Select Language
  • English
  • French
  • German
  • Italian
  • Spanish
Hjem » VA-etterslepet
VA-etterslepet Foto: Erik Burås / Studio B13 for Fremtidens Byggenæring

VA-etterslepet

Norsk Vann har lenge vært pådriver for å ta igjen etterslepet og å oppgradere VA-infrastrukturen. Det er håp i sikte, men også grunn til bekymring for mindre kommuner.

EMNE: Va

AV:
Gunn Iren Kleppe
PUBLISERT: 09.juni.2020

– Vi trenger investeringer i størrelsesorden 300 milliarder for å ta igjen etterslepet og foreta utbygging, påpeker Thomas Breen, direktør i Norsk Vann BA; en utfordring som vil gi årlig rundt 4 % i gebyrvekst utover prisstigning.

– Skal vi klare utbygging i den størrelsesorden, må vi utdanne flere. Det er kapasitet i anleggsbransjen, men vi mangler ingeniører. Det er estimert at vi trenger 400 nye ingeniører som kan VA-kompetanse. Det jobber vi mot med stat og regjering for å få på plass. Får vi den kompetansen på plass, mener vi det er realistisk, hevder han.

Kommunene tar inn 20 milliarder inn i gebyrer, hvorav nesten 15 går ut til private leverandører og entreprenører og har stor betydning for næringen.

– De store investeringene som skal til de neste 20 årene må vi passe på at vi gjør på en smart måte, understreker Breen, både for å oppnå bedre og rimeligere tjenester og bidra til innovasjon og et konkurransedyktig marked.

Det haster

Gebyrveksten ventes å bli mindre enn 4 % i noen fylker men over 4 % i andre. På kommunenivå er det større forskjeller. Og mens noen regioner har vært flinkere enn andre, vil andre få dobling i gebyrer.

Foto: Erik Burås / Studio B13 for Fremtidens Byggenæring

Nye prosessanlegg gir høyere kostnader. Etter dagens regler nedskrives kostnadene for en stor del etter 10 år. Norsk Vann ønsker en vurdering av regelverket for å fordele nedskrivingen over flere år, noe som vil gi flatere gebyrøkning.

– Det haster med å komme i gang med vekst i fornying, understreker Breen.

Fornyingsveksten ligger på 0,7 % men bør ligge på godt over 1 %.

Oppgradering er enklere for store kommuner med god tilgang på kompetanse. For mindre kommuner er rekruttering en kjent utfordring, spesielt med knapphet på ingeniører. Det kan løses gjennom innkjøpssamarbeid, innkjøpsselskap, eller ved å strukturere tjenestene i likhet med tjenesteområder som avfall.

– Det kan hende det tvinger seg fram praktiske løsninger. Dette må kommunene selv finne ut av. Dette gjør de på andre tjenesteområder.

Drikkevann

– Vi har i utgangspunktet mange gode kilder rundt i landet som gir et godt utgangspunkt for nok trygt drikkevann. Da må man investere. Det er særlig ledningsnettet som man har litt dårlig tid på. Det er der vi har forsømt oss i noen år, påpeker Breen.

Med spredt bosetning og lange avstander er høyt trykk på ledningsnettet nødvendig. Det betyr større lekkasjer. Men i utgangspunktet mener han det er liten fare for inntrengning selv ved lekkasjer og brudd på grunn av trykket i vannledningen. Og Norsk Vanns nylige undersøkelse viser at folks tillit er høy, tross hendelser som har fått stort fokus i media.

– Folk har tillit, fordi de sjelden opplever problemer. Og vi har veldig kjappe leveranser på hendelser, sier han.

På overtid

En arbeidsgruppe i Norsk Vann ser på hvordan arbeidet med å innhente etterslepet kan best organiseres, men har ikke konkludert ennå. Mange variabler må tas hensyn til, som store forskjeller i topografi og bebyggelse.

Innovasjon kan også bidra til bedre og rimeligere løsninger, og et innovasjonssenter på Ås er nå i ferd med å bli ferdigfinansiert.

– Jeg tror vi kommer til å se mange spennende løsninger de neste 20 årene, spår Breen.

Videre er Norsk Vann i tett dialog med departementene angående forbedring av rapporteringssystemene. Selv jobber de med å utvikle sitt eget benchmarkingsystem, Bedre vann, som kan være nyttig for alle parter.

Med over 40 lover å forholde seg til, er det også behov for en mer helthetlig vanntjenestelov. Heldigvis har klima og miljødepartementet akkurat sendt på høring endringer i flere lover som bedrer situasjonen. Norsk Vann kommer til å være svært aktiv i prosessen frem til endelig vedtak i stortinget på dette. Opprydding i lovverket er veldig på overtid, ifølge Breen.

Oslo

Oslo kommune investerer opp mot en milliard årlig for å ta igjen etterslepet. Frem mot 2030 intensiveres årlig fornyelsestakst til 1,2 % på vannledningsnettet og 1,6 % på avløpsnettet.

Avdelingsdirektør Erik Aulie. Foto: Tone Spieler

– Vi skal ta i bruk nye metoder for tilstandskontroll og rehabilitering av vannledninger, og være pådriver for FoUI for å finne flere og bedre metoder, forteller Erik Aulie, avdelingsdirektør i Vann- og avløpsetaten (VAV).

– Det er av stor betydning å velge vedlikehold til riktig tid. I et økonomisk- og miljøperspektiv er det også viktig at infrastruktur ikke skiftes ut for tidlig, understreker han.

– Kritikalitet innebærer at vi styrer valg av tiltak etter hvor de har størst mulighet for å redusere negative konsekvenser og prioriterer de tiltakene som reduserer de alvorligste konsekvensene først, fortsetter Aulie.

Imens ligger vannforsyningssikkerheten på hele 99,98 %.

– Vår viktigste oppgave fremover er å opprettholde den høye forsyningssikkerheten selv med befolkningsvekst, økt byggeaktivitet og klimaendringer, avslutter han.