Det er vanskelig å fastslå hvor mye drikkevann som lekker ut av vannrørene, men differansen mellom forventet forbruk og reell produksjon, viser mye svinn.

– Tommelfingerregelen sier at cirka 30 prosent av drikkevannet lekker ut i grunnen, sier Håvar Brøndbo, avdelingsleder for VA og samferdsel hos Norconsult i Levanger.

Årsakene er flere, som gamle rør, bruk av dårlige materialer, eller slett arbeid.

– For eksempel ser vi at PVC-rør fra 1970- og 80-tallet sprekker. Vi oppdager dårlig arbeid, for eksempel rør lagt uten pakninger. Det ble også brukt feil masse inntil rørene, som store steiner inntil plastrør. Men mentaliteten er bedre nå, med flinkere rørleggere, noe som borger for et bedre ledningsnett i fremtiden, tror Brøndbo.

Dyrt vann

Drikkevann lekker ut sprekker i vannledningene fordi trykket inni røret er høyere enn trykket utenfor. Selv om dette forhindrer at forurenset vann suges inn i drikkevannsrøret, har lekkasjene økonomiske konsekvenser.

– Vi mangler ikke «råvann», men det er dyrt å produsere drikkevann, sier Jarle Tommy Bjerkholt, professor ved fakultet for teknologi, naturvitenskap og maritime fag ved Universitetet i Sørøst-Norge (USN).

For råvannet må gjennom flere renseprosesser for å oppnå god drikkevannskvalitet. Lekkasjene betyr at det brukes penger på å rense vann som aldri blir brukt. Pengene renner ut i grunnen.

Svekket avløpsrensing

Lekkasjene i avløpsnettet er vanskeligere å beregne, men konsekvensen er tydelig. Fremmedvann» (alt vann som ikke er spillvann/kloakk) som grunnvann, flomvann og lekket drikkevann, øker belastningen på renseanleggene når dette siver inn i avløpsnettet.

– Vi renser ikke vekk all forurensing eller næringsstoffer fra avløpsnettet, men reduserer mengden til et visst nivå. Hvis avløpsvannet fortynnes med fremmedvann, som lekket drikkevann, blir det totalt sett mindre forurensing som fjernes. For eksempel vil utslippet av et stoff dobles hvis konsentrasjonen i avløpsvannet halveres som følge av innlekk, sier Bjerkholt.

Det betyr at penger brukt til å produsere drikkevann, som aldri når en forbruker, øker forurensingen i naturen, blant annet med næringssalter til havet og fjordene.

Rimelig rørfornyelse

Skal lekkasjene stoppes, må rørene byttes ut eller repareres. Hva som er best må vurderes i hvert tilfelle.

– Det avhenger av hva slags lekkasje du har, om de gamle rørene er uten restlevetid, eller om det er snakk om nye rør med småskader. Muligheten til å kombinere arbeid med flere ledninger i samme grøft, har også noe å si, sier Brøndbo.

Å grave en grøft kan være problematisk i travle bygater med store konsekvenser for fremkommelighet. Derfor er det nyttig med alternativer til full oppgraving.

– Hvis rørstrukturen er god, kan du trekke en tett pose/strømpe inni røret. Posen tar lite plass, og kan øke kapasiteten siden den er glatt, sier Bjerkholt.

Det finnes to hovedtyper av gravefrie metoder, såkalt «no-dig». Blant annet kan et nytt plastrør trekkes gjennom eksisterende rør.

– Dette er ikke avhengig av strukturen til det gamle røret, siden det nye røret tar trykket. Men det reduserer rørets kapasitet, sier Bjerkholt.

Horisontalboring mellom to trekkgroper der et nytt rør trekkes gjennom jorden, er enda en mulighet. Avstanden mellom trekkgropene avhenger av størrelsen på rørene, men de ligger ofte 2-300 meter fra hverandre.

– I motsetning til full oppgraving slipper du å kjøre ut gammel fyllmasse og kjøre inn nye masse til grøften. Det sparer penger og reduserer klimagassutslippet og forstyrrelsene i bymiljøet, sier Bjerkholt.

Men gravefrie metoder forbeholdes ikke bymiljø.

– Det er billigere å grave en vanlig grøft, men etter som gravefrie løsninger blir mer vanlige også utenfor bysentraene, vil prisene gå ned. Gravefrie løsninger passer godt i vanskelig terreng, for eksempel hvis rør skal legges under en elv, sier Brøndbo.

Finn feilen

For å kunne redusere lekkasjene, må man først finne dem. Bjerkholt tror sensorer, trykkfølere og kunstig intelligens (KI) vil være en god hjelp i søket etter punkt eller lengre strekk med lekkasjer.

Han mener også at mer avansert overvåkning av ledningsnettet, kombinert med behovstilpasset vanntrykk, kan redusere lekkasjene.

Blågrønn infrastruktur skal også bidra til bedre rensing av avløpsvann.

– Dammer, regnbed og grønne tak kan redusere mengden fremmedvann, slik at vi ikke overbelaster avløpssystemet, sier Bjerkholt.