Veidekke håper å gjøre gull ut av gråstein. Forskningsprosjektet «Kortreist stein» løfter frem lokale steinmasser som en nyttig og kostnadseffektiv ressurs.

Vi håper dette forskningsprosjektet gjør at det blir enklere å ta riktige valg tidligere i byggeprosesser, blant annet gjennom flere håndfaste parametre. Miljøparametre er ofte veldig språklige. Vi vil konkretisere «mykere verdier» som miljøkost litt mer, sier sivilingeniør bane og veg Gunn P. Ødegaard hos rådgivnings- og prosjekteringsselskapet Multiconsult.

Veidekke er prosjekteier i «Kortreist stein». Blant aktørene som deltar er Multiconsult. Veidekke ønsker å utnytte mer av de lokale steinmassene, som blir tatt ut i forbindelse med samferdselsprosjekter. I dag blir en stor del av disse ressursene dumpet.

I Norge har vi en tendens til å tenke at stein er en fornybar ressurs. Det er det ikke. Det er et begrenset utvalg stein som vi ønsker å bruke.

Gunn P. Ødegaard

Det er ressurser vi ikke får utnyttet, eller som transporteres over lange strekninger. Vi ser blant annet på ulike incentivordninger for å gjøre dette bedre. Vi har sett på fire måter vi kan gå løs på problemet på. Den første måten er å se på planprosesser og ressursforvaltning.

Vil ha midlertidige deponier

Når vi bygger en vei, må vi gjennom en rekke kommunale og statlige planer. Hvis vi i større grad legger til rette for midlertidig massedeponering i disse planene, vil det kunne bidra. I dag ser vi mange gode intensjoner i de tidligste planmøtene, men det blir ikke fulgt opp.

Den andre måten vi kan løse dette på, er å endre våre kontrakter og incentiver. Vi kan for eksempel bli bedre på å dele på steinmassene. I Oslo og Bærum er overskuddsmasser blitt et problem. Det er mange prosjekter som pågår samtidig. Det gjør det spennende å se for seg en situasjon hvor vi ikke bare ser på slike byggeprosjekter individuelt. Hvis kommuner ser på alle prosjekter som en helhet, kunne vi lettere flyttet steinmasser dit den trengs.

Kvalitetstester stein

Den tredje måten vi kan bli bedre på gjelder produksjon og anvendelse. Kvaliteten på steinen er avgjørende.

Noe er rent fjell, og kan deponeres der vi får tillatelse til det. Men noe er forurensede masser. Vi ønsker å redusere andelen gode steinmasser som ikke blir utnyttet. I Norge har vi en tendens til å tenke at stein er en fornybar ressurs. Det er det ikke. Det er et begrenset utvalg stein som vi ønsker å bruke. Vi tenker at vi har hele Jotunheimen å ta av, men det er gode grunner til å tenke at vi vil ha det området som det er.

– Vi kjører tester i forbindelse med pågående prosjekter, for å finne ut om det er noe vi kan gjøre med måten vi bruker eller bearbeider steinmasser på. En tunnel skal knytte sammen to punkter, men den blir ikke nødvendigvis lagt der steinkvaliteten er optimal.

Vil ha hardere fakta om miljøavtrykk

Det fjerde tiltaket vi ser nærmere på er miljø og energibruk. Vi ser på potensialet for miljøsertifisering. Vi ønsker å lage et verktøy, som BREEAM for byggenæringen, hvor hele livssyklusen blir kalkulert og analysert. La oss si at vi skal bygge en tunnel, hva er da mest gunstig i et miljøperspektiv? Hvis jeg bruker steinmassene lokalt, hvor stor blir da miljøbelastningen? Hvis jeg bestiller fra et pukkverk, blir det bedre eller ikke? Steinen som blir tatt ut må jo fortsatt bearbeides.

Det er jo en ærlig sak at økonomien styrer i de fleste prosjekter. Det ville være fint å kunne se at det beste alternativet miljømessig, også er det mest gunstige økonomisk. I de tilfeller der det stemmer, får vi et ekstra incentiv til å gjøre et fornuftig valg.