Kontrakten omfatter strekket langs E8 fra flyplassen i Tromsø, via Nordkjosbotn der E8 går sammen med E6 nordover til Skibotn, før E8 fortsetter østover til riksgrensen mot Finland.

Fra 2025 legges strekningen med E6 sørover fra Nordkjosbotn til kryss Fosseng camping, sør for Setermoen, til samme kontrakt.

Ulike klimaforhold

De som sørger for farbar hovedferdselsåre gjennom Troms, kan møte vidt forskjellige utfordringer på samme dag. Spesielt om vinteren.

– Klimaet varierer på korte avstander. I Tromsø og i Lavangsdalen kan det være mye snø. Fra Skibotn og opp til riksgrensen kan man oppleve tre årstider, med mildvær ved kysten og mer og mer vinterlig jo lenger opp i dalen du kommer, sier Odd Helge Lyngra, Statens vegvesens byggeleder for driftskontrakten.

Tungtrafikken inn og ut av Tromsø følger ofte E8 inn i Finland, i stedet for E6 sørover.

– Tungtrafikken kjører via Finland og videre gjennom Sverige. Vær og veier er bedre i Sverige enn i Norge, forklarer Aadne Justin Olsrud, Mestas prosjektleder for drift og vedlikehold for driftskontrakten.

Mye snø betyr fare for skred.

– Mesta overvåker skredfaren. Vi ber om bistand fra geolog hvis vi trenger mer faglig bistand. De kan foreta aktiv skredkontroll med en Daisybell, forteller Lyngra.

Daisybell, en slags «kirkeklokke» som henger under et helikopter, har med seg hydrogen og oksygen. Når gassene antennes, forårsaker lufttrykket fra eksplosjonen et kontrollert snøskred.

Skred til tross. På grunn av trafikkmengden er det brøyting inne i Tromsø som byr på de største utfordringene. Skiftende værforhold gjør også sitt til at arbeidsdagen ikke er monoton og kjedelig. Polare lavtrykk kan fort legge igjen en halvmeter snø mellom stormkastene.

– Nærmeste by er Bodø, men de har et annet klima, så vi har lite å sammenligne med, sier Lyngra.

To steder med tandembrøyting

De store snømengdene, det er ikke uvanlig med 2 meter snø hverken i Tromsø eller i Lavangsdalen (dalføre midt mellom Tromsø og E6), skaper utfordringer. Ifølge Olsrud er syklustiden, tida det tar fra start til slutt av en brøyteoppgave, skjerpet for å sikre god fremkommelighet. Derfor kjøres tandembrøyting med to brøytebiler etter hverandre, både i Tromsø og gjennom Lavangsdalen, for raskere å rydde veibanen.

Store snømengder må fraktes bort for ikke å ta sikt eller drukne trafikkskilt. Derfor er det egne snødeponi på Tromsøyen.

– Den store trafikktettheten gjør brøyting mest krevende i Tromsø. Veien skal holde god standard hele døgnet. Derfor må vi være i forkant og brøyte før rushtid. Får vi ikke snøen bort fort nok, danner det seg en issåle, sier Olsrud.

Glatt vei, eller manglende brøyting betyr trafikkaos også i Tromsø. Har først én bil fått stopp, må nestemann også tråkke inn bremsen. Snart står hundre i kø og må melde fra til arbeidsgiver at de kommer for sent på jobb. Det holder at kun én blir sur nok til også å ringe Nordlys.

– Det tar bare fem minutter før man kan lese om trafikkaoset i avisa, sier Olsrud.

Salt og sand

Avisoppslag er ikke å trakte etter, men rask brøyting til tross; det vil danne seg is på vinterveiene. For å øke friksjonen kan det saltes i overgangsperioder når is dannes på bar asfalt. Salting kan også forebygge ising ved underkjølt regn.

Det er to hovedmetoder å bruk sand på. «Fastsand» er finkornet sand som legges ut sammen med vann i sprederen slik at sanden fryser fast. Det brukes når bakken er frossen og har is-/snøsåle, men kan ikke legges på bar vei.

– Fastsand virker godt. Det blir som et sandpapir og tåler en del trafikk, sier Olsrud.

Vanlig strøsand, innblandet 2 prosent salt for ikke å klumpe, brukes når det er for varmt, eller på klunk is. Den fester seg ikke som fastsanden, og kan forsvinne ved mye trafikk.

– Vi bruker strøsand når det er kombinasjon av varmegrader og is. Samtidig høvler vi ned issålen slik at sanden kan legge seg i furene, sier han.

Ikke el-drift

Vegvesenet stiller ikke krav om elektriske brøytebiler. Forholdene ligger heller ikke til rette for det hverken klimatisk eller driftsmessig.

– Det finnes forsøk med elektriske brøytebiler, men vi må nok vente til både teknologi og ladeinfrastruktur er på plass før vi kan stille med elektriske brøytebiler i Tromsø. Hovedutfordringen dersom vi skulle kjørt med elektriske brøytebiler med dagens batterikapasitet, er at vi ville måtte ladet hver 6.–7. mil. Vi må være i stand til å brøyte døgnet rundt når været krever det, sier Olsrud.