Select Language
English- French
- German
- Italian
- Spanish
I Hurdalsplattforma vart det varsla at regjeringa ønsker å utgreie korleis utbygging, drift og vedlikehald av vegane skal organiserast, med bakgrunn i at stadig fleire utbyggjarar og vegeigarar kan bidra til auka kostnadar, meir fragmenterte fagmiljø og mindre samanhengande utbygging.
Bakgrunnen for dette er dei store endringane i sektoren, som er knytt til både etableringa av Nye Veier og avviklinga av Sams vegadministrasjon.
Regjeringa fekk mange gode innspel både då dei inviterte til møte om organisering av vegsektoren i 2022, og skriftleg i etterkant av møtet. Både grenseflata mellom stat og fylka, og arbeidsdelinga mellom Statens vegvesen på statleg side vart løfta fram som problematisk.
No lyser Samferdselsdepartementet ut eit eksternt oppdrag for å vurdere om dagens organisering av vegsektoren på statleg nivå samla sett bidreg til effektiv ressursutnytting, politisk styring og ivaretaking av dei overordna måla i Nasjonal Transportplan (NTP).
– Sjølv om vi ikkje gjer ei evaluering av oppløysinga av Sams vegadministrasjon no, betyr ikkje det at vi ikkje tek tak i dei problemstillingane vi og andre erfarer etter omorganiseringa. I dette arbeidet vert det også relevant å følje opp kritikken frå Riksrevisjonens rapport om drift- og vedlikehald – ein rapport eg tek på alvor, seier Nygård.
Samferdselsdepartementet legg opp til at denne delen av arbeidet vert handtert gjennom dialog med fylkeskommunane/KS, Statens vegvesen og Nye Veier, slik at ein saman kan sjå på eventuelle behov for justeringar av arbeidsform innan noverande ansvarsdeling.
Departementet ønsker å oppnå effektiv bruk av ressursane i sektoren, betre informasjonsflyt, beredskap, rolledeling og samarbeid. Departementet legg opp til ein omtale i Nasjonal transportplan, som vert lagt fram neste vår.
– Vi er opptekne av å spele på lag med dei gode fagmiljøa våre. Vi veit at det jobbar mange flinke fagfolk i denne sektoren, og mange av desse har strukke seg langt for å levere godt, til tross for at omorganiseringa har kravd mykje krefter dei siste åra, seier Nygård.
15. juni signerte Statens vegvesen og entreprenøren Bertelsen & Garpestad AS kontrakt for bygging og utbedring av 5,5 kilometer på rv. 94 i Finnmark. Dagens vei mangler gul midtlinje, har bratte stigninger, skarpe svinger og er ofte stengt om vinteren.
– Det er derfor svært gledelig at vi nå kommer i gang med å utbedre denne viktige veien i Finnmark, sier utbyggingsdirektør i Statens vegvesen, Kjell Inge Davik.
Rv.94 er den eneste innfartsveien til Hammerfest. Sykehuset i byen betjener store deler av befolkningen i Vest-Finnmark, og Hammerfest er et regionalt trafikk-knutepunkt.
Utbedringen skal gi veien til Hammerfest bedre trafikksikkerhet og økt fremkommelighet – særlig vinterstid. Arbeidet starter i august 2023 og skal stå ferdig i 2025. Strekningen som skal utbedres er rv.94 Mollstrand–Grøtnes(del I), og strekningen Akkarfjord–Saragammen (del II).
Langs strekningen som er mest utsatt for snøfokk sør for Hammerfest skal det blant annet bygges et fire meter breit fresefelt, pluss en fire meter brei fanggrøft. Dette er en løsning som er testet ut på E16 over Filefjell, med godt resultat. Veien over og gjennom Filefjell regnes også som en av Europas mest moderne veianlegg.
– Grøft og fresefelt kommer til å fange opp det meste av fokksnøen før den legger seg på veibanen. Dermed blir det langt lettere å holde veien åpen, samtidig kan vi frese bort mye snø uten at snøryddingen er til hinder for trafikken på riksveien, forklarer prosjektleder Edgar Olsen i vegvesenet.
Bertelsen og Garpestad AS hadde ikke det laveste tilbudet. Entreprenøren vant likevel oppdraget for sine gode løsninger som gir prosjektet merverdi. Entreprenøren har hatt flere store oppdrag i nord og har erfaring med utbygginger i polare strøk.
– Vi ser frem til et godt samarbeid, med Statens vegvesen. Vi ønsker også å samarbeide tett med lokale entreprenører og kommunen. Vårt mål er en god gjennomføring av prosjektet og at utbyggingen skal skje uten skader på personell og miljø, sier daglig leder Øyvind Langemyr.
Bertelsen & Garpestad påtar seg å utføre utbedringene for drøyt 276 millioner kroner medregnet moms. Prosjektets totalkostnad medregnet, grunnerverv, prosjektering, planlegging og usikkerhet, beregnet til 439 mill. kr (2023 kr), også kalt styringsramme.
– Dei gamle toalettbygga på Lora og Bjorli vest var slitne. Det var behov for ei oppgradering, seier byggeleiar Wenke Hagelund Vedum i Statens vegvesen.
Toalettbygga vart rivne seint i fjor haust.
Grunnarbeida for dei nye toalettbygga og oppsetjing av sjølve bygga er i gang og skal vera ferdig i løpet av sommaren.
– Med dei to nye toalettbygga er målet at vi skal få bygg som er enklare å halda reine og i orden slik at det blir meir attraktivt å ta ein stopp på rasteplassane. Bygga er også betre tilrettelagde for funksjonshemma, seier Vedum.
Grunnarbeida blir utførte av Stian Brenden Maskinservice AS medan toalettbygga blir leverte av Danfo AS.
Kostnad for grunnarbeid og nye toalettbygg på dei to rasteplassane er cirka to millionar kroner.
– Fra onsdag ettermiddag 14. juni tilbyr vi en høystandard sykkelvei med fortau der brukerne får hvert sitt areal, sier byggeleder Silvia Krogh i Statens vegvesen.
Det som gjenstår før prosjektet er helt ferdig, er å forlenge eksisterende gangbru som går over ny sykkelvei og fortau fra Skøyen til Ferd stadion, inkludert etablering av en ny trapp.
– Som følge av den nyetablerte sykkelveien med fortau, må vi forlenge gangbruen og sette opp ny trapp. Dette er et trafikksikkerhetstiltak for at publikum og brukere av Ferd stadion unngår å krysse sykkelveien der syklistene ofte kommer i stor fart, sier byggeleder Krogh.
Forlengelse av gangbruen og etablering av den nye trappen skal gjøres i løpet av en langhelg i månedsskiftet august/september. Da blir sykkelveien og fortauet stengt. Alternativ rute blir skiltet i denne perioden.
– Vi har valgt å gjøre denne jobben i løpet av en helg, når gang- og sykkeltrafikken er lav, slik at vi berører færrest mulig, sier Silvia Krogh.
Når gangbru og trapp er på plass, skal Statens vegvesen rydde opp i området.
Hele anlegget ferdigstilles etter planen i midten av september.
– Dette er viktig og riktig bruk av budsjettmidler. Nå sørger regjeringen for at vedlikeholdsbehovet på norske veier ikke øker ytterligere, sier Heikki Eidsvoll Holmås, administrerende direktør i EBA.
De 1,2 milliardene som er bevilget til vedlikehold av vei gjør at er nivået på veivedlikehold av riksveiene er høyt nok til at vedlikeholdsbehovet ikke øker, for første gang på lenge. Samtidig er dette prosjekter som kan iverksettes på kort varsel og sørge for aktivitet der det er ledig kapasitet i markedet.
– Vedlikehold sysselsetter mange mennesker over hele landet, det er viktig at vi sørger for trygghet og lav arbeidsledighet i en periode der så mange mennesker rundt om i landet har en presset økonomi, fortsetter Holmås.
EBA håper på at det i neste statsbudsjett tildeles tilsvarende midler vedlikehold av jernbane i fylkesveier der bevilgningen som foreligger i dag gjør at vedlikeholdsbehovet fortsetter å øke.
Å opprettholde standarden på veiene er viktig for at man skal kunne ferdes trygt på veiene i hele Norge.
– Mangel på vedlikehold forårsaker dødsfall i trafikken, derfor er det utrolig bra at regjeringen prioriterer samfunnsnyttig vedlikehold i revidert nasjonalbudsjett. Vi er glade for å se at SV støtter regjeringen i dette slik at vi kan fortsette å jobbe mot nullvisjonen på dødsfall i trafikken, sier han.
Med SV som budsjettpartner har regjeringen også sikret en økning i statlige midler for kollektivprosjekter i byene som bybane i Bergen, Fornebubanen og t-banetunnel i Oslo og Viken, Metrobuss i Trondheim og Bussveien i Stavangerområdet. Det bidrar ikke bare til viktige klimaprosjekter og lavere utslipp på sikt, men også til forutsigbarhet for entreprenørene i disse prosjektene. Staten tar en større del av regningen med et bidrag på 70 prosent og gjør det lettere å gjennomføre prosjektene.
– Nå ser vi økt forutsigbarhet rundt fremdrift på store kollektivprosjekter i hele landet. Det sikrer aktivitet hos flere av entreprenørene våre på anleggssiden. Det er veldig bra, avslutter Holmås.
Anlegg Øst AS, arbeidsfellesskapet Hæhre og Isachsen ANS og Peab Anlegg AS er med i konkurransen videre.
Den fem kilometer lange strekningen forbi Lygnasæter har en veibredde på mellom 6,0 og 8,3 meter. Fartsgrensen er mellom 60 og 80 kilometer i timen. Bæreevnen er til dels dårlig.
Prosjektleder Odd Johansen og Statens vegvesen skal utbedre og bygge ny riksvei 4 forbi Lygnasæter. Foto: Statens vegvesen
Statens vegvesen startet våren 2022 på en omregulering av riksvei 4 på strekningen mellom Almenningsdelet til Lygnebakken. Bakgrunnen for den nye reguleringsplanen var å ta mer hensyn til bevaring av myrområder. Planen er nettopp vedtatt i Gran kommune.
Sju entreprenører var interesserte i jobben. Prosjektleder Odd Johansen er godt fornøyd med interessen.
– Vi har valgt ut tre gode entreprenører som er med oss videre. Nå skal vi sammen jobbe oss frem til en meget god løsning for den nye veien, sier Johansen.
– Hva er de største utfordringene for entreprenørene?
– Jobben er real. I entreprisen skal vi også gjennomføre et meget spennende forskningsprosjekt. Vi skal flytte myrmasser fra veilinjen og bruke den til restaurere en gammel tørrlagt myr på Lygna. Det er en utfordring å frakte myrmassene gjennom et større myrområde, sier Johansen.
Det er også alltid en krevende jobb å bygge vei samtidig som trafikken skal frem gjennom anleggsområdet.
Prosjektet er et godt eksempelet på måten Vegvesenet planlegger nye veier. Det skal bygges ny tofelts veg forbi Lygnasæter over en strekning på vel 600 meter. Resten skal utbedres langs dagens veg til ni meters bredde. Det skal også bygges nytt kryss til Lygnasæter.
– Vi utbedrer der hvor vi kan, og bygger nytt der hvor vi må, sier Johansen.
– Vi får mye vei som fremstår som ny for vel 100 millioner, sier Johansen.
Strekningen over Lygna er en del av riksvei 4 Roa–Lygna på Hadeland. Strekningen over Lygna er sammen med strekningene Roa–Gran grense og Sandvold–Amundrud etappe 2 av utbyggingen av riksvei 4 på Hadeland.
Prosjekt Vestoppland jobber også med å velge entreprenør for arbeidet med miljøgaten i Gran. Dette er de seks entreprenørene som har søkt om å bli prekvlifisert for anskaffelsen.
Vegvesenet skal bygge fylkesvei 2300 Miljøgate i Gran for Innlandet fylkeskommune. Veien skal bygges i løpet av 2024. Prosjektet er er med i pilotprosjektet for utslippsfri anleggsplass, og skal i stor grad bygges med elektriske anleggsmaskiner.
På Mo i Etne skal Statens vegvesen montera ei gang- og sykkelvegbru langs E134.
Statens vegvesen jobbar for å betra tilhøva for gåande og syklistar, og jobbar for at det skal bli enklare for alle trafikantar å koma seg fram.
– Verdien av ein veg ligg i bruken, og betra tilhøve for mjuke trafikanter bidrar til å auka verdien på vegane vi har. Statens vegvesen er opptekne av å vera ein god vegeigar for alle som brukar riks- og europavegnettet, og derfor er vi glade for å kunna betra tilbodet til mjuke trafikantar slik som her, seier byggeleiar Johannes Handeland i Statens vegvesen.
Det har ikkje vore gang- og sykkelvegbru på Mo før, og ho leggjast ved sida av eksisterande bilbru.
Brua er ein del av Statens vegvesen sitt prosjekt med å byggja 500 meter ny gang- og sykkelveg langs E134 i Etne. Brua er ein del av dette prosjektet. Når brua kjem på plass, står berre asfalteringa att. Den skal på plass snarast mogleg.
For å gjera ulempene for trafikantane minst mogleg vert arbeidet gjort på kvelden og utover natta, den tida på døgnet då det er minst trafikk.
– Mindre køyretøy kan nytta Fossavegen/Litledalsvegen og Stødlevegen/Strondavegen til omkøyring den tida vi er nøydde til å stengja vegen. Vogntog må venta dei tre tre timane på natta der dette er aktuelt. Vi oppmodar tungtrafikken til å planleggja si lovpålagde kviletid ut frå dette, legg han til.
Desse tidspunkta er viktige å merka seg for trafikantane (som også vert oppmoda til å oppdatera seg via 175.no eller Vegvesen trafikk-appen):
– Norske vegar skal være trygge. Denne regjeringa har vist at vi ønsker å ta vare på dei vegane vi har. Derfor auka vi midlane til drift og vedlikehald av riksvegane med 1,2 milliardar i årets reviderte nasjonalbudsjett, i tillegg til midla frå statsbudsjettet – ei rekordhøg satsing på drift og vedlikehald. Gode vegar er av stor betydning for trafikksikkerheita, og no må vi sjå på føringane som ligg til grunn for det vidare arbeidet, seier samferdselsminister Jon-Ivar Nygård.
Etter avviklinga av sams vegadministrasjon 1. januar 2020 har det vore viktig å sikre ivaretaking av trafikksikkerheita og andre nasjonale mål i heile vegsektoren. Statens vegvesen har derfor utført ei førehandsutgreiing om behovet for nasjonale føringar for vegnettet.
– Funna i førehandsutgreiinga viser at vi har behov for å utgreie og foreslå nasjonale minstekrav for drift og vedlikehald av vegar, samt minstekrav ved fråvik frå vegnormalane. Dette inkluderer også fylkesvegar som fylkeskommunane administrerer, seier Nygård.
Statleg tilsyn med fylkesvegnettet var ikkje ein del av mandatet for forhandsutgreiinga. I lys av høyringskommentarane har Samferdselsministeren valt å gje Vegtilsynet i oppdrag å utgreie eit forslag med nærmare krav til styringssystem på riksveg, og ein lovheimel for å krevje at også fylkeskommunane skal ha, og bruke, styringssystem for sine vegar.
Vegtilsynet skal utgreie spørsmål om tilsyn av fylkesvegane, og dei økonomiske og administrative konsekvensane knytt til kvart alternativ skal vurderast grundig. I det vidare arbeidet skal Statens vegvesen og Vegtilsynet ha god og tett dialog med fylkeskommunane.
– Førstkomande måndag, 12. juni, startar entreprenøren, Stetind AS, opp att arbeidet med å få ferdig fanggjerde ved Vikali, seier byggeleiar Lars Busk Grinde i Statens vegvesen.
– Først skal eit klatrelag inspisera terrenget over arbeidsområdet, for å sikra at det er trygt for dei som skal gjera vegen endå tryggare for trafikantane. Deretter skal entreprenør undertetta fanggjerdet før innernettet skal monterast på undersida, legg han til.
Statens vegvesen inspiserer alle riks- og europavegar etter fastsette intervall som skal vareta trafikantane sin tryggleik til ei kvar tid. Skredsikring skjer etter geologiske inspeksjonar.
Jobben er førebels anslått til å ta to veker.
Arbeidstida i veke 24 blir 07.00-19.00 måndag-torsdag, og 07.00-14.30 fredag. Arbeidstida i veke 25 blir 07.00-19.00 måndag-sundag.
Det kan bli noko venting som følge av skredsikringa.
Det vert arrangert fotballcup på begge sider av Vikafjellet i løpet av arbeidsperioden.
– Det vert ikkje arbeidd medan Voss cup finn stad 16-8/6. Vi vil gjera alt vi kan for å minimera ventinga for køyrande til og frå Lerum cup i Sogndal helga etter, understrekar Grinde.
For detaljar om trafikkdirigeringa og framkomsten oppmodar Statens vegvesen som alltid trafikantane til å bruka ein av fleire moglegheiter for å få informasjon om trafikken i sanntid:
Anten ved å sjekka 175.no, vår nye app Vegvesen trafikk, sms-varsel eller digitale friteksttavler. Det har aldri vore fleire moglegheiter til å få sanntidsinformasjon om trafikken enn i dag. Vidare tilrår vi trafikantane å berekna litt ekstra tid.
– Det er avgjerande for Vegvesenet som vegeigar å bidra til føreseieleg framkomst medan vi gjer naudsynt vedlikehald for å halda vegane trygge ikkje berre i dag, men også i morgon, understreker Grinde.
– Grønn plattform-prosjektet sammen med Nye Veier er en unik mulighet hvor vi får teste og pilotere sammen med andre aktører i bransjen, forteller Espen Lea. Han er administrerende direktør i Saferock, en av innovasjonsbedriftene i prosjektet «Bærekraftig verdikjede og materialbruk i vegbygging».
– Da regjeringen i 2022 la på bordet én milliard kroner til støtteordningen Grønn plattform som et svar på EUs Green Deal, så øynet vi en stor mulighet, forteller Helen Roth, daglig leder i VIA og leder for prosjektet. Sammen med 16 partnere i et konsortium som dekker verdikjeden fra infrastruktureiere og byggherrer til entreprenører, forskningsinstitutter og leverandører har Nye Veier fått innvilget nesten 70 millioner kroner til å pilotere bruk av banebrytende teknologi og materialer som vil bidra til store kutt i klimagassutslippene i norsk og europeisk veibygging.
– Vi er svært stolte over tildelingen fra Grønn plattform. Det er et svært viktig prosjekt som vi nå har fått finansiering til å dra i gang, sier Roth.
Grønn plattform er et stort nasjonalt program og viktig virkemiddel som skal bidra til grønn omstilling fram mot et klimanøytralt samfunn i 2050. Satsingen er stor innenfor bygg og anlegg, samferdsel og infrastruktur – de tunge driverne i klimapolitikken.
– Man kan søke om støtte til store prosjekter med totalbudsjett på inntil 150 millioner kroner, hvor altså staten går inn og avlaster risikoen i den kritiske fasen for innovasjon, sier Roth.
Ifølge Espen Lea er risikoavlastning en utløsende faktor når Saferock skal nå fram til et internasjonalt marked. Produktet er en geopolymer-betong som utnytter biprodukter fra gruveindustrien til å redusere CO2-utstlippene med over 70 prosent sammenlignet med vanlig betong.
– Med støtten fra Grønn plattform kan vi pilotere hjemme i Norge, og så går vi utover grensene med produktet, sier Lea.
Selve ideen som ledet fram til prosjektet «Bærekraftig verdikjede og materialbruk i vegbygging» dukket opp i et møte hos Nye Veier sommer 2019. Ville det gjennom målrettet arbeid i klyngen være mulig å få utløst midler til ett storskala innovasjonsprosjekt, der industriaktører fikk støtte til å utvikle nye grønne løsninger som så skulle piloteres i Nye Veier sine utbyggingsprosjekter?
– Vi la dette inn som det strategiske satsingsområde «Milljøveien» da vi søkte om støtte fra klyngeprogrammet til Innovasjon Norge høsten 2019. Søknaden ble innvilget og dette har muliggjort at vi som klynge over tid og i samarbeid med Nye Veier og Statens vegvesen har kunnet jobbe målrettet med å utvikle konseptet og mobilisere partnere til deltakelse i Grønn plattform-søknaden som vi sendte inn høsten 2022, sier Roth.
Denne modellen for samarbeid som har vært drevet fram av klyngen har vært svært vellykket, og prosjektet fikk høyeste oppnåelige score av de tre fagekspertene som vurderte søknaden.
– Vi har gjennom dette prosjektet satt rammene for et forpliktende samarbeid mellom noen av de beste fagmiljøene i landet: NTNU, Sintef og Universitetet i Agder, Statens vegvesen med Vegdirektoratet, Nye Veier og framoverlente bedrifter, sier Roth.
Hun nevner noen av pilotprosjektene som er planlagt i prosjektperioden fram til 2025:
Roth beskriver muligheten for risikoavlastning som en av de viktigste forutsetningene for å realisere banebrytende teknologi på miljøfeltet. Men for å komme i posisjon, må det skapes begeistring og et fungerende nettverk, noe klyngen har bidratt til.
– Timingen for Grønn plattform prosjektet var veldig god. Behovet for å utvikle alternative grønne løsninger er stort, men risikoen knyttet til pilotering har fram til nå vært for høy – spesielt for de mindre industriaktørene. Med støtte fra Grønn plattform får vi nå en unik mulighet til å teste ut nye samarbeidsmodeller og en form for risikodeling gjennom storskala pilotering, sier Roth.
Prosjekteier for «Bærekraftig verdikjede og materialbruk i vegbygging» er Nye Veier, ved Anne Stine Johnson, leder for Teknologi og fag. Hun mener dette prosjektet klarer å skape noe større enn summen av hver enkelt aktør og hver innovasjon.
– Grønn plattform prosjektet er et godt eksempel på hvordan vi ønsker å jobbe i årene som kommer. Dette samarbeidet er etter vårt syn unikt i norsk anleggsbransje. Klarer vi dette sammen, tar hele bransjen et stort steg i riktig retning på klimafeltet.
Grønn plattform ved Jon Arne Rasmussen i Innovasjon Norge Agder peker på potensialet for å eksportere innovative miljøløsninger fra Norge til resten av Europa:
– Vi trenger et løft i anleggsbransjen, og dere har en sjanse til å endre måten vi bygger vei på, og også til å spre løsningene ut over Norges grenser. Hvis det er noen som skal klare dette, så må det være dette prosjektet. Vi gleder oss til å følge prosjektet, sa Rasmussen ved åpningen av Grønn plattform-prosjektet på Gardermoen tidligere i år.
Prosjektleder: VIA v/Helen Roth
Prosjekteier: Nye Veier v/Anne Stine Johnson
Byggherrer: Nye Veier og Statens vegvesen.
Industripartnere: Bertelsen & Garpestad, Eramet Norway, Foamrox, Future Materials Katapultsenter, Roxel Infra, Rygene-Smith & Thommesen, Saferock, Veidekke Industri, Velde Industri, Norconsult AS og Skanska Norge.
Forskningspartnere: NTNU, SINTEF og Universitetet i Agder.
Finansiering: Grønn plattform (68,5 MNOK) v/Forskningsrådet, Innovasjon Norge og Siva.
Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) har et grundig overvåkingsprogram for vassdragene langs E16 Bjørum–Skaret under hele anleggsperioden for vegprosjektet mellom Sandvika og Sollihøgda.
Rustanbekken og Isielva er viktige vassdrag tett på E16 veianlegget i Bærum kommune. I Hole kommune berører anlegget to små bekker med avrenning til Holsfjorden.
De biologiske undersøkelsene viste god eller svært god tilstand for bunndyr og fisk i alle bekkene, men moderat for begroingsalger i Rustanbekken. Dette går fram av NIBIOs årsrapport for 2022, «E16 Bjørum-Skaret: Vannkjemiske og biologiske undersøkelser gjennom anleggsfasen 2022»
På oppdrag fra Statens vegvesen og prosjektet E16 Bjørum–Skaret har NIBIO med samarbeidspartnere utført vannkjemiske og biologiske undersøkelser i vannforekomstene Isielva og Rustanbekken i Bærum kommune samt Holsfjorden med bekkefelt i Hole kommune.
Undersøkelsene gjøres som en del av miljøoppfølgingsprogrammet i prosjektet gjennom anleggsfasen med oppstart i 2021. Undersøkelsene ble gjennomført i løpende kontakt med fagansvarlige for ytre miljø hos Statens vegvesen, Ida Viddal Vartdal og Halldis Fjermestad. Miljøoppfølgingsprogrammet skal pågå frem til anleggsslutt og deretter skal det gjøres etterundersøkelser i vassdragene.
Ytre miljøkoordinatorer i Statens vegvesen på E16 Bjørum-Skaret, Halldis Fjermestad t.v. og Ida Viddal Vartdal ved Rustanbekken som renner tett på E16-anlegget. Foto: Jorunn Kveim Låte
Arbeidet har omfattet månedlige vannprøver i alle bekkene, automatiske målinger av blant annet partikler og pH, samt undersøkelser av fisk, bunndyr og begroingsalger i tråd med vannforskriften.
Bygging av veien medfører arbeid som kan påvirke vannkvaliteten og biologien i nærliggende vassdrag. Prosjektet vil kunne påvirke vannkvaliteten i vannforekomster som Isielva og Rustanbekken, som er en del av Sandviksvassdraget og Holsfjorden med sidebekker.
Sandvikselva er det viktigste lakse- og sjøørretvassdraget i Indre Oslofjord. Holsfjorden blir en av landets viktigste råvannskilder for drikkevannsproduksjon, med dagens forsyning til Asker og Bærum vannverk og som planlagt fremtidig råvannskilde for Oslo kommune.
NIBIO har hatt ansvar for miljøovervåking for byggherre Statens Vegvesen i prosjektet. Arbeidet har omfattet månedlige vannprøver i alle bekkene, automatiske målinger av blant annet partikler og pH, samt undersøkelser av fisk, bunndyr og begroingsalger i tråd med vannforskriften.
Biologien i bekkene har klart seg bra. For Isielva og Rustanbekken har det ikke blitt påvist økologiske endringer mht. bunndyr, algevekst eller tetthet av ørret- og laksunger. Damtjern- og Nordlandsbekken, som mottar avrenning av renset vann fra tunneldriving og store steinfyllinger, har overraskende opprettholdt et tilnærmet normalt bunndyrsamfunn tilsvarende god økologisk tilstand.
Særlig overraskende var dette for Damtjernbekken der vannføringen var helt dominert av renset tunnelvann i tørre perioder sommeren 2022. Til tross for det viste bunndyrsamfunnet i prøvene tatt høsten 2022 god tilstand, og med gjenfunn av den rødlistede vårfluen Wormaldia occipitalis som har blitt funnet i Damtjernbekken tidligere. Det ble fanget noe færre ørret på den 60 m lange fiskeførende strekningen høsten 2022. Uten tilførsel av tunnelvann hadde bekken sannsynligvis tørket helt ut.
Bunndyr viste fremdeles god tilstand og den rødlistede vårfluen Wormaldia occipitalis som har blitt funnet i Damtjernbekken tidligere, ble også påvist i 2022. Det var høyere forekomst av døgnfluer i prøvene i 2022 enn i 2021, da denne gruppen var nesten fraværende.
Det ble fanget færre ørret i Damtjernbekken i 2022 enn tidligere år. Hva det skyldes er ikke kartlagt, men det følges opp videre. Bekken har tidvis hatt lav vannføring, og i tørre perioder sommeren 2022 var avrenningen helt dominert av renset tunnelvann. Uten disse tilførslene hadde bekken sannsynligvis tørket helt ut.
Uoppmerksomhet utgjør en stor risiko i trafikken. I 1 av 3 dødsulykker er uoppmerksomhet en medvirkende faktor.
En ny undersøkelse fra Statens vegvesen viser at over 7 av 10 sjåfører mener de sjelden eller aldri er uoppmerksomme, mens enda flere (84 prosent) opplever at andre sjåfører er uoppmerksomme.
– Det er ikke uvanlig at man tenker best om seg selv. Mange overdriver egne ferdigheter. De tror de har kontroll, selv om de driver med andre ting mens de kjører. Dette er en stor utfordring. Derimot har vi lettere for å se uoppmerksomhet hos andre. De irriterer oss og gjør oss utrygge. Men vi kan nok alle være den uoppmerksomme sjåføren vi ikke ønsker å møte i trafikken, sier Aarvold.
Statens vegvesen går nå ut med en fireårig oppmerksomhetskampanje. Målet er å få sjåfører til å ta et mer aktivt grep om egen atferd og oppmerksomhet.
– For å kjøre er nettopp det eneste du skal gjøre når du sitter bak rattet. Vi ønsker å skape en god trafikkultur ved at alle setter dette på dagsorden og at hver og en av oss setter seg konkrete mål for hva vi kan gjøre, fortsetter Aarvold.
Alle har en rolle og et ansvar. Kampanjen skal derfor motivere og involvere hele samfunnet.
Uoppmerksomhet er et stort og komplekst problem. Ifølge Aarvold er det derfor viktig å ha en slik helhetlig tilnærming. Det gir flere muligheter for endring.
Bedrifter, organisasjoner, lokalsamfunn, familier – alle kan, på hver sin måte, bidra.
Det er mange årsaker til uoppmerksomhet. Mobilen og skjermen er gjerne det første man tenker på, men det er bare toppen av isfjellet. Alt du foretar deg samtidig som du kjører, kan være med på å gjøre deg uoppmerksom. Dette inkluderer også å sitte i egne tanker.
– Problemet er stort og omfattende. Selv om vi alle vet at uoppmerksomhet er farlig, skjer det ofte ubevisst, og det kan være vanskelig å kontrollere, sier Aarvold. Desto viktigere er det å ta tak i problemet og innse at dette gjelder oss alle, ikke bare «de andre».
Startskuddet for kampanjen går i juni, med en egen oppmerksomhetsaksjon i sommer.
– Målet er at vi alle er med på denne aksjonen ved å både endre oss selv og motivere og hjelpe andre til å bli mer oppmerksomme. Spørsmålet vi alle må stille oss er: hva kan jeg slutte å gjøre mens jeg kjører? Hvis vil alle gjør noe, vil det bety mye, avslutter Aarvold.
