Select Language
  • Afrikaans
  • Albanian
  • Arabic
  • Armenian
  • Azerbaijani
  • Basque
  • Belarusian
  • Bengali
  • Bulgarian
  • Catalan
  • Cebuano
  • Chichewa
  • Chinese (Simplified)
  • Chinese (Traditional)
  • Corsican
  • Croatian
  • Czech
  • Danish
  • Dutch
  • English
  • Esperanto
  • Estonian
  • Tamil
  • Finnish
  • French
  • Galician
  • Georgian
  • German
  • Greek
  • Gujarati
  • Haitian Creole
  • Hausa
  • Hawaii
  • Hebrew
  • Hindi
  • Hmong
  • Hungarian
  • Icelandic
  • Indonesian
  • Irish
  • Italian
  • Japanese
  • Javanese
  • Kannada
  • Kazakh
  • Khmer
  • Korean
  • Kurdish (Kurmanji)
  • Kyrgyz
  • Lao
  • Latin
  • Latvian
  • Lithuanian
  • Luxembourgish
  • Macedonian
  • Malagasy
  • Malay
  • Malayalam
  • Maltese
  • Maori
  • Marathi
  • Mongolian
  • Myanmar (Burmese)
  • Nepali
  • Norwegian
  • Pashto
  • Persian
  • Polish
  • Portuguese
  • Romanian
  • Russian
  • Samoan
  • Scots Gaelic
  • Serbian
  • Sesotho
  • Shona
  • Sindhi
  • Sinhala
  • Slovak
  • Slovenian
  • Somali
  • Spanish
  • Sudanese
  • Swahili
  • Swedish
  • Tajik
  • Telugu
  • Thai
  • Turkish
  • Ukrainian
  • Urdu
  • Uzbek
  • Vietnamese
  • Welsh
  • Xhosa
  • Yiddish
  • Yoruba
  • Zulu
Meny
Veiteknologi: Mer skjerm, mindre skilt Foto: Ann Kristin Engebakken / Studio B13

Emner
Vegteknologi


Tekst
Thor Lynneberg

Publisert
30.October.2019

Veiteknologi: Mer skjerm, mindre skilt

Med ny teknologi kommer bedre sikkerhet, og mer komfort på veinettet. Hos norske Aventi ser de til og med lavere kostnader ved bygging av fremtidens veier.

– Vi ser for oss stadig mer programvare i kjøretøy og infrastrukturen i tiårene fremover, mens mer tradisjonelt utstyr vil forsvinne. Det vil fortsatt finnes myke trafikanter, så noe lys langs veien vil det fortsatt være. Men i fremtiden vil kjøretøy kunne detektere all trafikk på og langs veien. Det vil til og med kanskje bli rimeligere å bygge vei. Vi vil kunne fjerne veldig mye utstyr, som sensorer, skilt-løsninger, autovern og mye annet, sier daglig leder i Aventi Intelligent Communication Terje Hundere.

Foto: Ann Kristin Engebakken / Studio B13

– Informasjonen dukker opp i bilen, ikke i eller ved veibanen. Tjenesteutvalget vil bli mye bredere. Systemet vil kunne booke en ladestasjon for deg, basert på destinasjonen din og tilgjengelig strøm på batteriet. Selvsagt dukker det også opp en lang rekke kommersielle tjenester – hvis du har forhåndsgodkjent dette – som at du kan få opp alternativer og booke hoteller, eller et sted som er åpent når du kommer frem hvor du kan få i deg litt mat. Dette er tjenester som ikke er så langt unna.

– Vårt system vil også kunne passe godt til veiprising, gitt posisjoneringsinformasjonen vi leverer. Datasikkerhet og personvern er svært viktig også for oss, og det utgjør derfor en grunnleggende del av systemet. Alt utstyr er del av et overordnet europeisk system det alle meldinger er autentisert, samtidig som personlig data er anonymisert.

Digitaliserer veinettet

Aventi tilbyr utvikling av en tjeneste- og informasjonsplattform, som baserer seg på kommunikasjonsløsninger mellom biler og biler, og biler og infrastruktur. De benytter en kombinasjon av radioteknologi – en wifi-radio egentlig – der staten har dedikert et eget frekvensområde for veitrafikk, samt mobilnettet. Enkelt forklart bruker systemet mobilnettet der det er tilgjengelig, og Aventi fyller på med sendere langs veikanten der det ikke er mobildekning.

Foto: Ann Kristin Engebakken / Studio B13

– Teknologien reduserer trafikkulykker, gjennom utveksling av sanntidsinformasjon. Bilene har allerede i dag veldig mye informasjonsutstyr. Med tjenesteplattformen vi utvikler kartlegger vi trafikken lenger frem, både i tid og i avstand. Det gir føreren eller bilen selv mer tid til å reagere. Konkret sender og mottar systemet standardiserte meldingstyper – som glatt veibane, nystrødd vei, ulykke rundt neste sving eller arbeid langs veien – for eksempel fra sensorer i veibanen eller fra enheter som Veitrafikksentralen.

– I tunneler har du for eksempel ingen GPS-dekning. Vi har derfor alternative systemer som gir posisjonen til bilene i en tunnel. Systemet sender også ut meldinger om alle veiskilt langs veien og om trafikklys er røde, gule eller grønne – noe som vil være svært nyttig for framtidens autonome kjøretøy.

Kan gi billigere laks

– I Senja-regionen er det mye transport av laks. Vi deltar i et prosjekt der oppe, som skal bedre fremkommeligheten østover, mot Kina. Trailer-trafikken i området har økt kraftig, og det er veldig dårlig veiforbindelse. Det er smale veier. Myndighetene har regnet på kostnader for utbedring av dette veinettet. Det er store kostnader det er snakk om, flere milliarder. Vi ser på hvordan vi kan bruke teknologi til å løse utfordringene, i steder for å bygge ny vei. Noen tiltak vil måtte gjøres, men teknologi kan være en smartere og rimeligere løsning for mange av de problemene de har i Senja og mange andre steder med tilsvarende utfordringer.

– I Troms arbeider vi med en veistrekning mellom Tromsø og finskegrensen. Der tester vi teknologien på skikkelig norsk vinterføre. Det er viktig at vi deler informasjon om de utfordringene dette bringer med de nede på kontinentet, med tanke på EU-standardene for veinettet. Standardene er veldig åpne, men samtidig er det viktig å rapportere våre utfordringer med vårt klima og vår geografi ned til resten av EU.

Les Også

Informasjon i sanntid om alle på veien

– Trafikksentral sør har informasjon i sanntid fra alle som har vår teknologi installert, og som befinner seg ute på veien. Dette letter informasjon til publikum, og gir en bedre produksjonsflyt og flåtestyring for alle som gjør en jobb ute på veien – både sommer og vinter.

Les Også

Leverer løsninger til intelligent vei

– Vi er svært fornøyd med å ha blitt foretrukket som leverandør av C-ITS til Statens Vegvesen sitt prosjekt E8 Borealis. Prosjektet er blitt kalt et arktisk pilotprosjekt – og et innovasjonsprosjekt for Statens Vegvesen. Visjonen for veistrekningen er…

På Forsiden Nå

Muligheter for god urban infrastruktur

Statistikken for uttak av masse viste en nedgang i 2018, men Norsk forening for fjellsprengningsteknikk er optimister. Store prosjekter er på gang. Tunneler gir bedret trafikal sikkerhet og anledning for god urban infrastruktur.

På Forsiden Nå

Bygger Norgeshistoriens største veiprosjekt

Veistrekket blir 17 mil når den er ferdig i 2029, og korter ned reiseveien mellom Kristiansand og Ålgård med 40 kilometer. Men veien frem mot mål er en topografisk utfordring, sier prosjektdirektør Asbjørn Heieraas i Nye Veier.

På Forsiden Nå

Hyperloop: Kan bli billigere enn jernbane

Hyperloop er et konsept der folk og gods kan transporterer i hastigheter opp mot 1.200 kilometer i timen. Anlegget kan bli billigere enn jernbane, tror ekspert.

På Forsiden Nå

En velsignelse på 9,4 kilometer

Før jul åpner den nye tunnelen mellom Hjartdal og Seljord. Folk i området venter spent, sammen med pendlere, yrkessjåfører og hytteiere, melder Statens vegvesen.

På Forsiden Nå

Det er viktig at vi ser fremover!

– Det kan være lett å bli pessimist på grunn av mange negative rapporter om utviklingen innen miljøsektoren. Vi i Zero mener imidlertid at det er viktig å være mer opptatt av fremtidens muligheter enn å grave oss ned i begrensingene rundt oss.