Foto: Julia Marie Naglestad for Samferdsel & Infrastruktur
Emner
Tekst
Gunn Iren Kleppe
Publisert
20.04.2021

VA-infrastrukturen

Mens det norske ledningsnettet er nyere enn antatt, er investeringsbehovet på nye renseanlegg større enn tidligere beregnet. Imens har det vært byggestart i prosjektet Ny Vannforsyning Oslo.

– Vi har gjort et stort arbeid med å beregne investeringsbehovet frem til 2040, sier direktør i Norsk Vann, Thomas Breen, om Norsk Vanns nye rapport.

Det er brukt en ny metode for å beregne investeringsbehovet på det kommunale ledningsnettet, basert på en doktorgrad av Stian Bruaset.

– Kombinert med utstrakt kontakt med VA-Norge har vi beregnet investeringsbehovet til 330 milliarder kroner de neste 20 år, forteller Breen.

– Det blir vesentlig høyere behov for investering både på vann og avløpsanlegg. Men så står det litt bedre til på ledningsnettet enn det vi trodde.

Det blir en slags realitetsorientering for både bransje og samfunn. Men hvis vi sammenligner med strøm, internett eller bompenger, så skjønner man at vann er viktig. Vi som storsamfunn må belage oss på å betale mer, slår han fast.

Regionale beregninger viser at noen vil måtte investere mer enn andre, og i rapporten finnes kart som viser de regionale forskjellene. Blant annet ventes en tredobling av gebyret i Nordland.

Etterspør klare regler

Breen viser til myndighetenes endrede policy for avløp som fører til et enormt behov for å bygge renseanlegg.

Foto: Erik Burås for Samferdsel & Infrastruktur

– Vi håper etter hvert kan staten være med og ta investeringsbehovet for renseanlegg så vi ikke får så høye gebyrer. Staten var med på å investere på 70-tallet (ledningsnettet). I mindre kommuner er investeringsbehovet så stort at små kommuner ikke klarer det alene.

Nå må myndighetene gi rammevilkår for at kommunene skal kunne gjøre jobben, oppfordrer Breen, og viser til at VA-Norge har ventet på klargjøring om ansvar og finansiering for overvann siden 2015 (hvor en offentlig rapport ble overlevert Regjeringen), avklaring for slamhåndtering og bidrag til gode innovasjoner.

– Ingen vil investere i nye renseanlegg hvis det viser seg at det er en feilinvestering. Staten må komme med klare regler.

Nå er det alvor

Breen venter også kamp om kompetansen når alle kommunene skal investere mer. Det trengs flere ingeniører, mer standardisering og at man ser på organisering.

– Vi har en arbeidsgruppe som har jobbet med det i lang tid. Det kommer en rapport til våren. Den vil jeg tro vil avstedkomme debatt blant våre medlemmer. Det er bedre å være proaktiv enn at noen kommer og omstiller oss, sier han.

– Jeg tenker at vi som bransje nå må klare å løfte den reelle problemstillingen såpass høyt opp at vi får politikerne til å ta grep. Nå er det alvor, understreker Breen.

– Hvis vi ikke tar tak i det nå vil vi oppleve langt flere situasjoner som flere brudd, flere lekkasjer og flere kokevarsler.

Breen viser til at Oslo har vært god på investeringer i VA over tid.

– Og det er en glede å observere at Oslo VAV nå har fått gjennomslag for Norgeshistoriens største enkeltinvestering. Det trenger Oslos innbyggere. Så er det fortsatt lang frem.

Ny vannforsyning Oslo

Vi snakket med etatsdirektør i Oslo vann- og avløpsetat (VAV), Anna Maria Aursund, dagen etter markering av byggestart i prosjektet Ny vannforsyning Oslo.

Foto: Julia Marie Naglestad for Samferdsel & Infrastruktur

– Byråd Lan Marie Berg fikk æren av å trykke på den første salva. Vi sprenger nå den første tunellen ned til vannbehandlingsanlegget. Det betyr at vi er i gang, opplyser Aursund.

– Vi er i henhold til planen. Oppstarten ble rett nok litt forsinket grunnet en stor reguleringssak med mange klager som skulle behandles, fortsetter hun.

– Det er jo et teknisk krevende og komplekst prosjekt. Det er stort. Vi har en veldig stram tidsramme. Derfor har vi mange krevende parallelle prosesser. Det stiller store krav til de menneskene som jobber i prosjektet, at de vet hva som skal til, at de faktisk styrer og prioriterer riktig så vi kommer i mål til 1. januar 2028, sier Aursund.

– I tillegg er det viktig at vi har både god kommunikasjon, god dialog og godt samarbeid med alle interessenter. Da får man det beste resultatet, understreker hun.

Med +/- 100 løpende prosjekter årlig er Oslo VAV vant til å håndtere prosjekter.

– Vi har over lang tid bygget opp god ledelse, planleggings- og gjennomføringskapasitet. Jeg opplever at vi har en god organisasjon med kompetente mennesker. Det gir en trygghet i å gjennomføre prosjektene, sier Aursund.

I et såpass stort prosjekt er det ekstra viktig med god innbyggerdialog, så det er satt inn ekstra tiltak og etablert bydelskoordinatorer.

Hva skjer

Til sammen består prosjekt Ny vannforsyning Oslo av ni entrepriser, inkludert filtermasse og marmor. Så langt er én kontrakt inngått (type NS 8405), Forberedende arbeider: Entreprise 8 med Skanska. Her skal det sprenges ut adkomsttuneller og fjellhaller til vannbehandlingsanlegg på Huseby frem til 2024.

Foto: Julia Marie Naglestad for Samferdsel & Infrastruktur

– Da har vi startet med sprengning av tunnel inn til Husebyjordet. Vi har også startet sprengning ved Sollerudstranda inne i fjellet, det startet i dag. Fra Sollerudstranda skal vi bygge overløpstunnel til Huseby, forteller Aursund, og tunnelen skal drives fra begge ender.

– I løpet av våren vil vi sette opp et ekstra riggområde med Husebybakken Skipark. Fra Makrellbekken er det planlagt adkomsttunnel opp til anlegget under Husebyskogen, fortsetter hun.

Så er vi i gang med å bygge et planfritt kryss ved Huseby. Vanlig gang- og sykkeltrafikk blir adskilt fra anleggstrafikken, tilføyer Aursund, som et viktig sikkerhetstiltak.

Den 19 kilometer lange råvannstunellen fra Holsfjorden til Huseby skal bores med tunellboremaskiner (TBM), også her skal det bores fra begge ender. Dette er en egen entreprise.

Nytt stamnett

– Ny vannforsyning er ikke fullstendig før vi har ferdig nytt stamnett, fortsetter Aursund.

Her jobbes det med beslutningsunderlag for bystyret. Reguleringsplanen legges fram for offentlig høring i vår, og så skal både reguleringssak og investeringssak (fra VAV) behandles politisk til høsten.

Foto: Julia Marie Naglestad for Samferdsel & Infrastruktur

– Vi har gjort grundig vurdering for å komme fram til beste metode for å bygge råvannstunnel. Det brukes to tunellboremaskiner (TBM). Fjellet skal sikres og tettes med betongelementer, forteller hun, som også gir tryggere drift.

– Oslofeltet er et felt med utfordrende geologi. Vi mener dette er beste måten. Vi har selvfølgelig vurdert tradisjonell boring og sprengning, men ser at de økonomiske konsekvensene vil være større, i tillegg til at det vil ta lengre tid. Vi har ikke den tida. TBM er uten tvil den beste metoden. Dette gjelder både økonomi, framdrift, miljø og natur, og vil gi en betydelig mindre belastning for innbyggerne, forklarer Aursund.

– Oslos nye drikkevannskilde vil være robust og sikker, den skal vare i 1000 år. Det handler om at fremtidige generasjoner skal ha rent drikkevann og fungerende avløpssystem, avslutter hun.

Hold deg oppdatert med nyhetsbrev fra Samferdsel & Infrastruktur