I desember 2020 åpnet Nye Ulriken tunnelen for trafikk. Den var den første jernbanetunnelen i Norge som ble bygget med bruk av tunnelboremaskin (TBM). Den var del av den største, vestlandske utbyggingen på jernbane i senere tid, dobbeltsporet Arna–Bergen. Torbjørn Tveit Bakketun var prosjektsjef for JV Skanska Strabag under byggingen av Nye Ulriken tunnel, og forteller at den eksisterende tunnelen var Nord-Europas mest trafikkerte enkeltsporede jernbanetunnel. Kapasiteten var sprengt.

– Det skulle være full trafikk på eksisterende jernbanespor hele anleggsperioden. Nettopp derfor ble TBM en aktuell metode for å bygge den nye tunnelen. Av en lengde på 7,7 kilometer er 6,9 kilometer boret med TBM i umiddelbar nærhet til den gamle tunnelen, sier han.

En Open Gripper TBM levert av tyske Herrenknecht, ble valgt til oppdraget. TBM-en fikk navnet «Ulrikke», og hadde en diameter på 9,33 meter, en lengde på 155 meter og en vekt på 1800 tonn. Fra 2015 til 2017 jobbet den seg gjennom fjellmassivet fra Arna til Bergen. Deretter fulgte nesten to år med etterarbeider.

– For Nye Ulriken tunnel var de store fordelene lave vibrasjoner og redusert støy sammenlignet med konvensjonell tunneldrift. Man var ikke avhengig av sprengningstider, noe som ga mer kontinuerlig inndrift og færre ulemper for tredjepart, sier Bakketun.

Elektrisk

Med TBM kan man bygge veldig nært eksisterende infrastruktur, og det runde profilet passer bra for jernbanetunnel. I tillegg gir TBM redusert masseuttak, ifølge Bakketun.

– Hvilke utfordringer byr TBM-bruk på?

– Kurver i traseen er en begrensende faktor alt etter hvor lang TBM-en er. Utfordrende geologiske forhold kan bli mer krevende å håndtere. Det er en stor maskin, som man ikke bare kan snu eller rygge ut av tunnelen. Den har som regel ett års leveringstid. I tillegg er det ganske få formål TBM-massene kan brukes til, siden det ofte blir mye finstoff i boremassene, sier Bakketun.

Massene egner seg dårlig til veibygging, og ender som regel opp som fyllmasser. Fra Nye Ulriken tunnel ble om lag 45 prosent av massene brukt til tildekking av forurenset sjøbunn.

TBM har en fordel i fremtidens bore- og tunnelnæring, særlig siden den drives av elektrisk kraft og dermed kan bidra til en grønnere næring. Dersom man frakter boremassene på transportbånd og transport av maskiner, utstyr og mannskap utføres med tog eller andre batteridrevne fremkomstmidler, vil det bli en komplett elektrisk løsning. Samtidig blir stadig mer maskiner fra konvensjonell tunneldrift elektrisk. Tunnelriggene og sprøyteriggene drives på strøm, og den siste tiden har bransjen fått lastemaskiner på strømkabel og gravemaskiner og hjullastere som kommer med batteripakker.

– Skanska har elektrifisert maskinparken som utfører vann- og frostsikringsarbeider i tunnel. Slike løsninger kommer som regel av krav fra myndighetene og byggherrer, og det utvikler bransjen, sier Bakketun.

Konservativt

Norge er anerkjent som den beste tunnelbransjen i verden når det kommer til konvensjonell drift. TBM har blitt brukt siden 70-tallet, særlig til vannkraftutbygging, og senere til prosjekt som Nye Ulriken og Follobanen, og nå, ny vannforsyning for Oslo. Bakketun tror imidlertid ikke det kommer et stabilt marked for større TBM-er i Norge, basert på bransjen og kommende prosjekter. De mindre TBM-ene har et større marked.

– Jeg tror ikke TBM vil overta markedet i Norge, men være et supplement. Tunnelbransjen er relativt konservativ, men vi ser en tendens til teknisk utvikling. Det mest nærliggende for nye løsninger til tunnelbygging er trolig mer maskiner på elektrisk drift og mer automatisering av arbeidsoperasjoner, sier Bakketun.

Det forskes en del på sprengstoff og løsninger som kan bidra til bedre luftkvalitet. Fremover håper Bakketun å se flere innovative løsninger som kan redusere arbeidsbelastninger og trygge tunnelarbeidet.

– Jeg tror utviklingen på databehandling, skanning, robotisering, måleoppdrag og overvåkning vil fortsette. Det kan gi positive bidrag for sikkerhet, effektivisering og bærekraft i bransjen, sier Bakketun.

Nye Ulriken tunnel vant årets prosjekt under NCE Awards i London i sin klasse i 2019. Utbyggingen Arna–Bergen ble senere kåret til årets anlegg under Byggedagene i Oslo i 2024.