– Det er nå stor aktivitet på anlegget med Skanska Norge som hovedentreprenør. Både stein og masser til bygging av den nye fyllingsdammen hentes lokalt fra Braskereidfoss og Elverum, og det skal bygges ny vei og bru over dammen. Konseptløsningen for ny bru er sendt til Vegdirektoratet og planleggingen av vei og bru er i gang. Forutsatt godkjennelse fra Vegdirektoratet, kan arbeidet med ny bru starte sommeren 2026 og være ferdig i 2027, sier Kurt Magne Fallingen, prosjektleder i Hafslund Kraft.

Miljøvennlig sanering

Det første halvåret etter flommen ble benyttet til sanering og tømming.

– Vi tømte stasjonene for forurenset vann ved å pumpe ut alt i kar for å skille ut forurensing som deretter ble forskriftsmessig håndtert og transportert bort til godkjent mottak. I mange uker gikk tankbiler med vann i skytteltrafikk til og fra anlegget. I denne prosessen ble det kontinuerlig tatt prøver av vannet for å sikre en miljøvennlig håndtering av alt som ble pumpet ut. På denne måten sikret vi også at det ikke rant olje ut i Glomma, forteller Fallingen.

I tillegg ble begge stasjonene vasket ned flere ganger og komponenter ble sortert, sanert og levert til godkjent deponi.

– Vi hadde også en omfattende søppelrydding langs elven sammen med Plastpiratene, sier Fallingen.

Hever dammen

Siden fyllingsdammen må heves, må også den tilhørende fylkesveien tilpasses.

Foto: Hafslund

– Eksisterende bru må rives og erstattes med ny bru, noe som medfører at fylkesvei 210 må heves forbi damområdet. Den pågående plastringen av dammen hvor steinblokker legges en for en vil pågå utover vinteren.

Braskereidfoss kraftverk fikk vanninntrengning i begge kraftstasjonene i forbindelse med flommen. Nå settes dammen og kraftverkene i stand igjen.

– Den yngste kraftstasjonen er fra 2016 og skal vær klar for drift i 2026. Den eldste ble satt i drift i 1978 og gjenoppbyggingen av den tar lengre tid. Etter planen skal den være i drift igjen i 2027/2028.

– Prosjektet har gått veldig bra fra vi startet prosjektering og søknadsprosessen mot myndighetene til valg av entreprenører og leverandører. I dette prosjektet skal svært mange aktiviteter koordineres og utføres samtidig på kort tid. En åpen og god dialog med alle involverte parter har vært vesentlig for å få til dette. Nå er byggeprosessen godt i gang, sier Fallingen.

Omfattende prosjektering

Rakel Bjerve, rådgiver innen dammer og vassdragsanlegg i Norconsult, forteller at selskapet har vært rådgiver for Hafslund i forbindelse med gjenoppbyggingen av damanlegget.

– Prosjektet innebærer i hovedsak prosjektering av både ny del av fyllingsdammen og tiltak på gjenværende del, i tillegg til strukturelle tiltak på eksisterende betongdam. Videre har vi prosjektert tiltak på flomlukene, inkludert bygningsmessige tiltak i forbindelse med ombygging av lukeopptrekket for å kunne heve lukene ytterligere. Nye lukehus er etablert på toppen av pilarene for å sikre manøvreringsutstyr mot vann i flomsituasjoner. Vi har også bistått med prosjektering av ny bru over betongdammen.

Norconsult har vært involvert i alle fasene av prosjektet.

– Vi har vært involvert fra skisseprosjekt og revurdering, gjennom nye flomberegninger og klassifisering til utarbeidelse av teknisk plan, konkurransegrunnlag og detaljprosjektering. Vi har også innehatt rollen som uavhengig stedlig kontrollør i forbindelse med arbeidene på både fyllingsdammen og betongdammen.

Hun peker på flere utfordringer under prosjekteringen av dammen.

– Å prosjektere gjenoppbygging etter et dambrudd har vært en helt spesiell oppgave, et prosjekt utenom det vanlige, både for oss, byggherren og entreprenøren. Det har vært flere krevende perioder med utfordringer som har kommet på løpende bånd, en prosess det har vært utrolig spennende og givende å jobbe med.

Hun forteller at den største utfordringen har vært tidsrammen for prosjektet.

– Selv om vi i utgangspunktet har hatt veldig kort tid til planlegging og prosjektering, har vi håndtert dette på en god måte takket være et kompetent og løsningsorientert team i Norconsult. Sammen har vi jobbet intensivt og kreativt for å finne gode løsninger på komplekse problemstillinger.

– Samtidig har det tette og gode samarbeidet med byggherre, entreprenør og leverandører vært avgjørende for fremdriften. En åpen dialog og felles forståelse for prosjektets kritiske karakter har gjort det mulig å ta raske beslutninger og holde høy kvalitet gjennom hele prosessen, sier Bjerve.

Fant innovativ løsning

Hun peker på spesielle omstendigheter knyttet til at fyllingsdammen er fundamentert på silt, en finkornet jordart med partikler finere enn sand.

– Den gjenoppbygde delen var opprinnelig planlagt fundamentert på det naturlige siltlaget, på samme måte som den opprinnelige og gjenstående delen av dammen. Under tørrleggingen av byggegropen sommeren 2025 ble det imidlertid avdekket at dambruddet hadde forårsaket omfattende erosjon i siltfundamentet, i et omfang langt større enn forventet. Vi konkluderte derfor at de gjenværende massene, trolig rester etter dambruddet, ikke var egnet som fundament for ny dam.

– For å løse dette ble det gjennomført en omfattende masseutskifting med påfølgende dypkomprimering. For å knytte siltlaget og dammens tetningskjerne av morene sammen, ble det installert jetpeler ned i det opprinnelig siltfundament, gjennom de nye massene og opp i den utlagt morenekjernen.

– Dette er en uvanlig metode som krevde en ny behandlingsrunde og godkjenning fra NVE. Så vidt vi vet har denne løsningen ikke vært benyttet i norske fyllingsdamprosjekter tidligere, sier Bjerve.

Store skader på anlegget

Voith Hydro fikk i oppdrag å kartlegge omfanget av skader på generator og turbin, samt tilhørende komponenter for styring og overvåking av Braskereidfoss 2.

– Det aller meste av komponenter og utstyr hadde stått under finkornet grumsete vann med en dybde fra 10 til 25 meter. Finkornet vann under trykk trengte dermed over litt tid inn i alle hulrom, og førte til omfattende ødeleggelse, sier Vanja Hammer, prosjektleder i Voith Hydro.

Omfattende leveranser

Under demonteringen og tilstandsvurderingen av utstyr og under prosjektets gang, ble det tatt flere avgjørelser i samråd med Hafslund.

Foto: Skanska/Geir Anders Ørslien

– For det første måtte vi bestemme hva som kunne rehabiliteres og gjenbrukes, hva som måtte kasseres og erstattes med nytt, og hva som skulle oppgraderes for bedre ytelse og økt sikkerhet.

– Med tanke på automasjon, styring og kontrollanlegg kom det også ytterligere leveranser underveis i prosjektet, eksempelvis en 110 VDC batteriløsning, nødstyring, stasjonsdatamaskin, nytt generator høyspentanlegg, og nytt utstyr på dam i forbindelse med ny damløsning, sier hun.

Selskapet er i gang med sanerings- og demonteringsarbeid på Braskereidfoss 1, den eldste stasjonen, og videre arbeid er under planlegging.

God oppfølging i driftsfasen

Hun forteller at elektromekaniske vannkraftleveranser generelt følges opp i henhold til angitte intervaller for vedlikehold på de forskjellige komponentene, med garantiinspeksjon, eventuelle reklamasjoner og annet.

– Uavhengig av formelle avtaler sørger vi alltid for å ha kapasitet til å hjelpe våre kunder om problemer oppstår, sier Hammer.

Tett og godt samarbeid

Thomas Fjeld, prosjektleder i Skanska, forteller at prosjekt kom ut i markedet høsten 2024. Det ble avholdt en anbudskonkurranse og Skanska ble valgt.

– Vi har holdt på med dambygging siden man begynte med det i Norge, og er i dag en av landets ledende selskaper innen dambygging, dam-rehabilitering og bygging av kraftstasjoner. Når dette prosjektet kom på markedet, var vi naturligvis interessert. Vi har et godt kontaktnettverk og spisskompetanse innen både steinfyllingsdammer og betongdammer, og har godt samarbeid med Norconsult og Hafslund som oppdragsgiver fra tidligere prosjekter, sier han.

Håndterer utfordringer

Fjeld forteller at de begynte med forberedende arbeider i forkant av vårflommen i 2025 før de begynte å bygge dammen.

– Heldigvis var ikke vårflommen i 2025 spesielt stor, og vi kunne raskt starte byggingen av to fangdammer som skulle tettes med spunt, slik at vi kunne jobbe tørt. Glomma er lunefull og har overraskelser i grunnen, og vi fikk en stor innlekkasje som måtte håndteres gjennom sommerferien. Takket være et sterkt internt fagmiljø og godt kontaktnettverk fikk vi etablert en pumpestasjon som tok ut 70 kubikkmeter i minuttet fra byggegropen. Etterpå kunne vi injisere mot fjell for å tette byggegropa og starte utgravingen av det som skal bli den nye dammen.

– En annen utfordring var at vi kom inn i siltmasser med store steinblokker som var dratt med av vannmassene da dammen gikk til brudd. Det medførte at vi måtte skifte ut masser med en 50-tonnsgraver til vi kom ned til egnede masser og kunne fylle på med filtermasse. Siden byggegropen er så dyp, er det ikke mulig å gå ned med vanlig tandemvals, sier han.

Bygger dam 15 meter under Glomma

Fjeld forteller at byggegropa ligger på kote 143, mens Glomma ligger på kote 156. Når dammen står ferdig, vil damkrona ligge på kote 169. Arbeidet foregår dermed rundt 12–13 meter under vannnivået. Det er krevende og stiller store krav til vannhåndtering og geoteknisk kontroll.

– Vi jobber langt under nivået på Glomma, og vi måtte skifte ut masser i en dybde på syv meter mer enn planlagt. For å komprimere disse massene måtte vi bruke en kran på 110 tonn som et dypkomprimeringslodd. For å få til den tette kjernen ble det benyttet jetpeling som betyr at det bores ned i siltmassene og trykkes etter med betong. Det ble etablert to rekker med peler på 2 meter i diameter med en høyde på 10–13 meter for å oppnå god tetting.

– For effektiv utføring av arbeidet, og ferdigstillelse av en rekke aktiviteter før vinteren, søkte Hafslund om tillatelse til døgndrift i tre uker. Status per i dag er rundt 90 prosent ferdigstillelse, med mål om å levere en ferdig fyllingsdam til jul, forutsatt normalt vintervær.

Skanska har hatt totalt 10 underentreprenører på blant annet dypkomprimering, jetpeling og partnere på maskinleie og utførelse med dumpere og gravemaskiner.

– Med lokale, kortreiste masser reduseres transport og dermed utslipp. Det er et viktig grep i prosjektets bærekraftarbeid. Løsningen er effektiv, økonomisk og miljøvennlig, forklarer Fjeld.

Omfattende betongarbeid i egen regi

Han forteller at prosjektet innebærer omfattende betongarbeider.

– I hovedkontrakten hadde vi støping av en vangemur som avslutning av fyllingsdammen. Vi har også gjennomført oppgradering av fisketrappen med to nye utløp. Arbeidet innebærer både undervannssprenging og undervannsstøping som er utført av våre egne dykkere.

– Alt betongarbeid utføres i egen regi, inkludert forsterking av den eksisterende dammen. Vi bygger nye lukehus, forsterker dampilarene de står på, samt et nytt lekkasjearrangement ved eksisterende platedam. I tillegg etableres et nytt nødstrømshus og målesystem for vannstand. Vi har også løftet og bygd om fylkesveien slik at kurvaturen tilpasses den nye dammen, avslutter Fjeld.