Geirr Tangstad-Holdal er daglig leder i Trafikksikkerhetsforeningen, og har selv opplevd tragedien på nært hold, da ulykken rammet hans nærmeste. Han understreker at ulykker kan ramme hvem som helst – og at vi må gjøre alt vi kan for å unngå at de skjer.

Arbeidskrevende

Han innrømmer at det er arbeidskrevende å få dette til, men håper likevel at det arbeidet som blant annet Trafikksikkerhetsforeningen gjør, kan bidra til en tryggere samferdselshverdag:

– Vi arbeider med tre hovedfokus: For det første utbygging av trygge samferdselårer. Dette innebærer for eksempel rekkverk som sikrer at kjøretøy ikke kan komme over i feil kjørebane. For det andre er det viktig at vi fremmer sikker adferd i trafikken. Også her er det mye å hente, understreker han. Til sist minner han også om at det skapes stadig sikrere kjøretøy, og at det også skapes muligheter for autonomi, som etter hans mening ville være banebrytende for sikkerheten.

At hver enkelt skal ha den luksusen som er blitt kalt «kjøreglede» har nemlig en pris. En høy pris, har det vist seg.

– Vil ikke dette ødelegge kjøregleden for folk flest?

– Som sagt er det ikke noen menneskerett å kjøre sin egen bil. At hver enkelt skal ha den luksusen som er blitt kalt «kjøreglede» har nemlig en pris. En høy pris, har det vist seg. For da kommer samtidig også mulighetene for at ulykker kan skje. Fordi noen rett og slett ikke kjører trygt nok. Dette må vi bort fra. Det viktigste er at vi kan frakte oss selv og hverandre dit vi skal og tilbake uten at noen blir drept eller skadet. Dersom noen skulle føle at dette går ut over den påståtte kjøregleden de måtte ønske å ha, får vi heller leve med det, mener jeg. Det er viktigere at folk skal føle seg trygge i trafikken.

Teknologi

– Dermed kommer den teknologien vi nå ser begynnelsen på, til å bli fremtidens løsninger, slik du ser det?

– Det kan det da ikke være særlig tvil om? Vi ser allerede nå at man kan eksperimentere med autonome vogntog for transport av varer over lengre strekninger. Vi har fra før eksperimentering med autonome busser og biler. Dette er en teknologi som heldigvis kommer raskt, og jeg hilser den velkommen, understreker han. Men dette ligger enda mange år fremover i tid.
Likevel innrømmer han at samferdsel er komplisert, og at bildet av hva som skjer på denne sektoren, er veldig sammensatt.

Vi ligger langt etter de kravene som vi i dag stiller til trygge veier.

– Bedre respekt for fart og gode holdninger er viktig. Ny teknologi likeså. Men det må også skje en helt annen utbyggingstakt av sikrere veier enn det vi ser i dag. For eksempel har vi omlag 1.800 kilometer riksvei som ifølge dagens veinormal skulle vært sikret som møtefri vei med midtrekkverk. Vi ligger langt etter de kravene som vi i dag stiller til trygge veier. Også når det gjelder fylkesveiene er man langt på etterskudd. Der har det skjedd alt for lite etter at fylkene overtok ansvaret for flere tusen kilometer vei riksvei. Dette er virkelig synd, fordi mange menneskeliv kan spares ved å også disse veiene. Det trengs et langt raskere tempo om vi skal komme i nærheten av nullvisjonen når det gjelder drepte og hardt skadde, og beregninger tidligere gjort av Veidirektoratet viser at vi kan spare over 100 mennesker fra å bli drept eller hardt skadd hvert år om vi bare står litt på og får sikret veiene. Det er nemlig slik her i verden at det er menneskelig å feile. Det skjer hele tiden, men når vi da befinner oss i trafikken, kan konsekvensen av å feile bli katastrofal. Derfor bør vi snarest få trafikksikret de mest trafikkerte veiene, der faren for ulykker er størst. Det bør ikke være dødsstraff for å feile, men i trafikken kan det fort bli det – både for deg selv og andre, slår han fast.