Select Language
  • Afrikaans
  • Albanian
  • Arabic
  • Armenian
  • Azerbaijani
  • Basque
  • Belarusian
  • Bengali
  • Bulgarian
  • Catalan
  • Cebuano
  • Chichewa
  • Chinese (Simplified)
  • Chinese (Traditional)
  • Corsican
  • Croatian
  • Czech
  • Danish
  • Dutch
  • English
  • Esperanto
  • Estonian
  • Tamil
  • Finnish
  • French
  • Galician
  • Georgian
  • German
  • Greek
  • Gujarati
  • Haitian Creole
  • Hausa
  • Hawaii
  • Hebrew
  • Hindi
  • Hmong
  • Hungarian
  • Icelandic
  • Indonesian
  • Irish
  • Italian
  • Japanese
  • Javanese
  • Kannada
  • Kazakh
  • Khmer
  • Korean
  • Kurdish (Kurmanji)
  • Kyrgyz
  • Lao
  • Latin
  • Latvian
  • Lithuanian
  • Luxembourgish
  • Macedonian
  • Malagasy
  • Malay
  • Malayalam
  • Maltese
  • Maori
  • Marathi
  • Mongolian
  • Myanmar (Burmese)
  • Nepali
  • Norwegian
  • Pashto
  • Persian
  • Polish
  • Portuguese
  • Romanian
  • Russian
  • Samoan
  • Scots Gaelic
  • Serbian
  • Sesotho
  • Shona
  • Sindhi
  • Sinhala
  • Slovak
  • Slovenian
  • Somali
  • Spanish
  • Sudanese
  • Swahili
  • Swedish
  • Tajik
  • Telugu
  • Thai
  • Turkish
  • Ukrainian
  • Urdu
  • Uzbek
  • Vietnamese
  • Welsh
  • Xhosa
  • Yiddish
  • Yoruba
  • Zulu
Meny
Trafikksikkerhet på fremtidens vegnett Foto: Trygg Trafikk

Emner
Trafikksikring


Tekst
Gunn Iren Kleppe

Publisert
02.September.2019

Trafikksikkerhet på fremtidens vegnett

Fortsatt fokus på trafikkopplæring og å sette fartsnivå etter vegstandard er avgjørende i overgangen til smart kjøreteknologi. Fortsatt systematisk, strukturert og tverrfaglig samarbeid er også viktig.

Folk flest forbinder trafikksikkerhet med trafikksikker veg, og trafikksikkerhet på fremtidens vegnett vil være et stort samhandlingsløft, ifølge seniorrådgiver Bård M. Johansen i Trygg Trafikk.

– På lang sikt så vil jo vegnettet måtte rustes for en digitalisert fremtid med kooperativ ITS, sier han.

Etter hvert vil kjøretøy ikke bare være intelligente, men også snakke sammen over hodet på føreren. I en overgangsperiode vil føreren ha innflytelse, men på sikt vil beslutningene—også om sikkerhet—tas i et nettverk gjennom veikantutstyr og kommunikasjonsinfrastruktur.

– Det skal jo være kostnadsbærende. Så vet vi jo at det er et etterslep på veinettet. Det skal bli bra nok til at dagens kjøretøy og førere skal kunne bruke det. Det er jo en utfordring i seg selv.

Og uansett hvor avansert et kjøretøy er, er kvaliteten på vegnettet avgjørende.

Det svake ledd

Mennesket er det svake ledd og den som gjør feil. Etter hvert må det bringes inn mer adferdsvitenskap. Bedre kjennskap til hvorfor vi gjør som vi gjør i trafikken åpner også for å designe veier som fremmer ønsket adferd.

Høy fart utgjør den største risikoen, selv om Norges relativt lave hastighetsnivå bidrar til relativt lave ulykkestall. Her har et systematisk, strukturert og tverrfaglig samarbeid vært medvirkende. Nasjonale planer samordnes regionalt og lokalt, noe som er viktig for å lykkes.

– Man kan tenke seg at bilen overstyrer farten. Det er jo mulig allerede i dag, påpeker Johansen.

– Hvis vi fortsatt setter fartsnivå etter veistandard så er det en slags sikkerhetsventil, sier han, og advarer mot å la iveren etter å få trafikken fort frem, ta overhånd.

En overgangsperiode

Overgangen til ny kjøreteknologi skal foregå uten at flere blir skadd eller omkommer i trafikken, og myke trafikanter må beskyttes. I overgangen til helt selvkjørende biler er det også mye ny teknologi å venne seg til, så føreropplæring er viktig.

Foreløpig skorter det litt på vurderingsevnen hos den moderne kjøretøyteknologien. Sensorsystemene «ser» heller ikke gjennom faste hindre og i et komplisert bymiljø vil ikke bilen oppdage alle farlige situasjoner i tide.

– Vi må fortsatt sette vår lit til trafikanten, til mennesket, sier Johansen.

– Nå er det en iver i teknologiselskaper, men det er ikke alle som er så opptatt av brukergrensesnittet. Hvis vi tenker på bruker fra starten, så vil vi få en bedre løsning.

Opplæring

Trafikksikkerhet er noe som angår folk hver dag og fortsatt opplæring er viktig.

– Et område hvor det fortsatt er lang vei å gå er trafikksikkerhetsopplæring av barn og unge. Det er fortsatt litt avhengig av lokale forhold, sier Johansen.

Dette jobber Trygg Trafikk mye med. Her er man avhengig av samarbeid med utdanningssektoren.

Helsesektoren har også blitt mer opptatt av trafikksikkerhet, blant annet gjennom kartlegging av skader. Det er god oversikt over omkomne, men det trengs mer kunnskap om årsaker for å forebygge. Når det gjelder syklister og gående er det mye som ikke rapporteres. Her trengs det mer kunnskap for å kunne møte med gode tiltak.

Når det gjelder fylkeskommunalt ansvar kan regionreformen føre til endringer.

– Det som vil være viktig fremover er at man benytter omorganiseringen til å få enda mer trykk på lovpålagte oppgaver. Hvis vi skal ha nasjonale mål—det er tøffe mål framover—så må mye av det arbeidet skje i regionene. Det er der folk bor, det er der ulykker skjer, avslutter Johansen, som understreker at arbeidet med trafikksikkerhet må styrkes på alle områder.

Les Også

Trafikksikkerhet må ikke tas for gitt

Gjennom årets fire første måneder har vi fått mange påminnere om hvorfor vi alle må ta egen og andres sikkerhet på alvor når vi ferdes ute på vegene. Fra januar til april har 31 mennesker omkommet i trafikken, hvorav 14 døde i april alene. Det er nesten et dødsfall annenhver dag. Vi må gå mange år tilbake for å finne like dystre apriltall.

Les Også

Det er ingen menneskerett å kjøre bil

– Vi må ta inn over oss at det ikke er en menneskerett å gjøre bil. Når vi ser på hvilke skader bilkjøring kan påføre både enkeltmennesker og samfunnet, er dette innlysende. Dessverre er det foreløpig alt for få som har innsett dette.

På Forsiden Nå

Muligheter for god urban infrastruktur

Statistikken for uttak av masse viste en nedgang i 2018, men Norsk forening for fjellsprengningsteknikk er optimister. Store prosjekter er på gang. Tunneler gir bedret trafikal sikkerhet og anledning for god urban infrastruktur.

På Forsiden Nå

Bygger Norgeshistoriens største veiprosjekt

Veistrekket blir 17 mil når den er ferdig i 2029, og korter ned reiseveien mellom Kristiansand og Ålgård med 40 kilometer. Men veien frem mot mål er en topografisk utfordring, sier prosjektdirektør Asbjørn Heieraas i Nye Veier.

På Forsiden Nå

Hyperloop: Kan bli billigere enn jernbane

Hyperloop er et konsept der folk og gods kan transporterer i hastigheter opp mot 1.200 kilometer i timen. Anlegget kan bli billigere enn jernbane, tror ekspert.

På Forsiden Nå

En velsignelse på 9,4 kilometer

Før jul åpner den nye tunnelen mellom Hjartdal og Seljord. Folk i området venter spent, sammen med pendlere, yrkessjåfører og hytteiere, melder Statens vegvesen.

På Forsiden Nå

Det er viktig at vi ser fremover!

– Det kan være lett å bli pessimist på grunn av mange negative rapporter om utviklingen innen miljøsektoren. Vi i Zero mener imidlertid at det er viktig å være mer opptatt av fremtidens muligheter enn å grave oss ned i begrensingene rundt oss.