Den nye driftskontrakten omfatter E134 fra Kongsberg til Brunkeberg, rv. 36 fra Skjelsvik til Seljord, rv. 354 fra Rugtvedt til Heistaddalen, rv. 400 til Larvik, rv. 19 til Horten og E18 fra Rugtvedt til fylkesgrensen til Viken. Nesten 463 kilometer vei totalt.

Oppgaven er å holde riksveiene framkommelige og trafikksikre både sommer og vinter.

Konkurrert hvem som er best på miljø og vinterdrift

Seks entreprenører leverte tilbud, og fire deltok i forhandlingene. I anbudet har entreprenørene konkurrert på fire områder:

• Klima og miljø
• Vinterdrift
• Driftsopplegg for hele året.
• System for å lukke avvik.

– Vi er veldig fornøyde med tilbudene vi fikk i første runde, og vi er veldig fornøyde med responsen på forhandlingsrunden. Kontrakten vi sitter med nå, hadde vi ikke fått i en standard anbudskonkurranse, sier Tore Jan Hansen, avdelingsdirektør for Drift og vedlikehold sør i Statens vegvesen.

Det var Veidekke, Mesta, Risa og Presis vegdrift som deltok i forhandlingsrunden.

Latt bransjen komme med løsninger

I konkurransen har Statens vegvesen utfordret bransjen og latt de komme med forslag til løsninger.

– De har selv kommet opp med forslag til hvordan de skal redusere klimagassutslipp. Vi har ikke beskrevet hvordan driftsopplegg for inspeksjon av veinettet skal være. Dette har entreprenørene foreslått selv. Kravene til vinterdrift ligger i kontrakten, men rodeinndeling, hvilke rutiner de skal ha for overvåkning av veinettet og tiltak for å utvikle vinterdriften har de kommet med selv, forklarer Hansen.

Mulig å få 230 millioner i merverdi

I forhandlingene var det mulig å skaffe seg 230 millioner kroner i merverdi. Risa AS var den tilbyder som fikk høyest merverdi med 171 millioner kroner. Veidekke fikk en merverdi på 159 millioner kroner, men totalsummen med pris gitt i tilbudet og merverdien, gjorde at de gikk seirende ut av konkurransen.

– I forhandlingene ga vi tilbakemeldinger med både skryt og forbedringspunkter, og i forhandlingsrunden fikk de anledning til å revidere tilbudet. Det har vært spennende å se hvilke løsninger de ulike entreprenørene har valgt. Her har alle tatt med seg mye erfaring fra veidrift og levert gode løsninger til de fire temaene, forklarer avdelingsdirektøren.

Vil ha flere konkurranser med forhandlinger

Den nye driftskontrakten for Vestfold og Telemark øst starter 1. september. Avdelingsdirektøren ser frem til samarbeidet med Veidekke og mener de har beskrevet gode løsninger for å sikre trygge og fremkommelige veier.

– Vi kommer selvfølgelig til å følge nøye med, og det vil koste om de ikke leverer. Det er ikke fordi staten trenger sanksjonspengene, men vi er opptatt av å ha en rettferdig konkurranse. Når de har konkurrert på hvordan de skal utføre oppdraget, må de også levere det de har lovet. Hvis ikke blir det urettferdig, forklarer Tore Jan Hansen.

Nå som denne anbudskonkurransen er over, er Hansen klar på at han ønsker flere slike konkurranser med forhandlinger innen drift og vedlikehold. I sør er det nå to elektrokontrakter som Statens vegvesen forhandler om.

– Dette er noe bransjen selv har ønsket, og vi har hatt en god dialog med leverandørbransjen og entreprenørbransjen i forkant. I dette anbudet har vi fått mange løsninger vi ikke hadde fått ved en tradisjonell lavest pris-konkurranse. Vi har satt få krav, men ellers latt bransjen konkurrere om hvem som er best på utvalgte temaer. Vi har utfordret selskapene på å utføre oppgavene i egenregi og dermed bygge kompetanse hos entreprenørene. Noe som igjen gir større mulighet for å satse på lærlinger, sier Hansen.

Kontrakten blir signert så snart karensfristen på ti dager går ut.

Dei som leverte inn tilbod var (alle prisane er eksklusive moms):

Det kom ytterlegare eitt tilbod, men det vart avvist.

Prisane er no kontrollrekna, og Avaldsnes-firmaet Jostein Myge AS er innstilt til å få kontrakten. Den vert signert så snart karensfristen på ti dagar er ute, og jobben startar så snart som mogleg etter det.

Det vil bli signert ein kontrakt på eitt år, med moglegheit for eitt års gjensidig opsjon.

Dette er kontraktsområdet

Vegne som omfattast av kontrakten, er:

• E134 fra Haugesund lufthavn til Liamyrane i Røldal.
• E39 fra Bokn til Sandvikvåg ferjekai.
• Rv. 13 fra Nesvik til Røldal.

Totalt er det snakk om 450 kilometer veg.

Dette skal Statens vegvesen gjera

– Det vi heilt konkret skal gjera, er å laga busslommer, oppgradera murar, rehabilitera midtrabattar, skifta ut rekkverk og legga ny asfalt der det trengst i samband med busslommer, seer byggeleiar Einar Stange i Statens vegvesen.

– Vi skal laga to nye busslommer i Stordalen i, og to i Frakkagjerd i Tysvær. Vi skal også montera ein del nye skilt på rv. 13, legg han til.

Det kan bli aktuelt med trafikkdirigering i samband med prosjekta, og Statens vegvesen jobbar for at det skal bli så lite venting som mogleg for trafikantane.

– Vegvedlikehald er ein viktig del av vårt samfunnsoppdrag med å sikra eit trygt og føreseieleg framkomeleg vegnett med høg oppetid, utdjupar Stange.

Konkret vil vedlikehald seia at vi oppgraderer veg og vegutstyr (alt fra lyktestolpar til røyr under vegen) til dagens standard.

– Stikkrenner som blir bytt, får auka dimensjon på røyr for å sikra betre flyt når det regnar mykje. Når vi vedlikeheld busslommer, bygger vi dei med høgare kantstein for å gi betre framkomst for påstigande busspassasjerar.

Andre tiltak som kan vera aktuelle å gjennomføra i denne kontrakten, er å betra sikten langs vegen ved å reinska i vegetasjon eller ta vekk skog. Å etablera leskur og sykkelskur står på lista over moglege forbetringar for mjuke trafikantar.

Dette er drift og vedlikehald

– Drift er å halda vegen open i dag, vedlikehold er å sørga for at vi klarar det i morgeo. Å arbeida med grøfter og planera sideterreng bidreg til at vegen er i stand til å utføra sitt samfunnsoppdrag også i framtida.

Vidare utbetrar vi vegdekket der det er nødvendig. Vi skiftar eksisterande rekkverk, eller set opp rekkverk der det ikkje har vore før. Det å setta opp tørrmurer kan også verta aktuelt i denne vedlikehaldskontrakten som går rett inn i kjernen på mykje av det drift og vedlikehald av vegnettet handlar om.

– Kontraktens ansvarsområde er døme på at vi stadig gjer tiltak ute på vegen for å betra tryggleiken for trafikantene. Kvar for seg er tiltaka kanskje ikkje så synlege, og dei er heller ikke dei mest kostbare, men over tid bidreg dei til å redusera risikoen for ulukker og alvorlege hendingar, eller minska skadane når ei ulukke har skjedd.

Stange oppsummerer:

– Retta ut ein sving, laga bedte kurvatur på vegen, harmonisera vegbreidde, sprenga ut og planera sideterreng slik at trafikantene får betre sikt, laga betre og tydelegare avkøyringsfelt, laga betre busslommer, tilrettelegga alle prosjekt slik at dei vert betre også for mjuke trafikantar, montera nytt rekkverk. Dette er drift og vedlikehald.

– Vi må se flere faktorer i sammenheng, om vi skal komme nærmere målene i nullvisjonen. For oss i TSF handler det om å være en god medspiller slik at alle vi som jobber med trafikksikkerhet blir dyktige på områdene vi har ansvar for. Nullvisjonen-målene kan kun nås om vi fortsatt har et stort fokus på alle de områdene som har betydning for sikkerheten. Dette er gode og trygge trafikkmiljøer, sikre kjøretøy, god og sikker trafikantadferd og et fortsatt høyt nivå med effektiv utrykning og skadebehandling, sier Tangstad-Holdal til Samferdsel & Infrastruktur.

Store vedlikeholdsetterslep gir ulykker

Men han påpeker at i dag er det de store etterslepene drift og vedlikehold, som resulterer i sikkerhetsbrister på norske veier. Godt drift og vedlikehold er spesielt viktig for alle trafikantgruppers sikkerhet.

Foto: Julia Naglestad for Samferdsel & Infrastruktur

– Spesielt da på våre mange kilometer med fylkesveier, som er overrepresenterte med de mest alvorlige ulykkene. I dag er de fleste alvorlige ulykkene på riksveiene møteulykker og utforkjøringer, mens på våre fylkesveier er det utforkjøringer som dominerer, sier han.

Er det mangler ved veidekke eller farlige sidehindringer som ikke ivaretar sikkerheten, vil en ulykke få større og mer alvorlige konsekvenser. Han sier at veistandarden i Norge helt klart påvirker trafikksikkerheten.

– Trafikkmiljøet skal være utformet på en slik måte at det tar høyde for at trafikantene kan gjøre feil eller at tekniske svikt skjer, og hindre at eventuelle skader blir alvorlige, sier han.

Behov for å kartlegge veistandarden

Han mener vi må få en bedre oversikt over veistandarden, og denne kunnskapen bør oppdateres med jevne mellomrom.

– Konsekvensen av kunnskapen bør føre til at vi legger bedre planer for at drift- og vedlikehold blir ivaretatt på en slik måte at det ikke går ut over sikkerheten til trafikantene. Kompetansen i alle ledd bør heves til et nivå som gjør at vi får en drift og vedlikehold som fanger opp sikkerhetsbrister både på veidekket og trafikkmiljøet rundt gang-, sykkel og veimiljøet, sier Geirr Tangstad- Holdal.

TSFs leder fremhever at gode og trygge trafikkmiljøer er noe av de mest effektive vi kan investere i for alle trafikantene- for å nå målene i nullvisjonen.

– Møtefrie veier med midtrekkverk både på E18 Vestfold, E6 Østfold og andre høytrafikkerte veier reduserer antall drepte med opp mot 100 prosent og hardt skadde med opp mot 60 prosent. Dette har vært en av de mest effektive tiltakene mot målene i nullvisjonen, sier han.

Trafikksikre veier: Også for dem som arbeider på veiene

Transportårer med høy sikkerhet, er det som bokstavelig talt sikrer gode arbeidsmarkeder og bosteder, forteller han.

– Vi i TSF snakker gjerne om trafikksikker fremkommelighet. Med den teknologiske utviklingen vi har sett og vet kommer, vil mer av denne transporten også foregå på en mer miljøvennlig måte. Vi bor i et langstrakt land der vi er helt avhengig av blant annet transport på våre veier, sier han.

Geirr Tangstad-Holdal sier at TSF har vært opptatt av å heve kompetansen for alle som er involvert i planlegging og etablering av vei- og brorekkverk. Dette har de også fått inn som et eget punkt i Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet.

– Nå også som et kompetansekrav fra byggherre, skyter han inn.

Foreningen er i tillegg opptatt av sikkerheten til alle de som har veitrafikken som arbeidsplass.

– Da holder vi et spesielt våkent blikk på midlertidig sikring av trafikkmiljøet, slik at sikkerheten til både trafikantene og de som jobber på anleggsstedet blir ivaretatt, sier han.

Mesta: Bruker nytt dataprogram som anbefaler tiltak

Kristin Folge, som er direktør for drift- og vedlikehold hos Mesta, sier at de alltid utfører en omfattende inspeksjonsprosess på veinettet, med registrering av avvik og innrapportering til veieier som er oppdragsgiver. Mesta er Norges største entreprenørkonsern på drift og vedlikehold av vei.

Foto: Mesta

– På bakgrunn av dette utfører vi oppgaver på, og langs, veien for å hindre farlige hendelser. I tillegg foreslår vi forbedringstiltak til veieier hvis vi oppdager noe som kan endres til det bedre, sier hun.

En stor utfordring for trafikksikkerheten flere steder i landet, er varierende norsk vinterklima.

– Vi kan oppleve ulike værtyper innen kort tid, noe som påvirker hvilke tiltak som bør og skal iverksettes. For å forenkle dette arbeidet piloterer vi nå et system for beslutningsstøtte; Klimator. Klimator henter inn data fra ulike kilder og kommer med anbefalte tiltak. Denne softwaren, sammen med dyktige, erfarne medarbeidere, gjør at vi stort sett treffer på tiltakene, selv om det kan være utfordrende, sier Folge.

Norge er et langstrakt land, og derfor varierer naturlig nok flere utfordringer i stor grad med landsdelen.

– For eksempel på Vestlandet er ras og rasfare en utfordring for trafikksikkerheten, sier hun.

Vårt land har i tillegg mye varierende veistandard og veier som ikke er dimensjonerte for dagens trafikkbelastning.

– Men det er gledelig for oss å lese rapporten fra Statens vegvesen om historisk lave dødstall på norske veier i 2020. Vi i Mesta gjør alt vi kan for å bistå i arbeidet med nullvisjonen, sier Kristin Folge.

Effektivt og miljøvennlig veivedlikehold

Mesta arbeider også mye med effektivt vedlikehold av veier, som samtidig er mest mulig miljøvennlig.

– I første rekke ser vi på reduksjon i tomgangskjøring, samt å kunne sette inn mer miljøvennlige maskiner og kjøretøy der dette er hensiktsmessig, sier hun.

Selskapet ser også på muligheten for å automatisere og digitalisere noen av sine prosesser.

– Vi mener det er en god del å hente på miljøtiltak i vår bransje, men det krever samarbeid mellom utstyrsleverandør, entreprenør og kundene, sier hun.

Statens vegvesen: Færre alvorlige ulykker over flere år

Avdelingsdirektør i Statens vegvesen, i divisjon Transport og samfunn, Guro Ranes, forteller at Norge over mange år har hatt en positiv utvikling i antall alvorlige ulykker i trafikken. Hun sier at vi også er et av de sikreste landene i verden å være trafikant i.

Foto: Julia Naglestad for Samferdsel & Infrastruktur

– Vi har for sjette år på rad den laveste risikoen i Europa for å dø i trafikken målt mot folketallet. Dette er et resultat av at vi jobber langsiktig, kunnskapsbasert og bredt med utgangspunkt i nullvisjonen, om at ingen skal bli drept eller hardt skadd i trafikken, sier Ranes.

Statens vegvesen har nullvisjonen som ett av sine fem toppmål. I Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet 2022-2025, er drift og vedlikehold et eget innsatsområde.

– Her vil både riktig og effektiv bruk av både kjente tiltak og bruk av ny teknologi omtales. Det er uten tvil et potensiale i å utnytte ny teknologi, og vi ser fram til at både de ulike veieiere og bransjeaktørene spiller dette inn i arbeide som pågår med tiltaksplanen, sier hun.

Sikkerhetsutfordringer på norske veier i dag

Men hva er de største trafikksikkerhetsutfordringene på norske veier i dag? Guro Ranes minner om at trafikantatferd knyttet til blant annet høy fart, rus, bilbeltebruk og uoppmerksomhet naturligvis medvirker til ulykker.

– Men forhold som har med den fysiske veien er fortsatt en vesentlig del av utfordringene. Både ny vei med høy innebygd trafikksikkerhet og utbedring, vedlikehold og drift av eksisterende vegnett har betydning for en fortsatt positiv utvikling, sier hun.

Klimaendringer og vintervær påvirker ikke bare trafikksikkerheten, men også fremkommelighet og forutsigbarheten for trafikantene, bekrefter Ranes. Hun sier at det er viktig å ta hensyn til klimaendringene både ved bygging av ny vei, og ved drift og vedlikehold av eksisterende vei.

– Klimaet endrer seg, og vi opplever mer vær og ekstreme forhold. Dette gjør det selvsagt mer krevende for alle veieiere og entreprenørene som jobber for oss, å levere sikker og stabil fremkommelighet på veinettet, sier Ranes.