Foto: Julia Naglestad for Samferdsel & Infrastruktur
Inge Fosselie
Publisert: 15.01.2024 

Bygger vannbehandlingsanlegg med iPad og VR-briller

Moderne hjelpemidler blir tatt i bruk når Asker og Bærum Vannverk bygger nytt vannbehandlingsanlegg. De som bygger anlegget inne i fjellet, bruker iPad og VR-briller for å se arbeidsoperasjonene de skal utføre. Selv om anlegget ikke skal være i drift før i 2026, eksisterer det virtuelt i en BIM-modell, en digital produktmodell av det planlagte byggverket, som skal stå ferdig i 2026.

Asker og Bærum Vannverk har hentet vann fra Holsfjorden siden 1985. Den gang ble vannet desinfisert med klor og noe senere også med ultrafiolett bestråling, noe som fremdeles skjer. De siste 30–40 årene har utviklingen i Holsfjorden vært som i Skandinavia ellers: Fargetallet har steget, vannet er blitt farget av humus (planterester). Dette viser seg tydeligere under klimaendringer med mye styrtregn og utvasking av jord og planter.

Kattås vannbehandlingsanlegg

– Vi har valgt å «gjemme» det nye vannbehandlingsanlegget i fjell av beredskapshensyn og fordi det ikke skal sette et voldsomt fotavtrykk. Dessuten ligger det innenfor markagrensen, forklarer Jon Mobråten, som er assisterende prosjektleder for det nye anlegget.

Foto: Julia Naglestad for Samferdsel & Infrastruktur

Asker og Bærum vannverk drifter også et tilsvarende anlegg i Lommedalen. Dette er også bygd i fjell, men henter vann fra et annet vassdrag.

Det nye anlegget bygges såpass høyt i terrenget at det klarer å forsyne svært mye av kommunen gjennom gravitasjon, at vannet renner frem til abonnentene i naturlig fall.

– Etter at vi har pumpet vannet opp i overføringstunnelen på Holsfjordsiden, renner det naturlig ned på Bærumssiden, sier Mobråten.

Christian Serck-Hanssen, prosjektleder fra Norconsult, forteller at de store steinmassene fra anlegget blir disponert mest mulig lokalt.

– Vi er opptatt av å redusere transportavstander og har klart det ganske godt. Alt kjøres til Franzefoss på Steinsskogen 7–8 kilometer unna for knusing og viderebehandling. Heldigvis er det god stein som går under det vi kaller kvalitetsmasser.

For å gjøre plass til vannbehandlingsanlegget, ble det tatt ut cirka 500 000 tonn stein. Det tilsvarer cirka 15 000 lastebiler med hengere. Uttak av bergmassen ble fullført halvannen måned tidligere enn planlagt, oppsummerer Serck-Hanssen.

BIM-modell

– Vi valgte å gjøre et prosjekteringssamarbeid med Norconsult, som presenterte oss for muligheten for å bruke en BIM-modelløsning, som vil si at man bygger en modell av hele anlegget i en 3D-versjon, forteller Mobråten.

Building Information Modelling (BIM) betyr at alt av tegninger, papirer og kart erstattes av en digital kopi som viser hele anlegget med all innebygget teknologi, det er en arbeidsprosess i et digitalt program.

– Dette syntes vi var interessant fordi vi ønsket å involvere driftsoperatørene våre i vesentlig grad, fordi de i en 20-års periode har driftet et tilsvarende anlegg som det vi nå bygger.

Jon Mobråten poengterer verdien i at operatørene blir kjent i anlegget lenge før de skal begynne å betjene det. Det har kommet tilbakespill som har ført til forbedret plassering av rørgater, pumper og ventiler.

– Jeg tror jeg tør si at det har bidratt til at vi har kunnet ta anlegget et skritt videre ved å involvere oss i ideen fra Norconsult, sier Mobråten.

Virtuell hverdag

– De som bygger anlegget inne i fjellet, de som er der i dag, går ikke rundt med de tradisjonelle tegningene vi har levd med i alle år. De har arbeidsoperasjonene på en iPad foran seg, forteller prosjektleder Bjørn Skjevdal.

– De som skal drive anlegget, operatørene, er med hele tiden, legger han til.

Teknologien anlegget bygges etter har vært kjent i årtier, der skjer det ikke noe revolusjonerende. Det er BIM-modellen, måten å prosjektere på, som gjør utslaget.

– Når vi prosjekterer på denne måten, kan driftspersonellet være med og foreslå løsninger, for eksempel hvor utstyr skal plasseres, så det blir lettere å drifte anlegget når det åpner i 2026.

– Det blir vinn-vinn, presiserer Bjørn Skjevdal.

Oppgraderingsbehov

Christian Serck-Hanssen mener Asker og Bærum Vannverk er et godt eksempel på at det er et oppgraderingsebehov for mange større kommunale vannverk på landsbasis.

– Det ligger en del lignende behov og venter, det er et klart behov for å bygge ut vannverkene rundt omkring, understreker han.

Kattås vannbehandlingsanlegg bygges ut for å forsyne store deler av Asker og Bærum i en forventet normalsituasjon i 2050.

– Det vil nok komme et vedlikeholdsbehov på mekaniske komponenter og den slags, men disse store konstruksjonene er bygd i et langsiktig perspektiv, sier Serck-Hanssen.

Email
Kopier link
Del med

Jobb

Se alle ledige stillinger her
Hold deg oppdatert med nyhetsbrev fra Samferdsel & Infrastruktur