Select Language
English
French
German
Italian
Spanish
Veidekkes oppdrag omfatter ombygging av 12 kilometer av E20 i eksisterende og ny strekning forbi Mariestad. Veien utformes for en hastighet på 100 kilometer per time, 2+2 kjørefelt og midtskille med autovern. Prosjektet omfatter også ombygging av Brodderud-krysset, nytt Hasslerör-kryss mellom E20 og vei 26, ombygging av eksisterende E20 til lokalvei, ny lokalvei samt om- og nybygging av offentlige og private veier.
Prosjektet knytter seg i sør til Veidekkes pågående entreprise, etappen Hindsberg–Muggebo på E20 forbi Mariestad, og strekker seg frem til tilknyttende vei i nord, mellom vei 26 og Hova.
– Det gleder meg at vi vant også den andre etappen av E20 forbi Mariestad-prosjektet og dermed får mulighet til å fortsette det gode samarbeidet vi har med Trafikverket i den pågående entreprisen, sier Peter Svenningsson i Veidekke Anläggning i Sverige.
Prosjektet utgjør en av tre gjenstående etapper av E20-utbyggingen, som skal forbedre trafikksikkerheten, bidra til regional vekst og forbedre transportforholdene på en av Sveriges viktigste veier. Bedre trafikksikkerhet og fremkommelighet for både gods og mennesker knytter landets forskjellige regioner sammen.
Kontrakten inngår i ordrereserven for første kvartal 2025.
Norconsult Boreteknikk, som er en del av Norconsult-konsernet og leverer tjenester innen grunnboring med fokus på geoteknikk og miljø, har fått på plass Kristoffer Kåsin som ny leder.
Kristoffer Kåsin, ny leder Norconsult Boreteknikk. Foto: Norconsult
Kåsin kommer fra Entreprenørservice AS, hvor han jobbet som prosjektleder. Kåsin har tidligere jobbet ved Norges Geotekniske Institutt (NGI) der han har lang erfaring med å lede en tilsvarende enhet, nærmere bestemt som seksjonsleder for feltundersøkelsesavdelingen.
– Det var svært positivt å se at så mange kvalifiserte søkere til denne stillingen, med mange gode kandidater både internt og eksternt. Etter en grundig vurdering falt valget på Kristoffer Kåsin, sier Kristian Aunaas, direktør Samferdsel i Norconsult.
Totalt er det 20 medarbeidere i Norconsult Boreteknikk, disse er fordelt over hele landet og jobber med prosjekter fra Kirkenes i nord til Kristiansand i sør.
Som ny leder vil Kåsin ha ansvar for selskapets operative virksomhet og prosjekter i hele Norge, samt videreutvikling av selskapet fra dagens gode utgangspunkt i tråd med konsernets ambisjoner.
– Jeg ser frem til å starte i Norconsult Boreteknikk og ta fatt på arbeidet med videreutvikling av et allerede sterkt fagmiljø innenfor grunnundersøkelser og geoteknikk, sier Kåsin.
Arbeidet med å rydde og sikre fjellskjæringen etter skredet som gikk over E6 ved Morskogen 8. februar, har vært komplisert og krevende i et bratt og vanskelig tilgjengelig terreng.
E6 forbi skredstedet var først helt stengt i seks dager. Siden 14. februar har veien vært åpen i to felt mens arbeidet med å renske og sprenge bort løst fjell og sikre fjellet med bolter og sikringsnett har fortsatt.
Til sammen er 2500 kubikk, eller 250 lastebillass, med stein kjørt bort, og skredstedet er sikret med cirka 100 sikringsbolter. I tillegg til reparasjon av eksisterende isnett, er det satt opp nytt wirenett.
– Arbeidet har derfor tatt tid, men nå er det ferdig, og vi er glade for kunne åpne E6 for full trafikk i fire felt igjen, sier seksjonssjef Marthe Tøsse Løvseth i Statens vegvesen.
Åpningstidspunktet er satt til tirsdag 11. mars, senest klokken 06.00.
– Bilistene har måttet tåle nedsatt hastighet og lengre kjøretid på E6 ved Morskogen i denne perioden, men vi har opplevd folk som både tålmodige og forståelsesfulle, og det takker vi for, sier Løvseth.
Siste finpuss før trafikken kan settes på i fire felt tirsdag morgen, er å legge ny asfalt der steinnedfallet har skadet veibanen.
Det er Mesta Fjellsikring som har utført arbeidet for Statens vegvesen.
– Ved å kombinere Field sin ekspertkompetanse innen geomatikk og datafangst med Maxwell sin MissionOS plattform, tar vi sikte på å levere innsiktsfulle og banebrytende løsninger for geo-monitorering/overvåkning til det nordiske markedet. Sammen utruster vi infrastruktur prosjekter med sanntidsovervåking, og integrerer sensornettverk som måler kritiske parametere som bevegelser, deformasjoner, vibrasjoner og mye mer.
– Som en del partnerskapet vil MissionOS spille en nøkkelrolle i Field sine overvåkningsløsninger for infrastruktur og konstruksjoner. Et av prosjektene er i Sandnes sentrum og stasjonsområdet der utfordrende grunnforhold har krevd ekstraordinær datapresisjon og innsikt. Med MissionOS plattformen får kundene et sentralisert datamiljø for overvåking av tilt-sensorer som er installert på jernbanen, noe som vil hjelpe ingeniørene med å spore endringer i sanntid og sikre prosjektets beslutningsevne. Prosjektet er et av de første av sitt slag, og viser at real-time overvåkning av svært krevende miljøer er mulig.
– Sammen med Maxwell GeoSystems kan vi nå levere noen av de mest avanserte løsningene for geo-overvåkning til det nordiske markedet. Løsningene skal trygge kundene, og øke sikkerheten rundt installasjonene. De kraftige analyseverktøyene fra MissionOS vil dessuten gjøre det enklere for prosjekteiere å optimalisere arbeidsflyten og opprettholde kontroll til enhver tid. Dette gir store fordeler når grunnforholdene krever ekstra oppfølging, forklarer Sven Bratland som er ansvarlig for monitoreringstjenestene i Field.
Avvikene ble først avdekket gjennom rutinemessige inspeksjoner, og Statens vegvesen har også registrert hendelser hvor deler fra impellere (den delen som roterer i viften) har falt ned mens de var i drift.
Avvikene som er registrert er blant annet knyttet til sprekkdannelser og korrosjon.
– Ettersom inspeksjonsfunn og de konkrete hendelsene har til felles at det dreier seg om ventilatorer fra samme leverandør, har vi i første omgang valgt å gjennomføre ekstra inspeksjoner i de 77 tunnelene der vi har slike ventilatorer. Vi har dialog med leverandøren, og de er kjent med våre funn og tiltak, sier avdelingsdirektør Tore Lysberg i Statens vegvesen.
Etter hvert vil flere av de 239 riksveitunnelene med ventilatorer bli undersøkt.
Inntil resultater fra inspeksjonene foreligger, gjøres det vurderinger av behov for avbøtende tiltak i de aktuelle tunnelene. Slike tiltak er for eksempel justering av innslagspunktet for automatisk oppstart av ventilasjon eller manuell styring av viftene.
I tilfeller der inspeksjonene avdekker feil, tas de aktuelle ventilatorene ut av drift eller det settes i verk avbøtende tiltak, basert på risikovurdering for den enkelte tunnel.
I tillegg til de pågående ekstrainspeksjonene har Statens vegvesen engasjert SINTEF Manufacturing AS til å utføre materialanalyser på impellere fra ulike leverandører. Statens vegvesen går også gjennom sine egne vedlikeholdsrutiner for tunnelvifter.
– Det er for tidlig å trekke konklusjoner om hvor omfattende avvikene er og hva som er årsaken. Når vi oppdager avvik, vil vi alltid undersøke disse nærmere. Det skal være trygt å kjøre i tunnel, så inntil vi har fått svarene gjør vi tiltak slik at sikkerheten til trafikantene ivaretas, sier Tore Lysberg.
Etter planen skal SINTEF levere første del av sin rapport i løpet av våren 2025.
Statens vegvesen har orientert fylkeskommunene, Nye Veier, Bane NOR og Oslo kommune om sine funn og tiltak.
Fakta:
| Antall tunneler som Statens vegvesen har ansvar for | 592 |
| – herav tunneler med ventilatorer | 239 |
| – herav tunneler der det nå gjennomføres ekstra inspeksjoner | 77 |
| Antall ventilatorer i tunnelene som Statens vegvesen har ansvar for | cirka 4900 |
| Antall ventilatorer i de 77 tunnelene der det gjennomføres ekstra inspeksjoner | cirka 1500 |
Uværet på Vestlandet de siste dagene førte til en rekke skred, flom flere steder og at mange veier er stengt. En rekke lokalsamfunn ble isolert, og oppryddingsarbeidet pågår fortsatt.
NAF mener klimasikring av veinettet må prioriteres mye høyere. Med et våtere og villere klima vil det lønne seg å sikre veinettet bedre mot flom og skred.
– Kostnadene ved å rydde opp etter uvær og flom er store. Etter ekstremværet «Hans» i august 2023, kostet det hele 1,2 milliarder kroner å reparere riks- og fylkesveier som ble rammet. Med bedre sikring kan vi både unngå at uvær får så store konsekvenser og få ned kostnadene til opprydding når naturkreftene herjer, sier Handagard.
Hun viser til at skredsikringen av både riks- og fylkesveier henger langt etter det som er behovet.
Statens vegvesen har kartlagt 255 skredutsatte punkter på riksveiene med høy eller middels risiko, og totalt er det 461 skredutsatte punkter på riksveinettet. Tilsvarende er det på fylkesveinettet nær 1700 skredutsatte punkter, hvorav 541 har høy eller middels risiko for at et skred går.
– Regjeringens satsning på skredsikring er ikke sterk nok og det går for altfor sakte. Behovene er enorme, og uværet på Vestlandet viser at det kan være mye å vinne for tryggheten og beredskapen i samfunnet om veiene er bedre rustet til å stå imot ekstremvær, sier Handagard.
Totalt vil det koste 32,1 milliarder kroner å sikre alle skredpunkter med middels og høy skredfaktor langs riksveiene. Skredsikring av fylkesveier vil koste om lag 61 milliarder kroner. Likevel har ikke regjeringen økt bevillingene til skredsiking nok de siste årene.
– Vi vet det vil bli mer ekstremvær fremover. Samtidig er veinettet utrolig sårbart, med stor skredfare mange steder. Vi har veier som er i for dårlig stand til å slike hendelser, og det er nødvendig å sikre veiene bedre for fremtiden, avslutter Handagard.
– Vekslende vær er den største utfordringen for vinterdriften, sier Svenn Egil Finden, avdelingsdirektør i Statens vegvesen.
Ikke minst overgangen fra mildvær til kulde. Når skal man salte, og når skal man det ikke?
– Det er for sent å vente til det er blitt glatt. Vi må komme oss ut og salte før det er blitt glatt. Samtidig kan saltet vaskes bort hvis det blir nytt væromslag og regn, sier han.
Dette varierer mye lokalt.
– Vi har hatt episoder der kulden har slått ned i et lite område. Det kan gå fra våt asfalt til is, og så tilbake til våt asfalt igjen på bare et par hundre meter, sier han.
Et varmere klima med mer veksling mellom mildvær og kulde, vil kunne øke problematikken med iset veibane. Mer trafikk, og færre piggdekk, bidrar til økte utfordringer for sikker vinterdrift. Men Finden synes ikke situasjon på veiene er blitt verre, for den teknologiske utviklingen trekker i motsatt retning.
– Vi har fått bedre utstyr, bedre prognoseverktøy fra Meteorologisk institutt, og kunnskap og erfaringsdeling med entreprenører og deres ansatte. Det veier opp for utfordringen med mer trafikk og mer skiftende vær, sier han.
Flere elbiler gir ikke mer problemer.
– Vi ser ingen tendens til at elbiler har flere problemer på vinterføret enn andre biler. Kanskje heller tvert i mot, siden mange av dem er utstyrt med 4-hjulstrekk, sier han.
Elbiler kan faktisk være en kilde til bedre oversikt over veibanen.
Vegvesenet kjører på veiene for å måle friksjonen, for å sjekke om veien er glatt eller ei. Slike friksjonsdata kan også samles inn fra «sivile» biler, enten det er fra personbil, varebil eller vogntog.
– Vi kan avtale med sjåføren om å sende friksjonsdatene til oss. Dette dreier seg ofte om avtaler med tungtransportfirma, men også med eiere av vanlige privatbiler. Det er bilprodusenten som sender data innhentet fra bilene. Dette er spesielt aktuelt for elbiler og hybridbiler, siden regenerering i disse bilene fungerer som en friksjonsmåling, sier han.
Dataene overføres direkte i sanntid, men Finden forsikrer at det ikke kommer i konflikt med personvernet. Man kompenseres ikke for å sende fra seg disse friksjonsdataene, så de som bidrar gjør en dugnadsinnsats for å sikre vinterveiene.
Brøytebilene utstyres med utstyr etter behov. De store brøytebilene kan ha plogskjær foran, sideskjær, underliggende skjær og etterhengende skjær. Det finnes også egne slapseskjær med myk gummi som skyfler unna våt slaps.
Saltbilene kan legge ut tørrsalt og en blanding med våtsalt, avhengig av føret. Fastsandspredere egner seg spesielt godt når det er kaldt, med et lag av nykjørt snø og litt is på veien. Fastsandsprederen sprer oppvarmet sand som smelter ned i isen der den fryser fast og danner et lag som et slags «sandpapir».
Brøytemannskapene kan ikke være overalt til enhver tid. Og, selv om noen skulle tro annet: Det er ikke mulig å brøyte før snøen har falt. Kun etterpå.
– Folk må være tålmodige og ha forståelse for at mannskapene gjør sitt beste for trafikantene under krevende forhold, sier Finden, som oppfordrer bilistene til å la være å kjøre forbi brøytebilene.
– Enkel forskning viser at det som regel er bedre brøytet bak brøytebilen enn foran, sier han med et glimt i øyet.
Hver trafikant kan bidra til å lette vinterdriften av veiene. Blant annet ved å følge med på prognosene på vegvesen.no for eventuell stenging av for eksempel en fjellovergang. Og skal man ut å kjøre på vinteren med dårlig værmelding, bør også de som ikke har tenkt seg over fjellet ha full tank eller batteri, samt litt mat, drikke og varme klær i bilen. For trafikken kan stoppe også i lavlandet. Glatte veier, mye snø, trafikkulykker; er trafikken stor, bygger køen seg raskt opp slik at heller ikke brøytebilen kommer frem.
– Blir du stående i kø, ikke forlat bilen. For løser køen seg opp, blir din bil problemet, sier Finden.
Mange veier har få omkjøringsmuligheter skulle proppen sette seg fast. Men på flere motorveistrekk er det større muligheter for å løse opp flokene.
– På flere motorveier er det mulig å lage områder der man kan veksle trafikken. Hvis det er bom stopp i en retning, kan man tømme køen via den andre siden. Eller så er det mulig å kjøre vekselvis i to retninger i et felt til trafikken løser seg opp, sier han.
Dette organiseres av trafikkdirigenter og/eller politi.
– Tilstanden på fylkesveiene er alvorlig. Etterslepet på vedlikehold er enormt, og vi frykter at forfallet vil øke i år, fordi årets budsjett ikke strekker til, sier Handagard
I år økte regjeringen kun overføringen til vei i fylkene med 480,5 millioner kroner sammenliknet med fjoråret. Det er en halv milliard mindre enn det nivået regjeringen selv la opp til i Nasjonal transportplan, hvor de lovet en økning til fylkesvei på 1 milliard i året de neste årene.
– Vi er ikke i nærheten av det nivået som trengs for få holde forfallet unna, og enda lenger unna å komme dit at tilstanden på fylkesveiene blir bedre, sier Handagard.
Tilstanden på fylkesveiene har alvorlige konsekvenser. Riksrevisjonen har slått fast at dårlige veier er årsaken til at 30 personer mister livet i snitt per år. Rapporten Trafikksikkerhetsutviklingen 2022 fra blant andre Statens vegvesen, viser at dobbelt så mange omkommer på fylkesveiene som på riksveiene, per kjørte kilometer.
– Over tid har fylkesveiene blitt forsømt. Derfor ber vi regjeringen om å prioritere nok midler til at forfallet minker, ikke øker neste år, sier Handagard.
Når regjeringen møtes i mars for å planlegge neste års budsjett, står mer midler til fylkesveiene på toppen av NAFs kravliste som er overlevert i forbindelse med budsjettarbeidet.
[1] Nasjonal tiltaksplan-Trafikksikkerhetsutviklingen2022 Delraport (vegvesen.no)
Situasjonen er uoversiktleg og utviklar seg svært raskt. Vi forventar at fleire vegar kan bli stengt av skred eller flaum på kort varsel.
– Vi ber alle om å vurdere om dei verkeleg må ut på vegen. Situasjonen er uavklart i heile Vestland. Terrenget er vassmetta, det regnar framleis og flaumtoppen i vassdraga er ikkje nådd. Det er mykje overvatn på vegane. Det er fare for alle typar skred. Vi ber instendig alle om å vurdere om dei må ut på vegen i kveld og i natt, seier Svenn Finden, avdelingsdirektør i Statens vegvesen.
Politiet og Statens vegvesen oppmodar alle om å begrense trafikken på vegane til eit minimum.
– Det er svært sjeldan at vi går ut med denne typen bodskap, men no finn vi det riktig, seier Finden.
Sjå oversikt over stengde og kolonnekøyrde vegar i Rogaland, Vestland, Møre og Romsdal og Trøndelag (lenka blir oppdatert automatisk).
Vegar som er eller blir stengt på grunn av skred blir ikkje bli opna igjen før torsdag.
– Trafikantar som må ut på vegane i dei aktuelle områda bør sørgje for å vere godt førebudd. Sjekk vær- og føremeldingar, og hald deg oppdatert undervegs, oppmodar Finden.
– Det beste tipset eg har er å laste ned appen Vegvesen trafikk, og aktivere varsel for området du ferdast i. Då er du alltid oppdatert på dei viktigaste trafikkmeldingane som er relevante for deg, seier han.
Finden ber også trafikantar ta ekstra forholdsreglar, med tanke på at både vegar, bruer og fjellovergangar kan bli stengde på kort varsel:
– Syt for at bilen har full tank eller fullt batteri, og ta med ekstra drikke, mat og varme klede. Då er du betre rusta viss du blir ståande i kø, seier han.
Statens vegvesen lyste ut konkurransen for prosjektering og bygging av «rv. 22 Hafslund–Dondern», den 29. april 2024. Etter kvalifiseringsrunden ble to tilbydere, Leif Grimsrud AS og Isachsen AS, invitert til å gi tilbud og delta i forhandlingene om kontrakten i prosjektet.
Statens vegvesen har i sin tilbudsevaluering vurdert at Isachsen AS leverte det beste tilbudet med tanke på pris og kvalitet, og har derfor innstilt Isachsen AS til kontrakten.
Klagefristen utløper 10 ukedager etter at vi har kunngjort innstillingen, det vil si 17. mars 2025.
Kontraktssummen er på 309 millioner kroner (eksklusive mva.)
Innstillingen til oppdraget innebærer at Isachsen AS skal prosjektere og bygge kollektivfelt og gang- og sykkelveg på rv. 22 mellom Hafslund og Torvaldslyst.
Prosjektet går over en strekning på totalt cirka 1300 meter, og omfatter utvidelse av eksisterende vei med tosidig kollektivfelt og gang- og sykkelvei mellom Hafslund og Dondern, og mellom Dondern og Torvaldslyst.
Det skal bygges ensidig kollektivfelt inn mot rundkjøringen ved Dondern samt ensidig gang- og sykkelvei langs nordsiden av rv. 22 ved Iseveien.
Prosjektet omfatter også ombygging av rundkjøringen på Dondern, bygging av to underganger for gående og syklende samt ombygging av holdeplasser og støytiltak.
Forventet oppstart er våren 2025 og ferdigstillelse i desember 2027.
Gjennomføring av prosjektet skal bidra til å nå vedtatte mål for transportsystemet i Bypakke Nedre Glomma.
Entreprenøren som blir valgt skal drifte og vedlikeholde elektro i tunnelene på riksveinettet i Innlandet, inklusive Øvre Romerike, samt signalanlegg, vindvarslingsanlegg og andre elektriske anlegg langs vegene. Statens vegvesen er oppdragsgiver.
Kontrakten gjelder fra 1. september 2025 og fem år fremover, med mulighet for ytterligere tre år.
Disse entreprenørene har levert tilbud på drift og vedlikehold av elektroinstallasjoner langs riks- og europaveiene i Innlandet og Øvre Romerike:
Statens vegvesen skal nå kontrollregne og kvalitetssikre tilbudene før kontrakt inngås i løpet av våren.
Ved tildeling av kontrakten er det laveste pris som gjelder, men det er også krav til at minst 90 prosent av bruken av lette kjøretøy skal gjøres med nullutslippskjøretøy.
I elektrokontrakten for Innlandet og Øvre Romerike inngår drift og vedlikehold av elektriske installasjoner i 18 tunneler i tillegg til en rekke trafikkstyringsanlegg på og langs veiene.
Elektroinstallasjonene og -anleggene er i mange tilfeller avgjørende for sikkerheten, de gir trafikantene nyttig informasjon og bidrar til god beredskap. Eksempel på viktige sikkerhetsinstallasjoner, er kameraer i tunnel. Når det skjer en hendelse i tunnelen, vil kameraene øyeblikkelig registrere, varsle og overføre bilder til vegtrafikksentralen.
– I tillegg har vi i Innlandet kritisk utstyr som stengebommer på fjelloverganger, og vi har et høydevarslingsanlegg som skal varsle tungbiler som er for høye i forhold til tunnel – for å nevne noe som er litt speiselt for denne elektrokontrakten, sier prosjektleder for elektro, Lars Magnar Allergodt, i Statens vegvesen.
Oppdraget omfatter ansvar for drift og vedlikehold av de elektriske anleggene på riks- og europaveger i Innlandet og Øvre Romerike, som utgjør totalt cirka 1730 kilometer vei.
Kontraktsområdet går gjennom hele 51 kommuner og gjelder disse strekningene:
Kontrakten dekker følgende elektriske anlegg:
Statens vegvesen Vegdirektoratet (SVV) har ansvaret for kontroll og godkjenning av bruer, ferjekaier og andre bærende konstruksjoner på riks- og fylkesveier.
For å sikre tilstrekkelig med kapasitet til å utføre dette arbeidet har SVV tildelt flere rådgivningsselskaper, inkludert Norconsult, rammeavtaler for kontroll og godkjenning av betongbruer, stålbruer, trebruer og andre bærende konstruksjoner.
Hele rammeavtalen har en anslått verdi på mellom 200 og 300 millioner kroner over en periode på fire år, der kontroll og godkjenning av betongbruer utgjør den desidert største delen av rammeavtalen.
Norconsult ble rangert som nummer én på betongbruer og nummer to på stålbruer og trebruer, etter en evaluering der kompetanse utgjorde 70 prosent og pris 30 prosent.
– Vi har et utrolig sterkt brumiljø i Norconsult bestående av rådgivere med svært høy kompetanse, lang erfaring og som har markert seg på flere viktige bruprosjekter. Jeg er trygg på at Statens vegvesen vil få stor nytte av disse ressursene i forbindelse med kontroll og godkjenning av bruer de kommende årene, sier Bård Hernes, konserndirektør Norge Hovedkontor, i Norconsult.
Norconsult er Norges største rådgiver innen samferdsel, det vil si at selskapet bidrar til å skape effektiv og miljøvennlig transport av mennesker og varer. Norconsult har også et stort og omfattende brumiljø som til daglig jobber med bruer og samferdselskonstruksjoner, og disse rådgiverne leverer tjenester innen alt fra hengebruer og skråstagbruer til kulverter og støttemurer.
SE BLADARKIV