– Samme dag som vår totalentreprenør sendte inn godkjenningssøknaden for en fagverksbru i tre, raste Tretten bru ned i Lågen. Da skjønte vi at det ville bli små muligheter for å få godkjent trebruen vi hadde sett for oss, forteller Statens vegvesens byggeleder for Tunna bru, Stig Johansen.

Måtte prosjektere på ny

Heldigvis hadde ikke selve bruarbeidet startet, og trevirket var heller ikke bestilt. Men kollapsen av Tretten bru, som var en slik fagverksbru som var planlagt for Tunna bru på riksvei 3 like nord for Tynset, fikk store konsekvenser.

– Bruen var ferdigprosjektert, så vi måtte kaste oss rundt sammen med totalentreprenør Johs. J. Syltern for å finne en annen løsning. Vi valgte å gå for en samvirkebru, med samvirke mellom stål og betong, sier Johansen.

Etter den brutale starten, med restart av prosjekteringsarbeidet, har arbeidet med å bygge samvirkebruen gått som smurt. Men noen konsekvenser var uunngåelige, med både økte kostnader og forsinket ferdigstillelse.

– Det får konsekvenser når totalentreprenøren må starte med ny prosjektering, samtidig som vi også valgte å forlenge veibyggingen med 700 meter mot nord. Opprinnelig pris var 175 millioner kroner. Vi lander på cirka 230 millioner kroner. Dette er imidlertid innenfor kostnadsrammen, sier han.

Johansen benytter anledningen til å skryte av samarbeidet med totalentreprenøren, som han opplevde som konstruktive og som snudde seg rundt, til tross for det uventet tilbakeslaget.

– Vi kom frem til løsninger, og dette ble et godt prosjekt. Vi har ikke vært uenige en eneste gang, sier en fornøyd byggeleder.

Enklere for tungtransporten

Den nye Tunna bru, som åpnet 17. desember, 8–9 måneder senere enn først planlagt, er en 146 meter lang bru med to felt. Den er bygget med 700 kubikkmeter kortreist betong fra Tynset og 340 tonn rusttregt stål (cortén). Ifølge Johansen var det ikke fokus på lavkarbonbetong da planleggingen av Tunna bru startet. Han tror også at lavkarbonbetongens trege herding kunne skapt ekstra utfordringer for bruen som allerede var forsinket. Derfor ble det lagt størst vekt på at betongen skulle være kortreist.

Det rusttrege stålet ble valgt fordi dette ruster saktere enn ordinært stål, siden «rustlaget» utenpå beskytter bærelaget inni. Dermed reduseres bruas vedlikeholdsbehov.

– Det beste og mest bærekraftige ville imidlertid vært en trebu, så det er synd at det ikke ble noe av, sier Johansen.

Den nye bruen erstatter en eldre bru som ble for dyr og uhensiktsmessig å oppgradere. Samtidig som man valgte å bygge ny bru, ble også traséen til riksvei 3 lagt om.

– Vi har flyttet bruen 2 kilometer lenger sør, og bygget 3,5 kilometer med ny vei. Dette endrer stigningsforholdene radikalt, samtidig som kurvaturen bedres. Dette gir bedre forhold for tungtrafikken siden de får et rettere strekk med mindre stigning, noe som reduserer forbruket av diesel og utslippene av klimagasser, sier han.

Det er også bygget ny bussholdeplass, samt anlagt et nytt venstre svingfelt i et kryss, for å bedre trafikksikkerheten etter ønske fra lokalbefolkningen.

Andre miljøtiltak er bruk av stedlige masser, samt at noen skjæringer inntil dyrket mark er blitt jevnet ut slik at de også kan tas i bruk til matproduksjon.

Skjøv bruen på plass med grønnsåpe

– Det spesielle med denne bruen er at alt stålet ble sveiset sammen på land, før den ble skjøvet ut over elven og til den andre siden fra nord til sør. Denne metoden er ikke ny, men lite brukt. Dette er en veldig fin og sikker måte å bygge slike brutyper på, med mye bedre HMS siden arbeiderne slipper å sveise over elven, sier Johansen.

To grunnpilarer var allerede på plass, mens opptil 33 meter lange ståldragere ble sveiset sammen på land. Deler av forskalingen var også hengt på bruen før den skulle skyves over elven. Det ble gjort på et såpeglatt underlag.

– Bruen ble skjøvet over elven i løpet av bare et døgn ved hjelp av all grønnsåpen som fantes i hele Nord-Østerdalen. Det var nesten så det gikk for fort, sier han fornøyd.

Da denne ståldelen av bruen var på plass, ble resten av forskalingen satt opp, armeringen montert og betongen støpt.

– Dette arbeidet gikk som det skulle. Det er kun prosjekteringsfasen som ble forlenget, det på grunn av Tretten bru, avslutter byggelederen.

Bruen som hviler på to grunnpilarer ute i elven, har fått tre spenn og skal tåle den store tungtrafikken på riksvei 3.

Denne saken ble først publisert i magasinet Samferdsel & Infrastruktur, desember 2024.