Bygg og anlegg har definert seks store fareområder: fall fra høyde, fallende gjenstand, elektrisk spenning, klemt/fanget, store kjøretøy og sprenging/eksplosjon.

– Vi er en risikoutsatt bransje, sier Hege Tungesvik, HMS-direktør i Veidekke.

Gode rutiner og systemer for forebygging er derfor ekstra viktig. Alle styringssystem og kontrakter legger føringer for å sikre helhetlig risikostyring for alt personell som er ansatt eller er i oppdrag for Veidekke, opplyser Tungesvik. Koordineringsansvaret inneholder konkrete aktiviteter knyttet til opplæring som er felles for bransjen, men også intern opplæring som beskriver krav til kompetanse samt gir forutsetninger for å kunne håndtere kjente risikoer på arbeidsplassen. Obligatoriske kurs og annen opplæring er tilrettelagt for gjennomføring på ulike språk, daglige HMS-aktiviteter på arbeidsstedet og informasjon om endringer i forutsetninger eller erfaringsdeling etter uønskede hendelser.

Samarbeid

Skal man lykkes i HMS-arbeidet i møte med nåværende og framtidige krav til sikkerhet, er godt samarbeid nøkkelen.

– HMS er et samarbeidsprosjekt mellom alle aktører som kan påvirke sikkerheten. Etter mange år med god struktur på oppfølging av hendelser har både Veidekke og bransjen et kunnskapsbasert erfaringsgrunnlag for å kunne forbedre styring av risiko. Noen arbeidsoperasjoner er mer risikoutsatte og med økt og alvorlig konsekvenspotensial enn andre, sier Tungesvik.

Hun peker på eksempelvis store maskiner, masseforflyting, roterende utstyr og arbeid i høyden, risikoer som er like relevante i dag som tidligere. Men: med forbedringer i opplæring og utvikling og forbedring av barriere som personlig verneutstyr samt sikkerhetsbarrierer på maskiner og utstyr, har risikoen for personskader på noen områder blitt redusert.

– Disse risikoene har vært kjent og jobbet aktivt med i mange år, og vil fortsette å ha stort fokus i tiden fremover, sier Tungesvik.

Ny eksponering

Det grønne skiftet og sirkulærøkonomien, har skapt andre, nye utfordringer innen HMS-arbeidet i bygg- og anleggsbransjen. Blant annet gjennom at man får eksponering i prosesser man ikke har erfaring med fra tidligere, eksempelvis når det gjelder gjenbruk av asfalt og betong, ifølge Tungesvik.

– Forurensninger i arbeidsatmosfæren er derfor løftet opp som et viktig område å forebygge yrkesskader og – sykdommer og kreftfremkallende eksponering, som eksos, asbest, kvarts, trestøv og kjemikalier, er prioritert i denne fasen. Vi har også fått løftet behovet for å komme inn tidligere i eksempelvis tunnelprosjekter der det gjøres geologiske undersøkelser i tidlig fase med grunn- og bergforhold, sier Tungesvik.

Menneske mot maskin

Lene Jønsson er daglig leder i Samarbeid for sikkerhet i bygg og anlegg (SfS BA) og fagleder HMS i Entreprenørforeningen bygg og anlegg.

– I det store bildet vil jeg si at vi har ganske bra sikkerhet på norske anleggsplasser. Men det er ikke til å underslå at sikkerheten kunne vært bedre. Vi har for mange hendelser som enten medfører alvorlig skade eller har potensial for å medføre alvorlig skade, sier hun.

Risikoen knytter seg særlig til at det er mye energi og store maskiner knyttet til anleggsarbeid. Jønsson mener bransjen må bli bedre på å planlegge bort farene gjennom både gode bestillinger og prosjektering som gjør det mulig å jobbe på en sikker måte, samt gjennom planlegging og risikovurdering av selve jobben.

– Fremover håper jeg vi ser mer bruk av proaktive HMS-indikatorer som mål på hvordan det jobbes med sikkerhet, sier hun.

– Hva er de største HMS-utfordringene?

– I anleggsarbeid er det helt klart konflikten menneske – maskin og arbeid i høyden. Også eksponering for kvartsstøv er en stor utfordring når det gjelder helse. Støv og luftkvalitet er i ferd med å få stadig mer oppmerksomhet nå, både fra næringen selv og fra Arbeidstilsynet. IA-bransjeprogram i bygg og anlegg har jobbet endel med denne tematikken og vi i SfS BA lager nå en veileder om kvartsstøv sammen med IA-bransjeprogrammet, sier Jønsson.