Select Language
English- French
- German
- Italian
- Spanish
176 rasteplasser er blitt laget gjennom disse 30 årene, og flere skal komme til. På disse plassene kan du ta en pause og observere landskapet og naturen, ofte med spektakulære utsikter, innenfor en ramme av det fremste innen norsk arkitektur og landskapsarkitektur.
– En rast er strekningen man tilbakelegger til fots før man trenger en pause. Med denne definisjonen av hva en rast er, så vi på veistrekningene som leder til plassen, samtidig som vi studerte vannrommet og fjæra på stedet, sier Pål Dixon Sandberg, ansvarlig landskapsarkitekt i White Arkitekter Oslo.
Rasteplassen i Kinsarvik skiller seg fra de fleste andre rasteplasser ved å være plassert i en bygd. Bygda er et kulturlandskap i et større fjordlandskap med røtter tilbake til vikingtid. Stedet er formet etter behovet for å bruke vannveien til å holde kontakten med hele Norges kyst og Europa. Vannveien var hovedforbindelsen til verden før kjerreveiene, og senere bilveiene, over fjellet mellom øst og vest ble bygget. Vi ville skape en plass som gir deg som reiser forbi et lavmelt, men sterkt møte med fjæra, fjella og fjorden – kun ved hjelp av enkle bearbeidinger av strandsonen.
– Spørsmålet vi stilte oss er hva en reisende vil ha behov for når hen ankommer Kinsarvik, etter å reist flere kilometer i dette landskapet. Hva er det å oppdage her som kan sette turisten i kontakt med Kinsarvik og sørfjorden, og hvordan kan vi som landskapsarkitekter bidra til å fremheve det, sier Pål Dixon Sandberg.
White har foreslått to rette gangbaner i stein som strekker seg ut mot vannet, med en plass i bakkant som binder disse sammen og skjermer mot riksveien. Konstruksjonen rammer inn en ny steinstrand. Strandsonen skapes dels med plantet, stedegen strandeng, og dels med naturlig innvandring av arter i tidevannssonen.
Inngrepet begrenser seg til en mindre del av tomten som teamet opplevde som utflytende og innholdsløst. Resten av tomten blir stående urørt da den allerede er perfekt for lek, spill og opphold på en stor plen med flere gamle trær. Alle trær på tomten blir bevart. Nye materialer består av lokal stein, metaller med utspring i lokal industri, samt trevirke.
– Vi takker for tilliten og gleder oss til å jobbe med denne vakre plassen i vårt mest storslåtte fjordlandskap, sier Pål Dixon Sandberg.
Det skal asfalteres på E6 fra rundkjøringen ved Sjøfartsgata (Nortura) og til og med Eggetunnelen.
Det skal både traufreses og reasfalteres på denne strekningen. Ved taufresing freses dybden som skal reasfalteres, mens dekket på hver side beholdes. Ved planfresing freses det helt ut i kantene og ned til bunnen av hjulsporene.
Arbeidene vil fra og med mandag 3. juli pågå mellom klokken 22:00 og 06:00. Det er estimert at det trengs fem til seks slike skift for å komme i mål med arbeidene. Statens vegvesen bestreber å gjennomføre slike arbeider om nettene, slik at ulempene for trafikantene blir minst mulig.
Tidsestimatet gis med forbehold om at det ikke dukker opp noe uforutsett i forbindelse med arbeidene eller at værforholdene blir ugunstige.
Trafikkavviklingen blir slik:
– Vi oppfordrer til at alle trafikanter er oppmerksom på arbeidene som skal gjøres nå, følger skilting, omkjøring og dirigering, og ikke minst avpasser farten og tar hensyn til de som både dirigerer og arbeider. Det kan være lurt å planlegge ekstra tid. Statens vegvesen beklager ulempene, men dette er viktige og nødvendige arbeider som må gjøres.
Sikkerheten for trafikantene og arbeiderne er det aller viktigste.
Det slår en ny undersøkelse fra Menon Economics fast etter målinger av lokaløkonomiske effekter langs de to strekningene.
Målet med Statens vegvesens turistvegsatsing er å gjøre Norge til et enda mer attraktivt reisemål som bidrar til økt næringsutvikling og bosetting i distriktene.
Menon Economics står bak den nye rapporten «Effektmåling av Nasjonale turistveger – Lokaløkonomiske effekter av de nasjonale turistvegene Geiranger–Trollstigen og Aurlandsfjellet». Hensikten har vært å undersøke om turistvegsatsingen har hatt en positiv virkning på reiselivet lokalt.
Rapporten er gjennomført på oppdrag av Statens vegvesen.
Rapporten dokumenterer at reiselivsbedrifter langs de to turistvegene har hatt en langt sterkere verdiskapingsvekst enn sammenlignbare referansegrupper både regionalt og nasjonalt. Referansegruppene består av reiselivet i sammenlignbare distriktskommuner som ikke har Nasjonale turistveger. Veksten kommer dessuten etter ferdigstillelse av de største og viktigste turistvegpunktene langs strekningene.
Menons nye rapport bekrefter funnene fra deres tidligere rapporter, som fant klare positive næringsøkonomiske effekter av turistvegsatsingene i Varanger og Rondane (2017), på Senja og Gaularfjellet (2019) og i Ryfylke og Atlanterhavsvegen (2020).
I perioden 2006-2019 mer enn tredoblet reiselivsbedriftene langs Nasjonal turistveg Geiranger–Trollstigen sin verdiskaping.
Dette tilsvarer en verdiskapingsvekst på 240 prosent. Veksten er 81 prosentpoeng høyere enn referansegruppene regionalt og 110 prosentpoeng høyere enn referansegruppene nasjonalt.
Reiselivsbedriftene langs Nasjonal turistveg Aurlandsfjellet mer enn firedoblet sin verdiskaping i perioden 2006-2019.
Dette tilsvarer en vekst på 323 prosent (63 prosentpoeng høyere enn referansebedriftene regionalt og 132 prosentpoeng høyere enn referansegruppene nasjonalt).
Her har i tillegg verdiskapingen i handelsnæringen tredoblet seg.
Menons analyse er supplert med 48 intervjuer av aktører langs de to strekningene, gjennomført av Statens vegvesen i perioden mars-mai i år.
Tilbakemeldingene fra intervjuene bekrefter fullt ut at Vegvesenets turistvegsatsing bidrar til økt lønnsomhet for reiselivsnæringen i distriktene langs attraksjonen Nasjonale turistveger.
– Vi nærmer oss overgangen til hovedfase 2 i arbeidet med å rehabilitere Bygdøylokket og Sjølystlokket på E18 i Oslo. Dette er den fasen som påvirker trafikkavviklingen i størst grad. I denne fasen skal vi skifte ut rørkulverten som fører Hoffselva under E18.
– Vi starter opp arbeidene i løpet av uke 27 og planlegger å være ferdige med fasen i løpet av uke 32.
– Nå starter vi på den fasen av prosjektet som vil påvirke trafikkavviklingen mest. Vi skal grave oss ned og gjennom E18 på tvers for å legge ned nye betongkulvert for Hoffselva. Dette er omfattende arbeid. For å minimere de trafikale ulempene mest mulig har vi komprimert arbeidsperioden maksimalt ved å blant annet jobbe døgnkontinuerlig, sier byggeleder Øyvind Sæther i Statens vegvesen.
Sæther er samtidig klar på at det kan bli store trafikale problemer i området som følge av arbeidene.
Han oppfordrer alle som kan om å la bilen stå og heller reise kollektivt, sykle eller gå. Må du kjøre kan du velge omkjøring via Ring 3.
E18 vil ikke være helstengt, men med kun ett kjørefelt i hver retning vil det bli trafikale problemer. Skiltet omkjøring er Ring 3.
Statens vegvesen ber alle som kan, om å la bilen stå og velge andre transportmidler eller kjøre Ring 3 som er skiltet omkjøring.
– Når vi i cirka midten av august er ferdige med fase to, går vi inn i fase tre. I denne fasen skal vi reparere skader i betong og skifte ut elektriske installasjoner, skilt og tavler. Dette arbeidet gjøres på natten. På natten kjøres toveis trafikk i ett løp mens vi jobber i det andre. Begge løp vil være åpne for trafikk på dagtid.
Fra juli blir det nytt kjøremønster for syklister på Sjølyst.
– Som følge av arbeidene med ny rørkulvert for Hoffselva, må vi midlertidig legge om sykkeltraseen sør for dagens trasé. Omkjøringstraséen blir smalere. Det betyr at gående og syklende må dele arealet.
Statens vegvesen oppfordrer alle til å vise hensyn til hverandre. Syklistene må senke farten å ta hensyn til gående.
Sykkelveien vil gå i midlertidig trasé frem til oktober.
Siden 2016 har Statens vegvesen jobbet med å rehabilitere tunnelene i Oslo.
– Vi har jobbet oss gjennom tunnel for tunnel og nå er det altså Bygdøylokket og Sjølystlokket som står for tur.
– I år markerer vi 30 år med Nasjonale turistvegar. I dag opnar vi ein fantastisk flott rasteplass her på Vestlandet, seier Samferdselsminister Jon-Ivar Nygård om opninga.
På ei lita fylling langs Nasjonal turistveg i Jæren på Sørvestlandet, har Statens vegvesen bygd ein langstrakt parkeringsplass med 180 graders utsyn over Nordsjøen. Nede i hamna er det bygd ei stormhytte med front i glas der ein kan sitte i ly og oppleve ver og bølgjer. Hytta har teke formspråk frå nausta som ligger der i dag.
Samferdselsminister Jon-Ivar Nygård stod for den offisielle opninga tirsdag 27. juni 2023.
Det viser de siste prognosene fra det regionale bompengeselskapet Vegfinans AS, som finansierer veiprosjekter i Innlandet, Viken og Vestfold og Telemark.
Ny rv. 7 mellom Sokna i Ringerike og Ørgenvika i Krødsherad åpnet sommeren 2014 og forkortet veien mellom Hønefoss og Hallingdal med drøye to mil. Det reduserte også reisetiden mellom Hallingdal og det sentrale Østlandet med over 20 minutter.
Da veien åpnet og bompengeinnkrevingen startet i 2014 var det beregnet at bommene skulle bli stående i om lag 15 år eller til 2029. Trafikken på den nye vegen har økt jevnt og trutt siden starten for snart ti år siden. I dag har veien en gjennomsnittlig årsdøgntrafikk (ÅDT) på om lag 4 000 biler, vel 25 prosent mer enn i starten.
Derfor er beskjeden fra kommunikasjonsansvarlig i Vegfinans, Birgitte B Johansen, denne:
– Våre prognoser for dette prosjektet viser at vi trolig kan avslutte innkrevingen i løpet av første kvartal 2025.
– Vi er godt fornøyde med uttellingen i årets anbudsrunde, og ekstra stolte over å ha vunnet vår hittil største kontrakt på over 800 millioner kroner med Statens vegvesen i skarp konkurranse med fem andre aktører. Vi ser nå frem til å ta over ansvaret i de nye kontraktene i september. Sammen med våre oppdragsgivere skal vi gjøre det vi kan for at trafikantene opplever så gode og sikre kjøreforhold sommer som vinter på våre 24 kontrakter fra Finnmark i nord til Agder i sør, sier direktør Kjell Otto Bragstad i Veidekke Drift og Vedlikehold.
De nye kontraktene gjelder fra 1. september. Etter det vil Veidekke ha ansvar for drift og vedlikehold av nær 11.000 kilometer riks- og fylkesveier med en total årlig omsetning på om lag 1,7 milliarder kroner ekskl. mva.
– Kontraktene har vi vunnet etter gode prosesser med grundige risikoanalyser som gir oss et solid grunnlag for å utføre det arbeidet som kreves samtidig som vi sikrer sunn økonomi i virksomheten, avslutter Bragstad.
Drift- og vedlikeholdskontraktene omfatter rutinemessige driftsoppgaver og mindre vedlikeholdsoppgaver på veinettet (inkludert gang- og sykkelveier) for å få trafikken trygt og effektivt frem, samt å ta vare på veiene for å sikre ønsket levetid. Det betyr i praksis brøyting, strøing, salting, tunnel- og skiltvask, drift av grøntarealer, grøfterensk, sikre avløp, renhold av veiene og rasteplasser samt beredskap ved ulykker og ekstremvær.
| Kunde | Verdi | Område | Varighet (og opsjon) |
| Vestfold og Telemark fylkeskommune | 180 | Nedre Telemark | 2023 - 2028 (1-2 år) |
| Statens vegvesen | 807 | Vestfold og Telemark øst | 2023 - 2028 (1-4 år) |
| Viken fylkeskommune | 325 | Ringerike | 2023 - 2028 (1-4 år) |
| Møre og Romsdal fylkeskommune | 299 | Indre Romsdal | 2023 - 2028 (1-4 år) |
De tre første kontraktene på totalt 1 312 millioner gikk inn i Veidekkes ordrereserve for første kvartal, mens kontrakten på 299 millioner inngår i ordrereserven for andre kvartal 2023.
– Det er svært gledelig å kunne inngå en så stor kontrakt i en så krevende økonomisk tid som denne. Særlig når utbyggingen betyr så mye for så mange, sier vegdirektør Ingrid Dahl Hovland.
Hovland mener også at det er spennende at veien skal bygges i et offentlig privat samarbeid (OPS) med Hålogalandsvegen AS og deres totalentreprenør, Skanska Norge AS. Partene tar med seg viktig erfaringen vi har fra tidligere og pågående OPS-kontrakter med mål om å skape en god utbyggingsprosess.
Oversiktskart: OPS-prosjektet E10 Hålogalandsvegen med riggområder langs traseen som skal bygges. Illustrasjon: Statens Vegvesen
– Dette er en stor dag for alle dem som har jobbet for og ventet på dette viktige samferdselsprosjektet, som vil binde Nordland og Sør-Troms sammen på en helt annen og ny måte. Jeg er veldig glad for at det er en norsk entreprenør som fikk oppdraget. Det vil bety mye for norsk anleggsbransje og for lokale underentreprenører i Nord-Norge, sier samferdselsminister Jon-Ivar Nygård.
For Vegvesenet er utbyggingen også et pilotprosjekt for å finne gode løsninger og metoder for å verne om artsmangfoldet og redusere klima og miljøavtrykket ved veibygging. I kontrakten er det blant annet satt av inntil 100 millioner kroner til klimafond. Hensikten er å kunne premiere og utvikle nye innovative tiltak som ytterligere reduserer klimagassutslippene i dette prosjektet og for fremtidig veibygging.
– Vi opplever at Hålogalandsvegen AS har møtt oss på mange av våre krav og at de også ønsker gode klima og miljøtiltak. Gjennom våre avklaringsrunder og forhandlinger har vi sammen funnet flere gode løsninger, sier prosjektsjef Reidar Johansen.
OPS-prosjektet E10/rv.85 Tjeldsund–Gullesfjordbotn–Langvassbukt skal knytte Harstad, Evenes, Lødingen og Sortland bedre sammen. Utbyggingen skal øke trafikksikkerheten og bedre fremkommeligheten. Ny vei vil gi redusert kjøretid på cirka 40 minutter mellom Sortland og Harstad. Det blir også omlag 35 minutter raskere å kjøre fra Lofoten til Evenes lufthavn eller Narvik. Den nye veien vil gjøre nærings og persontransporten tryggere og mer effektiv, og gi hele regionen en bedre forbindelse til E6.
Totalt skal det bygges 82 kilometer ny vei, herunder 27 kilometer gjennom i alt sju tunneler. 22 bruer skal på plass og det skal bygges 35 kilometer vei i dagens veilinje mens 20 kilometer legges i ny veilinje. Anlegget har en planlagt byggetid på om lag 5,5 år og skal stå ferdig sent i 2028.
OPS-kontrakten med Hålogalandsvegen AS har en total ramme på 20 milliarder 2022-kroner som dekker bygging, drift og vedlikehold, finansiering og endringer gjennom hele kontraktsperioden på 21 år.
Skanska vil bygge og drifte prosjektet i sin helhet. Med seg i arbeidet har Skanska rådgiverselskapene Multiconsult og Aas-Jakobsen, Hæhre Entreprenør; som vil bygge den vestlige delen av prosjektet i underentreprise, samt Svevia Norge som vil utføre viktige driftstjenester etter at byggeperioden er avsluttet.
Hålogalandsvegen AS er heleid av Skanska Norges konsernpensjonskasse og Skanska Trean Allmän Pensionsstiftelse.
På sikt skal det etableres et nytt, fullverdig kryss på E6 ved Gardermoen Næringspark. Grønvollkrysset skal erstattes av et nytt kryss lenger nord.
Det nye krysset, der byggingen starter over sommeren, blir i første omgang bygd som et forenklet kryss med ramper til og fra nordgående kjøreretning på E6.
I tillegg skal deler av fylkesvei 1551 Trondheimsvegen legges om og få ny rundkjøring, og boligområdet som har adkomst fra den kommunale Grønvollvegen, får ny adkomst. Det blir også bygd støyvoller og andre støyskjermingstiltak for boligområdet.
Rampene på østsiden i dagens Grønvollkryss som er tilknyttet E6, vil bli fjernet.
– Dette første byggetrinnet i etableringen av nytt kryss, vil gi en tryggere avkjøring til næringsparken og Jessheim Nord sørfra på E6. Det nye krysset åpner for videre arealutvikling i næringsparken både vest og øst for E6, sier byggeleder Alf Gotuholt i Statens vegvesen.
– Fylkesveien lokaliseres lenger fra etablerte boligområder, og sammen med støytiltakene vil trafikkstøyen bli betydelig redusert for mange boliger, forklarer han.
Entreprenør JR Anlegg AS skal bygge krysset på oppdrag for Statens vegvesen. De starter opp for fullt etter sommerferien i år. Høsten 2024 skal krysset stå ferdig og åpnes for trafikk.
– Hoveddelen av anleggsvirksomheten vil foregå utenfor områder der det i dag er daglig ferdsel. Trafikken på E6, fylkesveien og den kommunale veien vil derfor ikke blir påvirket i vesentlig grad, sier byggeleder Gotuholt.
Han sier at det i korte perioder likevel vil bli behov for å snevre inn nordgående kjørebane på E6. I tillegg blir det nødvendig å legge om trafikken på fylkesveien og den kommunale veien ved boligområdet når disse veiene skal opparbeides og koples til øvrig veinett.
JR Anlegg AS vil da dele opp arbeidet i faser og mindre deler mens trafikken ledes trygt utenom eller gjennom anleggsområdet.
Byggingen av det første trinnet i etableringen av nytt kryss på E6 ved Gardermoen Næringspark, har en kostnad på vel 80 millioner kroner, eksklusiv mva. og byggherrekostnader.
Finansieringen av prosjektet bygger på rekkefølgekrav i reguleringsplanene, der utbyggere i næringsparken betaler bidrag ut fra hvor mye de kan bygge ut. I tillegg bidrar staten med en del.
Planen er at det skal etableres ett nytt, fullverdig kryss på E6 som erstatter dagens Grønvollkryss. Andre byggetrinn vil da bestå i bygging av ramper til og fra sørgående retning på E6 og ny bru over E6.
Videre utbygging av kryssområdet henger sammen med bidragene fra utbyggerne. Neste byggetrinn vil starte når nødvendig prosjektering og finansiering er klar.
Lånet på 1 milliarder kroner vil medfinansiere et prosjekt som består av 82 kilometer ny og oppgradert vei, syv fjelltunneler med en total lengde på 27 km, og flere broer med lengder som varierer fra 20-200 meter. Prosjektet vil også inkludere gang- og sykkelruter, legge til rette for lokal offentlig transport, hvileområder og forbedrede veikryss og private tilgangsveiforbindelser.
E10 er en viktig vei vestover til Lofoten og Vesterålen fra hovedvei E6 i Nord-Norge. PPP-prosjektet vil oppgradere veistandarden og forkorte E10 fra Tjeldsundbrua til Gullesfjordbotn med rundt 30 km og redusere reisetiden på hele strekningen med 39 minutter, noe som tillater mer effektive varer og arbeidsmarkeder i hele regionen.
Byggingen startet i mars2023 og er planlagt å være fullført i desember 2028. Det spesielle formålselskapet Hålogalandsvegen og dets underleverandører vil vedlikeholde og drive veien til november 2043, hvorpå det vil overføre ansvaret til offentlig administrasjon.
– NIBs rolle i finansieringslandskapet for offentlig-private partnerskap i Norge adresserer en mangel på langsiktig senior gjeldsfinansiering. Gitt den begrensede tilgjengeligheten, spesielt i NOK-denominert prosjektfinansiering, kan NIB tilby omfattende kunnskap om internasjonale PPP-praksis. Med dette lånet håper vi å demonstrere levedyktigheten og bærekraften til offentlig-private partnerskap for institusjonelle investorer, sier André Küüsvek, president og administrerende direktør i NIB.
NIB er en internasjonal finansinstitusjon som eies av de åtte medlemslandene Danmark, Estland, Finland, Island, Latvia, Litauen, Norge og Sverige. Banken finansierer private og offentlige prosjekter i og utenfor medlemslandene. NIB har den høyest mulige kredittrangeringen, AAA/Aaa hos de ledende kredittrangeringsinstitusjoner Standard & Poor’s and Moody’s.
Et av hovedmålene med prosjektet er å utvikle ny norsk mer bærekraftig teknologi og kompetanse med stort eksportpotensial, som bidrar til at Nye Veier når målet om å redusere klimagassutslipp i byggefasen av veiprosjektet med 50 prosent innen 2030.
Leder for teknologi og fag i Nye Veier, Anne Stine Johnson, er optimistisk til hva Grønn plattform prosjektet kan oppnå.
– I Nye Veier får prosjektet stor oppmerksomhet. Vi skal i fellesskap klare å endre vår bransje gjennom Bærekraftig verdikjede og materialbruk i veibygging, forteller Johnson.
Ambisjonen er å etablere et effektivt innovasjonssystem, «Europaveien» for ny norsk teknologi, der vi øker omstillingstakten til grønne og innovative løsninger og metoder ved å ta ned barrierene som i dag stopper industrialiseringen av disse.
– Vi skal endre hvordan vi jobber på og tenke ut nye måter å bygge vei på, innleder daglig leder i VIA og prosjektleder, Helen Roth.
Godt samarbeid på tvers av bransjen er viktig for å få til en endring understreker Roth.
– Bærekraftig verdikjede og materialbruk i veibygging vil bestå av minimum ti fullskala piloter. Å jobbe sammen på tvers i hele verdikjeden er viktig og nøkkelen for å lykkes.
En viktig del av prosjektet er å gjennom forskning verifisere om de ulike pilotprosjektene faktisk er mer bærekraftige eller ikke sammenlignet med dagens situasjon.
– I dette prosjektet har vi lyst til å transformere måten vi bygger veier. Vi skal gjøre det gjennom å se på nye konstruksjonsteknikker, bruke nye materialer og innovativt design. Målet med prosjektet er å se om vi kan spare 50 prosent av dagens CO2 utslipp i bygging av vei, og det mener vi er fullt mulig, forteller Reyn Joseph O'Born, deltaker i prosjektet og førsteamanuensis ved UiA.
Grønn plattform finansieres av Nærings- og fiskeridepartementet, og deles ut av Forskningsrådet, Innovasjon Norge og Siva i fellesskap.
Grønn plattform skal akselerere den grønne omstillingen i næringslivet ved å støtte prosjekter som skal gi reduserte klimagassutslipp i 2030 på veien mot et lavutslippssamfunn i 2050.
Konkurransen om entreprise E121 Automasjon ble lyst ut i november 2022. Etter prekvalifiseringrunden inviterte Statens vegvesen fem selskap til å levere tilbud og delta i forhandling.
Statens vegvesen vurderer at Aventi Technology hadde tilbudet med det beste forholdet mellom pris og kvalitet. Aventi er derfor innstilt til automasjonskontrakten til en kontraktssum på 80,4 millioner kroner. Med forbehold om eventuelle klager innen fristen, planlegger Statens vegvesen å signere kontrakt med Aventi i slutten av juni.
Innholdet i kontrakten gjelder blant annet arbeider og leveranse av spesifisert utstyr knyttet til integrasjon mot Vegtrafikksentralen, OPC-server toppsystem, OPC objektliste, lokalt styringssystem og programmering, SSA-skap i tunneler og dagsoner, SA-skap i tekniske bygg, nødstyrepaneler, automatikkskap i sedimentasjonsanlegg og pumpestasjoner, fibernettverk lokalt og mot VTS, videoovervåking og hendelsesdetektering og nødtelefonisystem.
Arbeidene strekker seg over hele prosjektet E18 Lysaker–Ramstadsletta. I tillegg kommer noen arbeider langs veger som ikke skal bygges om. Dette er blant annet E18 Lysakerelva–Fornebukrysset, langs Snarøyveien og ved Telenor Arena.
