Foto: Thema Consulting Group
Publisert
04.11.2019

Utviklingen krever at vi tenker nytt

– Jeg tror det er viktig at vi tenker oss nøye om før vi setter i verk store prosjekter a la fergefri E 39, og binder oss til at den skal være fergefri. Kravene til mobilitet og de teknologiske mulighetene i fremtiden vil være såpass annerledes enn dem vi kjenner i dag, at det burde vært gjort grundige scenarioer før vedtakene.

Han refser ikke politikerne, Gorm Lunde i Thema Consulting Group, men han kommer med innsiktsfulle råd. På en stillferdig måte gir han imidlertid her i Samferdsel og Infrastruktur uttrykk for hva han mener kunne vært lurt av politikerne – og hvilke utfordringer vi trolig står overfor som samfunn.

Modulering

Har vi satt i gang digre prosjekter bygget på «gammel kunnskap» om hvilke behov som vil finnes i fremtiden?

– Innenfor transportsektoren har det skjedd svært mye de senere årene, og utviklingen går raskt. Derfor tror jeg man med fordel kunne ha brukt noen av de millionene man nå pøser inn i veibygging til å utfordre de tekniske og matematisk dyktige miljøene vi har i Norge til å kjøre en del forskjellige scenarioer for fremtidsutvikling, og gått grundigere igjennom forutsetningene for de vedtakene som er gjort. Jeg skal ikke påstå at det ville kommet andre løsninger på banen, men jeg ville ikke blitt forundret om det gjorde det.

Hvorfor mener du det er grunnlag for å tenke helt nytt innenfor samferdselssektoren?

– Fordi at vi er nødt til å løsrive oss fra vanetankegang og tradisjonelle løsninger når vi skal bygge for fremtiden. Dersom du fortsetter i gamle spor, vil du ikke komme noe annet sted enn dit du alltid har endt opp. Med de store endringene vi nå ser i samfunnet, er det både riktig og viktig å frigjøre seg fra det man har tenkt tidligere, og heve seg opp på et mer søkende og fritt nivå. Kanskje vi ville ha funnet ut at det ikke var så lurt likevel å satse på en fergefri E 39. Spørsmålet man burde stille seg er hvilket behov som skal dekkes, og hvilke løsninger som kan benyttes. Med ny teknologi kan det være fornuftig og ha en delvis fergefriløsning og benytte hyppige autonome fergeløsninger på utvalgte av stekningen. Dette vill muligens gitt en like god løsning til en lavere kostnad for samfunnet. Et annet poeng er at nye teknologi også kan gi løsninger hvor mye av varetransporten kunne vært tatt på sjø og dermed redusert behovet for veitransporten. For å ta disse avveiningene mener jeg at det bør utvikles bedre modeller som klarer å ha en helhetlig systemtankegang og hvor det kan bli tatt hensyn til hva ny teknologi kan bidra til i fremtiden. Beslutningsunderlaget ville da ha vært mye mer solid.

Langt framme

– Norge er langt framme når det gjelder å ta i bruk elbiler, og det mener jeg i alle fall delvis kommer av at vi har vært langt fremme når det gjelder å ta i bruk ny teknologi generelt. Vi var tidlig ute med mobil telefoni, og vi er fortsatt i første rekke på den fronten. Det skal pionerene i blant annet Telenor har mye ros for. Vi har banker som har gått i bresjen for å skape gode digitale løsninger for kundene sine, og vi har i det hele tatt utnyttet at vi er et lite land med relativt god råd.

Og nå vil vi høste frukter av dette?

– Ja, jeg tror det. Denne satsingen på ny teknologi som har skjedd i Norge i årevis har lagt grunnlaget for at når de store bilprodusentene nå kommer med større volumer, og produksjonskostnadene går ned, vil elbilen bli allemannseie.

Men da er vel alt vel i kongeriket?

– Ja og nei. Det har blitt alt for lite næringsutvikling her i landet av all denne satsingen. Man har kanskje satt sammen noen komponenter, utviklet i utlandet, og puttet noen apper på toppen av det, men det har ikke ført til noen merkbar oppbygging av en industri her hjemme.

Maritimt

Har vi virkelig ikke greid å posisjonere oss for fremtidig vekst med all denne nye teknologien mellom hendene?

– Et mulig unntak er jo den maritime sektoren, hvor det er hele 72 fergestrekninger som nå skal elektrifiseres. Der kan det nok bygges en næring for fremtiden. Men det er jo et veldig spisset område, da. Det burde vært satset mye mer på å bygge levedyktige næringsclustere på bakgrunn av all den satsing vi har hatt på moderne teknologi. Når det gjelder den maritime sektoren, vil fremtiden trolig være preget av mange forskjellige løsninger, alt etter hvor langt rutene er og type skip som benyttes. Det samme kan man si om bussrutene. På sektor etter sektor ser man at det delvis legges om til en mer elektrisk drift, og vi burde vært mer på. Utnytte den posisjonen vi har som «early adapter», slik at vi var i første rekke når det gjelder å bygge næring rundt de tekniske- og brukerløsningene vi velger, slår han fast.

Hva med digitaliseringen som også blir viktig for oss som samfunn i tiden fremover?

– Den kan nok både gi oss mindre klimagassavtrykk og samtidig være til uvurderlig hjelp når det gjelder for eksempel trafikkavvikling, og sikrere transport på vei, bane og sjø. Det finnes mye god kompetanse i Norge både på blant annet IKT-siden, simulering og fjernstyring som vi kan bygge på inn mot transportsektoren. Utnyttelse av tverrfaglig kompetanse og samarbeid på tvers av sektorer vil kunne gi gode og mer fremtidsrettede løsninger. For å gjøre de nye og riktige valgene for fremtiden, slik at vi kan bygge oss bærekraftige og solide fremtidsrettede bedrifter, trenger vi å kanskje å tenke annerledes enn vi har gjort til nå.

Hold deg oppdatert med nyhetsbrev fra Samferdsel & Infrastruktur