Select Language
English- French
- German
- Italian
- Spanish
Dette skjer etter at Hæhre Entreprenør AS har gjennomført en omfattende optimaliserings- og klargjøringsfase for å forberede oppstart av prosjektering og bygging. COWI er engasjert som rådgiver i prosjektet.
Samferdselsminister Jon-Ivar Nygård gratulerer Nye Veier med oppstarten og fremhever prosjektets betydning for regionen.
– Vi er nå ett steg nærmere en tryggere og bedre europavei på Sørlandet. Jeg ser fram til at Hæhre Entreprenør og Nye Veier får starte opp arbeidene på E39 mellom Mandal og Blørstad, sier samferdselsminister Jon-Ivar Nygård.
Administrerende direktør Anette Aanesland i Nye Veier uttrykte stor tilfredshet med at det viktige infrastrukturprosjektet er i gang.
– Dette er en viktig milepæl. Vi har jobbet hardt for å kunne komme i gang raskest mulig etter at arbeidet måtte settes på vent som følge av prisstigning og uoversiktlig marked. Dermed er vi i gang med å fornye enda et stykke av den viktigste hovedveien mellom Kristiansand og Stavanger. Vi vet at veien bidrar til å redde liv og redusere ulykker, og samtidig reduseres reisetid for alle veifarende, sier Aanesland.
Prosjektet omfatter 9 kilometer firefelts hovedvei fra Mandalskrysset til Blørstad i Lindesnes kommune, samt 3,5 kilometer tilførselsvei til dagens E39 ved Tredal. Dermed kan gjennomgangstrafikk på E39 ledes utenom tettbebygd strøk sentrumsnært Mandal by. Det vil bidra til å redusere køkjøring, trafikkstøy og støvplager.
Hæhre Entreprenør AS har tidligere stått for utbyggingen av E39 mellom Mandal øst og Mandalskrysset, og viderefører nå arbeidet vestover. Boligrigg, kantine og kontorfasiliteter er under oppføring på Jåbekk industriområde i Mandal. Her skal totalentreprenøren være operativ fra august. Fysisk oppstart og forberedende arbeider i veilinja er i gang fra 19. mai, mens oppstart av hovedarbeider starter etter ferien. Det er ventet full drift rundt månedsskiftet september/oktober.
Det betyr at trafikken vil gå som nå, uten kvelds-/nattestenginger, minimum til og med torsdag ettermiddag.
Denne veistrekningen mellom Oldervika og Vegset ligger i Snåsa kommune i norddelen av Trøndelag fylke.
Veien må repareres etter at stormen 17. januar 2025 vasket ut deler av veikroppen og eksisterende erosjonssikring.
Det er behov for revidering av planer og grunnlag som gjør at arbeidene må utsettes.
Statens vegvesen vil komme med en oppdatert status for reparasjonsarbeidene i begynnelsen av neste uke (uke 21).
Samferdselsministeren deltok fredag 16. mai på den offisielle markeringen for oppstart av E6 Roterud–Storhove. Ny E6 forbi Lillehammer skal redusere antall ulykker på veien, øke framkommeligheten for både vare- og persontransport og øke regionens samfunnssikkerhet og beredskap, for eksempel slik at utrykningsbiler kommer enklere frem.
– Siden planperioden har prosjektet blitt nedskalert for å redusere kostnader, klimagassutslipp og arealbeslag, blant annet med smalere vei og bru. Som forutsetning for å gå videre med bygging av ny E6 gjennom Lågendeltaet naturreservat har Nye Veier på regjeringens bestilling utredet ytterligere miljøforbedrende tiltak i området. Her har Nye Veier levert, og det er bra at vi nå kommer i gang med denne viktige strekningen sier Nygård.
Det er Nye Veier som er byggherre i prosjektet, med AF Gruppen og Norconsult som entreprenørselskaper. Strekningen er en del av strekningen E6 Moelv–Øyer. Veien er planlagt ferdigstilt sommeren 2030.
Administrerende direktør Anette Aanesland i Nye Veier uttrykte stor tilfredshet med at det viktige infrastrukturprosjektet er i gang.
– Dette er en stor milepæl og noe vi har jobbet hardt for over lang tid. At vi kan stå her i dag er resultat av et godt samarbeid med relevante myndigheter og våre samarbeidspartnere. Byggingen av veien som forbedrer hovedferdselsåren gjennom Innlandet og Norge er nå godt i gang.
Den nye veien, som skal stå ferdig i 2030, er både etterlengtet og fremtidsrettet. Dagens tofelts vei er ikke egnet for dagens eller fremtidens trafikkmengde. Det er få gode alternative veier langs Mjøsa, og fysisk midtdeler på E6 reduserer fremkommeligheten og beredskapen.
Samferdselsminister Jon-Ivar Nygård understreket betydningen av prosjektet da han tok det første spadetaket.
– Det er gledelig at Nye Veier er i gang med ny E6 forbi Lillehammer. E6 knytter landet sammen fra nord til sør – dette er en av landets viktigste hovedveier. Når veien står ferdig, kommer folk frem raskere og tryggere. Det er bra for næringslivet, for Innlandet og for alle de som bruker veien i hverdagen.
Siden kontrakten mellom Nye Veier og AF Gruppen ble signert 25. februar i år, har prosjektet hatt høy aktivitet. Til tross for prosjektets omfang og kompleksitet, er Aanesland trygg på kompetansen og gjennomføringsevnen til de som skal bygge veien.
– Vi har et stort tverrfaglig team i ryggen, som også har gjennomført store og kompliserte oppgaver tidligere. Gjennom et solid samarbeid, og ved å utnytte vår samlede erfaring, kompetanse og ekspertise skal vi og AF Gruppen bidra til at utbyggingen gjennomføres riktig – og så skånsomt som mulig.
– Måndag denne veka oppdaga me eit søkkehol i vegen i Osgjelet. Eit køyrefelt har vore sperra av sidan då, og slik at ikkje bilar skal køyra i holet eller belasta skaden på vegen, seier byggjeleiar Morten Ørbech Mo i Statens vegvesen.
Denne skaden er eit døme på at ein først må vøla det som er under vegen, før ein byrjar på sjølve vegbanen. Viss ikkje vert det som å setta eit plaster på eit brekt bein.
– Massar under vegkroppen er vaska ut under asfalten. Me vil difor starta med å oppretta ei stikkrenne, som er eit rør som leiar vatn under vegen. Me må og ta ned og reetablera muren på nedsida av vegen, før me ordnar sjølve holet. Arbeida er venta å ta to-tre veker.
Samstundes startar Vegvesenet med grovreinsk og vegetasjonsfjerning av skjeringa frå Vinje til litt forbi Myrkdalstunnelen. Denne jobben vil ta 4-5 veker. Denne jobben vil fjerna lause element i skjeringa og tre som kan koma ned frå skjering og skjeringskant.
Dette betrar trafikktryggleiken og bidreg til Statens vegvesen sin nullvisjon for drepne og hardt skadde i trafikken.
Arbeidstida er klokka 20.00-07.00, og jobben skal etter planen vera ferdig til 30. juni.
Arbeidet er lagt til natta for å minimera ulempene for trafikantane. Det er på denne tida av døgeret det er minst trafikk.
Jobben i området krev at Vegvesenet delvis er nøydde til å stengja vegen heilt, for arbeidarane sin tryggleik.
Rv. 13 i området blir difor stengd frå klokka 20.00-00.00 med gjennomslepp av trafikk kvar heile time. Deretter blir det stengt 00.00-02.45 og 03.00–05.45. Stengetidene vert tilpassa kollektivtrafikk og stengeregimet for arbeida ved Kvarmakløvet. Utrykkingskøyretøy får passera.
Følg med på 175.no eller appen Vegvesen trafikk for oppdaterte trafikkmeldingar til ei kvar tid.
– Respekter skilt og lysregulering. Alle kan verta utolmodige på grunn av venting, men trafikkreguleringa handlar om noko som er mykje større enn det: Nemleg alle sin tryggleik, avsluttar Morten Ørbech Mo.
– Måndag denne veka oppdaga me eit søkkehol i vegen i Osgjelet. Eit køyrefelt har vore sperra av sidan då, og slik at ikkje bilar skal køyra i holet eller belasta skaden på vegen, seier byggjeleiar Morten Ørbech Mo i Statens vegvesen.
Denne skaden er eit døme på at ein først må vøla det som er under vegen, før ein byrjar på sjølve vegbanen. Viss ikkje vert det som å setta eit plaster på eit brekt bein.
– Massar under vegkroppen er vaska ut under asfalten. Me vil difor starta med å oppretta ei stikkrenne, som er eit rør som leiar vatn under vegen. Me må og ta ned og reetablera muren på nedsida av vegen, før me ordnar sjølve holet. Arbeida er venta å ta to-tre veker.
Samstundes startar Vegvesenet med grovreinsk og vegetasjonsfjerning av skjeringa frå Vinje til litt forbi Myrkdalstunnelen. Denne jobben vil ta 4-5 veker. Denne jobben vil fjerna lause element i skjeringa og tre som kan koma ned frå skjering og skjeringskant.
Dette betrar trafikktryggleiken og bidreg til Statens vegvesen sin nullvisjon for drepne og hardt skadde i trafikken.
Arbeidstida er klokka 20.00–07.00, og jobben skal etter planen vera ferdig til 30. juni.
Arbeidet er lagt til natta for å minimera ulempene for trafikantane. Det er på denne tida av døgeret det er minst trafikk.
Jobben i området krev at Vegvesenet delvis er nøydde til å stengja vegen heilt, for arbeidarane sin tryggleik.
Riksveg 13 i området blir difor stengd frå klokka 20.00–00.00 med gjennomslepp av trafikk kvar heile time. Deretter blir det stengt 00.00–02.45 og 03.00–05.45. Stengetidene vert tilpassa kollektivtrafikk og stengeregimet for arbeida ved Kvarmakløvet. Utrykkingskøyretøy får passera.
Følg med på 175.no eller appen Vegvesen trafikk for oppdaterte trafikkmeldingar til ei kvar tid.
– Respekter skilt og lysregulering. Alle kan verta utolmodige på grunn av venting, men trafikkreguleringa handlar om noko som er mykje større enn det: Nemleg alle sin tryggleik, avsluttar Morten Ørbech Mo.
I september i fjor traff et mindre steinskred E6 ved Jamtlia. E6 var stengt mens terrenget over vegen ble undersøkt og rensket for løse steiner.
– Vi gjorde samtidig en midlertidig sikring av ei større steinblokk. Denne steinblokken skal nå fjernes, og det påvirker E6-trafikken på kveld og natt de neste ukene, sier byggeleder Per-Arne Tøgersen i Statens vegvesen.
Arbeidet starter mandag 19. mai. E6 ved Jamtli om lag åtte kilometer nord for Mo sentrum blir stengt i tidsrommet 21:00–05:30 hver natt.
Frem til midnatt blir det gjennomslipp av trafikk hver hele time (klokken 22:00, 23:00 og 24:00). Etter midnatt blir det gjennomslipp av trafikken annenhver time (klokken 02:00 og 04:00).
På dagtid blir det lysregulering av trafikken forbi arbeidsstedet.
Torsdag kveld 22. mai blir det sprengningsarbeid, og E6 blir helt stengt uten gjennomslipp i perioden 23:00–05:30. Personbiler kan kjøre via fylkesvei 7364/7372 Plurdalsvegen og Langfjellvegen til E12.
Denne omkjøringen kan ikke brukes av tunge kjøretøy. Disse må enten kjøre om Helgelandskysten (fylkesvei17) eller Sverige, eller unngå kjøring forbi Mo denne natten.
– Vi har dialog med Bane NOR, nødetatene og Rana kommune om sprenging og veistenging natt til fredag, forteller byggelederen.
Arbeidet vil pågå i inntil fire uker, og skal etter planen være ferdig senest fredag 13. juni. For oppdaterte meldinger om vegarbeidet, se Vegvesen.no/trafikk eller appen Vegvesen trafikk.
Regjeringa fortset satsinga på vedlikehald og foreslår i samband med RNB 2025 å auke løyvinga med 306,9 millionar kroner. I 2025 vil det med forslaget bli løyvd 11,1 milliardar kroner til drift og vedlikehald, som er 730 millionar kroner meir enn løyvinga i 2024. Med desse pengane vil entreprenørar over heile landet kunne gjennomføre meir vedlikehald i år enn det som tidlegare var førespegla.
– Denne satsinga er heilt i tråd med Hurdalsplattforma og NTP 2025–2036. Regjeringa har lagt opp til ein heilskapleg og forpliktande plan for å redusere vedlikehaldsetterslepet i landet. Ein viktig grunnstein i denne planen er å stagge nytt forfall på riksvegane våre.
Asfaltering i Midt-Noreg og Nord-Noreg vil særleg bli prioritert, då behovet er størst i desse regionane. Gjennomføringa av vedlikehaldstiltaka på vegane vil bidra både til betre trafikktryggleik og framkomme for trafikantane.
Satsing på vedlikehald gir eit meir robust vegnett for beredskapen i landet. Dette vil òg gje reduserte kostnadar i framtida. Det blir mindre risiko for eskalerande forfall og skadeutvikling på infrastrukturen.
– Med denne satsinga viser regjeringa vilje til å velje det som er riktig. Vi må få meir for pengane. Det gjer vi ved å ta vare på vegane våre, og vi må prioritere trygt og ansvarleg gjennom ei uroleg tid, seier Nygård.
Fylkesveiene utgjør over halvparten av det offentlige veinettet i Norge. Mange av dem er i elendig forfatning, og klimaendringer med flom, ras og skred forverrer situasjonen. Likevel kommer det ingen satsing på fylkesveiene i regjeringens forslag til revidert budsjett.
Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til drift og vedlikehold av riksvei med 306,9 millioner kroner, men fylkesveiene får ingen økte midler.
– Stortinget har vært tydelig på at fylkesveiene skal prioriteres. Det er både uforståelig og skuffende at regjeringen ikke kommer med et løft. For riksveiene er dette et lite skritt i riktig retning, men nivået er også her for lavt til å stoppe forfallet, sier Solberg Thorsen.
Da Nasjonal transportplan 2025–2036 ble behandlet i fjor, vedtok Stortinget å styrke finansieringen av fylkesveiene – med vekt på tryggere næringsveier, bedre beredskap og økt trafikksikkerhet.
– Nivået er langt unna det som må til for å sikre trygge og fremkommelige veier. Nå haster det å levere, sier Solberg Thorsen.
Statens vegvesen anslår at vedlikeholdsetterslepet på fylkesveiene ligger mellom 86 og 96 milliarder kroner. Den øremerkede støtten i 2025 er fortsatt under 500 millioner kroner, og det er langt unna det som trengs for å snu utviklingen.
En rapport fra Rådgivende Ingeniørers Forening (RIF) fra 2023 viser at kun fire prosent av fylkesveiene asfalteres årlig. Det betyr at det i snitt tar nærmere 25 år før en fylkesvei får nytt dekke. Samme rapport slår fast at det trengs minst 1,5 milliarder kroner årlig bare for å forhindre at forfallet øker.
– Når vi har et vedlikeholdsetterslep på nær 100 milliarder, sier det seg selv at dette ikke er godt nok, sier Solberg Thorsen.
– Det blir som å male fasaden på en side og skifte noen takstein, når du egentlig må bytte hele fasaden og taket. Vi vedlikeholder så lite at forfallet bare fortsetter. Hvis vi ikke øker innsatsen nå, står vi snart med et veinett der stadig flere strekninger blir ubrukelige – og det rammer både beredskapen og hverdagen, advarer han.
Når veiene svikter, stopper mer enn trafikken. Samfunnskritiske funksjoner rammes – som varetransport, nødetater og Forsvaret.
– Vi har sett det gang på gang de siste årene: broer som kollapser, flom som stenger veier, og bygder som blir isolert i dagevis. Dårlige veier betyr ikke bare hullete asfalt – det betyr forsinkede leveranser, busser som står fast, og nødetater som mister verdifull tid, sier Solberg Thorsen.
Han understreker at veiene er avgjørende for beredskapen i hele landet:
– Når politibiler, ambulanser eller militære kjøretøy ikke kommer fram, handler det ikke bare om at hverdagen stopper opp. Det handler om trygghet og sikkerhet. Da må veiene prioriteres som det de faktisk er – kritisk infrastruktur, sier han.
Samtidig peker en fersk rapport fra OFV på at dagens støtteordning i seg selv bidrar til å forsterke forfallet. Store deler av statens bevilgninger fordeles etter hvor stort vedlikeholdsetterslep et fylke har, noe som betyr at fylker med dårligst veier får mest penger til opprusting. Rapporten omtaler dette som «perverse insentiver», fordi fylker som lar veiene forfalle, i praksis belønnes.
Et regjeringsoppnevnt ekspertutvalg advarte allerede i 2022 mot denne effekten og foreslo en ny fordelingsmodell. Advarselen til tross har regjeringen valgt å videreføre dagens ordning.
– Det er både dyrt og lite fremtidsrettet. Fylkeskommunene må få insentiver til å vedlikeholde i tide, ikke vente til krisen er et faktum. Det undergraver arbeidet med å sikre et veinett folk og næringsliv kan stole på, sier han.
OFV etterlyser handling og foreslår tre konkrete tiltak for å sikre trygge og fungerende veier i årene som kommer:
– Politikerne snakker ofte om beredskap og sikkerhet. Men uten fungerende veier, kommer verken politi, ambulanser eller forsyninger fram. Hvis vi ikke vedlikeholder nå, blir det både dyrere og farligere i fremtiden. Vi kan ikke akseptere at veiene våre forfaller mens samfunnet krever trygghet og effektiv transport, sier Solberg Thorsen.
– Nå må regjeringen vise at vedtak i Stortinget faktisk betyr noe. Revidert budsjett burde vært startskuddet for en ny politikk på fylkesvei. Det ble det dessverre ikke, avslutter han.
Denne veistrekningen mellom Oldervika og Vegset ligger i Snåsa kommune i norddelen av Trøndelag fylke.
Veien må repareres etter at stormen 17. januar 2025 vasket ut deler av veikroppen og eksisterende erosjonssikring. Høy vannstand og opptil 2 meter høye bølger slo inn over E6 og gjorde store skader. Erosjonssikringen skal nå forsterkes med større sprengstein, slik at risikoen for fremtidig utvasking reduseres.
– På grunn av dårlige grunnforhold har denne utbedringen vært nøye planlagt i samarbeid med Multiconsult. Det er avgjørende at arbeidene som skal utføres ikke forverrer områdestabiliteten ytterligere, samtidig som vi får et varig og robust resultat, sier byggeleder Steinar Bardal i Statens vegvesen.
Han forteller at det blant annet er gjennomført radarskanning av sjøbunnen og gjort grundige geotekniske vurderinger. Det er både leire og kvikkleire i grunnen i dette området.
Det er også gjort omfattende vurderinger knyttet til trafikkavvikling.
– For å gjennomføre arbeidene sikkert for både anleggsarbeidere og øvrige trafikanter må maskiner og utstyr stå og arbeide fra sørgående kjørefelt. Sikkerheten må komme først. Dette medfører at E6 må helstenges mens det arbeides, forteller Bardal.
Trafikkavviklingen under anleggsperioden blir at E6 stenges fra klokken 19:00 til 07:00 neste dag. Det blir arbeid alle netter, med unntak for natt til søndag. Det blir skiltet omkjøring når det er stengt på Asp i Steinkjer, med omkjøring via fylkesvei 17 og fylkesvei 760, og tilsvarende i Grong.
Det anslås at sikringsarbeidene vil ta cirka 3 måneder. Utførende entreprenør er
Veidekke Industri AS, gjennom avrop på den eksisterende driftskontrakten for strekningen.
Strekningen som er rammet av den siste utglidningen er delvis utenfor sikringsarbeidene som ble gjort i 2023.
Reparasjonsarbeidene vil uansett bare være midlertidige sikringstiltak av eksisterende strekning, hvor det er utfordringer knyttet til både skred/nedfall fra fjellet og utglidning/utvasking av veien mot Snåsavatnet.
En tunnel er ansett som den eneste permanente løsningen for E6 Langnesberga mellom Vegset og Snåsakroa.
NAF mener det offentlige må sikre at transportsikkerhet, fremkommelighet og funksjonalitet ivaretas i transportsystemene på en helt annen måte enn i dag. Sikkerhet og klimaendringer stiller nye krav til bygging og vedlikehold. Kritisk infrastruktur må sikres for å være motstandsdyktig mot både naturlige og menneskeskapte trusler.
Myndighetene må investere i teknologier som kan forbedre trafikksikkerheten og effektiviteten, inkludert automatiserte overvåkingssystemer og trafikkstyringssystemer. Målet må være at veinettet er robust og har høy oppetid i hele landet som en del av samfunnets beredskap.
Norge har over mange år latt infrastrukturen forringe og etterslepet på veiforfall og rassikring alene vil koste minimum 170 milliarder kroner å utbedre. Samtidig er det ventet at risikoen knyttet til alvorlige naturhendelser vil øke som en følge av klimaendringene. Veieier må derfor være forberedt på å både forebygge og håndtere større, hyppigere og mer alvorlige naturhendelser, samt en generelt større belastning framover. Klimasikring av transportsystemet må prioriteres, melder NAF.
NAF forventer at bevilgningene økes betydelig i årene framover for å møte de nye behovene som følger av klimaendringer og en ny sikkerhetspolitisk situasjon.
Vedtatt på NAFs landsmøte i Trondheim, 10.mai 2025.
Byggingen av ny E39 mellom Stormyra og Staurset i Heim kommune har nå pågått i snart ett år. Strekningen er en del av prosjektet E39 Betna–Stormyra, som samla gir nær tre mil med gul midtlinje langs Vinjefjorden. Til sommeren åpner en annen delstrekning av prosjektet, Betna-Hestnes, med 12,8 kilometer ny E39. Åpningen er planlagt 24. juni.
Nå er det høy aktivitet på Stormyra–Staurset, med blant annet 13 gravemaskiner, to dumpere og fem lastebiler i sving. Tre av lastebilene er også elektriske, og de jobber seks dager i uken. Totalt er det cirka 50 ansatte på veiprosjektet.
– Arbeidet foregår nå i hovedsak på strekningen mellom Vinjeøra og Grønset. For omgivelsene er det arbeidene mellom Barhals og Grønset som er mest synlige. Her er store maskiner tett på eksisterende E39, sier prosjektleder Hlynur Gudmundsson i Statens vegvesen.
Det å bygge ny vei mens trafikken skal avvikles, er en krevende øvelse. Spesielt når veien går i sidebratt terreng, og det er mye fjell som må sprenges ut. I tillegg er eksisterende E39 en smal vei fra før. For å sikre trygg avvikling av sprengningsarbeid og arbeider som foregår tett på veien, er vegen stengt i en time to ganger om dagen (unntatt søndager), mellom klokken 10 og 11 og mellom klokken 17 og 18. Dette har foregått siden i slutten av januar i år og vil inntil videre pågå frem til sommerferien.
– Vi vil rette en stor takk til trafikantene som tålmodig venter i disse stengeperiodene. Uten å stoppe trafikken på denne måten, ville vi ikke kunne ferdigstilt veien så raskt som vi nå klarer, sier Gudmundsson.
I tillegg til nevnte stengeperioder, er det også behov for å bruke lysregulering der forholdene ikke tillater 2-veis trafikk gjennom arbeidsområdet. Bruken av lysregulering vil fortsette gjennom hele prosjektet, for å skaffe tilstrekkelig arbeidsrom.
Arbeider med mudring og fylling i sjø i Haukvika ble ferdig i løpet av februar, og der er trafikken lagt ut på permanent vei foran Haukvik Genbank. Statens vegvesen og Bertelsen & Garpestad har hatt god dialog med Haukvik Genbank og Miljødirektoratet i gjennomføringen, og det har vært spesielt fokus på å begrense støy og rystelser, for å unngå mulig negativ påvirkning av laksestammene som er lagret i genbanken.
Det ble totalt mudret/fjernet cirka 10 000 kubikkmeter med grus, sand og leirmasser ned til fjell i to områder i sjøen på begge sider av Haukvikelva. Det ble fylt tilbake tilsvarende mengde sprengt stein. Dette ble gjort for å sikre tilstrekkelig stabilitet for ny E39 forbi Haukvika.
– Grunnforholdene stemte godt overens med de grunnboringene som var utført på forhånd, og entreprenøren fulgte de detaljerte planene og arbeidsbeskrivelsene som hadde blitt utarbeidet av Statens vegvesen. Alt i alt gikk arbeidet i Haukvika svært bra, sier Gudmundsson.
Før påske ble den første asfalten i prosjektet lagt på det som blir permanent vei. Fremover vil trafikkomleggingene komme som perler på en snor, og entreprenøren vil gjøre vegen ferdig stykke for stykke. I løpet av høsten 2025 vil mye av det som blir ny E39 mellom Barhals og Grønset være ferdig, og trafikken vil da kjøre på ny vei.
I lia ovenfor Vinjeøra har det også skjedd mye det siste året. Her jobbes det med flytting av jordmasser, sprenging av fjell og håndtering av overvann. Store volum av masser er flyttet for å kunne etablere den nye veilinjen. Området er krevende med hensyn på geoteknikk, men entreprenør Bertelsen og Garpestad har fulgt den planlagte gjennomføringen til punkt og prikke med et meget godt resultat.
Det vil fortsatt være stor aktivitet langs eksisterende E39, med stadige omlegginger. Statens vegvesen oppfordrer derfor alle som kjører langs veien til å være oppmerksomme, og følge skilting og trafikklys. E39 Stormyra–Staurset skal etter planen være ferdig i september neste år. Etter hvert vil vi også starte med aktivitet langs E39 fra Stormyra mot Sødalsbrua.
SE BLADARKIV