Det er betydelige mangler ved Statens vegvesens styring og oppfølging av vedlikehold av veidekke, viser en tilsynsrapport utgitt av Vegtilsynet tidligere i år. Veiforhold, som dekke, er en «medvirkende faktor i mange alvorlige ulykker».

– I tilsynssaken så vi på deler av mål- og resultatstyringen i drift- og vedlikeholdsdivisjonen i Statens vegvesen. Vi valgte å se spesifikt på veidekke, men funnene våre er relevant for et mye bredere område. Et av forbedringsområdene vi skrev om i rapporten er at styring og oppfølging av vedlikeholdsarbeidet i stor grad virker å være fokusert på at aktiviteter gjennomføres. Det kunne med hell vært rapportert mer med tanke på sluttproduktet. Det betyr egentlig tilstanden på veinettet, presisererer daglig leder Vegard Hansen i Vegtilsynet.

Tid er penger

– Riksrevisjonens rapport fra 2023 peker på én av utfordringene vi har. Det handler om regionsreformen, som én av flere faktorer. De peker på mangelen på mer langsiktig planlegging, altså utover året som kommer. Jeg ser den generelle prisveksten som er der, med miljø- og klimakrav og ulike andre krav som de skal levere på. Det er lett å se at alle disse kravene medfører økte kostnader, og det gjør det vanskeligere å levere på betingelser fra tidligere tidspunkter. Det sies at jo lenger tid det tar, jo mer koster det å utbedre det. Mye av det samme kan kanskje sies om vedlikehold?

– Likevel er dette litt mer overordnet, for vi har ikke hatt tilsyn som går på ressursbruk og effektivitet, altså hvordan pengene blir brukt. Det er også eksterne faktorer her, som at klimaet endrer seg og været blir villere. Det er ting som kan påvirke både drift og vedlikehold, hos Nye Veier, Statens vegvesen og fylkeskommunene. Ett eksempel er veinett som ikke er dimensjonert for den type stikkrenner vi trenger fremover. Vi ser at dette er reelle problemstillinger.

– Nullvisjonen for drepte og hardt skadde er utgangspunktet for Vegtilsynets arbeid. Vi er forkjempere for veiens natur, men det er ikke mulig å bygge seg ut av alle hendelser. Vi vet eksempelvis at midtdelere er det mest effektive tiltaket for å hindre møteulykker, men det lar seg ikke gjennomføre overalt, slik veiene i Norge er bygget. Skal vi nå de mest ambisiøse målene vi har satt oss for hendelser i veinettet, vil det kreve en del politiske beslutninger som nok gjør dette systemet mindre åpent.

– Drift og vedlikehold er viktig, men samtidig en del av en større kake. Tilstand på vei kan være en medvirkende faktor til at ulykker skjer, men i veldig varierende grad. Veiutbedringsprosjekter er et eksempel. Vi er nødt til å bygge ut bredde i enkelte veier etter hva normal- eller minstekravene i dag er, også med tanke på trafikksikkerheten for trafikantene.

Hindringer i veien

Hos Statens vegvesen forteller fungerende direktør drift og vedlikehold, Cato Løkken, at de trenger omtrent 2,7 milliarder kroner per år for å ivareta riks- og europaveinettet.

– De par siste årene har vi fått de midlene, og det er blitt en prioritering fra politisk hold. Det har imidertid ikke vært slik tidligere. Etterslepet er der fortsatt, men vi holder tritt.

– Målt i veibruk, er Norge et av de landene i verden hvor det er aller færrest antall drepte og hardt skadde i trafikken. Sånn sett er standarden på vårt veinett bra. Ser vi på statistikken, er det riktig at en fjerdedel av ulykkene har noe med veinettet å gjøre. Det er ikke nødvendigvis hovedårsaken til en ulykke, men tilstanden kan ha hatt betydning for utfallet. Først og fremst gjelder det linjeføring, altså hvordan veien er bygget. Etterpå kommer sikt-hindringer. Det kan være buskas, for eksempel.

– Når det gjelder kvaliteten på selve veidekket, hadde det betydning i to av ulykkene registrert i 2023. Det utgjør altså ingen stor del i statistikken, men selvsagt har det betydning, understreker Løkken.

– Hvorfor er det blitt dyrere å holde samme kvalitet på veinettet?

– Kostnadene øker først og fremst på dekke, og det er blant annet en konsekvens av at vi prioriterer klima og miljø i en større grad enn tidligere. Det gjør seg gjeldende som krav i kontraktene. Det er et politisk ønske at vi skal redusere klimaavtrykket, for eksempel i forbindelse med asfaltlegging. Også innen generell drift og vedlikehold stiller vi miljøkrav, blant annet om utslippsfrie kjøretøy. Disse er dyrere i drift enn konvensjonelle alternativer i en innkjøringsfase, som den vi er inne i nå. På toppen av dette er det også en generell prisøkning i markedet, forklarer Løkken.

– Veien beskaffenhet har alltid noe å si for utfallet av en ulykke, men vi ser samtidig at det er i større grad trafikant og kjøretøy som har innvirkning på ulykker. Kanskje mer enn veiforhold. Veldig ofte er det en kombinasjon av flere ting, hvor veiens standard selvsagt vil ha betydning. Likevel er det slik at det ikke er hovedårsaken til at en hendelse oppstår. Samtidig kan det være medvirkende til at en ulykke får det utfallet den får.

Venter mye av ny teknologi

– Det er alltid slik at vi kan gjøre ting bedre. Vi kan gjøre bedre prioriteringer, og vi kan gjøre bedre vurdering av hva som gjør best nytte. Drift og vedlikehold fungerer best når det ikke blir registrert. Det er når ting ikke fungerer som det skal at vi merker det. Det er litt som på fotballbanen; dommeren er best når vedkommende ikke synes. Vi får sjelden applaus for vel utført drift. Det er på en måte en forutsetning. Det er når ting ikke er på stell at vi merker at noe er feil. I all hovedsak fungerer dette veldig bra.

– Teknologien drar oss fremover i faget drift og vedlikehold. Bruk av droner gjør det eksempelvis enklere å gjøre bruinspeksjoner eller vurderinger av rasfare. Ny teknologi gjør det lettere å se tilstander rundt om, for eksempel gjennom automatisk rekkverksinspeksjon, sier Løkken.