Select Language
  • Afrikaans
  • Albanian
  • Arabic
  • Armenian
  • Azerbaijani
  • Basque
  • Belarusian
  • Bengali
  • Bulgarian
  • Catalan
  • Cebuano
  • Chichewa
  • Chinese (Simplified)
  • Chinese (Traditional)
  • Corsican
  • Croatian
  • Czech
  • Danish
  • Dutch
  • English
  • Esperanto
  • Estonian
  • Tamil
  • Finnish
  • French
  • Galician
  • Georgian
  • German
  • Greek
  • Gujarati
  • Haitian Creole
  • Hausa
  • Hawaii
  • Hebrew
  • Hindi
  • Hmong
  • Hungarian
  • Icelandic
  • Indonesian
  • Irish
  • Italian
  • Japanese
  • Javanese
  • Kannada
  • Kazakh
  • Khmer
  • Korean
  • Kurdish (Kurmanji)
  • Kyrgyz
  • Lao
  • Latin
  • Latvian
  • Lithuanian
  • Luxembourgish
  • Macedonian
  • Malagasy
  • Malay
  • Malayalam
  • Maltese
  • Maori
  • Marathi
  • Mongolian
  • Myanmar (Burmese)
  • Nepali
  • Norwegian
  • Pashto
  • Persian
  • Polish
  • Portuguese
  • Romanian
  • Russian
  • Samoan
  • Scots Gaelic
  • Serbian
  • Sesotho
  • Shona
  • Sindhi
  • Sinhala
  • Slovak
  • Slovenian
  • Somali
  • Spanish
  • Sudanese
  • Swahili
  • Swedish
  • Tajik
  • Telugu
  • Thai
  • Turkish
  • Ukrainian
  • Urdu
  • Uzbek
  • Vietnamese
  • Welsh
  • Xhosa
  • Yiddish
  • Yoruba
  • Zulu
Meny
Betong til besvær: – Det er «vill vest» der ute

Emner
Betong, Entreprenør, Gjenbruk

Publisert
16.May.2019

Betong til besvær: – Det er «vill vest» der ute

Gjenbrukbar betong blir deponert, mens useriøse entreprenører spekulerer i miljøkriminalitet. Vi trenger klarere regler og mer kontroll, sier miljøgiftjeger Eirik Rudi Wærner.

– Bare i Bergen alene er det kartlagt 87 ulovlige deponier for betong og tyngre byggemasser. I store deler av landet er det «vill vest»-tilstander, egentlig. De store entreprenørene forsøker å gjøre ting ordentlig, mens noen mindre aktører tar snarveier. Det gir enkelte mulighet til å prise de store ut gjennom slik «cowboy»-virksomhet. Situasjonen øker faren for mer miljøgifter i grunnen og gir urettferdige konkurransevilkår, konkluderer miljørådgiver i Multiconsult og styreleder for Forum for miljøkartlegging og –sanering, Eirik Rudi Wærner.

undefined
 
Foto: Erik Burås / STUDIO B13

Uklare regler

Det største problemet slik Werner ser det er at uklare regler for sanering gjør det veldig tilfeldig hva som passerer under radaren. Forum for miljøkartlegging og –sanering har nettopp oppdatert deres veileder for prøvetaking og vurdering av betong og betongens eventuelle overflateforurensninger.

De store entreprenørene forsøker å gjøre ting ordentlig, mens noen mindre aktører tar snarveier. Det gir enkelte mulighet til å prise de store ut gjennom slik «cowboy»-virksomhet.

– Det er vanskelig å vite hva som kan nyttegjøres, før du har tatt prøver. Vi sliter med for lite data til å si noe fornuftig om at betong fra en gitt periode eller av en gitt kvalitet er gjenbrukbar eller ikke.

Miljødirektoratet har bidratt i arbeidet med veilederen, og de ser at det er vanskelig å si noe generelt om hvor mange prøver som må tas.

undefined
 
Foto: Erik Burås / STUDIO B13

– Vi planlegger en veileder til forskriften, og vi vil da vurdere hvilke retningslinjer vi skal komme med for dette. I forslag til forskrift er det satt krav om at prøvetaking skal utføres av en “aktør med miljøteknisk kompetanse”, forteller seksjonsleder Kristine Mordal Hessen i seksjon for avfall og grunnforurensning.

Vil fjerne slingringsmonnet

Wærner berømmer Miljødirektoratet for å ta grep.

– Det som er bra med forslaget til ny forskrift er saneringsplikten. Miljødirektoratet mener at det i dag er alt for mye betong som havner på deponi, fordi det er for høye konsentrasjoner av PCB spesielt. Det skjer fordi det ikke er noen saneringsplikt. Da blir betongen levert på deponi og så blir deponiene fulle. En saneringsplikt når konsentrasjonen er over en viss grense, kan resultere i at vi blir kvitt det mest forurensede – og sitter igjen med mer «ren» betong som kan brukes på nytt. I dag er det billigere å bare deponere alt.

Vi trenger også mer kontroll. Byggesaksmyndighetene i kommunene må være mer på ballen.

– Det er enklere når vi snakker om forurenset grunn. Der har Miljødirektoratet satt opp klare regler. Er det en forurensning hvor kilden er kjent, ukjent og arealet er av en viss størrelse, er det bestemmelser for hvor mange prøves som skal tas. Vi trenger noe tilsvarende, både innen miljøkartlegging og på betongundersøkelser. Det må bli et mindre slingringsmonn. Forumet anbefaler blant annet minst én prøve tatt av hver hovedtype maling utvendig og innvendig, murpuss fra alle byggetrinn (en fra hver etasje), samt en prøve av avrettingslag i hver etasje.

undefined
 
Foto: Erik Burås / STUDIO B13

Ønsker mer kontroll

– Noe av problemet er at byggeierne setter bort jobben til entreprenøren som skal rive. De overlater altså problemet til entreprenøren. Det ville være bedre om bygg- eller anleggseier tar prøvene i forbindelse med gjennomføringen av miljøkartleggingen, som gjerne skjer et halvår før selve rivingen. Da ville de fått svar på hvor forurenset betongen er, slik at de før riving vet om betongen kan nyttegjøres eller må på deponi. Noen gjør dette, men langt fra alle.

– Det blir slik, fordi det ikke er tydelige regler. Venter du til rivingen er utført, får du dårlig tid. Resultatet blir da gjerne at betongen havner på deponi uansett, fordi det tar tid før analysesvarene kommer. Så må du finne et sted hvor denne betongen kan brukes. Da går tiden i prosjektet – og kostnadene øker.

undefined
 
Foto: Erik Burås / STUDIO B13

– Vi trenger også mer kontroll. Byggesaksmyndighetene i kommunene må være mer på ballen. I dag har de knapt fagkompetanse på en rekke områder, i sin iver etter å slanke administrasjonen. De er bestillere. De bare sitter der og kjøper inn tjenester.

 

Les Også

Så mulighetene – og tok dem

– Jeg ble tidlig klar over at det måtte komme til å skje noe innenfor samferdsel – og da spesielt når det gjelder jernbane. Derfor er ikke satsingen som nå kommer, både i Norge og nordiske land – noen overraskelse. Og slik ble NRC-group størst i Scandinavia innenfor vårt segment.

Les Også

Bergensfirma utvikler nanopartikler som renser betong og omgivelsene

God luftkvalitet er en forutsetning for et godt miljø. Nå har Joma International, basert i Bergen, utviklet en betongbehandling som både er NOX-reduserende og vannavstøtende. Det innovative produktet bruker fotokatalytiske nanopartikler for å holde både betongen og omgivelsene rene.

På Forsiden Nå

Vil halvere byggetiden

Få ting flyr så fritt som timene i norske byggeprosjekter, ifølge Agnar Johansen hos Sintef. Seniorforskeren mener byggetiden jevnt over kan halveres.

På Forsiden Nå

Nytt konsept for utbedring av vei

– Dette er et helt nytt konsept for å utbedre veier. For det første tar vi for oss en lengre distanse enn vanlig, og for det andre involverer vi entreprenøren på et tidligere tidspunkt enn før. Begge deler mener vi vil slå positivt ut for prosjektet.

På Forsiden Nå

Anleggs-IT bør være langsiktig planlegging

– Det er nok mange kolleger som opplever det samme som oss: IT-anleggene er noe som bare skal fungere, og det legges ofte for lite planer i prosjektene før de legges ut på anbud. Om man da for eksempel trenger helikopter for å frakte ut anleggsutstyret, sier det seg selv at IT-kabler vil være en utfordring.

På Forsiden Nå

Blir verdens største fjernstyrte tårnsenter: Vil fjernstyre 15 kontrolltårn i Norge fra Bodø

Når Avinors nye fjernstyrte tårnsenter til 110 millioner kroner står klart i 2020, får det status som verdens største. Tårnsenteret vil kunne gi mulighet for utvidede åpningstider ved små lufthavner, og bedre tilgjengelighet til mindre samfunn.

På Forsiden Nå

El-ferger bedre enn bro og tunnel?

– Det er grunn til å reise spørsmålet om hvorvidt elferger kan være et bedre alternativ enn kostbare broer og tunneler i tiden som kommer. Se bare på den såkalte «fergefri» kystvegen fra Stavanger til Trondheim. Det kan kanskje finnes bedre alternativer.