– Å måle etterslepet på veinettet er som å måle en strikk, sier Stein Windfeldt, fagansvarlig for drift og vedlikehold i Entreprenørforeningen - Bygg og Anlegg (EBA), med et smil.

For hva skal målestokken være? Vei med forsvarlig standard, eller vei med standard tilsvarende et nytt veianlegg?

Forfallet fortsetter

En målestokk er rapporten «Norges tilstand 2025» fra Rådgivende Ingeniørers Forening (RIF). Den beregner at kostnaden for oppgradering vil være 1000 milliarder for riksveinettet, 700 milliarder for fylkesveinettet og 300 milliarder for det kommunale veinettet.

– Det er formidable tall. Problemet er at dagens bevilgninger ikke engang stopper økningen i etterslepet. Vi lar nasjonalformuen forfalle og skyver regningen over på kommende generasjoner, sier han.

Det er spesielt fylkesveiene, ikke minst i krevende terreng i Nord-Norge og på Vestlandet, han bekymrer seg for.

– Med dagens rammetilskudd til fylkene får man for lite vei for pengene. Vi burde hatt minst en halv milliard mer i året bare for å stoppe forfallet på fylkesveiene, sier Windfeldt, som mener dette bør være øremerkede midler slik at dette faktisk brukes på vei.

Dessuten er hverdagen ofte slik at vedlikeholdsmidler forsvinner inn i den daglige driften. Enten det skyldes ekstra mye snøvær og brøyting den vinteren, eller at prisen på diesel steg mer enn forutsatt.

Mer igjen for pengene

Derfor undersøker EBA hvordan man kan få mest mulig vedlikehold ut av midlene som stilles til rådighet. At bærekraft kan gå hånd i hånd med bedre økonomi er han ikke i tvil om, for den beste driftskilometeren er den man slipper å kjøre.

Ved å bruke ny teknologi, målinger og sensorikk, koblet sammen med værprognoser, kan salting, sandpåstrøing og brøyting målrettes dit behovet blir størst.

For å lykkes med dette, må bransjen satse på forskning og utvikling, og sørge for at forskningsresultater tas i bruk i det daglige drifts- og vedlikeholdsarbeidet.

– Vi må være flinkere på forskning, for her er det mye å hente. Vi må ta i bruk kunstig intelligens, sensorikk, nye typer data og materialer. Det er mye som kan gjøres på smartere måter. Se bare på hvordan man nå utbedrer ledningsnett med såkalte no-dig-metoder, eksemplifiserer Windfeldt.

Bedre kontrakter for bedre resultat

En nøkkel til bedre resultater ligger i hvordan kontraktene utformes.

– Tidligere ble alle detaljer skrevet ned i kontraktene. Nå går vi over til funksjonskontrakter, der bestilleren definerer hvilken tilstand som skal oppnås. Ikke hvordan entreprenøren skal gjøre det. Når leverandørene får løse oppgavene på egne måter, fremmer det innovasjon. Kontrakter som er for detaljerte kveler innovasjon, og øker kostnadene, sier han.

Nå tas det også i bruk lengre kontraktsperioder enn før. I tillegg til et oppdrag på fem år, er det blitt vanlig å legge inn muligheten for opsjon på tre år til.

– Lengre kontraktsperioder gjør at entreprenørene kan tenke mer langsiktig og bedre planlegge rekkefølgen av tiltak. På sikt gir det høyere kvalitet og lavere kostnader, sier han.

Nybygging av vei gjennom Offentlig-privat samarbeid (OPS), kan gi veinett som er mer rasjonelt å drifte og vedlikeholde dersom utbyggeren også får ansvaret for driften etter at veianlegget er åpnet. Det gir utbyggeren insentiv til å bygge på en måte som er økonomisk bærekraftig også på lang sikt.

Eksempler på det er at tunnelinnslagene anlegges slik at de hindrer snøfokk å komme inn i tunnelen, og at skilt plasseres slik at de forenkler brøyting og rengjøring.

Viktig for beredskapen

Windfeldt er også opptatt av at et godt vedlikeholdt veinett støtter den nasjonale beredskapen. Det gjelder den daglige beredskapen ved at veiene er åpne og fungerer slik de skal i hverdagen, men også at veinettet kan være en støtte i å håndtere ekstremvær og krisesituasjoner.

Skal det være mulig må entreprenørene som skal holde veiene beredskapsklare, sikres jevn aktivitet.

– Vi må tenke drift og vedlikehold slik at disse entreprenørene har aktivitet hele tida, sier Windfeldt.