I mars 2025 reviderte Utbyggingsdivisjonen i Statens vegvesen sin handlingsplan for reduksjon av direkte klimagassutslipp. Bakgrunnen for revisjonen var å sikre en anskaffelsespraksis i samsvar med nye, strenge krav i anskaffelsesforskriften § 7-9. I tillegg var målet med revisjonen å oppdatere handlingsplanen i henhold til den teknologiske utviklingen, samt å sikre en mest mulig kostnadseffektiv innretning av nye krav.

En opptrapping av kravene og bruk av tildelingskriterier, er nødvendig for å nå målene vi har satt oss om 55 prosent reduksjon av klimagassutslipp fra anlegg til 2030. Et viktig sjekkpunkt i den sammenhengen er ambisjonen om å lyse ut kontrakter etter 1.1.2028 med nullutslipp som en hovedregel.

I arbeidet med handlingsplanen for reduksjon av direkte klimagassutslipp, og krav til nullutslipp, ser vi også en klar synergi med arbeidsmiljø – særlig ved bygging av tunnel.

Arbeidstilsynet skjerper grenseverdiene i tunnel fra februar 2026

Arbeidstilsynet har innført en ny, streng grenseverdi for dieseleksos i Norge: 0,05 mg/m³ målt som elementært karbon (EC). Grenseverdien er satt på bakgrunn av at dieseleksos i flere studier har vist seg å være kreftfremkallende og gentoksisk. Gruve-, tunnel- og bergverksdrift hatt unntak frem til 21. februar 2026. I andre bransjer trådte grenseverdien i kraft allerede i 2023.

Kravet er innført for å beskytte mot lungekreft og luftveissykdommer og arbeidsgiver skal gjennomføre risikovurderinger for å sikre at arbeidstakere ikke overskrider denne grensen.

I friluft fortynnes eksosgasser ved blanding med omgivelsesluften, mens i tunnel vil de helseskadelige komponentene i større grad bli oppkonsentrert. I dag er det vanlig å ventilere ut eksosgasser. Det kan imidlertid være fortsatt behov for ventilering i tunnel, for å fjerne steinstøvpartikler.

Synergier mellom krav til nullutslipp og arbeidsmiljø

Statens vegvesen stiller allerede krav som sikrer at klimagassutslippene ved veibygging blir betraktelig redusert. Med revidert handlingsplan for reduksjon av direkte klimagassutslipp, legger Vegvesnet opp til at kravene i konkurransegrunnlag fremover blir ytterligere skjerpet.

Per Fjeldal. Foto: Henriette Busterud/Statens vegvesen

Kablet drift av blant annet borerigger, sprøyterigg og ventilasjonsanlegg i tunnel er allerede bransjestandard. Statens vegvesen krever i tillegg utslippsfri lasting av stein og massetransport ved mange anlegg. Siden kraft allerede er tilgjengelig der vi bygger ny veitunnel, blir ytterligere elektrifisering enklere.

Dagens krav til utslippsfrie arbeidsoperasjoner i tunnel gir allerede betydelige synergier for arbeidsmiljøet. Nå som teknologien er moden og tilgjengelig, bør det å nærme seg nullutslipp ved tunnelproduksjon være et mål.

–  Når det gjelder å eliminere de siste eksosutslippene i tunnel er hensynet til arbeidsmiljø klart viktigst, sier Per Fjeldal, som leder arbeidet med å elektrifisere anleggsplassene i Statens vegvesen.

Han fortsetter:

– Vi kan konstatere at gruveindustrien har kommet lenger enn tunnelbransjen, og det er naturlig å følge deres eksempel. Uten en nedre grense for trygg eksponering, er dette et etisk spørsmål.

– Så snart tunnelproduksjonen er utslippsfri vil sannsynligvis ingen tilbake. Det er bare å se hva som skjedde etter innføringen av røykeloven, poengterer Fjeldal.

Ny støtteordning vil lette overgangen til utslippsfri tunnelproduksjon

– Med den rivende utviklingen vi har sett siden 2020, er teknologien nå moden for å ta steget videre fra dagens hybride maskiner i tunnel, til rene elektriske maskiner. I dag arbeider allerede mange maskiner kablet, mens når maskinen forflyttes startes en dieselmotor.

En helt elektrisk maskin vil både ha lavere driftskostnader og er bygget opp enklere, uten en forbrenningsmotor som krever service og reparasjon. Ved hjelp av en relativt liten batteripakke kan forflytningen av maskinen skje kun ved hjelp av en elektromotor. Det er likevel liten tvil om at utviklingen av de første maskinene med batteri og kabel i stedet for dieselmotor har en merkostnad.

Enova har nylig uformet et støtteprogram velegnet til å lette overgangen for en rekke anleggsmaskiner. Etter søknad kan Enova dekke deler av merkostnadene til betydelig flere kategorier hel-elektriske maskiner enn tidligere. Flere av maskinkategoriene kan være aktuelle for bruk i tunnel. Statens vegvesen, entreprenørene og maskinleverandørene får med andre ord kraftig drahjelp!