Illustrasjon: Vianova Baezeni
Emner
Publisert
04.11.2019

Vi lager broer med 100 års levetid

– Vi har nok en mye lengre perspektiv enn man noen gang tidligere har hatt når vi bygger dagens broer, og et av mange felt vi er opptatt av, er hvordan broene skal vedlikeholdes, spesielt siden det blir en flytende konstruksjon. Dette er avgjort ingen enkel prosess, men vi legger ned betydelig innsats i å løse den på best mulig måte.

Overingeniør Roar Pedersen har ansvaret for FDV i fjordkryssingen av «Fergefri E 39 Bjørnafjorden», og er derfor spesielt opptatt av hvordan man bedre skal kunne vedlikeholde broer i fremtiden, og ikke minst hvordan dette kan sikres innenfor økonomiske rammer.

Utfordringer

Hva opplever dere som de største problemene?

– Det er klart at dette byr på store utfordringer. Om vi skal sikre en god økonomi, og ikke minst en forutsigbar vedlikeholdsfrekvens for de broene vi bygger nå, må vi støtte oss til de konsulentene som er leid inn for å gjøre det vi kaller studiejobben, og så bringe dette videre inn i prosjektfasen. Vi er om lag midt mellom de to fasene nå, og det betyr at vi skal forsøke å få de forskjellige elementene til å arbeide godt sammen – ikke bare i teorien, men også i praksis.

Skulle ikke det gå bra da?

– Det kan man gjerne tro, men det er overhode ikke så enkelt som man kanskje kan se for seg. Du kan for eksempel ha en aldeles glimrende stålkvalitet med uhyre lav korrosjon, slik som man har brukt i marinefartøy hos det svenske sjøforsvaret. Det heter «superduplex». Dette produktet fungerer enestående i skvalpesonen, men det er utfordringer tilknyttet grensesnittet mot karbonstålet og malingsystemet som skal brukes på resten av brua, som vi først må teknologikvalifisere. Det samme gjelder for de elementer som skal legges under vann.

Hva gjør dere da?

– Vi har heldigvis fått til et foreløpig samarbeide med både malingsprodusenten Jotun og ikke minst offshoremiljøer som gjør at vi skal kunne forske på – og prøve ut malingskvaliteter før de skal påføres første gang.

Gjøre valg

Dette betyr antagelig at det må gjøres en del strategiske valg på et ganske tidlig tidspunkt i prosjektene?

– Det er helt riktig, og da gjelder det å være hands-on på disse valgene hos de konsulentorganisasjonene som tar designavgjørelsene som påvirker FDV. De har, forståelig nok, ikke det samme perspektivet på konsekvensene av dette som oss, men det skal ikke brukes som noen unnskyldning eller forklaring i forhold til tidligere prosjekter, men det er et faktum at det er slik. Da må vi finne måter å arbeide på som gjør at vi faktisk kan få en viss påvirkningskraft, og ikke minst skaffe oss argumenter for at oppgavene må løses akkurat slik vi påpeker. Vi må ha perspektiver som bør kunne stå seg også om 20 og 60 år, for vi skal som sagt bygge broer som er like gode innenfor et 100 års perspektiv. Derfor må vi nok innse at vi må tenke noe annerledes enn før, slår han fast.

Hvor viktig er designet i et slikt perspektiv?

– Det kan være svært viktig. Poenget er at vi skal ha en bevissthet også rundt dette, slik at malingssystemer, design, brukasser og rekkverk spiller sammen med resten av prosjektet, slik at vi kan sørge for å produsere mest mulig vei for pengene – og viktigst at brua skal være så tidseffektiv og økonomisk å vedlikeholde som mulig, spesielt i et så langt tidsperspektiv som vi skal ha nå, sier han ettertenksomt.

Optimist

Kommer dere til å få til dette da?

– Ja, vi er sikre på å løse de utfordringer vi står overfor, men vi må bare være bevisste på at de faktisk ER utfordringer, og sette inn ressurser for å løse det. For eksempel har vi et småskalaprosjekt gående sammen med Jotun, og vi har fått stor velvilje fra Lerøy på deres erfaringer på korrosjon på sjøforankringer, og jeg ønsker spesielt å trekke fram hjelpen vi har mottatt fra Teekay Petrojarl, slik at vi kan se på de faktiske forholdene i marine miljøer, og ikke minst se hva som er gjort før. Da kan vi lettere bruke observasjoner og forskningsresultater til å implementere løsninger som sørger for mer solide broer, og ikke minst robuste vedlikeholdsprogrammer som vi stå seg også i flere tiårs perspektiver, sier en optimistisk Rune Pedersen.

Hva vil det bety at det er såpass store dimensjoner på det dere skal bygge?

– Det er klart at det vil ha mye å bety. Såpass store volumer er ikke akkurat hverdagskost her i landet, og det påvirker også kravene til vedlikeholdsprogrammer. Når mange forskjellige teknologier, som hver for seg kan være både robuste og gode, kan man likevel få overraskende problemstillinger når de skal brukes sammen, forklarer han.

Hold deg oppdatert med nyhetsbrev fra Samferdsel & Infrastruktur