi aldri går på akkord med sikkerheten for arbeiderne.
Det kan ikke understrekes nok at det er stort og tidkrevende arbeid å få oversikt over skadene, og at vi må gjøre grundige vurderinger får vi kan fastslå om områdene er trygge å gå inn i, fortsetter Hovdland.
At vannet er borte, betyr ikke at vegen er ok. Det kan være betydelige underliggende og usynlige skader.
– I tillegg til faglig dyktighet sitter entreprenørene på lokalkunnskap som er uvurderlig i en dramatisk situasjon som denne, sier Hovland som også roser trafikanter som har fulgt råd fra myndighetene.
Det har allerede kommet spørsmål om veinettet er godt nok dimensjonert for ekstremvær.
– Vi kommer ikke til å kunne dimensjonere oss bort fra alle værhendelser. Veinettet vårt er bygd i en tid hvor både forventningene til åpningstid, transportbehovet og sårbarheten var annerledes, og klimakonsekvensene var mindre.
Når Statens vegvesen bygger opp igjen så er det naturlig å stille seg spørsmålet om vi skal være på samme sted, samme høyde, samme metode.
På rv.3 i Østerdalen ser vi at det er et forholdsvis kort område som stenger hele veistrekningen, og som vi sannsynligvis vil gjøre endringer på for å redusere sannsynligheten for at det skjer igjen.
Og vi har eksempelvis stikkrenner med diameter på over 2,5 meter som har fungert problemfritt siden 80-tallet. Det sier noe om hvilke vannmengder vi har hatt å gjøre med nå.
– Men uansett hvordan vi bygger opp så må vi ikke glemme å ta vare på det vi har. Det er mange veier som ikke er stengt akkurat nå – nettopp fordi stikkrennene var rensket, forberedelser var gjort, vedlikeholdet var tatt. Det gjøres ikke av seg selv. Det gjøres av lokalt kompetente folk i vegvesenet og fylkene, som samarbeider med lokale små og store entreprenører, med støtte fra sentrale fagmiljø i Vegvesenet, NVE, Met, DSB og så videre. Den beredskapen kan du ikke bygge når du trenger den, den må bygges, vedlikeholdes og trenes over tid.
– Vi kan ikke bygge oss ut av alle hendelser. Det vi må gjøre er å gjøre så mye vi kan på fysisk sikring og robusthet, ha så godt prognosegrunnlag som mulig for å kunne sette så presis beredskap som mulig i forkant, og ha god beredskapsevne for å håndtere at det som skjer får så liten konsekvens og så kort varighet som mulig, avslutter vegdirektør Ingrid Dahl Hovland.
Stengte veier, ras og skred har store konsekvenser for folk og lokalsamfunn.
– Vi vet det vil bli mer ekstremvær fremover. Samtidig er veinettet utrolig sårbart, med stor skredfare mange steder. Vi har veier som er i for dårlig stand til å motstå ekstremvær, sier Handagard.
Klimaendringene krever økt forebyggende innsats, ifølge gjeldende Nasjonal transportplan. Likevel har ikke ras- og skredsikring av veinettet vært prioritert høyt nok. Det er et etterslep på vedlikehold av fylkesveiene på om lag 100 milliarder, og et etterslep på skredsikring på over 70 milliarder.
– Økt nedbør og ekstremvær utsetter veinettet for større påkjenninger. Mange strekninger er i dag i dårlig stand, og lite motstandsdyktige. Vi kan ikke sikre mot alle hendelser, men innsatsen på vedlikehold og skredsikring må økes fra dagens nivå, sier Handagard.
Regjeringen har igangsatt en ny kartlegging av forfallet på fylkesveiene, og det er varslet en ny plan for skredsikring. NAFs klare oppfordring er at det må følge midler med disse planene, slik at økt vedlikehold kan prioriteres over tid.
– Den største oppgaven fremover blir å hente opp forfallet på veinettet og sikre at det er robust for fremtiden. Politikerne må ta advarslene om et våtere og villere klima på alvor, sier Handagard.
I sterk konkurranse med Anlegg øst Entreprenør AS og Isachsen Anlegg AS, var det til slutt Dokka Entreprenør AS som leverte det beste kontraktstilbudet og vant anbudskonkurransen med en tilbudspris på 87 052 580.58,- (2023-kroner).
Som en del av prosjektet E16 Eggemoen–Olum, skal opprinnelig E16 gjennom Jevnaker opprustes før den nedklassifiseres til fylkesvei etter at ny E16 er bygget forbi Jevnaker. Opprustingen skal gi et sammenhengende tilbud for gående og syklende, hvor trafikksikkerhet og fremkommelighet for myke trafikanter fremfor kjørende skal prioriteres.
Fartsgrense skal senkes fra 50km/t til 40km/t på de sentrumsnære delene av strekningen . Det skal bygges nye fortau flere steder, samt at eksisterende fortau skal rustes opp med ny kantstein og asfalt. De fleste gangfeltene skal gjøres opphøyde, og det skal etableres kantstopp for buss. Strandområdet langs Verkevika skal få et løft og fremstå som ett attraktivt sted ved at det skal anlegges et amfi som åpner for opphold og tilknytning til vannet. Eksisterende broer ved Hermannstjernet og Moselva opprettholdes som de er i dag, men det skal gjøres arbeid med kantstein og slitedekke over disse broene. Det skal også bygges cirka 200 m ny frostfri fylkesvei, og fv. 241 skal kobles til Glassverkvegen med et nytt kryss slik at fylkesveien blir vikepliktsregulert. For å håndtere overvannsmengdene fra fv. 241 skal det bores ny overvannsledning under jernbanesporet. Det skal også bores kryssing for spillvann og kommunalt overvann, samt elektrokryssing, under jernbanen.
Dette er en utførelsesentreprise, og kontrakten er en enhetspriskontrakt. Det er en karensperiode (klagefrist) på 10 dager etter kontraktstildeling, i henhold til gjeldende lover og regler for offentlig anskaffelse. Kommer det ikke inn noen klager før klagefristen går ut, blir det etter planen kontraktsignering i slutten august.
Samhandlingsmøtet med entreprenør er planlagt gjennomført 30.-31. august, og forventet anleggsstart er i midten av september.
Etter kontraktsinngåelse planlegger Statens vegvesen å avholde et åpent informasjonsmøte for lokalbefolkningen. Her vil det vil bli gitt mer informasjon om det videre anleggsarbeidet og planlagt byggeaktivitet av Statens vegvesen og Dokka Entreprenør. Mer informasjon om tidspunkt og sted for informasjonsmøtet vil bli gitt på et senere tidspunkt, og vil bli kunngjort via prosjektets side på vegvesen.no, sosiale medier og andre informasjonsflater.
– Klimakrav må på plass i veikontraktene. Vi etterlyser nå hvordan den offentlige har tenkt å nå utslippsmålene når kontraktene mangler klimakrav, sier konsernsjef i Mesta, Marianne Bergmann Røren. Hun mener det offentlige må skjerpe seg og få fortgang i arbeidet med å redusere utslippene.
1.september starter en ny driftssesong og er oppstartsdato for nye kontrakter. En kontrakt er ofte fem år og med mulighet for å forlenge med opp til tre år. Det betyr at årets kontrakter kan gå over til etter 2030.
– Vi har ikke tid til å vente på av det offentlige skal nøle seg fram til klimakrav. Samtidig må kravene som stilles være slik at de faktisk gir utslippsreduksjoner, sier Bergmann Røren. Mesta har som mål å være best på klima og miljø i drift av vei i Norge.
– Vi etterlyser nå grep både for eksisterende og nye kontrakter – slik at man ikke venter til etter 2030 med å stille utslippskrav. Det har vi ikke tid til, sier Bergmann Røren.
Mesta elektrifiserer nå varebilparken og både Mesta og underentreprenører har tatt i bruk biogasslastebiler på enkelte kontrakter. Men leveringstiden er lang, og maskinene er dyrere enn tilsvarende dieselmaskiner.
Samtidig krever de nye maskinene at finnes fyllestasjoner for biogass, noe som er svært varierende.
– Det offentlige må ta ansvar for fylle- og ladeinfrastrukturen for tyngre utslippsfrie maskiner. Som entreprenør på vei kan ikke vi skape den infrastrukturen som kreves i kontraktene.
Mesta har også testet større elektriske maskiner, men også her er leveringstiden lang, og det er uavklart med tanke på fylling og lading.
– Dette skaper utfordringer for oss når vi ønsker å legge om, men dette er utfordringer vi kan løse sammen, sier Bergmann Røren.
Kravene:
Fakta om offentlige kontrakter:
Veidriftskontrakter inngås for 5-8 år - de nye kontraktene som starter september i år vil vare til 2028-2031. Det betyr at klimakrav som ikke stilles, får langvarig effekt.
Fakta:
| Drift- og vedlikeholdskontrakter på vei i perioden 2015-2022: | ||
| Oppdragsgiver | Antall kontrakter | Med klimakrav |
| Statens vegvesen | 122 | 3 |
| Troms og Finnmark fylkeskommune | 34 | |
| Innlandet fylkeskommune | 12 | |
| Vestfold og Telemark fylkeskommune | 10 | |
| Viken fylkeskommune | 10 | |
| Møre og Romsdal fylkeskommune | 8 | |
| Trøndelag fylkeskommune | 8 | |
| Agder fylkeskommune | 7 | |
| Nordland fylkeskommune | 6 | |
| Vestland fylkeskommune | 6 | |
| Rogaland fylkeskommune | 3 | 2 |
| Utlyste kontrakter med klimakrav 2015-2023: | |||||
| Oppdrag | Oppstart | Avslutning | Vekting | Oppdragsgiver | Vinner |
| Gjøvik - Romerike | 2022 | 2027 | 30 % | SVV | Mesta |
| Hallingdal og Valdres | 2021 | 2026 | 20 % | SVV | Presis vegdrift |
| Stavanger | 2022 | 2027 | 20 % | Rogaland | Presis vegdrift |
| Dalane | 2023 | 2027 | 20 % | Rogaland | Risa |
| Vestfold og Telemark Øst | 2023 | 2028 | 15 % | SVV | Veidekke industri |
Prosjektet ligger rundt 5 km øst for Notodden sentrum, opp mot Meheia, og drives i samarbeid med Notodden kommune. Prosjekt E134 Leivstein virker kanskje beskjedent fordi det bare dreier seg om 1 000 meter. Men det betyr mye for bedre fremkommelighet og trafikksikkerhet, og det legger til rette for utvikling av nye virksomheter i området.
– Vi har bygd om en litt stygg og uoversiktlig sving, flyttet ut E134 en god veibredde for å få bedre siktforhold, god kurvatur og riktig bredde. Samtidig klargjør vi for at man i fremtiden kan legge en gang og sykkelvei på innsiden av veien, forklarer byggeleder Edvard Straumsnes.
Det blir også lagt til rette for et fremtidig kryssområde som skal gi bedre oversikt for økende trafikk i fremtiden.
– Samtidig utfører entreprenøren arbeider med å legge om vann- og avløpsanlegg for Notodden kommune, pluss en del omlegging av høyspentkabel og noen telekabler for Telenor, sier Straumsnes.
– Den lokale entreprenøren Felle Maskin gjør et veldig godt arbeid, legger han til.
Prosjektleder Sigurd Wiberg forteller at E134 Leivstein er ett av svært mange utbedringsprosjekter Statens vegvesen driver på riksveinettet.
– Akkurat nå driver vi enormt mange utbedringsprosjekter rundt omkring på reguleringsplanstadiet, byggeplan eller bygging, forteller Wiberg.
70 prosent av hans egen portefølje består av utbedringsprosjekter i en eller annen form. I Agder og Vestfold og Telemark er det rundt 50 slike prosjekter akkurat nå.
Vegdirektør Ingrid Dahl Hovland synes E134 ved Leivstein er et godt eksempel på det etaten prøver å få til med slike prosjekter.
– Når du kan sette sammen flere porteføljer eller kontraktstyper langs en strekning, så får du gjort mer for en lavere administrasjonskostnad. I dette tilfellet er det blant annet å bruke stedlig kompetanse som kjenner forholdene og opererer effektivt. Her har vi også fått med oss den kommunale biten og koordinerer innsatsen med andre etater, forklarer Hovland.
Statens vegvesen bruker stadig mer ny teknologi til å måle tilstanden på veinettet for å finne ut behovet for vedlikehold. På denne måten får etaten en godt detaljert oversikt over tilstanden.
– Ny teknologi gir oss en mye bedre oversikt enn tidligere og gjør oss raskere og mer målrettet på stedet. Vi får vi rett og slett gjort mer for pengene; breddeutvidelse, oppmerking og ikke minst forsterket midtoppmerking, der dette er mulig. Vi ser at innsatsen gir svært god bedring av trafikksikkerheten. Et godt digitalt planverk for å varsle gir absolutt bedre fremkommelighet og ikke minst trafikksikkerhet, konkluderer vegdirektør Ingrid Dahl Hovland.
Meteorologisk institutt og NVE har sendt ut rødt farevarsel for store deler av Sør-Norge, og det er fare for at flom og skred kan ramme veinettet. Det er ventet store nedbørsmengder og kraftige lokale byger, også i områder hvor det er uvanlig med store nedbørsmengder.
Både flom, jordskred og trefall over veibanen kan føre til at veier stenger.
I tillegg er både Statens vegvesen og fylkeskommunene forberedt på å måtte stenge veier på grunn av fare for flom og skred. Noen slike stengninger kan bli langvarige.
Prognosene søndag ettermiddag tyder på at Østlandet nord for Oslo, indre deler av Møre og Romsdal og den sørligste delen av Trøndelag er mest utsatt.
– Det vil være overvann mange steder. De som må ut og kjøre, må være ekstra oppmerksomme på faren for vannplaning, særlig på motorveier med høy hastighet og stor trafikk, sier seksjonsleder Asbjørn Stensrud i Statens vegvesen.
Det er foreløpig for tidlig å si hvor nedbøren vil skape størst problemer.
– Vi oppfordrer alle til å følge med på værmeldinger og vegmeldinger, og vurdere behovet for å kjøre. Folk må også være forberedt på at ikke alle reiser de neste dagene vil gå etter planen, sier Asbjørn Stensrud.
Du finner oppdatert trafikkinformasjon fra vegtrafikksentralene på 175.no
Entreprenøren Bertelsen & Garpestad startet denne uken sine arbeider på strekningen, og i morgen vil samferdselsministeren besøke veianlegget, på sin pågående reise i Nord-Norge.
– Vi har invitert ministeren til å fyre av den første salven, da det skal utføres mye sprengningsarbeid for å utvide bredden på veien og lage fresefelt for snø, sier prosjektleder Edgar Olsen i Statens vegvesen.
Første salve blir avfyrt fredag 4. august klokken 10:30.
Det er 5,5 kilometer på rv. 94 som nå skal utbedres, og dagens vei mangler gul midtlinje, har bratte stigninger, skarpe svinger og er ofte stengt om vinteren. Rv.94 er den eneste innfartsveien til Hammerfest. Sykehuset i byen betjener store deler av befolkningen i Vest-Finnmark, og Hammerfest er et regionalt trafikk-knutepunkt.
Utbedret rv.94 skal stå ferdig i 2025, og det er de to strekningene rv.94 Mollstrand–Grøtnes(del I), og Akkarfjord–Saragammen (del II) som nå skal bli bredere og bedre. Veien til Hammerfest er ofte utsatt for snøfokk vinterstid, og det skal derfor bygges et fire meter bredt fresefelt, pluss en fire meter bred fanggrøft. Dette vil gjøre det lettere å holde veien åpen, samtidig som snørydding kan gjøres uten at det er til hinder for trafikken på riksveien.
Tre lokale entreprenører fra Trøndelag har levert tilbud, i tillegg til to nasjonale selskap.
Det har kommet inn følgende tilbud (totalsum i kroner eksklusiv moms):
| Tilbyder | Totalsum eks. moms |
| Brødrene Bjerkli AS | 37 747 684 |
| Veidekke Industri AS | 43 308 045 |
| Peab Anlegg AS | 64 051 311,86 |
| Farbu & Gausen AS | 96 452 100 |
| Austad Maskinstasjon AS | 109 406 600 |
– Nå skal Statens vegvesen kvalitetssikre all dokumentasjon og kontrollregne tilbudene før det blir besluttet hvem som får kontrakten, sier byggeleder Erling Halvorsen.
Kontrakten omfatter vedlikeholdsoppgaver på riksveier og riks gang- og sykkelveier, med tilhørende sideanlegg, sideområder, utstyr og installasjoner i Trøndelag fylke. Kontrakten gjelder ikke løpende driftsoppgaver, som er regulert i egne driftskontrakter.
Eksempel på vedlikeholdsoppgaver:
I tillegg kan andre vedlikeholdsoppgaver også forekomme.
– De enkelte oppdragene gjøres etter bestilling fra Statens vegvesen som byggherre. Arbeidet gjøres opp i henhold til mengder og enhetspriser for definerte prosesser og som regningsarbeid i henhold til timepriser for mannskap og maskiner, forteller Halvorsen.
Vedlikehold er viktig for å ivareta den fysiske infrastrukturen i et lengre perspektiv.
Ingenting er mer bærekraftig og samfunnsøkonomisk enn å ta godt vare på det som allerede er bygget.
Statens vegvesen legger ut forslag til reguleringsplan for riksvei 7 Lindelien-Kittilsviki i Flå kommune til høring og offentlig ettersyn i henhold til plan- og bygningsloven §12.10.
Reguleringsplanen behandles etter § 3-7 i plan- og bygningsloven. Det betyr at Statens vegvesen utarbeider og legg reguleringsplanen ut til offentlig ettersyn, mens kommunen sluttbehandler og vedtar planen.
Hensikten med prosjektet er å utbedre dagens rv.7 (Hallingdalsvegen) mellom Lindelien i sør til Kittilsviki i nord med bedre trafikksikkerhet og legge til rette for en enhetlig veistandard fra den nye vegen ved Ørgenvika og videre nordover.
I høringsperioden vil Statens vegvesen være tilgjengelig for befaringer med naboer og interessenter i planområdet. Ønske om befaring kan meldes til planleggingsleder Simen Aa. Haga, på e-post: [email protected]
Bygging av prosjektet vil kreve erverv av grunn. Arbeider med grunnerverv starter normalt når reguleringsplan er vedtatt. Det er vedtatt reguleringsplan som gir hjemmel for å gjennomføre grunnerverv.
