– Trygge, gode veier er viktigere enn noen gang, og med sommerturismen på trappene er det derfor en gledens dag når vi nå endelig har åpnet den nye Skarvbergtunnelen, sier samferdselsminister Jon-Ivar Nygård.

Skarvbergtunnelen er en 3,5 kilometer lang tunnel på strekningen E69 Olderfjord–Nordkapp i Porsanger kommune i Finnmark. Hele prosjektet utgjør 6800 meter med ny vei. Den nye tunnelen har blant annet egen ensidig gang- og sykkelvei, og med ny tunnelløsning fjernes også to raspunkter. Dagens vei og tunnel blir stengt ved åpningen av ny tunnel.

– Denne tunnelen er av stor betydning for innbyggerne i Honningsvåg, og er den eneste veiforbindelsen til Nordkapp kommune. Derfor har det vært viktig å få ferdigstilt prosjektet, og med ny og bedre tunnel har vi også kunnet øke fartsgrensen fra 30 til 80 kilomter i timen. Det er dette som er trygge og gode veier, sier Nygård.

Samferdselsminister Jon-Ivar Nygård stod for den offisielle åpningen fredag 26. mai 2023.

Dette kommer i tillegg til strekningene som allerede er planlagt i 2023. Om regjeringas forslag blir vedtatt i Stortinget, vil Statens vegvesen for første gang ha et budsjett som ikke øker forfallet på riksveiene.

– Å ta vare på det vi har er det fineste vi kan gjøre for samfunnet. Ny asfalt er med på å øke verdien på veiene vi allerede har og det vil trafikantene merke raskt, sier Bjørn Laksforsmo, divisjonsdirektør for drift og vedlikehold i Statens vegvesen.

I vedlegget «Mulige nye asfaltstrekninger riksveier 2023» ser du de nye strekningene som kan få ny asfalt om regjeringas forslag til revidert nasjonalbudsjett blir vedtatt i Stortinget.

Tilstandsvurderinger, hensyn til gjennomføring og markedsmessige forhold kan gi endringer i sted og lengde på strekningene.

Klar oppfordring: –Vis hensyn til asfaltarbeiderne

Ny asfalt gir en jevn overflate med godt veigrep som gir tryggere veger og god kjørekomfort. I tillegg til trafikantenes sikkerhet, er det viktig å tenke på sikkerheten til asfaltarbeiderne og trafikkdirigentene som nå skal på jobb langs veiene våre.

Hvert år oppstår det dessverre trafikkfarlige situasjoner som følge av at utålmodige bilister foretar farlige forbikjøringer og kjører aggressivt i anleggsområdet.

– Vi ber alle trafikanter om å ta det med ro og vise hensyn til de som jobber langs veiene. De er på jobb for oss alle, oppfordrer Laksforsmo.

I 2022 senket regjeringen grensene for hvor mye svevestøv (partikler, PM) som er tillatt i utendørslufta – de såkalte grenseverdiene.

Årsaken til skjerpingen var en utredning som viste at de samfunnsmessige gevinstene fra mindre luftforurensning er langt høyere enn kostnadene av tiltak. Eksponering for svevestøv er blant annet en av de viktigste miljøårsakene til for tidlig død.

Måledata fra i fjor viser at fem kommuner brøt de nye grensene for fint og grovt svevestøv (PM₁₀). Det gjaldt kommunene Ringsaker, Bærum, Drammen, Lørenskog og Oslo.

– Flere kommuner, også dem med brudd, gjør en solid innsats for å sikre god luftkvalitet. Med strengere grenseverdier må imidlertid en del kommuner øke innsatsen ytterligere for å ikke bryte de lovfestede grensene. Økende veitrafikk er en av utfordringene som spiller inn, sier Ellen Hambro, direktør for Miljødirektoratet.

Miljødirektøren poengterer videre:

– Det er viktig å fortsette det gode arbeidet med å bedre luftkvaliteten, fordi helsegevinstene er mye større enn kostnadene.

Flere årsaker til brudd

Grenseverdiene er lovpålagte minimumskrav til kvaliteten på utendørslufta, og hensikten er å beskytte innbyggernes helse.

Kommunene er forurensningsmyndighet. De er altså ansvarlige for å sørge for at luftkvaliteten i deres kommune er god.

Ikke overraskende blir det flere brudd når grenseverdiene blir strengere. Imidlertid ville Oslo, Drammen og Lørenskog brutt også de gamle grenseverdiene som gjaldt før de ble skjerpet inn.

2022 startet med lite nedbør og tørre veier, noe som gjorde at veistøvet lettere ble virvlet opp. Veistøv kommer typisk fra slitasje av vei, spesielt grunnet bruk av piggdekk. Strøing av vei og støving fra byggeplasser kan også bidra til høye nivåer av svevestøv.

Lenke: Luftkvalitet i Norge: Sjekk luftkvaliteten i din kommune her

Jobber med å sikre trygg luft

Alle kommunene som hadde brudd, har plikt til å utarbeide en tiltaksutredning, som inkluderer en handlingsplan. Tiltaksutredning betyr at kommunene skal avgjøre om, og hva, kommunen og andre ansvarlige skal gjøre for å holde nivåene under grenseverdiene.

Alle kommunene med brudd har enten laget en tiltaksutredning fra før, eller jobber med å lage en nå.

Piggdekkgebyr, miljøfartsgrense og renhold av veier er eksempler på tiltak som gjøres for å bedre luftkvaliteten.

Lenke: Slik gjør vi luftkvaliteten bedre – Luftkvalitet i Oslo (Oslo kommune)

Veitrafikk bidrar til luftforurensning

Veitrafikk og vedfyring er de viktigste lokale utslippskildene til luftforurensning i Norge. Generelt er det utslipp av svevestøv og nitrogendioksid (NO₂) som utgjør de største utfordringene her til lands.

Fint svevestøv, PM_2,5, kommer som regel fra vedfyring for oppvarming av private hjem.

Fjorårets brudd gjaldt imidlertid for fint og grovt svevestøv (PM₁₀). Brudd på grenseverdien for PM₁₀ skyldes ofte høye nivåer av støv fra trafikken – veistøv.

Mens utslippene av NO₂ og svevestøv fra eksos har gått ned siden rundt 2008, har mengden svevestøv fra slitasje på vei, dekk og bremser holdt seg stabil.

Flere og flere biler slipper ut mindre svevestøv fra diesel og bensin enn tidligere. I tillegg får vi flere el-biler på veiene som ikke slipper ut eksos i det hele tatt. Dette bidrar positivt til svevestøvnivåene.

Men alle biler – også el-biler – bidrar til svevestøv. Så lenge vi bruker biler, vil vi altså fortsatt ha svevestøv på grunn av slitasje av asfalt, bremser og dekk.

Lenke: Veitrafikk og luftforurensning (Miljøstatus.no)

Arbeidet i de to Rogalands-kommunene Tysvær og Bokn finner sted i tidsrommet 19.00–06.00 med oppstart tirsdag 30. mai. Anslått varighet er fire uker.

Statens vegvesen har forståelse for at veIarbeid kan være krevende for trafikantene, men husk at dette arbeidet øker sikkerheten nettopp for dem.

– Tar vare på det vi har

– Vi tar vare på det vi har, og jobber hver dag for å sikre trafikksikkerheten på våre 10.600 kilometer riks- og europavei. Gode rekkverk er en viktig del av dette, sier byggeleder Johnny Kousgaard Pedersen i Statens vegvesen.

Drift er å holde veien åpen i dag, vedlikehold er å sørge for at vi klarer det i morgen, sånn at veien fortsatt kan utføre sitt samfunnsoppdrag.

– Ta hensyn til hverandre

– Vi inspiserer jevnlig alle våre veistrekninger, slik at vi til enhver tid har oversikt over vedlikeholdsbehovet og kan sette inn rett tiltak til rett tid.

Arbeidet blir lagt til natt, da dette er tiden på døgnet med minst trafikk. Trafikken blir dirigert ved hjelp av ledebil, og anslått venting er inntil 15 minutter.

– Entreprenør gjør alt de kan for å ta hensyn til trafikantene, men det er også viktig at trafikantene tar hensyn til dem, og kjører trygt og aktsomt i tråd med trafikkdirigeringen og veitrafikklovens paragraf tre som sier at alle sjåfører plikter å opptre hensynsfullt i trafikken. Trafikksikkerhet er viktig ikke bare for trafikantene, men også for de som jobber på veien for å sikre at den fortsatt er trygg. Også de skal hjem til noen, avslutter Pedersen.

Statens vegvesen lyste ut konkurranseom prosjektering og bygging av E102 Fornebukrysset–Strand 28. mars i 2022. Etter kvalifiseringsrunden ble tre tilbydere, Skanska Norge AS, AF Gruppen Norge AS og Obrascòn Huarte Lain S.A invitert til å gi tilbud og delta i forhandling.

Statens vegvesen har vurdert at Skanska Norge AS har det tilbudet med det beste forholdet mellom pris og kvalitet og har derfor innstilt Skanska til kontrakten på prosjektering og bygging av strekningen Fornebukrysset Strand. Dette er den største entreprisen på prosjektet E18 Lysaker–Ramstadsletta. Kontraktssummen er på 4,6 milliarder kroner.

Statens vegvesen tar sikte på å signere kontrakt med Skanska Norge AS 5. juni, etter at klagefristen er ute. Anleggsarbeidene starter i løpet av sommeren 2023 og vil etter planen være ferdig i 2029/2030.

Europaveg, Vestre lenke, hovedsykkelveg og tilpassing av lokalveg

Tildelingen innebærer at Skanska Norge AS skal prosjektere og bygge totalt 2,3 kilometer ny E18 med 2x3 felt mellom Fornebukrysset og Strand i Bærum kommune. I tillegg er det vekslingsfelter på deler av strekningen. Byggingen av 660 meter av Høviktunnelen inngår også i kontrakten. Av dette utgjør 440 meter bergtunnel.

I tillegg inngår ny vegforbindelse til Fornebu. Dette er Vestre lenke fra Arenakrysset på Fornebu til entreprisegrensen i Gjønnestunnelen rett nord for Høviktunnelen. Det skal også bygges ny hovedsykkelvei mellom Fornebukrysset og Strand. Videre omfatter kontraktenendringer av tilstøtende lokalvegsystem med gang og sykkelveier. Rundt 60 større og mindre konstruksjoner og tekniske bygg inngår i kontrakten.

Klargjort anleggsområde

I april i år ble de forberedende anleggsarbeidene på strekningen Fornebukrysset–Strand avsluttet etter å ha pågått siden juni 2021. Dette arbeidet har blant annet klargjort anleggsområdet og flyttet dagens E18 til omlagt trasè for å gi plass til at arbeidet med hovedentreprisen  E102 Fornebukrysset–Strand kan starte.

Det viser seg at dette er et aktuelt tema i flere land. Blant annet har Japan, Irland og Tyskland vist interesse for arbeidet.

Deler av konseptvalgutredningen er derfor oversatt til engelsk: Road Usage Tax and Tolls ​- Concept Selection Study Norway (PDF, 6 MB)

– Alle land har i varierende grad transportutfordringer, og ser på den norske utredningen som en inspirasjonskilde, sier Morten Tveit som har ledet arbeidet med utredningen om veiprising.

Prosjektet har i arbeidet hatt dialog med andre land. I dialogen har det kommet frem at det er stor interesse for den norske rapporten.
– Det er viktig å dele kunnskap og beste praksis, og vi tror vår rapport gir en bredere forståelse av utfordringene og mulighetene knyttet til veibruksavgift og bompenger, sier prosjektleder Tveit.

Arbeidene starter onsdag denne uken.

– Buss i rute og utrykningskjøretøy får kjøre som vanlig. Annen trafikk styrer vi om neste kryss et kort stykke unna. Det vil til enhver tid være trafikkdirigenter i berørte kryss, sier byggeleder Einar Stange i Statens vegvesen.

Fri ferdsel når mulig

Arbeidstiden blir 07.00–17.00, mandag til fredag. Hver trafikkøy tar tre dager å ordne. Det vil si at arbeidet totalt tar 12 dager.

– Når det ikke er arbeid, blir det fri ferdsel. Dette for å minimere ulempene for trafikantene, presiserer Stange.

Statens vegvesen har forståelse for at veiarbeid kan være krevende for trafikantene, men da er det viktig å minne om at vi gjør dette nettopp for dem, for at veien skal være trygg og fremkommelig også i fremtiden.

– Noe av det fineste du kan gjøre

Arbeidet Statens vegvesen gjør på Raglamyr, går rett inn i kjernen på det drift og vedlikehold av riks- og europaveinettet handler om.

– Drift er å holde veien åpen i dag, vedlikehold er å sørge for at vi klarer det i morgen. Det handler om å ta vare på det vi har, noe som er noe av det fineste du kan gjøre både for samfunnet og klimaet. Dette er prosjekter som hver for seg kanskje ikke utgjør så mye, men som i sum har stor betydning for hverdagen til folk, sikkerheten på vegene og konkurransekraften for næringslivet. Det å skifte ut kantstein når det er nødvendig, er en viktig del av Statens vegvesens samfunnsansvar, avslutter Stange.

Etter et drøyt års anleggsvirksomhet under bygging av E6 Svenningelv–Lien helt sør på Helgeland, har de tre entreprenørene, med stort og smått, på eget initiativ, rapportert inn opp mot 40 kvalitetsavvik.

– Vi opplever det som ganske unik at de uoppfordret melder avvik i et slik omfang som her. Det sier prosjektleder for E6 Helgeland, Bård Nyland i Statens vegvesen.

Nylig ble de tre entreprenørene premiert med kake på riggen for sin innsats med å melde kvalitetsavvik. Da satt lovordene fra oppdragsgiveren løst.

Ønsker å lære

LNS AS er totalentreprenør på E6 Svenningelv–Lien. Sammen med underentreprenøren HAK AS og Risa AS har de bestemt seg for å varsle oppdragsgiver om alle kvalitetsavvik som oppstår.

– Vi gjør alle feil en gang i blant. Det kan føre til merarbeid og uheldige situasjoner som koster tid og penger å rette opp. Derfor er det så viktig for oss å lære av de feilene vi gjør. Ved å melde inn alle avvik til Vegvesenet får vi sjøl større læring, som igjen vil gjøre oss bedre og mer effektive, sier prosjektleder Bernt-Jøran Reinholtsen i LNS AS.

– Hvorfor tror du det er færre som varsler om kvalitetsavvik på utført arbeid enn hva tilfelle er for HMS arbeid?

–  Avvik er negativt ladet. Det er nok noe av grunnen til at det fortsatt er vanlig å bare fikser opp «i all stillhet». Vi må heller gjøre som i luftfarten, ufarliggjøre det å varsle om feil og heller lære enn å gjemme bort, påpeker Reinholtsen.

Ett av mange eksempler

I rapportene fra entreprenørene og beskriver de blant annet hvilke tiltak de har iverksatt eller tenker å iverksette for å rette opp avvikene. I februar varslet HAK, at to av de ti sikringsboltene de skulle bore og støype (gyse) fast i akse to på et brufundament, ikke kom langt nok inn. I rapporten beskrives årsak og hvordan avviket er tenkt utbedret for at manglende forankring ikke skal svekke konstruksjonen. Videre beskrives nye rutiner som er tatt i bruk for å unngå feil ved fremtidig forankring av denne typen bolter.

­­– Etter det jeg husker skjedde dette i starten på en helg, uten at noen fra oss i Statens vegvesen var tilstede på anlegget. Likevel fikk vi avviket rapportert uoppfordret, forteller byggeleder, Jørn Are Torslien.

Er ikke vanlig

I kontraktene vegvesenet har med sine entreprenører ligger det et krav om entreprenørene skal melde fra om det gjøres feil eller at prosedyrene for ulike prosesser ikke er fulgt. Dette skal meldes i en standardisert avviksmelding som beskriver avviket, samt årsak, konsekvens og forslag til håndtering med tidsfrister. Løsningen (avviksbehandlingen) skal godkjennes av Vegvesenet. Innenfor HMS-arbeidet (helse, miljø og sikkerhet) er denne formen for sjølanmeldelser godt innarbeidet hos de fleste. Men når det kommer til feil utførelse og avvik på kvaliteten i byggearbeider, er ennå mye ugjort, mener Nyland.

– Vår erfaring gjennom mange år, er at det er vanskelig å få meldt inn feil. Ofte må vi som byggherre sjøl avdekke feil og mangler på våre anlegg, da gjennom egne inspeksjoner eller det vi ellers ser og oppdager ved å være tilstede på byggeplassene.

Gir bedre samarbeid

– For oss som byggherre er dette gull verdt. Vi må fortsatt gjøre godt kontrollarbeid og dokumentere arbeidene, men dette gjør jobben vår lettere. Og så får vi selvsagt større tillit til entreprenørene som jobber for oss, når de opptrer så profesjonelt og er etterrettelig som her. Det legger til rette for en god dialog mellom oss og dem.

De tre entreprenørene er også blant de beste i klassen på å rapportere inn HMS avvik. Så langt har Statens vegvesen fått inn 369 meldinger om uønskede hendelser og 5 meldinger om personskader fra anlegget på Helgeland.

– Det står det respekt av, mener Nyland.

Kontrakten mellom Statens vegvesen og Presis Vegdrift ble signert i dag. Dette er en kontrakt på over en halv milliard kroner.

Erfaren entreprenør i nytt område

– Presis Vegdrift AS er en erfaren entreprenør som har mange driftskontrakter med Statens vegvesen og fylkeskommunene, men som blir et nytt bekjentskap i Midt-Norge. Det er spennende med en ny entreprenør for denne kontrakten og vi ser frem til et godt samarbeid, sier seksjonssjef Bjørn Ove Rotlid i Statens vegvesen.

Varigheten for kontrakten er til og med 31. august 2028, med mulighet for forlengelse for en periode på ytterligere 12, 24 eller 36 måneder ved enighet mellom partene. Statens vegvesen har i tillegg opsjon på å forlenge kontrakten med 12 måneder, fra og med 1. september i det året kontrakten er avtalt å skulle slutte.

Variert og viktig kontrakt

Geografien i kontraktsområdet varierer mellom lavtliggende terreng og fjellovergang til kyst og byområder i Ålesund.

– Det er av avgjørende betydning at vi har god, sikker og forutsigbar drift av riksveiene i dette området. Det er viktig for nærmiljø, privattrafikanter og næringstransportene. I kontrakten inngår drift av motorveier og landeveier til bygater, gang- og sykkelveier, rasteplasser, tunnelløp og bruer, samt mindre vedlikeholdsoppgaver. Å ta vare på det vi har av veinett er en veldig viktig oppgave. Da sparer vi både penger og det er bra for miljøet. Ikke minst er god veidrift svært viktig for trafikksikkerheten, sier Rotlid.

Trafikken på strekningene varierer fra 2000 til 26 000 kjøretøy. Det forventes en trafikkvekst på cirka 1,5 prosent i kontraktsperioden. Den totale lengden på 361,7 kilometer riksvei er fordelt på cirka 307,7 kilometer riksvei og cirka 54 kilometer gang- og sykkelveg.

E136 Stuguflåten-Dombås kan bli innlemmet i kontrakten

I kontrakten er det lagt inn en opsjon med mulighet for innløsning i 2024, som kan føre til at strekningen E136 mellom Stuguflåten og Dombås kan bli del av kontrakten. Dette er en strekning på cirka 104 kilometer, hvorav 61 kilometer er riksvei og 43 kilometer er gang- og sykkelvei.

– Om denne strekningen blir del av kontrakten vil den omfatte en totallengde på cirka 466 kilometer, sier Rotlid.

Krav til miljø og bærekraft

Denne kontrakten har som alle nye driftskontrakter til Statens vegvesen krav til miljøsertifisering og rapportering av energi- og drivstofforbruk. Etatens mål er å halvere CO2-utslippene fra drift og vedlikehold av veiene innen 2023, forteller Rotlid.

– Vi setter krav om bruk av kost for vinterdrift i Brusdalen for å begrense saltbruken langs drikkevannskilden Brusdalsvannet på strekningen E39 fra Digernes til Moa. I tillegg er det krav om bruk av utslippsfrie kjøretøy for feiing på gang- og sykkelveier, og på deler av gang- og sykkelvegene i vinterdriften på strekninga Ålesund til Moa. Det vil si maskiner uten lokalt utslipp av CO2 eller NOx.

Dette er første runde med kantslått, og den andre runden starter i august

Sikkerheten er felles ansvar

– Kantslåtten skjer hovedsakelig på natten mellom klokken 22:00 og 06:00 slik at vi hindrer trafikken minst mulig. Nå er det viktig at vi som trafikanter tar hensyn og er oppmerksom på dette arbeidet. Sikkerheten for trafikantene og de som arbeider er det aller viktigste, sier byggeleder Torunn Haugen Sandvik.

Klipping av grasbakker og grasplen er allerede i gang og vil foregå gjennom sommeren.

Viktig for trafikksikkerheten og hindring av skadelige planter

– Kantslått er et viktig tiltak for trafikksikkerheten, slik at veikantene ikke blir overgrodde og hindrer sikten. Den er også viktig for å fjerne kraftigvoksende vegetasjon og hindre spredning av skadelige planter som tar livet av artene rundt seg, avslutter Haugen Sandvik.

Utførende entreprenør er Veidekke som hovedentreprenør sammen med underentreprenør.

Oversikten over når det skal arbeides på de ulike strekningene ligger som vedlegg til denne pressemeldingen under "Dokumenter" (sortert på ukenummer og strekninger i pdf-format).

Det tas forbehold om endringer i framdriftsplanen på grunn av uforutsette hendelser og vær-/føreforhold.

Asfaltarbeidet vil foregå hele uka frem mot pinsehelgen. Fresing og asfaltering gjennomføres på kveld og natt mellom klokken 20.00 og 07.00. Det blir manuell dirigering på stedet, og trafikantene må forvente opp til 15 minutter ventetid. De som vil unngå kø, kan kjøre om fylkesvei 78.

På dagtid går trafikken som normalt.

Disse strekningene får ny asfalt nå

• Fra krysset ved Åremvegen til Åsnevtunnelen.
• Fra Åsnevtunnelen til Forsmo bru.
• Sandvikkrysset ved Helgeland folkehøgskole.

– På veier med høy trafikk er det vanlig å gjennomføre asfaltering om natten. I tillegg til fremkommelighet for trafikantene så handler det om sikkerheten til de som skal arbeide på veien, sier byggeleder Per-Arne Tøgersen i Statens vegvesen.

– Vi beklager at det kan bli noe nattestøy for bebyggelsen som ligger nær E6, men vi regner med at alle som ferdes på denne strekningen ser fram til ny asfalt og tryggere vei.

Ekstrem slitasje på asfalten

Det har nemlig vist seg at asfalten som ble lagt på den nybygde veien sommeren 2020 har unormalt høy slitasje på enkelte strekninger. Statens vegvesen og Skanska, som var entreprenør for utbyggingen, jobber tett sammen for at veidekket skal oppfylle kravene som stilles til E6.

I uken som kommer prioriteres de strekningene som har en sporslitasje som kan påvirke trafikksikkerheten. Det er Veidekke som skal utføre arbeidet.

– Vi vil til bunns i årsaken til denne slitasjen. Vi har derfor med oss Skanska Teknikk fra Sverige når vi går i gang med reasfalteringen. De vil delta på befaringer sammen med oss og Veidekke, samt foreta nye kjerneboringer av eksisterende asfalt og analysere spormålinger, sier prosjektsjef i Skanska Norge, Oddmund Hansen.

Så snart årsaken er klar, legges det en plan for hvilke øvrige strekninger som skal reasfalteres.