Select Language
  • English
  • French
  • German
  • Italian
  • Spanish
Hjem » Alt for lite penger til skredsikring
Alt for lite penger til skredsikring

Alt for lite penger til skredsikring

– Det er ingen tvil om at de 1,9 milliardene som er satt av til skredsikring, er alt for lite. Det er behov for formidable 51 milliarder kroner til dette formålet, så det måtte settes av langt mer om vi skal ha sjanse til å løse utfordringene.

EMNE: Skred
PUBLISERT: 06.september.2019

Administrerende direktør Stig Skjøstad i Norges Automobilforbund er krystallklar når Samferdsel & Infrastruktur lar ham komme til orde om skredsikring: Selv om det er positivt med de 1,9 milliardene, er det ikke engang i nærheten av å være nok for å avhjelpe problemene. Han mener at det er for mye «peking på hverandre» hos politikerne, og at det altså trengs mer enn dobbelt så mye penger til rassikring om man skal kunne komme det etablerte etterslepet til livs:

Forskjeller

– Det jobbes nå på flere fronter for å ta tak i etterslepet som i en årrekke har fått utvikle seg når det gjelder riksveinettet. Dette er både positivt og bra, og vi kan håpe at riksveiene etterhvert kommer i den standarden vi trenger – og som man burde kunne forvente. Men jeg tror ikke det er noen overdrivelse å si at når det gjelder fylkesveiene våre, så står det heller skralt til. Inntrykket er også at hverken regioner eller fylker har tatt inn over seg at det i 2010 ble overført hele 17.000 kilometer veier fra staten til fylkene. Riktig nok har staten planer om en «belønningspakke» til fylkene dersom de kan skilte med gode og begrunnede planer for en utbedring av veinettet de har ansvaret for, men så langt er ikke denne på plass.

Foto: Julia Naglestad / Studio B13

– Kommer det penger til dette fra statlig hold?

– Vi i NAF håper selvsagt på det, men det må politikerne svare på. Det er vel slik at det vet man i grunnen ikke. Det er i alle fall ikke sagt noe om dette i regjeringsplattformen, så her må vi nok vente og se litt. Det kan lett bli slik at staten peker på fylkene for vedlikehold og utbedring av de veiene som fylkene har fått ansvaret for, og fylkene peker tilbake på staten fordi det ikke har fulgt tilstrekkelige bevilgninger med ansvaret fylkene har fått.

Usikkerhet

– Hva vil dette kunne føre til på sikt?

– Det mangler store summer til veivedlikehold og rassikring her i landet. I samferdselsdebatten kan det virke som mange tror at Norge kun består av byer. Slik er det jo ikke. Tvert om består landet vårt av en rekke småsteder – med bilveier imellom. Disse bilveiene trafikkeres hver eneste dag av en masse mennesker, og en urovekkende andel av disse veiene er ikke rassikret i det hele tatt – og kommer ikke til å bli det i overskuelig fremtid. Det vi må ta inn over oss, er at fylkesveiene er selve livsnervene i disse lokale samfunnene. Hverdagsreisene som må tas hver dag i disse distriktene får stadig dårligere veier å gjøre dem på, og det skjer til stadighet at vi får demonstrert den manglende rassikringen.

– Hva må gjøres med dette?

– Jeg mener at det regjeringspartiene burde gjøre, er å følge våre råd om å legge opp til en forsterket satsing også når det gjelder rassikringen i distriktene. For vi er altså nå i en situasjon der det brukes under halvparten av de pengene det er behov for å skyte inn, og dermed vil vi ikke kunne løse de utfordringene vi står overfor. Så mitt klare råd til staten og regjeringen vil være at de minst dobler innsatsen på rassikring – da ville vi kanskje ha kommet noen vei med å fange opp etterslepet, sier Skjøstad energisk.