– Lekkasjetap fra, og fornyelse av vannledningsnettet, samt fremmedvann på avløpsnettet, er de største utfordringene knyttet til VA-infrastrukturen i våre overordnede planer, forteller Bjørn Zimmer Jacobsen, seksjonssjef for VA-Forvaltning i Stavanger kommune.

I enkelte områder må også forsyningssikkerheten for vann forbedres.

Reduserte vanntapet

For å redusere lekkasjene av vann, er nettet delt inn i soner for å bedre kommunens kontroll. Aktivt søk etter lekkasjer i sonene med størst vanntap, har gitt gode resultater.

– Som følge av lekkasjereduksjon, har vi i dag det laveste forbruket siden 1970, til tross for befolkningsvekst og kommunesammenslåing, sier Jacobsen.

Fornyer ledningsnettet

Stavanger kommune setter av midler til systematisk fornyelse av ledningsnettet. Mens det per i dag er en ønsket årlig fornyingstakt på 8 000 meter vannledninger, skal dette økes til 10 000 meter per år fra og med 2031. Likeledes skal den årlige fornyingstakten for avløpsrør økes fra 7 000 meter nå, til 9 000 meter fra 2031.

Grøftefrie metoder for fornying, og løsninger som reduserer tiltakenes omfang, som lettseparering, bidrar til mer en bærekraftig fornying av ledningsnettet.

– I dag er det utfordrende å nå dette nivået på vann, men vi har lyktes godt på avløp, mye som følge av strømperenovering, sier Jacobsen.

Kombinerer fornying over og under bakken

Å grave opp en vei inne i en stor by, gir mange ulemper med rot og redusert fremkommelighet. For å redusere belastningen kan VA-fornyelse kombineres med andre tiltak.

– Ved prioritering av tiltak er samtidig fornyelse av veitiltak blant prioriteringskriteriene. Dette kombineres der det vurderes som hensiktsmessig. Blant annet er det utarbeidet et eget system for koordinering av tiltak i kommunen, sier Jacobsen.

Eksempler på slik kombinert oppgradering finner man i Christian Jacobsens gate og Rektor Steens gate i bydelen Våland like sør for Stavanger sentrum. Utgangspunktet var Lyse Neos nye hovedtrasé for fjernvarme fra Paradis til Bjergsted. Da benyttet kommunens avdeling for Vann og avløp anledningen til å fornye det gamle ledningsnettet i de sentrumsnære gatene.

Fellesavløp for overvann og spillvann, og vannledninger med kummer, ble skiftet ut. Det ble lagt nye overvannsledninger etter lettseparasjonsprinsippet. Alle stikkledninger for vann og avløp i offentlig vei, ble skiftet ut.

Samtidig ble forholdene for syklistene forbedret med egne sykkelfelt. Naturbaserte løsninger for vei- og overvann, inkludert regnbed og planting av trær, ble etablert. Man benyttet også anledningen til å skifte ut veielementer som toppdekke, sandfang og belysning.

– Det er interessant å prioritere tiltak og vekte hensyn, samtidig som vi vurderer bærekraftig fornyelse i et helhetlig perspektiv, sier Jacobsen.

Sikrer Oslos vannforsyning

Også Oslo investerer mye i sitt VA-nett. Faktisk skal det investeres 15 milliarder frem mot 2030. Sårbar vannforsyning, med kun én vannkilde – Maridalsvannet – og kun et renseanlegg for drikkevannet, er de største utfordringene.

– Prosjektet «Ny vannforsyning Oslo», som skal stå klart i 2028, er det viktigste prosjektet. Det gir oss fullgod vannforsyning og gjør Oslos drikkevannsforsyning langt mindre sårbar, sier Anna Maria Aursund, direktør for Vann- og avløpsetaten i Oslo kommune.

Bakteppet er et aldrende ledningsnett med mye infrastruktur som har passert 60 år, og der noen rør til og med er mer enn 100 år gamle. Samtidig vokser Oslo kraftig, klimaet endres, og trusselbildet skjerpes.

– Vannforsyningen i Oslo er en del av Norges kritiske infrastruktur og er definert som et mulig mål i det nasjonale risikobildet. Det krever mer fokus på beredskap og sikkerhet, sier hun.

Jevn fornying

Hvert år fornyes om lag 1,2 prosent av Oslos vannledningsnett. Fornyelsestakten er litt raskere for avløpsnettet. Både tradisjonelle og gravefrie metoder tas i bruk. For at dette skal skje på best mulig måte, må vann og avløp planlegges i tidligfase av byutviklingen. Ulike etater må jobbe sammen for å finne de beste løsningene. Aursund har flere eksempler på det:

– I Klosterenga park tok vi hensyn til klimaendringer og økte overvannsmengder, samtidig som vi bidro til nye og flotte rekreasjonsområder. Et annet eksempel er Furuset-prosjektet der vi kombinerte grønne regnbed, nytt VA-nett og byrom i ett. Slike helhetlige løsninger blir viktigere framover for å skape gode levevilkår i en blå-grønn by, sier hun.