Dette illustrer tydelig etterslepet i vedlikeholdet av fylkesveiene her i landet. De økonomiske rammene fra staten er for trange. Eller sagt på en annen måte: Det bevilges for lite til fylkesveiene, standarden er verre enn noen gang. Det er beregnet at fylkesveienes samlede økonomiske behov ligger på vel 100 milliarder kroner.

Fylkesvei 53 har lite trafikk på årsbasis, men det er mye biler der i sommerhalvåret. Mange turister kommer fra fjellet og Turtagrø og fra Filefjell, og en del skal til Øvre Årdal som er et turistmål i seg selv, med Hydro Aluminium som er hjørnesteinsbedriften på stedet.

Veien fra Øvre Årdal til Tyin i Valdres åpnet i 1934 og har i alle år vært en turistattraksjon med 42 hårnålssvinger opp den bratte fjellsiden. Veien ble åpnet så tidlig som i 1934 og ble utbedret av tyskerne under krigen.

Utfordringer

– Det er styggbratt langs Årdalsfjorden med masse skredhendelser. Vi har satt opp til sammen nærmere 3 kilometer med fanggjerde på denne 30 kilometer lange strekningen, forteller Even Kvam. Han er byggeleder for vedlikehold, drift og beredskap i Vestland fylkeskommune, og har ansvar for et område med til sammen 584 kilometer vei.

– Vi har en del utfordringer om sommeren med stor turisttrafikk, særlig fra Årdalstangen til Øvre Årdal. Og så er det høyfjellsovergangen til Tyin som er åpen hele året uten kolonnekjøring, og det går fint. Men hvis noe skjer med veien, må vi stenge, forklarer Kvam.

Jorunn Hillestad Sekse er leder for Vedlikehold Nord med særlig ansvar for skredsikring.

– Vi bruker mye penger på skredsikring og har gjennomført mange tiltak, men det er lite i forhold til behovet, for det er stort, understreker hun.

De siste fem årene har Vestland fylkeskommune brukt rundt 50 millioner kroner til skredsikring på fylkesvei 53. Det registrerte behovet for skredsikring viser en kostnad på vel 560 millioner kroner inkludert tunnel på en del av veien.

– Tunnel drar kostnadene kraftig opp og er vanskelig å få prioritert inn så lenge behovet for tiltak generelt på fylkesveiene i Vestland er så stort, sier Hillestad Sekse.

– De største utfordringene er mye veiarbeid, mange tunneler som skal vedlikeholdes og vaskes, pluss skredsikringen, som er det vi jobber mest med, oppsummerer hun.

Utbedring og drift

Men noe er blitt bedre de senere årene. Den bratte stigningen med alle hårnålssvingene fra Øvre Årdal og opp mot fjellet ble vesentlig bedre da Ljotelitunnelen (1,1 kilometer) ble åpnet i 2022. Den fjernet det som var av skredfare i området. Langs Årdalsvatnet erstattet Midnestunnelen (1,2 kilometer) flere korte tunneler, og Nautsbukttunnelen (1,1 kilometer) ble forlenget i 2009.

– Vi har fremdeles en del vannproblemer i Ljotelia og bruker en del penger på å grave is i området. Fylkesvei 53 er stort sett grei å drifte oppover Tyedalen mot Tyin. Fra fylkesgrensen ved Tyinosen drifter vi veien sammen med Innlandet, forteller Even Kvam.

Presis Vegdrift er driftsentreprenør på en femårs kontrakt som startet høsten 2022.

Driftsleder Øyvind Ørbeck Moe peker på at varslingsanlegget for snøskred kan skape noen utfordringer med å stenge preventivt i forhold til vær og vind:

– Det har jo noe å gjøre med at når solen skinner, tror alle at det er åpent på fjellet når de skal opp til hyttene. Men så kan jo fjellet bli stengt på grunn av fare for snøskred, og det kan være vanskelig å forstå for de som skal frem. Dette er jo selve innfallsporten til Eidsbugarden og Jotunheimen, forklarer han.

– Det er bare få dager i året at dette skjer, men det er rundt høytidene vi virkelig merker presset. Og når det er vinterferie, skal alle til fjells på én gang!

Ørbeck Moe forteller at de skyter ned skred og rydder veien for å gjøre det mer fremkommelig. Den verste strekningen er fra starten på Tyinvannet og frem til Reknesodden.

– Her kan det være seks–sju skredtårn som vi sprenger ned. Så freser vi snøen vekk, og så blir det vurdert av en geolog før vi kan slippe på trafikken, forklarer han.

– Ellers er jo veien åpen så og si 24/7. Vi har lokale entreprenører med lang erfaring som brøyter Årdalsfjellet. Noen av freserne har holdt på med dette nesten helt siden de var guttunger. Vi har plukket de beste for akkurat disse oppgavene, forsikrer Øyvind Ørbeck Moe i Presis Vegdrift.