Select Language
  • Afrikaans
  • Albanian
  • Arabic
  • Armenian
  • Azerbaijani
  • Basque
  • Belarusian
  • Bengali
  • Bulgarian
  • Catalan
  • Cebuano
  • Chichewa
  • Chinese (Simplified)
  • Chinese (Traditional)
  • Corsican
  • Croatian
  • Czech
  • Danish
  • Dutch
  • English
  • Esperanto
  • Estonian
  • Tamil
  • Finnish
  • French
  • Galician
  • Georgian
  • German
  • Greek
  • Gujarati
  • Haitian Creole
  • Hausa
  • Hawaii
  • Hebrew
  • Hindi
  • Hmong
  • Hungarian
  • Icelandic
  • Indonesian
  • Irish
  • Italian
  • Japanese
  • Javanese
  • Kannada
  • Kazakh
  • Khmer
  • Korean
  • Kurdish (Kurmanji)
  • Kyrgyz
  • Lao
  • Latin
  • Latvian
  • Lithuanian
  • Luxembourgish
  • Macedonian
  • Malagasy
  • Malay
  • Malayalam
  • Maltese
  • Maori
  • Marathi
  • Mongolian
  • Myanmar (Burmese)
  • Nepali
  • Norwegian
  • Pashto
  • Persian
  • Polish
  • Portuguese
  • Romanian
  • Russian
  • Samoan
  • Scots Gaelic
  • Serbian
  • Sesotho
  • Shona
  • Sindhi
  • Sinhala
  • Slovak
  • Slovenian
  • Somali
  • Spanish
  • Sudanese
  • Swahili
  • Swedish
  • Tajik
  • Telugu
  • Thai
  • Turkish
  • Ukrainian
  • Urdu
  • Uzbek
  • Vietnamese
  • Welsh
  • Xhosa
  • Yiddish
  • Yoruba
  • Zulu
Meny
Alt for lite penger til skredsikring Foto: Julia Naglestad / Studio B13

Emner
Skred


Tekst
Jørn Wad

Publisert
06.September.2019

Alt for lite penger til skredsikring

– Det er ingen tvil om at de 1,9 milliardene som er satt av til skredsikring, er alt for lite. Det er behov for formidable 51 milliarder kroner til dette formålet, så det måtte settes av langt mer om vi skal ha sjanse til å løse utfordringene.

Administrerende direktør Stig Skjøstad i Norges Automobilforbund er krystallklar når Samferdsel & Infrastruktur lar ham komme til orde om skredsikring: Selv om det er positivt med de 1,9 milliardene, er det ikke engang i nærheten av å være nok for å avhjelpe problemene. Han mener at det er for mye «peking på hverandre» hos politikerne, og at det altså trengs mer enn dobbelt så mye penger til rassikring om man skal kunne komme det etablerte etterslepet til livs:

Forskjeller

– Det jobbes nå på flere fronter for å ta tak i etterslepet som i en årrekke har fått utvikle seg når det gjelder riksveinettet. Dette er både positivt og bra, og vi kan håpe at riksveiene etterhvert kommer i den standarden vi trenger – og som man burde kunne forvente. Men jeg tror ikke det er noen overdrivelse å si at når det gjelder fylkesveiene våre, så står det heller skralt til. Inntrykket er også at hverken regioner eller fylker har tatt inn over seg at det i 2010 ble overført hele 17.000 kilometer veier fra staten til fylkene. Riktig nok har staten planer om en «belønningspakke» til fylkene dersom de kan skilte med gode og begrunnede planer for en utbedring av veinettet de har ansvaret for, men så langt er ikke denne på plass.

Foto: Julia Naglestad / Studio B13

– Kommer det penger til dette fra statlig hold?

– Vi i NAF håper selvsagt på det, men det må politikerne svare på. Det er vel slik at det vet man i grunnen ikke. Det er i alle fall ikke sagt noe om dette i regjeringsplattformen, så her må vi nok vente og se litt. Det kan lett bli slik at staten peker på fylkene for vedlikehold og utbedring av de veiene som fylkene har fått ansvaret for, og fylkene peker tilbake på staten fordi det ikke har fulgt tilstrekkelige bevilgninger med ansvaret fylkene har fått.

Usikkerhet

– Hva vil dette kunne føre til på sikt?

– Det mangler store summer til veivedlikehold og rassikring her i landet. I samferdselsdebatten kan det virke som mange tror at Norge kun består av byer. Slik er det jo ikke. Tvert om består landet vårt av en rekke småsteder – med bilveier imellom. Disse bilveiene trafikkeres hver eneste dag av en masse mennesker, og en urovekkende andel av disse veiene er ikke rassikret i det hele tatt – og kommer ikke til å bli det i overskuelig fremtid. Det vi må ta inn over oss, er at fylkesveiene er selve livsnervene i disse lokale samfunnene. Hverdagsreisene som må tas hver dag i disse distriktene får stadig dårligere veier å gjøre dem på, og det skjer til stadighet at vi får demonstrert den manglende rassikringen.

– Hva må gjøres med dette?

– Jeg mener at det regjeringspartiene burde gjøre, er å følge våre råd om å legge opp til en forsterket satsing også når det gjelder rassikringen i distriktene. For vi er altså nå i en situasjon der det brukes under halvparten av de pengene det er behov for å skyte inn, og dermed vil vi ikke kunne løse de utfordringene vi står overfor. Så mitt klare råd til staten og regjeringen vil være at de minst dobler innsatsen på rassikring – da ville vi kanskje ha kommet noen vei med å fange opp etterslepet, sier Skjøstad energisk.

Les Også

Skredvarslinga er i gang

Snøskredvarslinga er i gang: Feltobservatører, snøskredvarslere og nye instrumenter skal hjelpe driftsansvarlige til forutse hvor det kommer til å gå snøskred over veg. Vegnettet rammes årlig av rundt 200 snøskred. Mange kommer på samme sted år etter å…

Les Også

Skredsikringsprosjekt på E136 offisielt opna

– Det skal vere trygt å ferdast på norske vegar. Difor har denne regjeringa satsa mykje på skredsikring i djupe dalar og langs bratte fjell. E136 gjennom Romsdalen er ei særs viktig transportåre med mykje tungtransport. Med skredsikringa ved Horgheim,…

På Forsiden Nå

Muligheter for god urban infrastruktur

Statistikken for uttak av masse viste en nedgang i 2018, men Norsk forening for fjellsprengningsteknikk er optimister. Store prosjekter er på gang. Tunneler gir bedret trafikal sikkerhet og anledning for god urban infrastruktur.

På Forsiden Nå

Bygger Norgeshistoriens største veiprosjekt

Veistrekket blir 17 mil når den er ferdig i 2029, og korter ned reiseveien mellom Kristiansand og Ålgård med 40 kilometer. Men veien frem mot mål er en topografisk utfordring, sier prosjektdirektør Asbjørn Heieraas i Nye Veier.

På Forsiden Nå

Hyperloop: Kan bli billigere enn jernbane

Hyperloop er et konsept der folk og gods kan transporterer i hastigheter opp mot 1.200 kilometer i timen. Anlegget kan bli billigere enn jernbane, tror ekspert.

På Forsiden Nå

En velsignelse på 9,4 kilometer

Før jul åpner den nye tunnelen mellom Hjartdal og Seljord. Folk i området venter spent, sammen med pendlere, yrkessjåfører og hytteiere, melder Statens vegvesen.

På Forsiden Nå

Det er viktig at vi ser fremover!

– Det kan være lett å bli pessimist på grunn av mange negative rapporter om utviklingen innen miljøsektoren. Vi i Zero mener imidlertid at det er viktig å være mer opptatt av fremtidens muligheter enn å grave oss ned i begrensingene rundt oss.