Select Language
English- French
- German
- Italian
- Spanish
I dag publiseres fire rapporter fra Nye Veiers kunnskapsprogram for utslippsfrie anleggsplasser i transportsektoren. Kunnskapsprogrammet har fått støtte fra Samferdselsdepartementet, og er gjennomført i samarbeid med Bane NOR og Statens vegvesen.
Rapportene gir verdifull innsikt i hvordan flere anleggsplasser i transportsektoren kan bli utslippsfrie, og hvordan pilotprosjekter bør innrettes for å ha størst nytte for samfunnet.
Her er noen hovedpunkter:
– Vi er veldig fornøyde med gjennomføringen av kunnskapsprogrammet. Da Nye Veier lanserte ideen om et kunnskapsprogram for utslippsfrie anleggsplasser i transportsektoren, var begrunnelsen vår at vi må samarbeide for å omstille norske anleggsplasser. Vi mente også at det var viktig at Stortingets investering i pilotprosjekter ble fulgt av et strukturert program for evaluering og kunnskapsinnhenting. Det sikrer mest mulig samfunnsnytte fra pilotprosjektene. Vi har hatt et veldig godt samarbeid med Bane NOR og Statens vegvesen gjennom prosessen, og vi tar funnene i rapportene med oss i arbeidet vårt for en mer klimavennlig anleggsbransje i årene som kommer, sier fagansvarlig for bærekraft i Nye Veier, Maarten Lohne van der Eynden.
Rapportene er produsert med støtte fra Samferdselsdepartementets tilskuddordning for pilotprosjekter for utslippsfrie anleggsplasser. Nye Veier ser for seg å forlenge kunnskapsprogrammet i 2023.
Les rapportene på Nye Veiers hjemmesider.
Se opptak av lanseringswebinaret som presenterer rapportenes hovedfunn.
Atna bru på riksvei 3 går over Glomma, rett nord for tettstedet Atna i Stor-Elvdal kommune.
Frist for ferdigstillelse av arbeidene er 15. september 2024. I byggeperioden vil trafikken bli lysregulert og avvikles på ett kjørefelt med minimum kjørefeltbredde 3,5 meter. Det vil ikke foregå arbeider på bruen mellom 30. september 2023 og 2. april 2024. Dette på grunn av arbeider som krever temperatur over 5 plussgrader. I denne perioden vil trafikken avvikles på to kjørefelt med asfaltert kjørebane.
– En side av bruen skal ferdigstilles før arbeidene flyttes over til andre siden, og det er mål om at 270 meter med kantdrager på bruplate og landkar, samt komplett brurekkverk, skal være ferdig innen utgangen av november i år, sier Rolf Storsveen i Statens vegvesen.
Det er en stor jobb som skal gjøres for å utbedre og vedlikeholde Atna bru.
– Eksisterende kantdragere skal fjernes og det skal støpes totalt 540 meter med nye kantdragere, det skal monteres nytt brurekkverk og to fuger skal skiftes ut. Det er også behov for noe forsterking av stålbjelker ved pilarene under brua. All belegning på bruen skal fjernes og det skal legges ny membran og asfalt på hele brudekket, sier Rolf Storsveen.
Atna bru stod ferdig bygd i 1975. Bruen har fem spenn og er bygd som ei stålbjelkebru med betongdekke. Bruen har en total lengde på 254 meter, hvor lengste spenn er 60 meter.
– Vi beklager ulempene dette medfører for trafikantene, men disse arbeidene er et godt eksempel på Statens vegvesens målsetning om at vi må ta vare på det vi har og utbedre der vi kan. Det er viktig og riktig at disse arbeidene utføres, og bruas levetid forlenges, sier Rolf Storsveen i Statens vegvesen.
Brurekkverket til Atna bru har vist seg å være påkjørselutsatt. Kantene på brudekket har betydelig med avskallinger på betong og bruen er smal. Føringsbredden på bruen økes med 0,5 meter, fra 7,0 meter til 7,5 meter.
– Vi understreker at bruen er trygg både før og under arbeidene. Det er veldig viktig at skilting og lysregulering blir respektert i anleggsperioden. Sikkerheten for trafikantene og de som arbeider med bruen må komme først, understreker Rolf Storsveen.
Utførende entreprenør for arbeidene er BMO Entreprenør AS.
Fremtind Service, som er Norges største AutoPASS-utsteder, har analysert bompenge- og ferjebetalingen i 2022. I gjennomsnitt betalte norske bilister 3967 kroner i bompenger i 2022, men det er store regionale forskjeller.
– Bilistene i Oslo og Rogaland betalte mest, sier Svein Skovly, kommersiell direktør i Fremtind Service. Oslo-bilistene betalte i gjennomsnitt 6161 kroner, mens rogalendingene betalte 4984 kroner.
Ifølge Skovly er det bilistene i Møre og Romsdal som betalte minst i bompenger i 2022. Det er viktig å være oppmerksom på at mange kan ha valgt andre betalingsløsninger for ferjene slik at det faktiske tallet kan være en del høyere.
– Åtte av de ti kommunene med høyest bompengebetaling er i Rogaland og Vestland fylke, sier Skovly.
– Helt på topp finner vi Strand kommune i Rogaland hvor gjennomsnittlig bompengebetaling var på 9088 kroner.
| Fylke | Bompenger |
| Oslo | 6 161 |
| Rogaland | 4 984 |
| Trøndelag | 3 844 |
| Vestland | 3 779 |
| Troms og Finnmark | 3 573 |
| Viken | 3 525 |
| Nordland | 3 453 |
| Innlandet | 3 236 |
| Vestfold og Telemark | 3 056 |
| Agder | 3 041 |
| Møre og Romsdal | 2 939 |
Fremtind Service har også sett på hvordan bompengebelastningen er for de som bor i de femten største byene. Her er det store forskjeller, men gjennomgående betaler byboerne litt mer i bompenger enn de som bor i andre deler av landet, 32 kroner per år.
Oslo og Stavanger/Sandnes troner på toppen av byoversikten med henholdsvis 6161 kroner og 5808 kroner per år.
– Nederst på lista finner vi Tromsø, men det er en plassering som helt sikkert vil endre seg i 2023. I Tromsø startet de med bompengeinnkreving 5. januar i år. Frem til sist sommer måtte også Tromsøbilistene betale en ekstra drivstoffavgift som naturligvis ikke er med i våre tall, sier Skovly.
– Ålesund rykker nok også oppover på lista neste år siden bompengeinnkrevingen der startet 22. august 2022.
Når vi ser bort i fra Tromsø så er Drammen byen med minst bompengebetaling.
| By | Bompenger |
| Oslo | 6 161 |
| Stavanger/Sandnes | 5 808 |
| Fredrikstad/Sarpsborg | 5 014 |
| Bergen | 4 991 |
| Bodø | 4 849 |
| Haugesund | 4 710 |
| Trondheim | 4 584 |
| Porsgrunn/Skien | 4 226 |
| Ålesund | 4 186 |
| Kristiansand | 3 792 |
| Sandefjord | 2 746 |
| Moss | 2 663 |
| Tønsberg | 2 415 |
| Drammen | 2 002 |
| Tromsø | 1 826 |
Fremtind Service har analysert bompengefakturaene som selskapet sendte til personkunder i 2022.
– Vi har fått 60 innspill fra ulike interesseorganisasjoner, private og fra det offentlige til planarbeidet. Det er bra. Stort engasjement gjør planene for vår del av Eksportvegen i Møre og Romsdal bedre, sier prosjektsjef Harald Inge Johnsen i Statens vegvesen E39/E136 Ålesund-Molde.
For Breivika-Digernesskiftet er det varslet oppstart av reguleringsplanarbeid. Frist for å gi uttalelse var 10. mars. Uttalelsene vil sammen med kunnskapsgrunnlaget som foreligger danne grunnlag for utarbeidelse av forslag til planprogram for planarbeidet på strekningen.
På strekningen Digernesskiftet - Ørskogfjellet er det gjennomført mest planlegging hittil. Planprogrammet skal legge føringer for det videre arbeidet med kommunedelplanen. Forslag til planprogram og silingsrapport over 29 ulike veglinjer har vært utlagt til offentlig ettersyn, med frist for uttalelse 15. februar.
På strekningen E39/E136 Breivika-Digernesskiftet handler høringsuttalelsene først og fremst om hensyn til Brusdalsvatnet, klima og miljø. Offentlige etater har gitt uttalelser ut fra sine ansvarsområder. Statsforvalteren og NVE viser særlig til samfunnssikkerhet, miljø og klima i planlegginga framover, mens Mattilsynet og kommunen mest viser til behov for fremtidig trygg drikkevannsforsyning.
Flere interesseorganisasjoner mener at konseptvalgutredninga fra 2011 er utdatert, og at vegvesenet må se på andre traséer for en framtidig eksportvei i området. Naturvernforbundet mener på sin side at samfunnet ikke har behov for ny vei, og at det i fremtiden vil være mindre behov for transport.
Av hensyn til framtidig trygg drikkevannsforsyning ønsker flere at ny veg legges i tunnel gjennom Brusdalen eller i ny vegtrasé utenfor nedslagsfeltet til drikkevannskilden.
Vern om Solnørelva og Solnørdalen er det som engasjerer mest både fra offentlig etater og private personer, lag og foreninger i arbeidet på strekningen Digernesskiftet - Ørskogfjellet. De private merknadene handler i hovedsak om verneverdiene i Solnørdalen og Håem/Tysse.
Flere argumenterer for at vegen må legges i tunnel gjennom Liafjellet eller at alternativ L1/K1+L2 blir valgt. Forslaget som omtales som L1/K1+L2 starter i Brusdalen, går nord for Skodje og direkte opp til Ørskogfjellet.
Et par nye alternativer med tunnel gjennom Liafjellet er foreslått. Helt nytt er et alternativ med lav bru over Solnørvika litt lenger inn i fjorden enn H1-forslaget. Et forslag går også ut på å fylle overskuddsmasser fra tunneler sørover fra dagens kaianlegg i Håem og videre mot foreslått ny bru H1. Området kan brukes til næringsutvikling.
De offentlige aktørene følger opp sine områder. Norges vassdrag og energidirektorat (NVE), fylkeskommunen og statsforvalteren er blant annet opptatt av vassdrag og spesielt Solnørvassdraget. Fylkeskommunen er også opptatt av kollektivtrafikken.
Kystverket påpeker at sjøtrafikken ikke er omtalt i silingen eller i planprogrammet og Direktoratet for mineralforvaltning etterlyser at fagområdet naturressurser også omfatter mineralressurser. Begge disse er forhold som vil bli rettet opp før planprogrammet sendes til Ålesund kommune for fastsettelse.
Forslag til reguleringsplaner som utarbeides skal i nødvendig grad se de ulike interessene i samfunnet i sammenheng.
– Sammen med Ålesund kommune vil vi nå vurdere innspillene i sakene. Vi skal få til en god prosess med å planlegge nye fremtidige veiløsninger i området. Det vil bli en interessant og krevende øvelse for mange parter, sier Johnsen.
Kontrakten går i eit geografisk variert område – frå hav til høgfjell, frå Måløy ytst på riksveg 15 i vest til Strynefjellet i aust på 1.000 meters høgde, heilt på grensa mot Skjåk og Innlandet fylke.
Følgande har levert tilbod (og alle prisane er eksklusive mva.):
| Tilbydar: | Tilbodssum ekskl. mva: |
| Mesta AS | 236.087.540,00 |
| Veidekke Industri AS | 247.324.007,35 |
| Presis Vegdrift AS | 269.937.026,76 |
– Vi er godt nødgde med talet tilbydarar som har meldt si interesse for dette oppdraget, seier prosjektleiar Lars Erik Karlsen i Statens vegvesen.
Statens vegvesen skal no gjennomføra grundig kontrollrekning og kvalitetssikring av tilboda.
I løpet av nokre veker blir det klart kven som som blir tildelt kontrakten.
Kontrakten går delvis gjennom tettbygde strøk. Det er skredutsette område, mellom anna Skredestranda mellom Nordfjordeid og Stryn, i tillegg til rv. 15 opp mot Strynefjellet.
Kontrakten har mange tunnelar, og omfattar 193 kilometer riksveg og 26 kilometer gang- og sykkelveg i kommunane Kinn, Stad, Volda og Stryn.
Vegane i kontrakten er rv. 15 (frå Måløy til Strynefjellet), E39 (frå Lote ferjekai til Kjøs bru) og rv.651 (frå Hjelle i Stad til Folkestad ferjekai i Volda). Mesteparten av kontraktsområdet ligg i Vestland, medan 25 kilometer er i Møre og Romsdal (riksveg 651 i Volda).
Entreprenøren vil og få ansvar for å drifta 10 kilometer fylkesveg. Dette er fv. 258 Gamle Strynefjellsvegen, som er Nasjonal turistveg.
Kontrakten startar 1. september og varar i fem år, til 31. august 2028. Det er gjensidig opsjon på tre år. I tillegg kan Statens vegvesen einsidig forlenga med eitt år.
Det er stor variasjon i trafikkmengda i kontraktsområdet, frå heilt nede i 100 på Gamle Strynefjellsvegen og opp til rundt 5.000 på Måløybrua. Det er dette som vert kalla ÅDT (årsdøgntrafikk).
Trafikkmengda varierer sterkt mellom sommar og vinter. Årsaka er turisme, og spesielt gjeld dette for Indre Nordfjord med Strynefjellet (høg andel turistbussar i tillegg til personbilar og bubilar).
Cruiseskipanløp i Olden, Nordfjordeid og Måløy bidreg også til auka trafikk i kontraktsområdet i sommarhalvåret.
Kontrakten har vinterdriftsklasse B. Det vil seia at godkjente føreforhold er bar veg (tørr eller våt).
Hard snø og is er tillate utanom hjulspor i eit avgrensa tidsrom. Salt brukast som preventivt tiltak og for å oppretthalda og gjenoppretta bar veg.
Samtidig er det eit krav at saltbruken skal ned. Statens vegvesen tek stikkprøvekontrollar, og vil jamnleg ha møte med entreprenør for å sikra at dette vert halde.
Miljøkrava i kontrakten er fleire:
– Vi har stramma inn på krava til oppsamling av vaskevatn før og etter tunnelvask. I vinterdrifta ynskjer vi å redusera saltmengda gjennom å bruka rett utstyr, og ved auka bruk av vérdata. Dette skal bidra til at vi brukar minst mogleg salt for å få best mogleg effekt, seier prosjektleiar Lars Erik Karlsen i Statens vegvesen.
Alle nye vegkontraktar Statens vegvesen lyser ut inneheld krav til miljøsertifisering og rapportering av CO2-utslepp.
– Slik kan vi registrera kva klimatiltak vi gjer, og saman med entreprenør evaluera og dokumentera kva som har effekt. For delar av bilparken krev vi lavutslepps-køyretøy som tilfredsstiller dei strengaste nye krava. Målet er at utslepp frå våre prosjekt skal halverast innan 2030, legg Karlsen til.
Utbedringa skal gi en tryggere vei og bedre fremkommelighet på den 27 km lange strekningen mellom Elverum og Trysil. Det innebærer blant annet å gjøre veien breiere, bygge om kryss og vurdere om bruer og underganger skal skiftes ut.
— Vegen er ulykkesutsatt og viktig å få gjort noe med. Gjennom å bruke dagens vei, tar vi vare på verdiene vi allerede har og bygger videre på den for å utvikle en god og trygg vei for fremtiden, forteller planleggingsleder Espen Sletten Orten i Statens vegvesen.
De største endringene kommer til å bli ombygging av kryss. Til sammen 15 kryss på strekningen tilfredsstiller ikke dagens krav. Det gjelder spesielt såkalte X-kryss, som er et kryss med fire armer. Statens vegvesen ønsker å erstatte disse kryssene med to T-kryss med avstand mellom, som gjør det tryggere og mer oversiktlig for trafikantene.
Planområdet går 50 meter ut fra midten av dagens vei. 100 meter før og etter bruer og underganger, er planområdet utvidet til 75 meter for å ha plass til omkjøringsvei hvis konstruksjonene må skiftes ut.
Normalt vil det endelige forslaget til reguleringsplan ha mindre utstrekning enn planområdet det blir varslet om. I starten av planleggingen må området være stort nok til at det ikke hindrer mulige løsninger.
Alle som ønsker det, kan gi innspill til planarbeidet. Statens vegvesen arrangerer åpne kontordager på samfunnshuset Nordvang på Hernes 27. og 28. mars. De som ønsker et møte disse dagene, må avtale tidspunkt på forhånd og kan da stille spørsmål og få en grundigere orientering om enkelttema eller områder.
— Det er ikke mulig for oss i Statens vegvesen å vite alt om lokale forhold. Derfor oppfordrer vi de som er berørt av eller interessert i prosjektet til å komme med sine innspill. Vår erfaring er at vi får bedre planer når kommuner, offentlige etater, grunneiere og andre deltar aktivt i planprosessen, sier planleggingslederen.
Fristen for å gi innspill til varsel om oppstart av reguleringsplanen er 14. april 2023. Arbeidet med reguleringsplanen vil vare frem til sommeren 2024. Da blir det en ny mulighet for å gi innspill, før planen skal endelig behandles av kommunestyret høsten 2024.
Utbedringsprosjekt er avhengig av årlige bevilgninger og gjennomføringen må derfor skje etappevis. Og aller først må det foreligge en godkjent reguleringsplan.
— Det er sikkert mange som lurer på når byggingen kan starte der de bor og kjører, men det er det for tidlig å svare på. Vi starter når vi har en godkjent reguleringsplan og bevilgning til prosjektet. Og da vil det sannsynligvis være arbeid på denne veien i flere år fremover, forklarer planleggingsleder Espen Sletten Orten i Statens vegvesen.
Statens vegvesen jobber kontinuerlig for å finne løsninger for fagverksbruene i tre som etaten har vedlikeholdsansvar for, som fortsatt er stengt eller har redusert belastning etter at Tretten bru kollapset.
– Vi har vært åpne om det har vært krevende å finne løsninger for Sletta bru. Det har vært håp om at brua kunne forsterkes og gjenåpnes med noe redusert bæreevne, sier seksjonssjef Gunnar Eiterjord i Statens vegvesen.
Det har vært en grundig og omfattende prosess for å finne mulige forsterkningsløsninger for Sletta bru.
– Parallelt med at vi har jobbet med mulige forsterkningsløsninger har det blitt avklart at næringstransportens behov gjør at den må tåle den lasten som overgangsbrua opprinnelig var dimensjonert for. Det er derfor ikke lengre noe alternativ å gjenåpne brua med lavere bruksklasse, sier Eiterjord.
Bruklassen til Sletta bru har vært BK 10/60. Det innebærer at brua tåler 10 tonn aksellast og en totalvekt på inntil 60 tonn.
Eiterjord understreker at etter dialog med kommunen og nærmiljøet er det ikke aktuelt å erstatte brua med omlegging av lokalveg og annen hovedvegkryssing.
– Vi har nå konkludert med at det dessverre ikke er mulig å forsterke brua slik at den kan beholde nåværende bruksklasse. Det startes nå umiddelbart med prosjektering av en helt ny bru. Når brua er ferdig prosjektert skal den til godkjenning i Vegdirektoratet. Når prosjekteringen er godkjent kan oppdraget med å bygge ny bru lyses ut på anbud, sier Eiterjord.
Målet er å komme i gang med bygging etter sommerferien.
– Vi beklager ulempene dette medfører for de som bruker brua, men kan forsikre om at prosessen for å få på plass ny bru har topp prioritet, understreker Eiterjord.
Statens vegvesen jobber videre med løsninger for de øvrige bruene som etaten har vedlikeholdsansvar for som fortsatt er stengt eller som har midlertidig nedsatt lastkvalifisering, og vil informere så snart det er konkludert for den enkelte bru.
Strekningen skal skredsikres på grunn av flere nedfall og skred fra bergskjæringene langs E6 og Snåsavatnet mellom Snåsakroa og Oldervika.
Det kom ved tilbudsfristen tilbud fra 5 tilbydere.
Følgende arbeider skal gjøres for å midlertidig skredsikre strekningen:
– Gjerden Fjellsikring AS har lang erfaring og bred kompetanse innen fjell- og bergsikring, og vi ser frem til å samarbeide med dem. Dette er et viktig og etterlengtet tiltak, og sikkerheten til trafikantene og de som skal utføre arbeidene må ha topp prioritet, sier byggeleder Per Fladvad i Statens vegvesen.
Firmaet har hovedkontor i Larvik, med avdelinger i Stavanger, Bergen og Trondheim, og utfører oppdrag i hele Norge. Gjerden Fjellsikring AS er del av konsernet Nordisk Bergteknik.
– Statens vegvesen og Gjerden Fjellsikring AS skal nå ha samhandlingsmøter for å planlegge oppstart og gjennomføring. Vi vil komme tilbake med informasjon når oppstartsdato er klar, sier Fladvad.
Arbeidene som skal gjøres er vurdert av Statens vegvesen som midlertidige sikringstiltak, da en tunnelløsning er ansett som den permanente løsningen. Tunnelløsning er ikke inne i gjeldende Nasjonal transportplan.
Den nye driftskontrakten omfatter E134 fra Kongsberg til Brunkeberg, rv. 36 fra Skjelsvik til Seljord, rv. 354 fra Rugtvedt til Heistaddalen, rv. 400 til Larvik, rv. 19 til Horten og E18 fra Rugtvedt til fylkesgrensen til Viken. Nesten 463 kilometer vei totalt.
Oppgaven er å holde riksveiene framkommelige og trafikksikre både sommer og vinter.
Seks entreprenører leverte tilbud, og fire deltok i forhandlingene. I anbudet har entreprenørene konkurrert på fire områder:
– Vi er veldig fornøyde med tilbudene vi fikk i første runde, og vi er veldig fornøyde med responsen på forhandlingsrunden. Kontrakten vi sitter med nå, hadde vi ikke fått i en standard anbudskonkurranse, sier Tore Jan Hansen, avdelingsdirektør for Drift og vedlikehold sør i Statens vegvesen.
Det var Veidekke, Mesta, Risa og Presis vegdrift som deltok i forhandlingsrunden.
I konkurransen har Statens vegvesen utfordret bransjen og latt de komme med forslag til løsninger.
– De har selv kommet opp med forslag til hvordan de skal redusere klimagassutslipp. Vi har ikke beskrevet hvordan driftsopplegg for inspeksjon av veinettet skal være. Dette har entreprenørene foreslått selv. Kravene til vinterdrift ligger i kontrakten, men rodeinndeling, hvilke rutiner de skal ha for overvåkning av veinettet og tiltak for å utvikle vinterdriften har de kommet med selv, forklarer Hansen.
I forhandlingene var det mulig å skaffe seg 230 millioner kroner i merverdi. Risa AS var den tilbyder som fikk høyest merverdi med 171 millioner kroner. Veidekke fikk en merverdi på 159 millioner kroner, men totalsummen med pris gitt i tilbudet og merverdien, gjorde at de gikk seirende ut av konkurransen.
– I forhandlingene ga vi tilbakemeldinger med både skryt og forbedringspunkter, og i forhandlingsrunden fikk de anledning til å revidere tilbudet. Det har vært spennende å se hvilke løsninger de ulike entreprenørene har valgt. Her har alle tatt med seg mye erfaring fra veidrift og levert gode løsninger til de fire temaene, forklarer avdelingsdirektøren.
Den nye driftskontrakten for Vestfold og Telemark øst starter 1. september. Avdelingsdirektøren ser frem til samarbeidet med Veidekke og mener de har beskrevet gode løsninger for å sikre trygge og fremkommelige veier.
– Vi kommer selvfølgelig til å følge nøye med, og det vil koste om de ikke leverer. Det er ikke fordi staten trenger sanksjonspengene, men vi er opptatt av å ha en rettferdig konkurranse. Når de har konkurrert på hvordan de skal utføre oppdraget, må de også levere det de har lovet. Hvis ikke blir det urettferdig, forklarer Tore Jan Hansen.
Nå som denne anbudskonkurransen er over, er Hansen klar på at han ønsker flere slike konkurranser med forhandlinger innen drift og vedlikehold. I sør er det nå to elektrokontrakter som Statens vegvesen forhandler om.
– Dette er noe bransjen selv har ønsket, og vi har hatt en god dialog med leverandørbransjen og entreprenørbransjen i forkant. I dette anbudet har vi fått mange løsninger vi ikke hadde fått ved en tradisjonell lavest pris-konkurranse. Vi har satt få krav, men ellers latt bransjen konkurrere om hvem som er best på utvalgte temaer. Vi har utfordret selskapene på å utføre oppgavene i egenregi og dermed bygge kompetanse hos entreprenørene. Noe som igjen gir større mulighet for å satse på lærlinger, sier Hansen.
Kontrakten blir signert så snart karensfristen på ti dager går ut.
— Det vil bli begrenset fremkommelighet i Nordbytunnelen i uken som kommer, så vi oppfordrer de som har mulighet til å ta hjemmekontor eller reise kollektivt, sier byggeleder Kai Gundersen i Statens vegvesen.
Det vil fortsatt være tovegstrafikk i nordgående løp i neste uke.
Tunnelløpet var planlagt stengt i helgen for å skifte ut en vegg som ble ødelagt i en trafikkulykke i fjor. Både veggene og taket i Nordbytunnelen består av betongelementer. For å bytte ut en vegg, var det også nødvendig å demontere to takelementer, som det viser seg at også må erstattes.
– Nytt tak i betong er ikke hyllevare og må armeres og støpes på stede, sier Kai Gundersen. Det tar tid og krever at vi har plass og kan jobbe uforstyrret uten trafikk i tunnelen. Vi skal jobbe så fort vi kan, men dette er arbeid som tar tid. Derfor regner vi med at sydgående løp vil være stengt frem til helgen. Vi beklager ulempene det får for trafikantene, avslutter han.
– Beregn litt bedre tid mandag morgen når du skal på jobb, råder Statens vegvesen, politiet, fylkeskommunene og Nye veier. Det er ventet snø på veiene igjen. Nedbøren kan komme som sludd og regn ut mot kysten.
Det skal komme nedbør gjennom hele mandagen. Vi har alt tilgjengelig mannskap ut for å rydde og strø, men vi ber trafikantene om å ta det med ro og kjøre etter forholdene.
Nedbøren er forventet å vare gjennom mandag og avta utover tirsdagen.
Meteorologisk institutt melder om en varmfront, som først vil komme inn over Agder mandag, og sener bre seg østover mot Vestfold og Telemark. Mye regn kan gi utfordringer med overvann på veiene.
Følg med på vegvesen.no/trafikk for oppdateringer om vær og føre dit du skal.
Dei som leverte inn tilbod var (alle prisane er eksklusive moms):
| Tilbyder: | Tilbudssum ekskl. mva: |
| Jostein Myge AS frå Avaldsnes | 15.393.450,00 |
| Vats Anlegg AS frå Vats | 16.058.951,00 |
| Vassbakk & Stol AS frå Kopervik | 16.724.351,00 |
| Landmark Maskin AS frå Bømlo | 20.865.461,45 |
| Bertelsen & Garpestad AS frå Egersund | 21.163.318,75 |
| Sigurd M Søvik AS frå Skjoldastraumen | 36.552.590,00 |
Det kom ytterlegare eitt tilbod, men det vart avvist.
Prisane er no kontrollrekna, og Avaldsnes-firmaet Jostein Myge AS er innstilt til å få kontrakten. Den vert signert så snart karensfristen på ti dagar er ute, og jobben startar så snart som mogleg etter det.
Det vil bli signert ein kontrakt på eitt år, med moglegheit for eitt års gjensidig opsjon.
Vegne som omfattast av kontrakten, er:
Totalt er det snakk om 450 kilometer veg.
– Det vi heilt konkret skal gjera, er å laga busslommer, oppgradera murar, rehabilitera midtrabattar, skifta ut rekkverk og legga ny asfalt der det trengst i samband med busslommer, seer byggeleiar Einar Stange i Statens vegvesen.
– Vi skal laga to nye busslommer i Stordalen i, og to i Frakkagjerd i Tysvær. Vi skal også montera ein del nye skilt på rv. 13, legg han til.
Det kan bli aktuelt med trafikkdirigering i samband med prosjekta, og Statens vegvesen jobbar for at det skal bli så lite venting som mogleg for trafikantane.
– Vegvedlikehald er ein viktig del av vårt samfunnsoppdrag med å sikra eit trygt og føreseieleg framkomeleg vegnett med høg oppetid, utdjupar Stange.
Konkret vil vedlikehald seia at vi oppgraderer veg og vegutstyr (alt fra lyktestolpar til røyr under vegen) til dagens standard.
– Stikkrenner som blir bytt, får auka dimensjon på røyr for å sikra betre flyt når det regnar mykje. Når vi vedlikeheld busslommer, bygger vi dei med høgare kantstein for å gi betre framkomst for påstigande busspassasjerar.
Andre tiltak som kan vera aktuelle å gjennomføra i denne kontrakten, er å betra sikten langs vegen ved å reinska i vegetasjon eller ta vekk skog. Å etablera leskur og sykkelskur står på lista over moglege forbetringar for mjuke trafikantar.
– Drift er å halda vegen open i dag, vedlikehold er å sørga for at vi klarar det i morgeo. Å arbeida med grøfter og planera sideterreng bidreg til at vegen er i stand til å utføra sitt samfunnsoppdrag også i framtida.
Vidare utbetrar vi vegdekket der det er nødvendig. Vi skiftar eksisterande rekkverk, eller set opp rekkverk der det ikkje har vore før. Det å setta opp tørrmurer kan også verta aktuelt i denne vedlikehaldskontrakten som går rett inn i kjernen på mykje av det drift og vedlikehald av vegnettet handlar om.
– Kontraktens ansvarsområde er døme på at vi stadig gjer tiltak ute på vegen for å betra tryggleiken for trafikantene. Kvar for seg er tiltaka kanskje ikkje så synlege, og dei er heller ikke dei mest kostbare, men over tid bidreg dei til å redusera risikoen for ulukker og alvorlege hendingar, eller minska skadane når ei ulukke har skjedd.
Stange oppsummerer:
– Retta ut ein sving, laga bedte kurvatur på vegen, harmonisera vegbreidde, sprenga ut og planera sideterreng slik at trafikantene får betre sikt, laga betre og tydelegare avkøyringsfelt, laga betre busslommer, tilrettelegga alle prosjekt slik at dei vert betre også for mjuke trafikantar, montera nytt rekkverk. Dette er drift og vedlikehald.
