Regjeringen foreslår i neste års statsbudsjett å øke bevilgningene til vedlikehold og fornyelse av jernbanesektoren med én milliard kroner. Det totale beløpet foreslått til drift, vedlikehold og fornyelse er på 13,5 milliarder kroner. Konserndirektør Drift og vedlikehold i Bane NOR, Henning Bråtebæk, gleder seg over den foreslåtte økningen.

– Å ta vare på infrastrukturen vi allerede har, er bærekraftig og økonomisk smart. Derfor er økte midler til fornyelse et viktig skritt mot en mer robust jernbane, sier han.

Vedlikeholdsetterslepet i jernbanesektoren er beregnet til nær 128 milliarder kroner. Bråtebæk peker på at dagens bevilgninger kan bidra til å bremse veksten i etterslepet – og på sikt føre til bedre punktlighet og en mer solid infrastruktur i møte med mer ekstremvær.

– Økte fornyelsesmidler vil på sikt gi en mer stabil togtrafikk og færre innstillinger. Det er avgjørende for at folk og næringsliv skal velge klimavennlig transport, sier han.

200-årsflom

Det er særlig gamle kontaktledningsanlegg, dreneringssystemer, sporveksler og kabler som har behov for fornyelse. Jernbanenettet i Oslo-området er spesielt utsatt på grunn av stor slitasje grunnet høy trafikk, og her gjennomføres omfattende fornyelse av spor, kabler og signalanlegg. Også Bergensbanen, Sørlandsbanen og Dovrebanen har omfattende behov.

– Vi må fornye tusenvis av stikkrenner og oppgradere gamle anlegg for å tåle dagens trafikk og klima, sier Bråtebæk.

Klimaendringer gjør jobben enda mer krevende. Ekstremvær som flom, skred og har ført til stengte baner og store kostnader. Jernbanen er flere steder bygget for over 100 år siden, og dagens klima er en særlig utfordring.

– Nå planlegger vi for 200-årsflom, vi bygger snøoverbygg og sikrer fjellskråninger. Robusthet mot ekstremvær er en forutsetning for fremtidens jernbane, og i 2025 bruker vi over en milliard kroner på klimatiltak for å gjøre jernbanen mer robust, understreker Bråtebæk.

Blant tiltakene er fornyelse av drenering og stikkrenner, flomsikring, erosjonssikring, rassikring, snøoverbygg og fjellsikring.

Teknologiske fremskritt

Samtidig gir ny teknologi og metoder for sporvedlikehold, maskiner og vinterdrift nye muligheter og et mer effektivt vedlikehold. Bane NOR har fått nye maskiner for svillebytte og skinnearbeid, noe som gir raskere og mer presist vedlikehold. Det digitale signalsystemet ERTMS gir økt sikkerhet og kapasitet. Og automatiserte sporjusteringsmaskiner, prediktivt vedlikehold basert på sensordata og KI og digitale tvillinger gjør det mulig å gripe inn før feil oppstår.

– Vi overvåker tusenvis av komponenter i sanntid. Det gir både bedre sikkerhet og lavere kostnader, sier Bråtebæk.

I 2025 har Bane NOR gjennomført en rekke målrettede tiltak, blant annet utskifting av sporveksler og kabler i Oslo-navet, rassikring på Dovrebanen og fornyelse av kontaktledninger på Bergensbanen og Sørlandsbanen. Nytt dobbeltspor mellom Drammen og Kobbervikdalen er tatt i bruk. Resultatet kommer i form av at punktligheten har økt på flere strekninger, for eksempel på Jærbanen, der punktligheten har økt fra 76 prosent til 92 prosent etter tiltak. Strømforsyningsanleggene på Hovedbanen, Bergensbanen i Hallingdal og på Sørlandsbanen skiftes for tiden ut, og vil gi bedre driftsstabilitet.

Økte bevilgninger og moderne løsninger gjør at Bane NOR kan ruste jernbanen for fremtiden.

– Dette handler om å levere på samfunnsoppdraget vårt – om å levere en sikker og tilgjengelig jernbaneinfrastruktur. Vi skal sørge for at den tåler fremtidens utfordringer, sier Bråtebæk.

Flere hendelser

Avdelingsdirektør Solveig Paule i Jernbanedirektoratet er positiv til signalene om økt satsing på jernbanesektoren.

Solveig Paule. Foto: Oslo foto

– For passasjerene er det svært viktig at togtilbudet er til å stole på, og da må togene være punktlige og gå når de skal. For å få til dette, er det avgjørende at vi tar godt vare på den infrastrukturen vi har. Vi vet at feil på infrastrukturen fører til forsinkelser og innstillinger, og derfor er det svært viktig å vedlikeholde og fornye det eksisterende jernbanenettet, sier Paule.

Mer penger til vedlikehold og fornyelse gir muligheten til å utbedre disse infrastrukturfeilene og dermed legge grunnlaget for en mer driftsstabil jernbane. Fremover blir et robust og godt vedlikeholdt jernbanenett spesielt viktig. Klimaendringer og ekstremvær påvirker jernbanenettet på måter man ikke har sett tidligere, påpeker Paule.

– Infrastrukturen kan bli påvirket av mye nedbør i løpet av kort tid eller at snøen blir tyngre. Året vi legger bak oss har flere eksempel på hendelser forårsaket av ekstremvær. Dovrebanen ble stengt da fundamentet på Otta bru sviktet under store vannmengder, i juli ble Raumabanen stengt på grunn av jordras og i august ble Nordlandsbanen kuttet på grunn av kvikkleireraset i Levanger, sier Paule. 

Færre forsinkelser

Regjeringens mål for punktlighet er at minst 90 prosent av alle persontog skal være i rute. Den ekstra innsatsen på vedlikehold og fornyelse har gitt flere dager der dette målet ble nådd hittil i 2025 enn hva som var tilfelle i fjor. Men fortsatt er det slik at større hendelser påvirker den samlede punktligheten. Sektoren jobber sammen for å forbedre driftsstabiliteten, blant annet gjennom at hele sektoren samles i «Rådet for bedre driftsstabilitet» annenhver måned og sammen ser på mulige tiltak.

– Jevnt over ser vi færre forsinkelsestimer innen de fleste områdene i år. Det er blant annet blitt jobbet med signalanleggene, noe som har resultert i færre forsinkelsestimer som skyldes signalfeil i år enn i fjor, sier Paule.

På Hovedbanen blir det fornyet kontaktledning mellom Bryn og Asker i 2025. Bane NOR gjennomfører også kontaktledningsfornyelser på Bergensbanen og Sørlandsbanen. Slike fornyelser vil gi lavere sannsynlighet for feil og påfølgende forsinkelser og innstillinger. Fordi Bane NOR har fornyet stikkrenner blant annet langs Bergensbanen, ble ikke denne strekningen berørt av ekstremværet Amy i oktober fordi de nye stikkrennene tar unna vann mer effektivt, påpeker Paule.

På vinterdrift ser Jernbanedirektoratet positive resultater som kan spores tilbake til god planlegging på tvers av aktørene. Etter store utfordringer med snø og kulde i januar 2024, ble det gjennomført grundig evaluering og planlegging av bedre vinterberedskap på Østlandet. Vinteren 2025 var mildere og med mindre nedbør, men på snørike dager fikk man testet ut at vinterberedskapen hadde god effekt og ga en mer forutsigbar reisehverdag.

Punktligheten fra 1. januar til 27. februar 2025 steg til 86,5 prosent, opp fra 79,1 prosent i 2024 i samme tidsrom.

– Aksjonskort for ekstreme snøfall ble utarbeidet av Bane NOR, med retningslinjer om hvilke linjer som skal prioriteres å holde åpne ved ekstremt vær. Bane NOR har i tillegg oppdatert sin vinterberedskapsplan. Nye maskiner med kraftig fres er innkjøpt og på plass. Kapasiteten for feilretting og vedlikehold har også økt.