Tirsdag 28. mars sprenger entreprenøren Johs J. Syltern den første salven for å bygge ny E6 på strekningen Trøndelag grense–Lille Majavatn. De nærmeste naboene til arbeidet vil alltid bli varslet før det sprenges. Det sørger entreprenøren for. Men det er ofte flere som kan ha nytte av å motta et SMS varsel før det smeller.

Planlegg turen

For deg som ofte kjører strekningen er det kjekt å vite når veien blir stengt for sprenging. Da er det lettere å planlegge turen, enten det er en privat reise eller du kjører i transportnæringen.

Kan skremme dyr

Husdyr kan bli skremt av støy fra sprengningsarbeidet selv om eier ikke bor så nært at steinsprut utgjør noen fare for folk eller fe. Da er det greit å vite når salven går av, slik at man til eksempel kan holde hunden inne eller følge ekstra nøye med buskapen.

Meld deg på varslingstjenesten her: Nabovarsling.no - E6 Trøndelag grense-Majahaugen og E6 Flyum-Lille Majavatn

E6 Trøndelag grense–Lille Majavatn er siste delparsell i den store E6 Helgeland utbyggingen fra fylkesgrensen til Saltfjellet. Den nye veien skal stå ferdig i siste del av 2024.

– Det skjer heldigvis sjelden større bussulykker, og buss oppleves som et «trygt» transportmiddel. Samtidig er skadepotensialet stort ved usikrede passasjerer dersom uhellet er ute. Budskapet vårt er derfor der det er belte – bruk det, sier Ingvild Ryengen-Bjerke i Statens vegvesen.

Belte i buss redder liv

En spørreundersøkelse gjennomført på oppdrag fra Statens vegvesen i 2021 viser at ca. 70 prosent rapporterer selv at de bruker belte i buss. Bussjåføren anslår at mindre enn halvparten av busspassasjerene bruker belte i bussen når dette er montert. Det tyder på at beltebruken i buss er altfor lav, og det er derfor viktig å øke både kunnskapen og bevisstheten hos folk generelt om viktigheten av å bruke belte også i buss.

– Det er høy aksept for påbud om bruk av belte i buss, men bevisstheten i øyeblikket er likevel lav. Bruk av belte i buss holder deg på plass i setet, slik at du ikke er til fare for andre eller deg selv dersom det skulle skje en ulykke, sier Ingvild Ryengen-Bjerke i Statens vegvesen.

Fredag ble endringer i vegtrafikkloven om Tolletatens testing av om fører av motorvogn er ruspåvirket fremmet i statsråd.

Kan teste og holde ruspåvirkede bilister tilbake med makt

Tolletaten vil nå få muligheten til å utføre foreløpig testing av om fører av motorvogn er ruspåvirket. Testen kan tas når motorvognen er stanset i forbindelse med en ordinær tollkontroll. Tolletaten vil også ha mulighet til å holde føreren tilbake med makt dersom vedkommende forsøker å unndra seg kontroll, eller inntil føreren er overlevert politiet.

Det har til nå kun vært politiet som har hatt myndighet til å gjennomføre kontroll av ruspåvirket kjøring. Tolletaten stanser allerede i dag førere som er åpenbart ruspåvirket, men så lenge Tolletaten ikke har hatt mulighet til selv å foreta foreløpig test, har enkelte unnsluppet kontroll og fortsatt å utgjøre en fare for seg selv og andre trafikanter.

– Tolletaten har allerede en betydelig tilstedeværelse ved grensen og kompetanse til å kontrollere. Alt tilsier at det derfor er lurt at de også kan kontrollere ruskjøring. Dette vil styrke og effektivisere samfunnets innsats mot kjøring i ruspåvirket tilstand og ha en forebyggende effekt. Vi vet at kjøring i rus er en betydelig faktor i alvorlige trafikkulykker, en økt kontrollvirksomhet mener vi vil gi økt trafikksikkerhet og færre ulykker forårsaket av ruspåvirket kjøring, sier Nygård.

Vegen skulle eigentleg opne måndag 27. mars, men det krevjande sikrings- og sprengingsarbeidet gjer at entreprenøren treng meir tid. Derfor blir rv. 41 ved Mjågeto, omlag seks kilometer sør for Kyrkjebygda, stengt i nokre dagar til.

Høgt, smalt og veldig bratt

– Det er dessverre uheldig at me ikkje klarer å opna vegen som planlagt. Rv. 41 har vore stengt på grunn av omfattande sprengingsarbeid. Det er svært høge fjellskjeringar som skal fjernast for å laga ein breiare veg, seier byggjeleiar Jon Krogstad Bøe i Statens vegvesen.

Arbeidet som har gått føre seg den siste tida er svært krevjande sidan det er ein høg fjellskjering og small og bratt ned mot Nisser. Statens vegvesen har vurdert at det ikkje er forsvarleg å ha trafikk på rv. 41 medan sprengingsarbeidet og det omfattande sikringsarbeidet går føre seg. Derfor har me vore nøydde til å halda vegen stengd.

Rv. 41 vil opna til påske

– Sidan vegen opnar fredag 31. mars betyr det at påsketrafikken kan gå som normalt. Rv. 41 skal vera ope i heile påska. Etter påska vil vegen vera delvis oppe frå tysdag 11. april og til 9. mai. Då vil vegen vera oppe morgon, ettermiddag og i helgane, seier Bøe.

Utbetringa mellom Kyrkjebygda og Nes er ein del av arbeidet med å forbetra rv. 41 mellom Treungen og Vrådal.

Medan vegen er stengd ved Mjågeto, vil det bli skiltet omkøyring mellom Treungen og Steane. Trafikantar sørfrå må då køyra via fylkesveg 358 forbi Gautefall til Bustrak og vidare fylkesveg 38 via Grova til Steane.

Oversikt over stengt veg

Interessen i bransjen var stor for første etappe av Ålgård–Hove. Syv entreprenører søkte om å bli prekvalifisert. Vegvesenet gikk videre med, Stangeland Maskin AS, Bjelland & Jærentreprenør AF, Bertelsen & Garpestad AS og Risa AS i tillegg til Vassbakk & Stol.

Entreprenørene har vært gjennom to runder med forhandlinger med Vegvesenet og levert tilbud på pris og innhold.

Entreprenøren skal bygge ny 2,75 kilometer firefelts motorvei, Bogafjell Kryss bygges om, inklusiv ny bru. Det er også ny bru over Høylandshåna, gang og sykkelbru «IV Stien» erstattes med ny bru. Prosjektet omfatter også nytt dreneringsanlegg langs veien, utskifting av kryssende kommunale og interkommunale vann- og avløpsledninger, kabelarbeider samt rehabilitering en mindre strekning av Bråsteinskanalen.

– Vassbakk & Stol hadde det laveste tilbudet på 376 831 236,00 kroner. I tillegg har de fått fratrekk i vurderingen på 92 083 333,33 kroner. De hadde gode løsninger på trafikkhåndtering i byggeperioden og konstruksjoner. Ytre Miljø-kravene er godt ivaretatt og de har totalt sett gode generelle løsninger, sier prosjektleder Geir Strømstad i Statens vegvesen.

Etappen starter ved dagens toplanskryss ved Hove og kobler seg til dagens E39 ved Osli. Prosjektet er en del av Bymiljøpakke Nord Jæren. Etter planen skal strekningen være ferdig våren 2026. Entreprenøren skal nå starte detaljprosjekteringen og byggestart er planlagt sommeren 2023.

Statens vegvesen har sammen med NIVA gjennomført en undersøkelse for å finne ut om det slippes ut mikroplast fra anleggsvirksomhet. Studien er utført som del av FoUI-prosjektet mikroRENS (mikroplast – spredning og renseløsninger).

Positive resultater

Forskningsprosjektet viser så langt positive resultater på effekten av de rensetiltakene som er satt inn. Prøver samlet inn fra Sollihøgdtunnelen, renseanlegget for tunneldrivevann og en nærliggende sedimentasjonsdam viser høyere konsentrasjon av mikroplast i prøvene fra tunnelen og renseanlegget enn i sedimentasjonsdammen lenger unna arbeidsområdet.

Renseanlegget ved nordenden av Sollihøgdtunnelen der det ble tatt prøver. Foto: Sverre Hjelset

I veiprosjektet blir renset tunneldrivevann fra Skaret (Sollihøgdtunnelen) ledet via en sprengsteinsfylling før det havner i fordrøyningsdam før utløp til sidebekk av Damtjernbekken.

– Det peker mot at mikroplasten veianlegget produserer blir fanget opp før den spres i naturen, forteller, Lene Sørlie Heier og Lene Jacobsen.

Bakgrunn

Plastforurensning er et problem i hele verden – også ved vei- og tunnelbygging. Store plastbiter oppdages lett, mens mindre plastpartikler, som mikroplast ofte er usynlig for øyet. Ved tunnelutbygging fraktes tunge lass inn og ut av tunnelen. Bildekk slites ned ved bruk og bildekkpartikler spres i miljøet som mikroplast.

– Det er derfor veldig viktig å overvåke arbeidsområder slik at kilder til forurensning forstås og nødvendige tiltak kan iverksettes for å hindre spredning av mikroplastpartikler til miljøet, sier Lene Sørlie Heier (Klima og miljø Utbygging).

Hun og prosjektleder Lene Jacobsen (Klima og miljø, Transport og samfunn), følger mikroplaststudien på E16-prosjektet tett.

Hindre spredning

På E16 Bjørum-Skaret er det samlet prøver fra Sollihøgdtunnelen, renseanlegget og fra en nærliggende sedimentasjonsdam. Mikroplast ble funnet i høyere konsentrasjon i prøvene fra tunnelen og renseanlegget sammenlignet med sedimentasjonsdammen som er lenger unna arbeidsområdet. Før vannet når rensedammen har det infiltrert gjennom en sprengsteinsfylling.

Resultatene peker derfor mot at den mikroplasten veianlegget produserer blir fanget opp før den spres i naturen. Håndteringen av Ida Viddal Vartdal og Halldis Fjermestad følger opp ytre miljø i veiprosjektet. De bidro med prøvetaking og synes dette var veldig interessant for prosjektet.  Prosjektet har også andre FoU-prosjekter knyttet til rensing av nitrogen.

Dette er mikroplast

Mikroplast er en betegnelse som brukes for partikler med størrelse fra 1 µm til 5 mm. Partiklene har ulik form (fibre, fragmenter, film, kuler etc.), farge og type. De ulike polymertypene som mikroplast består av har ulik tetthet, og det kan være med å bestemme hvor i miljøet mikroplasten ender opp. Mikroplast med lav tetthet, for eksempel polyetylentereftalat (PET), vil flyte i vannfasen, mens mikroplast med høy tetthet, for eksempel polyvinylklorid (PVC), vil sedimentere og holdes tilbake i sedimentet.

Lene Jacobsen t.v. og Lene Sørlie Heier har fulgt forskningsprosjektet på mikroplast tett sammen med prosjektets to ytre miljørådgivere. Foto: Lene Jacobsen

Mikroplast fins i alle miljøer med menneskelig aktivitet. Det kan medføre skade på organismer i form av redusert vekst, utvikling og reproduksjon. Problemet er at mikroplast kan bli i miljøet i hundrevis av år, og derfor er det viktig å undersøke mulige spredningspunkt slik at eventuelle tiltak kan bli igangsatt.

Mye mikroplast fra vei

Undersøkelser av mikroplast fra vei og tunnel viser at det genereres store mengder mikroplast som resultat av slitasje av bildekk, asfalt og veimaling. For noen år tilbake ble det satt søkelys på spredning av plast under bygging av samferdselsprosjekter. Det gjaldt spesielt spredning av skyteledninger og makroplastfibre i betong som ble spredd til vannkilder.

– Mikroplast-studiet på Bjørum-Skaret er gjennomført som en enkel screeningundersøkelse og viser et øyeblikksbilde av forekomst av mikroplast knyttet spesielt til tunneldriving. Basert på vår kjennskap er dette det første studiet som har undersøkt forekomsten av mikroplast fra veibygging, forteller Lene Sørlie Heier.

Skjematisk fremstilling av prøvetakning og prosessering av prøver i prosjektet. Illustrasjon: NIVA

Forskningssamarbeid Statens vegvesen/NIVA

E16 Bjørum–Skaret ble valgt ut som lokasjon for å utføre forskning på mikroplast i anlegg i et forskningssamarbeid mellom Statens vegvesen og NIVA. Studien er en del av forskningsprosjektet mikroRens som undersøker spredning og rensetiltak av mikroplast. Det er liten kunnskap om hvor mye mikroplast som kan havne i masser og vann fra et anleggsprosjekt med tunneldriving, og dette var en innledende studie for å kartlegge forekomst av mikroplastpartikler i tunneldrivevann og slam fra Sollihøgdtunnelen.

– Det er vanskelig å vite helt sikkert hva som er kildene til alle de forskjellige typene mikroplast som ble funnet. Potensielle kilder kan være kjøretøy som kjører inn og ut av tunnelen for å transportere løsmasser, spray eller maling som brukes for merking eller andre kilder. Resultatene antyder at det er en relativt større andel partikler i vann og slam fra tunnelen og anlegget enn det er i vann og sediment i sedimentasjonsdammen og bekken utenfor anlegget. Det tyder derfor på at mye har blitt fanget opp under renseprosessen og blir ikke spredt videre i naturen, sier Heier.

Mye fanges opp i renseprosessen

Det ble funnet mikroplast i alle vannprøver, men konsentrasjonene gikk ned etter rensing i renseanlegg og etter infiltrasjon i grunn og fordrøynings-/sedimentasjonsdam. Resultatene tyder på at mye har blitt fanget opp under infiltrasjons- og fordrøyningsprosessen og dermed ikke spres videre i naturen.

FoUI-prosjektet mikroRENS (2022-2023) er et forskningssamarbeid mellom NIVA og Statens vegvesen. Prosjektet undersøker også hvordan de mest vanlige renseløsningene langs vei (rensedammer) holder tilbake og renser mikroplastpartikler og ulike bildekktilsettingsstoffer i vegavrenning, og det gjøres ytterligere undersøkelser av mikroplastpartikler i tunnelvaskevann. En bredere omtale av denne studien vil bli publisert i første utgave av tidsskriftet VANN i løpet av mars 2023.

– Vi må samarbeide for å nå klima- og naturmålene våre. BREEAM er et godt verktøy for å sikre prosjekters bærekraftsmål. Etter at BREEAM-NOR for nybygg og rehabiliteringer ble lansert for ti år siden, kan et stort antall BREEAM-sertifiserte prosjekter vise til reduserte klimagassutslipp, materialbruk og kostnader. Vi forventer samme effekt når vi sammen med de tre største aktørene i anleggssektoren starter arbeidet med å få på plass en bransjeutviklet bærekraftssertifisering for anlegg tilpasset norske forhold, sier Katharina Th. Bramslev, daglig leder i Grønn Byggallianse.

Grønn Byggallianse har de siste to årene samarbeidet med de tre utbyggerne og næringen i et forprosjekt for å se hvor egnet BREEAM-metoden er for norske anleggsprosjekter. Konklusjonen er at ordningen er velegnet, men at kravene og metoden må tilpasses norsk regelverk og norske forhold.

– Anleggssektoren er godt i gang med å etablere et helhetlig bærekraftarbeid og har behov for en felles norsk bærekraftsertifisering for å sikre at vi når bærekraftmålene. Statens vegvesen har hatt et veldig godt samarbeid med Grønn Byggallianse om utarbeidelse av en veileder for bruk av BREEAM i norske infrastrukturprosjekter og ser frem til videre samarbeid på dette viktige området, sier Gina V. Ytteborg, fagdirektør for bærekraft i Statens vegvesen.

I mai i fjor meldte Bane NOR at de ville sertifisere alle kommende store utbygginger i henhold til BREEAM Infrastructure.

– BREEAM Infrastructure representerer en mulighet for sektoren til å jobbe mer standardisert og enhetlig med bærekraft. Vi er derfor svært glade for at Grønn Byggallianse sammen med oss i samferdsel går i bresjen for å utvikle denne sertifiseringen i en norsk kontekst, sier Gunhild Hernes Synnestvedt, direktør for bærekraft i Bane NOR.

Også Nye Veier ser mange fordeler med sertifiseringsvektøyet:

– Sertifiseringen BREEAM Infrastructure viser hvordan tidlig involvering gir bedre mulighet for måloppnåelse. Dette er i tråd med modellen til Nye Veier hvor vi benytter handlingsrommet i starten av et prosjekt for å finne de beste løsningene. Videre hjelper sertifiseringen våre prosjekter med å jobbe med bærekraft helt til ferdigstillelse. Nye Veier ser frem til å samarbeide med Grønn Byggallianse for å bedre BREEAM for infrastruktur til norske forhold og gjøre det mer tilgjengelig for anleggsbransjen, sier Arild Nygård, leder Strategi og bærekraft i Nye Veier AS.

Gjennom avtalen blir Bane NOR, Nye Veier og Statens vegvesen medlemmer i Grønn Byggallianse.

Statens vegvesens driftsentreprenør, Mesta, gjør en grundig jobb under vårrengjøringen. De feier, vasker og spyler vegbane, gang- og sykkelveger, rekkverk, skilt, leskur og signalanlegg – med andre ord hele riksveinettet og alle installasjonene langs vegen. I tillegg plukker de søppel og tømmer sandfang. Det blir rent og pent, og når veistøvet fjernes, blir også luftkvaliteten bedre.

Nattarbeid når det er mindre trafikk

Rengjøringsarbeidet på både kjøreveier og gang- og sykkelveier starter i hovedsak ved 21-tiden og er ferdig før kl. 06.00 morgenen etter. Unntaket er E18 Mysen-Ørje, der driftsentreprenøren jobber mellom kl. 09 og 14.

Samtidig med rengjøringen gjør mannskapene en del inspeksjoner og mindre reparasjoner og utbedringer på gjerder, skilt med mer.

– Vår driftsentreprenør jobber i hovedsak om kvelden og natten når trafikken er lav og ikke berører så mange bilister. Da er det også tryggere for mannskapene å jobbe på veiene, sier byggeleder Kim Eirik Kongshaug i Statens vegvesen.

Han ber trafikantene ta hensyn til arbeiderne, kjøre forsiktig og respektere sperringer.

Nattestenging

E6 Årum-Lekvoll blir helt stengt for vårrengjøring natt til 14. april. E18 mellom Oslo og Vintebro blir helt stengt for vårrengjøring natt til 17. og 18. april. Det blir skiltet omkjøring.