I etterkant av ulykken har Statens havarikommisjon undersøkt hvordan og hvorfor midtrekkverket sviktet og har også gjennomgått prosessene rundt godkjenning og oppfølging av bruken av rusttregt stål. Havarikommisjonen offentliggjorde sin rapport i dag.

• Rapport om veitrafikkulykke med personbil mot midtrekkverk på E6 ved Andelva i Eidsvoll kommune 16. juli 2021 | shk (havarikommisjonen.no)

Pilotprosjekt

Bakgrunnen er et pilotprosjekt som ble satt i gang av Statens vegvesen i forbindelse med utbygging av E6 mellom Gardermoen og Kolomoen i perioden 2009 til 2015. I den forbindelse ble det installert «ferdigrustet» rekkverk, av såkalt cortenstål.

Inspeksjoner av rekkverket har imidlertid vist at stålkvaliteten ikke var som forventet. Rekkverket brytes ned raskere enn annet rekkverk, blant annet på grunn av fukt og salt.

Statens vegvesen startet derfor arbeidet med å skifte ut rekkverk på E6 sør for Stange høsten 2022.

Nødportene på strekningene ble også skiftet ut høsten 2022.

Det var skader på en av disse portene som førte til at passasjeren i ulykkesbilen ble skadet. Låsekonstruksjonen på nødportene var av en helt spesiell type som ikke har vært i bruk andre steder tidligere, og midtrekkverket var ikke satt sammen i henhold til instruksen.

Flere mangler

Statens havarikommisjon konkluderer i sin rapport med at det var flere mangler knyttet til Statens vegvesens innkjøp, godkjenning og oppfølging av pilotprosjektet med rusttregt stål.

– Vi har lært mye av Havarikommisjonens gjennomgang av dette prosjektet. Her må vi bare beklage at vi ikke hadde gode rutiner for godkjenning og oppfølging av dette pilotprosjektet, sier avdelingsdirektør Cato Løkken i Statens vegvesen.

Fortsetter med innovasjon

Han understreker at Statens vegvesen fortsatt skal drive innovasjon.

– Vi skal fortsatt teste ut nytt vegutstyr og nye materialer for å utvikle stadig bedre og mer framtidsretta løsninger. Men vi må redusere risikoen når vi setter i gang nye pilotprosjekter, og vi må ha gode rutiner for oppfølging. Utprøving av nye materialer og konstruksjoner må skje i et begrenset omfang fram til vi har dokumentert egnethet og kan ivareta sikkerheten, sier Cato Løkken.

Siden i høst er 5 kilometer av rekkverket i rusttregt stål skiftet ut. 45 kilometer gjenstår, og dette skal etter planen skiftes ut i løpet av dette året og neste år.

1. juli skal Statens Vegvesen levere en utrullingsplan for ladestasjoner langs riksvei for tunge kjøretøy. Hurtiglading for tyngre kjøretøy er en forutsetning for at bransjen skal kunne ta i bruk elektriske lastebiler og vogntog.

For å nå målene i Nasjonal transportplan for innfasing av nullutslippskjøretøy, er utfordringen de nærmeste årene å etablere ladeinfrastrukturen raskt nok til å holde tritt med utviklingen av kjøretøyparken.

På frokostmøtet på Kulturhuset i Oslo torsdag 20.april klokken 08–10 får Statens vegvesen presentert innlegg fra ulike bransjeaktører, i tillegg til arbeidet med utrullingsplanen fra Statens vegvesen.

Meld deg på i dag!

Program

– Mesta salter veiene med miljøtestet salt som har opptil 25 prosent lavere CO₂-utslipp enn andre typer veisalt som brukes i Norge,  sier Kristin Folge, konsernsjef for drift og vedlikehold i Mesta. Mesta har nå gjennomført en miljøsjekk av veisaltet selskapet bruker på norske veier. Miljøsjekken er en Environmental Product Declaration (EPD). Dette er en miljødeklarasjon som oppsummerer miljøprofilen til «en komponent, et ferdig produkt eller en tjeneste på en standardisert og objektiv måte».

Mestas EPD-dokument viser CO₂-avtrykket for kjøp av salt helt fra produsent til lagermottak i Norge. Et slik dokument vil komme som krav i mange kontrakter fremover.

– Mesta håper at bærekraft blir viktigere i anbud i tiden som kommer, og vi jobber aktivt med å gå alle våre prosesser for å utgjøre en forskjell når det gjelder bærekraft, sier Folge.

Tørket av solen

Det meste av veisaltet som Mesta bruker på veiene, produseres med vann fra Middelhavet og tørkes i solen. Dette er sjøsalt, som er et naturprodukt. Saltet tørkes ved naturlig sollys og har en produksjonsperiode på cirka ni måneder.

– Det brukes ikke energi til å produsere saltet fordi det er sol, varme og vind som tørker dette fra vann til ferdig tørket salt.

Utslipp fra frakt inkludert i beregninger

Når det totale miljøutslippet skal beregnes på bruk i Norge, må også fraktutslippene regnes inn. Jo kortere distanse, desto lavere utslipp. Lang avstand fra Norge har dermed en stor betydning for utslippene når CO₂-utslippene beregnes.

– Vi frakter saltet på skip fra Spania fra Middelhavet til Norge. Og det meste av utslippene fra saltet kommer altså ikke fra produksjonen, men fra frakten. Dette må gjenspeiles i deklarasjonen, sier Kristin Folge. Derfor betyr frakten mye for det totale CO₂-avtrykket.

Det ferdige dokumentet som beskriver veisaltet, ligger på EPD Norges hjemmeside.

Skal redusere bruk av salt

Når Mesta salter veier, er det etter bestemmelsene som ligger i kontraktene.

– Vi må bruke tilstrekkelig salt for å opprettholde sikkerheten til trafikantene, men bruker teknologi for å balansere mengdene slik at man unngår å belaste naturen rundt veiene for mye. Mesta har nylig kjøpt seg inn i teknologiselskapet Klimator, som arbeider med ulike typer sensorteknologi blant annet for å redusere bruken av salt. Beregninger viser at man kan redusere bruken av salt med 30 prosent ved å bruke ulike type smart teknologi.

– Salt er nødvendig for sikkerheten på veiene, men riktig bruk og riktig mengde vil opprettholde sikkerheten selv med redusert bruk av salt, understreker Kristin Folge.

Det har vorte gjort ein god jobb med sikring av fjellskjeringane og fjerning av lausmassar. Fram mot fredag vil me sprøyte betong på fleire av områda og montera fleire fjellsikringsboltar.

– Me er glade for at me no kan opna rv. 41 ved Mjågeto på morgonen, ettermiddag og i helgane. Det har vore eit krevjande sikringsarbeid som har vorte utførte den siste tida. Når vegen no opnar, blir det med lysregulering forbi Mjågeto, om lag seks kilometer sør for Kyrkjebygda, forklarer byggeleiar i Statens vegvesen, Jon Krogstad Bøe.

Etter fredag 21. april vil vegen vera open kl. 06.30–08.30 og 14.30–17.00 i vekedagane. I helgane vil vegen vera open frå fredag kl. 14.30 til måndag kl. 08.30. Unntaket er fredag 21. april der vegen opnar kl. 15.00.

– Slik blir det nokon veker framover. Me planlegg å opna rv. 41 heile døgnet frå 9. mai, seier Bøe.

Utbetringa mellom Kyrkjebygda og Nes er ein del av arbeidet med å forbetra rv. 41 mellom Treungen og Vrådal.

Medan vegen er stengd ved Mjågeto, vil det bli skiltet omkøyring mellom Treungen og Steane. Trafikantar sørfrå må då køyra via fylkesveg 358 forbi Gautefall til Bustrak og vidare fylkesveg 38 via Grova til Steane.

ISY Road er en helhetlig løsning som er i bruk i mange svenske kommuner, tatt over til norske forhold og innpasset i Norsk Vegdatabank (NVDB). Løsningen støtter hele prosessen med vedlikehold av veier, gater og trafikk.

– Byggherrens kontraktsoppfølging mot entreprenørene foregår der, kontroll av utførte oppdrag og innmelding av observasjoner langs vei skjer i denne løsningen, forklarer Cathrine Marstein Engen, avdelingsleder for GIS og kommunal forvaltning i Norconsult Digital.

Etterslepet

Rapporten ‘State of the Nation – Norges tilstand 2021’ fra Rådgivende Ingeniørers Forening (RIF) konkluderer med et samlet vedlikeholdsetterslep for bygg og infrastruktur hadde steget til 3200 milliarder kroner, 600 millioner opp fra 2015. Rapporten gjør det klart at hvis veksten i etterslepet fortsetter, får neste generasjon en kostnadsbombe i fanget.

RIF peker på at kommuner, fylkeskommuner og stat er forpliktet til å drive nødvendig vedlikehold og at de må rustes for å gjøre jobben. Det er lite som tyder på at situasjonen blir bedre – avstanden mellom innsats og behov ser bare ut til å øke.

Snu etterslepet

I 2021 vant Norconsult en kontrakt for løsning av forvaltning av vei med alle de ti fylkeskommunene utenom Oslo, nettopp med ISY Road.

– Det er en kontrakt der vi erstatter en lang rekke systemer fylkene hadde med seg da de var en del av vegvesenorganisasjonen, vi samler alle fag i én løsning, forklarer Marstein Engen.

Tidligere jobbet fagene mest hver for seg. Man hadde ett system for elektro, ett for tunnel, ett for asfalt og så videre. ISY Road gjør det mulig at hele miljøet rundt veivedlikehold skal kunne jobbe smartere.

– En av de store gevinstene er at man kan gjøre en helhetlig oppfølging på tvers av fagene, følge opp økonomisk, lage vedlikeholdsplaner og få et helhetlig perspektiv på hvor vedlikeholdspengene brukes, forklarer Cathrine Marstein Engen.

Tildeling av kontrakter, kontroll av utførte oppdrag og entreprenørenes innmelding av observasjoner langs vei skjer digitalt i løsningen. Det gjør at byggherre kan ha løpende kontroll på kostnader og kvalitet av utført arbeid.

– For oss som IT-leverandør er det viktig å hjelpe våre kunder til å løse samfunnsoppdraget med å holde viktig infrastruktur i god stand. Det at vi kan være med å gjøre en forskjell, drive dette framover, er veldig viktig. Det er jo det som er motivasjonen, sier hun.

10 fylkeskommuner

Cathrine Marstein Engen forteller at signalene som kommer fra fylkene er positive. De mener helhetlig vedlikehold av vei vil effektivisere arbeidshverdagen og gjøre dem i stand til å ta ut gevinster. Men det er ikke til å stikke under stol at det å innføre et så omfattende IT-system tar tid.

– Vi leverte på våren i fjor og kan ikke si at alle fylkene er oppe og kjører hundre prosent ennå, det er jo en overgang. Mange ulike gamle systemer skal erstattes med ett, og folk skal lære seg å jobbe på nye måter, både byggherrer og entreprenører, forklarer Cathrine Marstein Engen.

– Det er en reise, men signalene vi får fra kundene er at dette vil svare opp gevinstene fylkene så for seg at de kunne ta ut da de valgte å gå til denne anskaffelsen, legger hun til.

– Det handler om å gjøre veieier i stand til å ta de beste beslutningene på hvor de skal sette inn støtet i forhold til et begrenset budsjett. Det er jo det det handler om. Alle vet det er et stort etterslep og at man må jobbe smartere, slår Cathrine Marstein Enger fast.

Prediktivt vedlikehold

Det neste steget Norconsult ser for seg er å bruke teknologier som maskinlæring og kunstig intelligens for å drive prediktivt vedlikehold; det å vedlikeholde utstyr før skaden blir så stor at utstyret svikter helt. Slikt utstyr kan for eksempel være vifter i en tunnel.

– Du kan kjenne igjen mønstre i data fra sensorer som varsler når det er sannsynlig at det vil oppstå en feilsituasjon. Da er det bedre å reparere utstyret før feilen blir så stor at den svikter helt, mener Cathrine Marstein Engen.

– Eller når det gjelder veiene: Veistrekningene registreres kontinuerlig når det for eksempel gjelder asfalt. Ved å bruke maskinlæring på å kjenne igjen sprekker, kan man predikere utviklingen av sprekken. Da vil det kunne være mer kostnadseffektivt å gjøre noe med den sprekken nå, enn å vente til den har blitt veldig mye større, sier hun til slutt.

Krysset ligg i Vindafjord kommune på Haugalandet i Rogaland, på E134 som er ein av hovudvegane mellom Vestlandet og Austlandet.

Krysset vert gjennomsnittleg trafikkert av om lagt 6700 køyretøy i døgnet. Det er dette som vert kalla årsdøgntrafikk (ÅDT). Av dette er 19 prosent, eller 1273, lange køyretøy (tungtrafikk).

E134 har fartsgrense 80 km/t i dette området, og Statens vegvesen har difor også tidlegare gjort tiltak for å betra avkøyringa mot fylkesveg 4734 Dalavikvegen. Då utvida vi vegen inn mot krysset for køyreretninga frå aust mot vest.

No fullfører Statens vegvesen utbetringa av krysset med fire konkrete tiltak, seier byggeleiar Roberto Balzer:

– Vi utvidar krysset med eit ekstra køyrefelt austover, og lagar eit ekstra avkøyringsfelt mot venstre for å redusera faren for påkøyringar bakfrå. Vi lagar ein støyvoll for å skjerma naboane og vi set opp fire nye lysmaster. I tillegg vi oppgraderer vi ei busslomme langs vegen mot aust.

Ni firma ville ha jobben

Ni entreprenørar, fleire av dei lokale, leverte inn tilbod på oppdraget:

Tilbydar:	Tilbodssum ekskl. mva:
Mesta AS	3.419.73,75
Bjarne Nordtveit AS frå Nedre Vats	3.508.756,00
Brødr. Flatebø AS frå Etne	3.559.458,00
Vats Anlegg AS frå Nedre Vats	3,660.988,00
K Volden Transport AS frå Fitjar	3.894.198,90
Vassbakk & Stol AS frå Kopervik	3.998.566,00
Ottar Skjold Maskin AS frå Øvre Vats	4.156.642,00
Landmark Maskin AS frå Bømlo	4.697.080,70
Risa AS frå Nærbø	5.230.54,00

– Statens vegvesen har no kontrollrekna på tilboda, og har innstilt Mesta AS til å få jobben. Vi tek sikta på å signera kontrakten så snart som mogleg etter at karensfristen er ute, og å starta arbeida så raskt som mogleg etter det. Jobben skal vera ferdig til jul, seier Balzer.

– Noko venting, men hugs at vi gjer det for trafikantane

Det vil verta noko trafikkdirigering, men inga stenging av vegen medan arbeida føregår. Ingen trafikantar må venta må venta meir enn 15 minutt som følge av dette trafikksikrings-prosjektet.

Statens vegvesen har forståing for at vegarbeid som innebér venting kan vera krevjande for trafikantane, men då er det viktig å minna om at vi gjer det nettopp for dei, for at vegen skal kunna utføra sitt samfunnsoppdrag som ein trygg og trafikksikker veg med høg oppetid også i morgon, supplerer Balzer.

– Noko av det finaste vi kan gjera, både for samfunnet og klimaet, er å ta vare på det vi har. Denne kontrakten går rett inn i kjernen på mykje av det Statens vegvesens drift og vedlikehald av vegnettet handlar om. Drift er å halda vegen open i dag, vedlikehald er å sørga for at vi klarar det i morgon. Gode og trafikksikre kryssløysingar er ein del av dette.

Dette prosjektet er eit typisk døme på at Statens vegvesen stadig gjer tiltak ute på vegane for å betra tryggleiken for trafikantene.

– Kvar for seg er tiltaka kanskje ikkje så synlege, og dei er heller ikke dei mest kostbare, men over tid bidreg dei til å redusera risikoen for ulukker og alvorlege hendingar, eller minska skadane når ei ulukke har skjedd, i tråd med vår nullvisjon for drepne og hardt skadde i trafikken, avsluttar byggeleiar Roberto Balzer i Statens vegvesen.

Torsdag 13. april vedtok Stortinget proposisjon 41S. Det betyr at Bypakke Nedre Glomma og rv. 22 Haflsund-Dondern er sikret finansiering.

I 2021 og 2022 fattet kommunene Fredrikstad og Sarpsborg og Viken fylkeskommune endelig vedtak om Bypakke Nedre Glomma fase 2 med en samlet prosjektportefølje 9155 mill. 2022-kr. Et av hovedelementene i bypakken er vegprosjektet rv. 22 Hafslund Dondern.

Vedtaket i Stortinget i dag betyr at Viken fylkeskommune tillates å ta opp lån og sette i gang bompengeinnkreving.

– Dette er svært gledelige nyheter. Det betyr at vi er et viktig skritt nærmere å få realisert et viktig og etterlengtet prosjekt, sier direktør for Transport øst i Statens vegvesen, Fred Anton Mykland.

Hensikten

Hensikten med planen er å bedre fremkommeligheten for busser, gående og syklende og økt trafikksikkerhet for alle trafikantgrupper.

Prosjektet innebærer en utvidelse av riksveg 22 fra to til fire felt på strekningen mellom Hafslund skole og Dondern for å tilrettelegge for kollektivfelt i begge retninger. Det planlegges også kollektivfelt inn mot rundkjøringen på Dondern fra fv. 118 Skjebergveien og fra øst på Iseveien.

I tillegg legger planen opp til å oppgradere tilbudet for gående og syklende, med sykkelveg med fortau på nordsiden av riksveg 22 og gang- og sykkelveg på sørsiden. Det er også planlagt to fotgjengerunderganger; en ved Hafslund skole og en ved Iseveien senter. Gaten er tenkt beplantet med trerekker og alleer, og det skal oppføres nye støyskjermer på deler av strekningen.

Fremdrift

Går alt etter planen har Statens vegvesen denne fremdriftsplanen

2023/2024: Grunnerverv. Statens vegvesen kartlegger og erverver nødvendig arealer for gjennomføring av prosjektet).

2023/2024: Konkurransegrunnlag. Statens vegvesen produserer og legger ut konkurransegrunnlaget. Tilbyderne henter ut konkurransegrunnlaget og gir tilbud.

2024: Prekvalifisering av tilbydere og forhandlingsperiode. Statens vegvesen går gjennom mottatte tilbud, prekvalifiserer og går videre med de beste i en forhandlingsrunde. Valg av tilbyder/ leverandør.

2024: Forberedende arbeider.

2025: Anleggsstart

Arbeidet skjer i hovedsak på kvelds- og nattestid.

Bedre trafikksikkerhet og luftkvalitet

Det er Veidekke, Statens vegvesens driftsentreprenør for kontrakten, som gjennomfører vårrengjøringen på riks- og europaveiene i Trøndelag. De «støvsuger», feier og spyler veibane, gang- og sykkelveier, fortau, rekkverk, skilt, leskur og signalanlegg. I tillegg plukker de søppel og tømmer sandfang.

– Denne årlige vårrengjøringen er veldig viktig for å fjerne veistøvet. Det bidrar både til bedre trafikksikkerhet og luftkvalitet. Og så blir det selvsagt mye triveligere å ferdes både som kjørende, syklende eller gående sier byggeleder Torunn Haugen Sandvik i Statens vegvesen.

Jobber når det er minst trafikk

Rengjøringsarbeidet på kjøreveiene starter i hovedsak ved 22:00-tiden og er ferdig før klokken 06:00 morgenen etter.

Gang- og sykkelveiene langs riks- og europaveiene blir rengjort på dagtid.

Samtidig med rengjøringen gjør mannskapene en del inspeksjoner og mindre reparasjoner og utbedringer på rekkverk, samt skilt med mer når veiene likevel er stengt. Det er effektivt og sparer trafikantene for flere stenginger.

Ta hensyn til de som arbeider

– Driftsentreprenør jobber i hovedsak om kvelden og natten når trafikken er lav og ikke berører så mange bilister. Da er det også tryggere for mannskapene å jobbe på veiene, sier Haugen Sandvik.

Hun oppfordrer trafikantene til å ta hensyn til de som gjør denne viktige jobben.

– Vær oppmerksom på pågående arbeid og kjør forsiktig. Sikkerheten for de som arbeider og trafikantene er det aller viktigste.

Ferdig i begynnelsen av mai

Vårrengjøringen i Trøndelag skal være ferdig innen 10. mai.

Oversiktene under viser hvor og når rengjøringsarbeidene er planlagt på hovedveinettet.

– Vi gjør oppmerksom på at været kan føre til endringer i planene. Det ligger alltid oppdaterte trafikkmeldinger på www.vegvesen.no/trafikk og i app-en Vegvesen trafikk.

	Ukenummer
Strekninger	15	16	17	18	19
E6 Klett – Stjørdal	X	X	X
Riksveg 706 (Nordre avslastingsvei)	X	X	X
E6 Stjørdal – Verdal		X	X
E6 Berkåk – Klett			X	X
E14 Stjørdal – riksgrense				X	X
E6 Oppdal - Berkåk og riksvei 70			X	X	X

Det skal skredsikres langs E6 og Snåsavatnet mellom Snåsakroa og Oldervika. Det skal også gjøres erosjonssikring av veifylling mot Snåsavatnet.

Ikke arbeid natt til søndager 

Trafikkavviklingen under anleggsperioden blir at E6 stenges fra klokken 18:00 til 06:00 neste dag. Trafikk skiltes og ledes via fylkesvei 17 og fylkesvei 760. 

Det blir ikke arbeid natt til søndager, så da blir E6 åpen fra 06:00 lørdag til 18:00 søndag i anleggsperioden.

Intensiv planlegging siden kontraktsignering 13. mars

Bakgrunn for arbeidene er de gjentatte skredhendelsene og nedfall fra bergskjæringer, samt utglidinger og erosjonsskader på vegfylling.

– Nå ser Statens vegvesen som byggherre og Gjerden Fjellsikring AS som entreprenør virkelig fram til å komme i gang med arbeidene. Vi har hatt en veldig god planleggings- og samhandlingsperiode etter kontraktsigneringen 13. mars, hvor vi har jobbet intensivt og effektivt, sier byggeleder Per Fladvad.

Statens vegvesen har stor respekt for at arbeidene har konsekvenser for nærmiljø, næringstransporter og lokalt næringsliv.

Kan komme i mål med arbeidene i løpet av sommeren

– Vi har vært i dialog med og fått mange innspill fra de som er berørt, så ett av fokusområdene i planleggingen siden kontraktsignering har vært å jobbe med alternativer for raskere anleggsgjennomføring. Her har Gjerden Fjellsikring AS bidratt med gode forslag. Om vi får «stang inn» på at forholdene i bergskjæringene og veifyllingen er som vi håper, samt at de mange leveransene av materiell kommer som forutsatt, så kan vi komme i mål i løpet av sommeren, sier Fladvad, som presiserer at de ikke kan tidfeste dette nærmere per i dag.

Han understreker at dette avhenger av at det ikke dukker opp noe uforutsett, og at det ikke kan kompromisses med sikkerheten for trafikantene og de som skal utføre disse krevende arbeidene.

Flere usikkerhetsmomenter 

– Selv om området er grundig kartlagt er det noen forhold som ikke kan avdekkes før vi faktisk begynner arbeidene i bergskjæringen og veifyllinga, sier Fladvad.

Statens vegvesen vil komme tilbake med mer informasjon om eventuell tidligere ferdigstilling, når anleggsarbeidene har kommet godt i gang og man har bedre oversikt.

Effektiv anleggsdrift

Et av innspillene som har kommet er om stengningsperioden på kveld og natt kan gjøres kortere, for eksempel med at veien ikke stenges før klokken 20:00.

– Det at vi stenger mellom klokken 18:00 og 06:00 er selve nøkkelen til at vi kan ha et håp om å bli ferdig tidligere enn fristen i kontrakten som er 31. oktober 2023. Med så lange økter får vi mye mer effektiv anleggsdrift. I og med at det skal være åpent for trafikk mellom klokken 06:00 og 18:00 er det omfattende arbeid som skal gjøres i tilknytning til oppstart og avslutning av hver arbeidsøkt, slik at det blir sikkert å ferdes mens veien er åpen. Korter vi ned på stengingsintervallet vil det forsinke arbeidene, understreker Fladvad.

Fladvad sier at trafikanter bør være obs på at skiltingen i forbindelse med anleggsvirksomheten starter mandag 24. april. Monteringen av digitale trafikkinformasjonstavler, med mulighet for variabel fritekst langs E6 på Asphaugen og ved avkjøringa til Grong sentrum, begynte denne uken.

Det er også planlagt enda en tavle sør for Steinkjer i nordgående retning. Disse tavlene er del av den omfattende sikringspakken for vedlikeholdsarbeidene, som skal gi god og oppdatert informasjon om omkjøring. 

Sikkerheten først

– Vi beklager de ulempene arbeidene medfører, men kan forsikre om at vi gjør vårt ytterste for å begrense konsekvensene. Dette er helt nødvendige arbeider. Sikkerheten må komme først, og vi ber om at reisende og lokalmiljø merker seg stengningsregimet og omkjøringsalternativene. Ikke minst ber vi om at skilting respekteres og at det kjøres hensynsfullt knyttet til anleggsarbeidene, sier Fladvad. 

Midlertidige sikringstiltak

Arbeidene som skal gjøres er vurdert av Statens vegvesen som midlertidige sikringstiltak, da en tunnelløsning er ansett som den permanente løsningen. 

Tunnelløsning er ikke inne i gjeldende Nasjonal transportplan.

Dette skal gjøres 

Følgende arbeider skal gjøres for å midlertidig skredsikre strekningen:

• Prosjektet er en utførelsesentreprise.
• Målet er å bedre forholdene på strekningen med tanke på trafikksikkerhet og fremkommelighet. 
• E6 har på denne strekningen en fartsgrense på 80 km/t og en gjennomsnittlig årsdøgntrafikk på 2400 kjøretøy (2400 kjøretøy i døgnet).
• Oppdraget omfatter sikring av eksisterende bergskjæringer og sikring mot skred med 700 meter med steinspranggjerder.
• Erosjonssikringen omfatter ca. 1400 m2 av veifyllingen mot Snåsavatnet.

Støyskjermene som skal skiftes ut, ligger på nordsiden av Ring 3/rv. 150 mellom Ullernchausseen 44 og Sørbyhaugen 2A.

Nye skjermer vil redusere støyen

– Støyskjermene som nå står langs rv. 150 har stått der en god del år og gjort jobben sin. Nå skal vi bytte de ut med nye og moderne. Disse vil redusere støyen fra trafikken betydelig for de som bor langs rv. 150, forteller Marius Løvig Husby, byggeleder i Statens vegvesen.

Arbeidet starter fredag 28. mars vil foregå hovedsakelig i helger fra fredag kl. 18.00 og frem til kl. 06.00 på mandager. Noe arbeid langs Ullernchaussen vil foregå på dagtid frem til 10. august.

Trafikken vil gå i vestgående felt på Ring 3

– Årsaken til at arbeidet blir utført i helgene, er at vi ikke har lov til å stenge Ring 3 eller Ullernchausséen på dagtid. Ring 3 er for tiden omkjøringsvei for E18 Vestkorridoren, og Ullernchausséen må være åpen for nærings- og anleggstransport for Oslo gjenvinningsstasjon og Bane NOR, sier Husby.

Mens arbeidet pågår i helgene, vil vestgående felt på Ring 3 bli stengt.

– Å rive og montere store og tunge skjermelementer krever plass og spesialtransport. Det ene kjørefeltet blir derfor stengt, og trafikken for begge kjøreretninger vil gå i det østgående kjørefeltet. Vi oppfordrer trafikantene til å vise hensyn og følge skiltingen, forklarer Husby.

Arbeidet kan medføre noe støy

Arbeidet med å fjerne de gamle støyskjermene og sette opp nye kan dessverre medføre noe støy. Statens vegvesen og entreprenøren planlegger ulike tiltak for å redusere dette så mye som mulig.

– Dette arbeidet krever en del maskiner og utstyr, og noe av dette vil dessverre medføre støy. I samarbeid med entreprenøren ser vi på ulike tiltak for å redusere dette så mye som mulig. Vi vil montere ekstrautstyr som reduserer støyen, og det vil blant annet bli lagt inn faste pauser fra de mest støyende arbeidene, sier Marius Løvig Husby.

– De foreløpige resultatene er lovende, men vi ser også at det er utfordrende å lage renseløsninger som gir god rensing gjennom hele året, og spesielt perioder med intenst regn og stor vannføring høst og vinter. Det er noe vi må jobbe videre med. Til nå viser resultatene at renseanlegget fungerer aller best i sommerhalvåret, forteller Ida Viddal Vartdal som jobber som ytre miljø-koordinator i Statens vegvesen.

Nyttig kunnskap for infrastrukturprosjekter

Utslipp av nitrogen er en utfordring i veiprosjekter, og det pågår mye spennende nybrottsarbeid for å finne metoder for å redusere nitrogenutslipp. Statens vegvesen, NIBIO, Skanska, og ViaNova har et pågående forskningsprosjekt som blant annet går ut på å finne en metode for å rense avrenningsvann fra sprengsteinsfyllinger. Hensikten er å redusere utslipp av nitrogen til nærliggende vassdrag. I Nordlandsdalen som ligger i tilknytning til utbyggingsprosjektet E16 Bjørum–Skaret er det etablert et fullskala renseanlegg for nitrogenavrenning fra sprengstein.

Kunnskapen fra prosjektet er overførbar til infrastrukturprosjekter som har utfordringer med nitrogenavrenning. Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) har nå publisert en rapport som oppsummerer erfaringene med nitrogenrenseanlegget hittil:

E16 Bjørum – Skaret. Resultater for renseanlegg for nitrogen i 2022

Rapporten foreslår også flere forbedringstiltak for renseresultatene fra anlegget i Nordlandsdalen:

• Kontrollert utvasking av nitrogen fra fyllinga på sommerstid, tilpasset rensekapasitet i filtre.
• Etappevis påfylling av ferskt flishogd virke for riktig innhold av løst organisk materiale.
• Økt tykkelse av umettet flisvirke over vannmettet filter for isolasjon og organisk materiale.
• Direkte tilførsel av grunnvannsvarm avrenning til nitrogenfiltre om vinteren.

Renseanlegget i Nordlandsdalen er omfattende og består av et forkammer, en sedimentasjonsdam og to rensefiltre, samt et system av kummer, overløp og ventiler for overløp og tilpasset hydraulisk belastning av de to rensefiltrene. Rapporten foreslår at man bør prøve å finne en metode for å etablere billigere og enklere renseanlegg som også tar mindre fysisk plass.

Rapporten konkluderer også med at prinsippet med å bruke et filtermateriale av lokalt flishogd virke av løvtrær i blanding med skjellsand eller knust kalkstein, synes å være en bærekraftig og fornuftig tilnærming, som kan optimaliseres og utvikles videre.

Rapporten beskriver i detalj hvordan oppfølgingen av renseløsningen har bidratt til en løpende dokumentasjon av utvaskingsdynamikk fra deponert sprengstein under og etter nedbør.

Undersøkelsene har vist at renseløsningen kun tilføres nitrat fra sprengsteinsfyllinga. Ammonium fjernes og holdes tilbake ved binding og nitrifikasjon under utvaskingsprosessen fra fyllinga. Tilsvarende fjerning av ammonium har blitt dokumentert ved utslipp av renset tunnelvann til steinfylling med avrenning til Damtjernbekken.

– Vi skal jobbe videre med renseløsningen for nitrogen fra sprengsteinsfyllinga i Nordlandsdalen i 2023 og 2024, noe som vil oss enda mer kunnskap om renseløsningens potensial og gi oss muligheter for enda flere optimaliserende tiltak, avslutter Vartdal.

Det blir ope møte om planleggingsarbeidet på kulturhuset Utgard i Lom 8. mai kl. 17.

Statens vegvesen skal i samarbeid med Lom kommune i gang med å planarbeid for utbetring av rv. 15 mellom Graffer og Lom. Hovudmålet for prosjektet er auka framkomst og trafikktryggleik på strekningen, og reduserte kostnadar til vedlikehald.

Utbetringsstrekning

Utbetringsstrekningar er omtalt i Nasjonal transportplan 2018-2029 (NTP). Hensikten er å få tilfredsstillande standard på lengre vegstrekningar. Det ligg nokre midlar til utbetring av rv. 15 i gjennomføringsplanen for gjeldande NTP. Om heile strekningen Graffer-Lom skal utbetrast, må prosjektet bli prioritert i neste rullering av NTP. Det er difor viktig å finne kostnadseffektive løysingar og halde investeringskostnadane så låge som mogleg.

Planprogram

Planen er utgreiingspliktig etter forskrift om konsekvensutgreiing og Statens vegvesen har på bakgrunn av det utarbeidd forslag til planprogram. Planprogrammet skal gjere greie for kva problemstillingar planprogrammet skal omfatte og korleis planprosessen blir gjennomført. Planprogrammet skal også seie kva utgreiingar som er naudsynte for å gi eit godt grunnlag for å ta avgjerd.

Kartet i forslaget til planprogram viser ei førebels avgrensing for reguleringsplanen. Avgrensinga betyr ikkje at det blir utbetring i heile området. Det er vanleg at reguleringsplanen også omfattar eit anleggsbelte, som er areal det er naudsynt å ha tilgang til langs vegen i byggeperioden.

Erverv av grunn og innmåling

Prosjektet vil krevje grunnerverv. Det er reguleringsplanen som gir heimel for grunnerverv og dette startar derfor normalt når reguleringsplanen er godkjent.
Informasjon om grunnerverv.

Det blir gjort innmåling av eigedomsgrenser der det er mangelfullt for å avklare omfanget av grunnervervet. Det blir også gjort innmåling av terrenget og andre detaljar langs vegen i løpet av våren og sommaren 2023.

Aktuelt regelverk

Planarbeidet er starta i samsvar med plan- og bygningslova §3-7, §12-3 og §12-8.

Framdrift

• Med bakgrunn i merknadane og føringar frå planprogrammet, lagar Statens vegvesen eit forslag til reguleringsplan som blir lagt til offentleg ettersyn i fire veker. Planen er at det skjer i løpet av desember 2023.
• Etter at planen har vore til offentleg ettersyn, blir merknadane som har kome samla og kommentert i ein merknadsrapport. Merknadane kan føre til justeringar og endringar i plandokumenta. I samråd med kommunen blir det vurdert om endringane utløyser krav til nytt offentleg ettersyn.
• Statens vegvesen sender planforslaget, alle merknadar og merknadsrapporten til sluttbehandling i Lom kommune. Om planforslaget blir vedtatt i kommunestyret, vil kommunen kunngjere planvedtaket. Involverte partar kan klage på vedtaket innan tre veker frå tidspunktet planvedtaket blir kunngjort.
• Rulleringa av Nasjonal transportplan vil avgjere vidare arbeid med grunnerverv, byggeplan og mogleg byggestart.