Select Language
  • Afrikaans
  • Albanian
  • Arabic
  • Armenian
  • Azerbaijani
  • Basque
  • Belarusian
  • Bengali
  • Bulgarian
  • Catalan
  • Cebuano
  • Chichewa
  • Chinese (Simplified)
  • Chinese (Traditional)
  • Corsican
  • Croatian
  • Czech
  • Danish
  • Dutch
  • English
  • Esperanto
  • Estonian
  • Tamil
  • Finnish
  • French
  • Galician
  • Georgian
  • German
  • Greek
  • Gujarati
  • Haitian Creole
  • Hausa
  • Hawaii
  • Hebrew
  • Hindi
  • Hmong
  • Hungarian
  • Icelandic
  • Indonesian
  • Irish
  • Italian
  • Japanese
  • Javanese
  • Kannada
  • Kazakh
  • Khmer
  • Korean
  • Kurdish (Kurmanji)
  • Kyrgyz
  • Lao
  • Latin
  • Latvian
  • Lithuanian
  • Luxembourgish
  • Macedonian
  • Malagasy
  • Malay
  • Malayalam
  • Maltese
  • Maori
  • Marathi
  • Mongolian
  • Myanmar (Burmese)
  • Nepali
  • Norwegian
  • Pashto
  • Persian
  • Polish
  • Portuguese
  • Romanian
  • Russian
  • Samoan
  • Scots Gaelic
  • Serbian
  • Sesotho
  • Shona
  • Sindhi
  • Sinhala
  • Slovak
  • Slovenian
  • Somali
  • Spanish
  • Sudanese
  • Swahili
  • Swedish
  • Tajik
  • Telugu
  • Thai
  • Turkish
  • Ukrainian
  • Urdu
  • Uzbek
  • Vietnamese
  • Welsh
  • Xhosa
  • Yiddish
  • Yoruba
  • Zulu
Meny
Trafikksikkerhet på fremtidens vegnett Foto: Trygg Trafikk

Emner
Trafikksikring


Tekst
Gunn Iren Kleppe

Publisert
02.September.2019

Trafikksikkerhet på fremtidens vegnett

Fortsatt fokus på trafikkopplæring og å sette fartsnivå etter vegstandard er avgjørende i overgangen til smart kjøreteknologi. Fortsatt systematisk, strukturert og tverrfaglig samarbeid er også viktig.

Folk flest forbinder trafikksikkerhet med trafikksikker veg, og trafikksikkerhet på fremtidens vegnett vil være et stort samhandlingsløft, ifølge seniorrådgiver Bård M. Johansen i Trygg Trafikk.

– På lang sikt så vil jo vegnettet måtte rustes for en digitalisert fremtid med kooperativ ITS, sier han.

Etter hvert vil kjøretøy ikke bare være intelligente, men også snakke sammen over hodet på føreren. I en overgangsperiode vil føreren ha innflytelse, men på sikt vil beslutningene—også om sikkerhet—tas i et nettverk gjennom veikantutstyr og kommunikasjonsinfrastruktur.

– Det skal jo være kostnadsbærende. Så vet vi jo at det er et etterslep på veinettet. Det skal bli bra nok til at dagens kjøretøy og førere skal kunne bruke det. Det er jo en utfordring i seg selv.

Og uansett hvor avansert et kjøretøy er, er kvaliteten på vegnettet avgjørende.

Det svake ledd

Mennesket er det svake ledd og den som gjør feil. Etter hvert må det bringes inn mer adferdsvitenskap. Bedre kjennskap til hvorfor vi gjør som vi gjør i trafikken åpner også for å designe veier som fremmer ønsket adferd.

Høy fart utgjør den største risikoen, selv om Norges relativt lave hastighetsnivå bidrar til relativt lave ulykkestall. Her har et systematisk, strukturert og tverrfaglig samarbeid vært medvirkende. Nasjonale planer samordnes regionalt og lokalt, noe som er viktig for å lykkes.

– Man kan tenke seg at bilen overstyrer farten. Det er jo mulig allerede i dag, påpeker Johansen.

– Hvis vi fortsatt setter fartsnivå etter veistandard så er det en slags sikkerhetsventil, sier han, og advarer mot å la iveren etter å få trafikken fort frem, ta overhånd.

En overgangsperiode

Overgangen til ny kjøreteknologi skal foregå uten at flere blir skadd eller omkommer i trafikken, og myke trafikanter må beskyttes. I overgangen til helt selvkjørende biler er det også mye ny teknologi å venne seg til, så føreropplæring er viktig.

Foreløpig skorter det litt på vurderingsevnen hos den moderne kjøretøyteknologien. Sensorsystemene «ser» heller ikke gjennom faste hindre og i et komplisert bymiljø vil ikke bilen oppdage alle farlige situasjoner i tide.

– Vi må fortsatt sette vår lit til trafikanten, til mennesket, sier Johansen.

– Nå er det en iver i teknologiselskaper, men det er ikke alle som er så opptatt av brukergrensesnittet. Hvis vi tenker på bruker fra starten, så vil vi få en bedre løsning.

Opplæring

Trafikksikkerhet er noe som angår folk hver dag og fortsatt opplæring er viktig.

– Et område hvor det fortsatt er lang vei å gå er trafikksikkerhetsopplæring av barn og unge. Det er fortsatt litt avhengig av lokale forhold, sier Johansen.

Dette jobber Trygg Trafikk mye med. Her er man avhengig av samarbeid med utdanningssektoren.

Helsesektoren har også blitt mer opptatt av trafikksikkerhet, blant annet gjennom kartlegging av skader. Det er god oversikt over omkomne, men det trengs mer kunnskap om årsaker for å forebygge. Når det gjelder syklister og gående er det mye som ikke rapporteres. Her trengs det mer kunnskap for å kunne møte med gode tiltak.

Når det gjelder fylkeskommunalt ansvar kan regionreformen føre til endringer.

– Det som vil være viktig fremover er at man benytter omorganiseringen til å få enda mer trykk på lovpålagte oppgaver. Hvis vi skal ha nasjonale mål—det er tøffe mål framover—så må mye av det arbeidet skje i regionene. Det er der folk bor, det er der ulykker skjer, avslutter Johansen, som understreker at arbeidet med trafikksikkerhet må styrkes på alle områder.

Les Også

Det er ingen menneskerett å kjøre bil

– Vi må ta inn over oss at det ikke er en menneskerett å gjøre bil. Når vi ser på hvilke skader bilkjøring kan påføre både enkeltmennesker og samfunnet, er dette innlysende. Dessverre er det foreløpig alt for få som har innsett dette.

Les Også

Trafikksikkerhetsforeningen er godt i gang med sin sommerturné 2019

Trafikksikkerhetsforeningen er godt i gang på sin turné 2019 TSF har allerede vært på stedene Halden, Drammen, Kongsvinger og Alvdal.

På Forsiden Nå

Kommunalt vedlikeholdsetterslep på 1450 millliarder kroner

Rådgivende Ingeniørers Forening nyeste rapportserie «State of the Nation 2019» sender et varsku til politikerne før kommune- og fylkestingsvalget i september. Rapportene som ser på tilstanden til norsk kommunal og fylkeskommunal infrastruktur avdekker et vedlikeholdsetterslep på hele 1.450 milliarder kroner. Det tilsvarer rundt 260.000 kroner per innbygger.

På Forsiden Nå

Arrangerer byfrokost om sikkerhet og byutvikling

I skjæringspunktet mellom strenge sikkerhetskrav og høye krav til godt byliv, oppstår nye byutviklingsparadokser i hovedstaden vår. 18.september inviterer COWI og NOSIF til frokostseminar om hvorvidt – og hvordan – sikkerhet og god byutvikling lar seg forene.

På Forsiden Nå

Nytt pukkverk i Re utfordrer markedet i Vestfold

Tirsdag forrige uke sto Feiring Bruks datterselskap Feiring Vestfold sitt nye pukkverk klart i Re i Vestfold. Anlegget er Feirings første steg i en langsiktig plan om å betjene Vestfold med kortreiste materialer.

På Forsiden Nå

NoIS leverer skytjeneste for styring av prosjektøkonomi til Vegvesenet

Denne uken signerte Norconsult Informasjonssystemer (NoIS) avtale med Statens vegvesen om leveranse av skytjenesteløsning for styring av prosjektøkonomi. Løsningen skal sikre god kontroll over kostnadene i gjennomføringen av vegprosjekter hos Vegvesenet.

På Forsiden Nå

Billigere vei i vellinga

Bort med veikryss, og kortere bruer og tunneler. Nye veier AS bygger både billigere og mer samfunnsøkonomisk enn hva vi gjorde før, mener utbyggingsjef Lars Bjørgård.