Å raste er å stoppe opp på ei reise eller i et arbeid. Vi stanser for å kvile og for å oppleve, og vi holder rast langs vegen.

Arbeidet startet i 1993 med en oppfordring fra Stortinget om å undersøke hvordan vei og landskap kunne benyttes for å styrke norsk reiseliv. Gnisten var tent og Statens vegvesen tok ansvaret. 30 år senere er resultatet en nasjonal attraksjon med internasjonal appell som bidrar til lønnsomhet i distriktene, så langt formgitt av 50 arkitekt- og landskapsarkitektfirma og åtte kunstnere.

Den 15. juni markerer Statens vegvesen 30 år med Nasjonale turistveger og en av norgeshistoriens største reiselivssatsinger med åpning av RAST på Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo. RAST byr på utstilling med 30 år med kunst og arkitektur langs 18 strekninger som tema. En serie forelesinger og samtaler med nasjonalt og internasjonalt snitt vil reflektere temaene kunst og arkitektur i åpen og særpreget natur.

• Åpningsprogrammet 15. juni presenterer utstillingen, hva som er oppnådd, Nasjonale turistvegers betydning for reiselivet, reiselivsnæringens dilemmaer og tanker om veien videre.
• Kunstprogrammet 16. juni tar for seg ideene bak kunstprosjekter, omgitt av natur og plassert i områder der man ikke forventer kunst.
• Arkitekturprogrammet 20. juni gir et internasjonalt perspektiv på arbeidet, ser på turistvegsatsingen som et ledd i norsk arkitekturhistorie samt presenterer resultatet av fire arkitektkonkurranser og vårens designkonkurranse blant landets studenter i arkitektur og landskapsarkitektur. Som siste punkt på Arkitekturdagen reiser vi spørsmålet i debatt; nasjonalromantikk eller innovativ arkitektur?
• Jubileumsutstillingen på Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo er åpen fra 15. til 25. juni.

I løpet av 2023 vil 176 små og store tiltak langs vegene styrke reiseopplevelsen. Da vil 4/5 av de planlagte tiltakene langs Nasjonale turistveger være gjennomført. Markeringen RAST, med utstillingene, utstillingskatalogen og seminarene og samtalene er en pause og en arena for refleksjon og diskusjon, med blikk framover etter 30 år med erfaringer.

Statens vegvesens driftsentreprenører går grundig til verks med vårrengjøringen. De feier og spyler veibane, gang- og sykkelveier, rekkverk, skilt, og leskur, og vasker skilt og andre tekniske installasjoner, med andre ord hele riksveinettet og alle installasjonene langs veien. I tillegg plukker de søppel langs europa- og riksveiene.

Vær oppmerksom

− Det betyr at trafikantene må være forberedt på at det jobber folk på og langs veien. Vårrengjøringen er viktig for å ta vare på utstyret og verdiene vi har langs veien, og for luften og miljøet. Vær oppmerksom på skilting og vis hensyn, slik at mannskapet til entreprenøren kan jobbe trygt, sier Bjørn Inge Stefferud Holter i Statens vegvesen.

Vasker tunnelene

Vårrengjøringen innebærer også en grundig vask av tunnelene. Der samler det seg mye støv og skitt, som må fjernes for at tunnelene skal være trygge å kjøre i.

− Vi vasker støv og skitt fra lys, skilt, tak og vegger i tunnelene. Det gir bedre sikt og forlenger levetiden til avansert, teknisk utstyr vi har i tunnelene, forteller Bjørn Inge Stefferud Holter.

Der det er gode omkjøringsmuligheter, blir tunnelene helt stengt når vaskingen pågår. I de andre tunnelene blir det kolonnekjøring og trafikantene må vente på ledebil. Dette skjer i hovedsak på kvelder og netter, når det er lite trafikk.

Travle trafikanter

Sikkerheten til de som jobber på og langs veien er viktig, også under vårrengjøringen. Når det er nødvendig, blir det derfor lavere fartsgrense eller litt ventetid.

− Vi skjønner det kan være irriterende når du har dårlig tid og skal rekke noe. Men de som har veien som arbeidsplass, gjør en viktig jobb på vegne av oss alle for at vi skal komme trygt og godt frem. De skal selvsagt ha trygge arbeidsforhold. Har du noe du skal rekke, må du sjekke trafikkmeldinger og alltid planlegge med litt ekstra kjøretid, oppfordrer Bjørn Inge Stefferud Holter.

– Bussveien er delt opp i flere delstrekninger. Noen er ferdigstilt, mens andre er under bygging, forteller prosjektleder Åsne Nord-Varhaug i seksjon Nord-Vest hos byggherre Rogaland Fylkeskommune. Hun koordinerer prosjektene fra plan til ferdig bygg.

En slags bybane

Konseptet er en del av Bymiljøpakken, samt at fylkestinget i Rogaland har bestemt at det skal bygges en bussveitrasé på Nord-Jæren, som et viktig tiltak for å nå mål om nullvekst i personbiltrafikken. Dette skal bli Norges første «fullverdige» bussveisystem, mener de hos fylkeskommunen. Først når de nye bussene er på plass, og alt er bygget ferdig, får trafikantene full valuta for pengene. De reisende kommer til å oppleve at Bussveien er mer lik en bybane enn et kollektivfelt, forteller Nord-Varhaug:

– Bussen skal blant annet kunne kjøre rett gjennom i rundkjøringer. Det skal bli en mer forutsigbar og presis bussreise, og stasjonene skal være universelt utformet og tilgjengelige for alle. Det vil si at Bussveien blir tilpasset behovene til for eksempel rullestolbrukere, de med barnevogner, samt synshemmede. Vi rydder også opp i alle holdeplassene, slik at det ikke er for mange av dem. Det gir en mer effektiv reise.

De reisende skal få et eget felt for kollektivtransporten. Det aller meste av den totalt 50 kilometerlange Bussveien blir egne felt for bussen. Det blir også rette veistrekninger, uten unødvendige svingebevegelser til stasjonene eller i rundkjøringer. Busslommene blir dessuten erstattet av kantsteinstopp. Det vil si at bussen stopper i veien, uten å svinge inn til siden. Høy kantstein gjør at adkomst til bussene er trinnfri.

Utsmykning av to kulverter

Rogaland fylkeskommune har for dette prosjektet sørget for spesiell utsmykning i to kulverter. I den sørligste, ved Nådlandsberget på Gausel, er i betongelementene utført med en grafisk profil. Det var fylket selv som bestemte tema, bilder og tekst, mens selve utførelsen hadde totalentreprenøren ansvaret for. Valget falt på informasjon om vikingtiden i dette området, samt om «Gauseldronningens grav» – som er en av de rikeste gravene fra vikingtiden i Norge.

I den andre kulverten lenger nord, har Gausel barneskole bidratt med utsmykning. Elevene har laget tegninger med ulik inspirasjon. Bidragene ble scannet, satt sammen og reprodusert i store plakater, som så ble hengt opp med egne stålrammer.

– Hele undergangen ser ut som et lite kunstgalleri, og dette er spesielt stas for mange av skolebarna som går gjennom undergangen til og fra skolen, forteller Nord-Varhaug.

Tok vare på myke trafikanter

Den største utfordringen for fylkeskommunen i delprosjektet Gausel stasjon–Nådlandsbråtet var å legge til rette for de gående og syklende, mens veien for biltrafikk skulle være åpen og anleggsarbeidene ennå pågikk. Tverrsnittene har vært smale, med boliger og næringseiendommer på sidene. Nord-Varhaug roser Risa AS, som har vært entreprenør i den delen av prosjektet, som sto ferdig i desember 2022.

– Hos Risa bestemte de seg allerede tidlig i byggefasen å skjerme hager og andre tilstøtende områder. Grepene de har gjort har vært veldig gode og konfliktdempende. Entreprenøren har også prioritert skjerming av skolebarn i nærheten.

Fylkeskommunen har hatt en egen nabokontakt i prosjektet, som har tatt tak i alle henvendelser fra beboere og brukere underveis. Brosjyrer har vært distribuert til postkasser, og informasjon har vært sendt på e-post og publisert i sosiale medier. De nærmeste naboene har også fått varsler på sms.

– Vi har vært opptatt av å sende ut informasjon tidlig til de som bor langs Bussveien. Det har vært viktig å ha dialog ut, både direkte berørte brukere og nabolag generelt. Alle har også hatt mulighet til å ta kontakt med vår nabokontakt direkte.

Har gjort litt ekstra

Jan Emil Reinertsen har vært prosjektleder for entreprenør Risa AS. Han forteller at dette prosjektet i sum knytter de to store byene i regionen sammen, på en «sømløs» måte:

– Bussen har fått førsteprioritet, og det betyr i neste omgang at trafikken flyter bedre for alle. Hensyn til beboere, og avvikling av eksisterende trafikk, har vært den største utfordringen underveis – også for oss. Selve arbeidet var ikke så komplisert, i forbindelse med strekket Gausel stasjon–Nådlandsbråtet. Komplikasjoner kunne imidlertid oppstå grunnet rekkefølge, så vi gjorde tiltak for å unngå flest mulig hindre for trafikken.

– Vi hadde en del trafikk mellom anleggene, så det var viktig for oss å avvikle dette på best mulig måte for trafikantene. Vi prioriterte god trafikkhåndtering, og det gjrode vi gjennom gode faseplaner. For eksempel gjorde vi ferdig hele vestsiden, før vi startet på østsiden. Det gjorde at trafikken fløt litt bedre mens vi holdt på.

Reinertsen mener samarbeidet partene mellom har vært svært godt. Det har vært dyktig folk på alle sider av bordet, og sammen har de kommet frem til gode, praktisk løsninger. Han trekker blant annet frem fargevalg, og løsninger for støyskjermene.

– Det foregikk slik at vi la frem forslag til løsninger for fylkeskommunen, og så gav de oss tilbakemeldinger på dem. Vi mener resultatet er blitt veldig bra, og vi har fått tilbakemeldinger om at folk har lagt merke til at her er det gjort litt ekstra. Blant annet hadde vi en fjellskjæring som vi synes ville se veldig stygg ut, dersom vi ikke gjorde noen grep. Vi designet derfor en egen platevegg i aluminium, som dekker hele skjæringen. Motivet er av den skogen som opprinnelig var der. I tillegg har vi satt opp en nattbelysning. Det er blitt en spennende plass, synes vi.

Tett og godt samarbeid

Videre har partene satset tungt på miljø og bærekraft. Det har vært viktig å redusere CO2-utslipp, så langt det har latt seg gjøre. Motto har vært «less is more», forteller Reinertsen.

– Vi har kuttet vekk betong, og gått for kortreist naturstein der det har vært mulig. Det har redusert fotavtrykket. Dette har vært en pakke for hele prosjektet. Vi har aktivt vært på jakt etter løsninger som har bidratt til å redusere CO2-utslipp.

Multiconsult har vært rådgivere i prosjektet. Oppdragsleder Marita Navjord Nicolaysen forteller at Multiconsult har vært involvert i flere av delstrekningene, både i forbindelse med utarbeidelse av reguleringsplan, byggeplan og oppfølging i anleggsperioden

– Multiconsult har hatt et veldig godt og tett samarbeid med Risa og fylkeskommunen hele veien. Den største utfordringen har vært koordinering av tredjepart, da ikke alle hadde forståelse av hva som inngikk i kontrakten og hva som genererer merarbeid. Vi har imidlertid løst tingene på en fin måte, gjennom å lage en god og robust plan tidlig – i tilbudsarbeidet, sier Navjord Nicolaysen.

– Vi hadde et stort fokus på optimalisering og anleggsgjennomføring. Det strategien har vi klart å gjennomføre, gjennom både prosjekterings- og anleggsfasen. Når ting dukket opp, gjorde vi avklaringer om tilleggsbestillinger raskt og effektivt.

– Vi har forholdt oss mest til Risa som totalentreprenør i denne delen av prosjektet. Multiconsult har jobbet sammen med dem på andre prosjekter tidligere, så vi begynner egentlig å bli ganske godt kjent. Det hjelper godt når ting dukker opp, fordi det er lett å diskutere løsninger. Jeg er veldig fornøyd med at vi klarte å gjennomføre den strategien vi la, og at vi ikke har gitt oss på noen av de litt kule ideene vi kom med.

Helt ferdig i 2026

Bussveien mellom Stavanger og Sandnes sentrum utgjør korridor 1 av Bussveien, og har i Rogaland Fylkeskommune høyeste prioritet når det gjelder rekkefølge på ferdigstillelse. Kun ett delstrekk inn til Stavanger sentrum er fortsatt i planfasen. Hoveddelen av korridor 1 av Bussveien skal stå ferdig i løpet av 2026.

– Vi gleder oss til å kunne ta bussen fra Stavanger til Sandnes, der bussen går i egen trasé hele veien, sier Nord-Varhaug.

Kontrakten gjelder drift og vedlikehold av 478 kilometer riksvei, hvor 19 kilometer er gang- og sykkelveier. Kontrakten gjelder også vinterdrift av 8 kilometer fylkesvei.

Veiene om omfattes av kontrakten er E6 fra Karasjok til Kirkenes og E75 fra Varangerbotn til Vardø. I tillegg inngår E75 til Samelandsbrua ved Utsjok, riksvei 92 fra Neiden til finskegrensen og E105 fra Hesseng til russegrensen. Veiene går gjennom kommunene Kàràsjohka-Karasjok, Deatnu-Tana, Unjàrga-Nesseby, Vadsø, Vardø og Sør-Varanger.

– Kontrakten byr på noen utfordrende og værutsatte strekninger, og lange strekninger med innlandsklima. I tillegg har vi bydrift i Vadsø, Vardø og Kirkenes. Vi trenger en solid entreprenør som får ansvar for vinter- og sommerdrift, og som skal ta seg av løpende vedlikehold, sier byggeleder Per Marius Øyen Pedersen i Statens vegvesen.

Disse har levert tilbud

Tilbyder	Tilbudssum i kr ekskl mva.
Mesta AS	462 758 466,-
Veidekke Industri AS	473 127 581,-
Presis Vegdrift AS	517 791 774,-

Statens vegvesen skal nå gjennomføre grundig kontrollregning og kvalitetssikring av tilbudene. I løpet av noen uker blir det klart hvem som tildeles kontrakten. Kontraktsignering skjer etter karensfristens utløp.

Miljøkrav til entreprenør

Statens vegvesen har skjerpet kravene til miljø og reduserte klimautslipp i alle kontrakter. Entreprenøren må derfor ta i bruk kjøretøy og maskiner med lavere utslipp, og det skal rapporteres på drivstoff og energiforbruk.

Statens vegvesen har også inngått avtale med Troms og Finnmark fylkeskommune om vinterdrift av korte strekninger med fylkesveier langs E75 mellom Vadsø og Vardø, samt i Kirkenes sentrum. Dette er et tiltak for å få ned de totale utslippene.

Den nye driftskontrakten gjelder i fem år fra 1. september 2023 og ut august 2028. I tillegg er det gjensidig opsjon for forlengelse med inntil tre nye år.

– Når arbeidet startar måndag, vil ikkje trafikken bli påverka. Jobben pågår då i nordenden av brua, oppå tunnelen. Etter kvart vil prosjektet flytta seg til brua, seier prosjektleiar Trond Ingve Mølstre (Statens vegvesen) og Kristoffer Hove (Vestland fylkeskommune).

Mange vil kanskje ha observert at entreprenørane har rigga seg til på Føyno, rett ved tunnelopninga.

Fellesprosjekt

Statens vegvesen og Vestland fylkeskommune har eit fellesprosjekt på å vedlikehalda E39 Stordabrua og fylkesveg 542 Bømlabrua.

Stordabrua vert teken først. Naudsynte førebuingar er vorte gjort løpet av hausten. No startar arbeidet, og det skal vera ferdig i haust.

Arbeidet på Bømlabrua startar våren 2024, og er ferdige i september same år.

Ein kontrakt på 227.803.348,00 kroner pluss moms er signert for vedlikehaldsarbeidet av dei to bruene.

– Vi har lyst ut arbeidet som eit fellesprosjekt fordi vi då kan løysa arbeidsoppgåvene meir effektivt. Bruene ligg nære kvarandre, noko som gjer det mogleg å bruka same spesialutstyr på begge bruene, seier Hove og Mølstre.

Dette skal gjerast

Heilt konkret skal Statens vegvesen avfukta berekablane, samt gjera noko overflatebehandling av berekablar og hengestenger på Stordabrua.

Vestland fylkeskommune gjer det same på Bømlabrua neste år.

Begge bruene er bygde i år 2000. Stordabrua 1078,5 meter lang, og Bømlabrua 999.

Kvifor er bruvedlikehald viktig?

Hengebruer i kystnære strøk er særleg utsette for skadar grunna fukt og sjøvatn. Bruene skal difor ha eit avfuktingsanlegg for berekablar.

Dette har mangla på begge bruene, og må koma på plass for at det ikkje over tid skal kunna oppstå skadar som kan gå ut over bruenes bereevne.

Bruer og brukonstruksjonar blir tærte av tidas tann. Ver og vind, salt sjøsprøyt og temperaturforandringar kan gi rust- og forskjellige type slitasjeskadar både på fundament, rekkverk, bruplate, brutårn og stag.

– Vedlikehald av bruer handlar om å ta vare på det vi har, til beste for både trafikantane og miljøet. Drift er å halda vegen open i dag, vedlikehald er å syta for at vi klarer det i morgon, slik at vi kan utføra vårt samfunnsoppdrag med å gje trafikantane eit trygt og føreseieleg framkomeleg transportsystem også i framtida, avsluttar Mølstre og Hove.

– Det mest nerveprirrende for oss var mikrotunneleringen under jernbanen. Hadde vi støtt på noe som ville gjort at utstyret ble stående, ville vi enten måtte avskrive utstyr for titalls millioner kroner – eller stanse jernbanetrafikken uanmeldt. Det kunne tatt flere uker om noe hadde gått galt der, sier byggeleder i Statens vegvesen, Erling André Flo.

– Foranledningen var at vi fant en del betong under bakken ved havnen, som vi trodde var fjernet. Det gjorde oss bekymret for hva vi kunne finne videre i dette prosjektet. Vi gjorde derfor en del ekstra undersøkelser – underveis i byggingen – for å bli trygge på at det var trygt å komme gjennom.

Prosjektet E18/E39 Gartnerløkka–Kolsdalen består av en rekke mindre entrepriser, som alle skal rydde grunnen i Kristiansand sentrum før byen får en ny, firefelts vei og gjennomfartsåre i 2028. Prosjektet skal gi bedre fremkommelighet, redusere sårbarheten og øke sikkerhet i knutepunktet for alle trafikantgrupper.

– Vi rydder egentlig hele den kommende hovedtraséen for kabler og ledninger, slik at vi minimerer risikoen i forbindelse med selve hovedentreprisen. Veien blir en firefelter, mot dagens tre. Dette har vært en flaskehals. Dessuten får vi bedre koblinger mot by og havn.

– I dag går en høybru helt fra Baneheitunnelen til et godt stykke ut langs havneområdet. Det nye brustrekket blir kortet ned til å gjelde selve jernbanen, slik at det ikke blir like ruvende som det har vært til nå. Ved Gartnerløkka blir E18 lagt under rundkjøringen i forbindelse med riksvei 9.

Kompliserte forhold

Hele prosjektet utgjør en strekning på 1.400 meter, og det er kostnadsberegnet til drøyt 4 milliarder kroner i dagens kroneverdi, fordelt på totalt ti entrepriser. Det har vært flere utfordringer underveis, forteller Flo:

– Vi jobber tett på annen intrastruktur. Blant annet er Bane NOR i gang med Quadrum-prosjektet, som blir en rekke store kontorbygg på tomten ved togstasjonen. Vi rydder derfor unna alt av kabler og rør, og putter dem ned i en ny kulvert. Der havner overvannsrør, fjernvarme, høyspent, tele, trykk- og spillvann.

– Betongkulverten vi lager der er 170 meter lang, og den gjør at vi slipper å grave i området senere. Det kunne utgjort en reell risiko, siden vi ligger så tett på et bygg som fort kan «sette seg». På dette punktet mener vi det på sikt er mer hensiktsmessig å pakke kabler og ledninger bort i en slik betongkasse, forteller Flo.

Videre har det vært to områder det det ikke har latt seg gjøre å grave grøfter. Det ene området gjelder en av de mest trafikerte rundkjøringene i hele Kristiansand. Skulle de gravet der, ville de fått store problemer med trafikkavviklingen fra E18 til sentrum, trafikken på riksvei 9, samt all trafikken vestfra.

– Derfor har vi mikrotunnelert i området, og presset rør under Gartnerløkka – som rundkjøringen heter. Det andre problematiske området er jernbanen. Også der måtte vi mikrotunnelere, og presse rør.

– Det viktigste målet vårt er å bli ferdig før hovedentreprisen starter, og det klarer vi – med god margin. Hovedentreprisen skal etter planen signeres nå til sommeren. Vi skulle rydde unna alle disse småentreprisene før starten på den store. Sånn sett har vi sørget for å gjøre alt klart.

Stille spunting

Statens vegvesen har hele tiden ønsket å vise hensyn til naboer og beboere i området. I stedet for å drive tradisjonell spunting, bestilte de derfor en mer stillegående maskin. Intensjonen var god, men det gikk ikke helt etter planen:

– Det er en ganske mye mer kostbar måte å spunte på. Vanligvis når du spunter, så rister eller slår du. Det smeller og braker, over hele byen. Vi benyttet heller en stor presse, som griper et fast tak i nålen. Så blir nålen presset ned i bakken hydraulisk. Da slipper vi både slag og vibrering, så det blir nesten ingen støy.

– Det viste seg imidlertid at grunnforholdene var for vanskelige for det valgte utstyret. Vi kunne dermed ikke bruke denne pressen i så stor grad som vi hadde lagt opp til. 50 prosent av spunting ble således vibrert ned likevel, fordi grunnen var hardere enn ventet, forklarer Flo.

Mye gammelt i grunnen

TT Anlegg AS har vært entreprenør på entreprise 2. Prosjektleder Rune Røyland bekrefter at det har vært et komplekst prosjekt.

– Når vi graver i bykjernen på denne måten, dukker det alltid opp ting som ikke er forutsatt. Det har vært mye gamle vann- og spillvannsrør, samt tele- og strømkabler i grunnen, som måtte bli håndtert. Særlig i begynnelsen av prosjektet dukket det opp gamle ledninger som kunne se ut som strømkabler, som vi ikke visste hva var. Det var det heller ikke noen som kunne fortelle oss. Da måtte vi leie inn personell, som kunne «skyte de av»: Altså sikre grunnen, slik at vi ikke setter graveskuffen i noe vi ikke vet hva er.

– Utfordringen for oss har med andre ord vært å revidere fremdriften, og hele tiden rokkere om på ting. Vi har vært nødt til å gjøre ting i endret rekkefølge, etter som nye behov dukket opp. Samtidig, når vi jobber så tett på folk, må vi vise hensyn. Det kan være alt mulig, som for eksempel begravelser. Da kan vi ikke lage masse støy. Vi kan ikke jobbe helt ubegrenset med naboer så tett innpå, sier Røyland.

– Vi har som entreprenør stort sett jobbet i tilknytning til veien. Likevel har vi hatt noen mindre kryssinger. Det kreve noen tilpasninger, samt noe arbeid på nettene. Vi har blant annet hatt jobben på hovedveien til havnen, i Havnebakken. Der har vi hatt den største omleggingen. Det har vært mange aktører vi har vært nødt til å ta hensyn til. Samtidig har samarbeidet oss aktører mellom vært helt utmerket. Egentlig har dette gått veldig greit.

Rammet av krigen

– TT Anlegg skal være ferdige i midten av mars, så vi mer eller mindre ferdige. Det har gått veldig fint. Vi har vært heldige, og hatt med oss mange flinke egne ansatte og underleverandører som kan sakene sine. Det har vært gøy å jobbe med så dyktige folk. Det har vært veldig inspirerende å se hvor flinke de er til å løse kompliserte ting, og evnen og viljen de har hatt til å hive seg rundt når det blir endringer, mener Røyland.

Entreprenøren slapp unna de verste restriksjonene i forbindelse med pandemien, men de merket krigen i Ukraina, særlig med leveranser av stål og betong. Strømkrisen har også rammet prosjektet til en viss grad, økonomisk.

– Det går jo rett av bunnlinjen i prosjektet. Vi har imidlertid jobbet på, og klart å håndtere disse utfordringene. Men slik er det. Vi er her for å løse utfordringer. Dette er jo ikke problemer, det er utfordringer. Det er tross alt jobben vår.

Krevende å få oversikt

ViaNova Kristiansand har vært rådgiver i de tre første entreprisene. Det innebærer omlegging av eksisterende infrastruktur, slik at byggeområdet er mest mulig fri for denne type innretninger når hovedentreprisen skal i gang, sier prosjektleder Tore A. Nilsen.

– Det har vært krevende å få oversikt over det som ligger i bakken. Det har dukket opp ting der som ikke har vært dokumentert. I tillegg har vi måttet påse at det som ligger der har fått riktig plassering og riktig høyde, før entreprenør starter deres jobb. Vi har også vært nødt til å koordinere mellom mange forskjellige kabelaktører, sier Nilsen.

– Jeg er godt fornøyd med det samarbeidet vi har hatt med de andre aktørene. Vi ser at det som er blitt prosjektert også har vært gjennomførbart. Det har vært komplisert, særlig i forbindelse med boringen under riksvei 9 og under jernbanestasjonen.

Hos Statens vegvesen er Flo enig i at det har vært et godt samarbeidsklima i prosjektet, også med Bane NOR. Han beskriver TT Anlegg som dyktige, med mye kompetanse.

– Jeg synes også at TT har vært flinke til å knytte til seg dyktige underentreprenører. ViaNova er raske til å løse problemer i underveis i byggefasen, og vi har opplevd samarbeidet som smidig – med kort vei til riktig person. I tillegg har de god kjennskap til og kontakt med Kristiansand kommune, hvilket har vært svært viktig.

Dette viser Statens vegvesens foreløpige gjennomgang av dødsulykkene.

– Fjorårets første kvartal hadde spesielt lave ulykkestall, sier vegdirektør Ingrid Dahl Hovland. I år ser vi en økning tilbake til nivået vi hadde før pandemien. Det som bekymrer mest, er at mange unge dør på veiene. Derfor er vi opptatt av å gi dem god føreropplæring slik at de er rustet til å ta gode og sikre valg i trafikken. I tillegg formidler vi viktig kunnskap gjennom målrettede kampanjer om fart og oppmerksomhet, sier hun.

Seks døde i Rogaland

Rogaland har vært hardest rammet i årets tre første måneder, med seks drepte i fem ulykker. I Troms og Finnmark omkom tre, mens det var to som døde i hvert av fylkene Møre og Romsdal og Viken. Fylkene Innlandet, Nordland, Vestland og Trøndelag hadde ett dødsfall hver.

Ingen har omkommet på veiene i Oslo, Agder og Vestfold og Telemark så langt i år.

Mer om dødsulykkene

15 menn og 2 kvinner omkom i trafikken i årets tre første måneder, der nesten halvparten av ulykkene involverer unge menn. 12 omkom i personbil, og 10 av de 17 som er omkommet døde i ulykker med tungbil involvert.

Nesten halvparten av de omkomne i årets første måneder mistet livet i møteulykker, men det er også fire fotgjengerulykker. I mars ble to unge gutter drept da de kjørte ut i vannet i Rogaland, og få dager senere døde også en ung mann da han kjørte av veien i samme fylke.

Statistikk ved utgangen av mars (første kvartal):

2023*	2022*	2021	2020	2019	2018	2017
17	11	14	24	16	16	18

*Foreløpige tall

Hold oppmerksomheten oppe i påsken

Vi er nå inne i påskehøytiden. Mange er på eller skal til fjellet. Det er fortsatt full vinter de fleste steder og varierende værforhold.

– Vi vil benytte denne anledningen til ytterligere å forsterke rådet om å være oppmerksomme i trafikken og avpasse fart og ferdsel etter forholdene, sier vegdirektøren.

E6 over Kvænangsfjellet har vært stengt siden torsdag ettermiddag på grunn av skred og skredfare. Eneste omkjøringsmulighet er en lang omvei via Finland.

Statens vegvesen vil gjøre en ny vurdering av situasjonen på Kvænangsfjellet søndag formiddag. E69 mot Honningsvåg og Nordkapp vil heller ikke åpne før søndag.

Flere veier åpnes

Arbeidet med å åpne riksvei 94 mot Hammerfest er i gang, og Statens vegvesen håper at hele strekningen fra Kvalsund kan åpnes i løpet av lørdagen. Også E6 over Sennalandet og flere fylkesveier i Troms og Finnmark har åpnet eller er i ferd med å åpnes i løpet av dagen. På det meste har mer enn 50 veier vært stengt.

Det roer seg med vind og snøbyer i løpet av dagen, noe som betyr at faren for naturlige skred mot vei er avtakende, men i mange områder er det fortsatt farlig å bevege seg ute i terrenget.

Får kjeft av trafikanter

Ikke alle trafikanter viser like stor forståelse for at det er nødvendig å holde veier stengt, og flere av entreprenørene som arbeider langs veien har opplevd regelrett utskjelling.

– Jeg er sjokkert over at folk ikke har større respekt for at skredfaren er så stor og værforholdene krevende. I tillegg er det helt uakseptabelt at folk kjefter på de som er ute og gjør en fabelaktig jobb for å holde veiene åpne og trygge, sier byggherrevakt Ørjan Yttervik Jenssen i Troms og Finnmark fylkeskommune. Fredag omkom fire personer i skred i Troms.

Oppdaterer informasjon

Veitrafikksentralen oppfordrer folk til å vise hensyn og være tålmodige. Den mest oppdaterte trafikkinformasjonen er tilgjengelig på 175.no.

For de veiene hvor det skal gjøres en ny vurdering i morgen er det ikke mulig å si når veiene kan åpnes.