Select Language
  • Afrikaans
  • Albanian
  • Arabic
  • Armenian
  • Azerbaijani
  • Basque
  • Belarusian
  • Bengali
  • Bulgarian
  • Catalan
  • Cebuano
  • Chichewa
  • Chinese (Simplified)
  • Chinese (Traditional)
  • Corsican
  • Croatian
  • Czech
  • Danish
  • Dutch
  • English
  • Esperanto
  • Estonian
  • Tamil
  • Finnish
  • French
  • Galician
  • Georgian
  • German
  • Greek
  • Gujarati
  • Haitian Creole
  • Hausa
  • Hawaii
  • Hebrew
  • Hindi
  • Hmong
  • Hungarian
  • Icelandic
  • Indonesian
  • Irish
  • Italian
  • Japanese
  • Javanese
  • Kannada
  • Kazakh
  • Khmer
  • Korean
  • Kurdish (Kurmanji)
  • Kyrgyz
  • Lao
  • Latin
  • Latvian
  • Lithuanian
  • Luxembourgish
  • Macedonian
  • Malagasy
  • Malay
  • Malayalam
  • Maltese
  • Maori
  • Marathi
  • Mongolian
  • Myanmar (Burmese)
  • Nepali
  • Norwegian
  • Pashto
  • Persian
  • Polish
  • Portuguese
  • Romanian
  • Russian
  • Samoan
  • Scots Gaelic
  • Serbian
  • Sesotho
  • Shona
  • Sindhi
  • Sinhala
  • Slovak
  • Slovenian
  • Somali
  • Spanish
  • Sudanese
  • Swahili
  • Swedish
  • Tajik
  • Telugu
  • Thai
  • Turkish
  • Ukrainian
  • Urdu
  • Uzbek
  • Vietnamese
  • Welsh
  • Xhosa
  • Yiddish
  • Yoruba
  • Zulu
Meny
Det er ingen menneskerett å kjøre bil Foto: Trafikksikkerhetsforeningen

Emner
Trafikksikring


Tekst
Jørn Wad

Publisert
05.September.2019

Det er ingen menneskerett å kjøre bil

– Vi må ta inn over oss at det ikke er en menneskerett å gjøre bil. Når vi ser på hvilke skader bilkjøring kan påføre både enkeltmennesker og samfunnet, er dette innlysende. Dessverre er det foreløpig alt for få som har innsett dette.

Geirr Tangstad-Holdal er daglig leder i Trafikksikkerhetsforeningen, og har selv opplevd tragedien på nært hold, da ulykken rammet hans nærmeste. Han understreker at ulykker kan ramme hvem som helst – og at vi må gjøre alt vi kan for å unngå at de skjer.

Arbeidskrevende

Han innrømmer at det er arbeidskrevende å få dette til, men håper likevel at det arbeidet som blant annet Trafikksikkerhetsforeningen gjør, kan bidra til en tryggere samferdselshverdag:

– Vi arbeider med tre hovedfokus: For det første utbygging av trygge samferdselårer. Dette innebærer for eksempel rekkverk som sikrer at kjøretøy ikke kan komme over i feil kjørebane. For det andre er det viktig at vi fremmer sikker adferd i trafikken. Også her er det mye å hente, understreker han. Til sist minner han også om at det skapes stadig sikrere kjøretøy, og at det også skapes muligheter for autonomi, som etter hans mening ville være banebrytende for sikkerheten.

At hver enkelt skal ha den luksusen som er blitt kalt «kjøreglede» har nemlig en pris. En høy pris, har det vist seg.

– Vil ikke dette ødelegge kjøregleden for folk flest?

– Som sagt er det ikke noen menneskerett å kjøre sin egen bil. At hver enkelt skal ha den luksusen som er blitt kalt «kjøreglede» har nemlig en pris. En høy pris, har det vist seg. For da kommer samtidig også mulighetene for at ulykker kan skje. Fordi noen rett og slett ikke kjører trygt nok. Dette må vi bort fra. Det viktigste er at vi kan frakte oss selv og hverandre dit vi skal og tilbake uten at noen blir drept eller skadet. Dersom noen skulle føle at dette går ut over den påståtte kjøregleden de måtte ønske å ha, får vi heller leve med det, mener jeg. Det er viktigere at folk skal føle seg trygge i trafikken.

Teknologi

– Dermed kommer den teknologien vi nå ser begynnelsen på, til å bli fremtidens løsninger, slik du ser det?

– Det kan det da ikke være særlig tvil om? Vi ser allerede nå at man kan eksperimentere med autonome vogntog for transport av varer over lengre strekninger. Vi har fra før eksperimentering med autonome busser og biler. Dette er en teknologi som heldigvis kommer raskt, og jeg hilser den velkommen, understreker han. Men dette ligger enda mange år fremover i tid.
Likevel innrømmer han at samferdsel er komplisert, og at bildet av hva som skjer på denne sektoren, er veldig sammensatt.

Vi ligger langt etter de kravene som vi i dag stiller til trygge veier.

– Bedre respekt for fart og gode holdninger er viktig. Ny teknologi likeså. Men det må også skje en helt annen utbyggingstakt av sikrere veier enn det vi ser i dag. For eksempel har vi omlag 1.800 kilometer riksvei som ifølge dagens veinormal skulle vært sikret som møtefri vei med midtrekkverk. Vi ligger langt etter de kravene som vi i dag stiller til trygge veier. Også når det gjelder fylkesveiene er man langt på etterskudd. Der har det skjedd alt for lite etter at fylkene overtok ansvaret for flere tusen kilometer vei riksvei. Dette er virkelig synd, fordi mange menneskeliv kan spares ved å også disse veiene. Det trengs et langt raskere tempo om vi skal komme i nærheten av nullvisjonen når det gjelder drepte og hardt skadde, og beregninger tidligere gjort av Veidirektoratet viser at vi kan spare over 100 mennesker fra å bli drept eller hardt skadd hvert år om vi bare står litt på og får sikret veiene. Det er nemlig slik her i verden at det er menneskelig å feile. Det skjer hele tiden, men når vi da befinner oss i trafikken, kan konsekvensen av å feile bli katastrofal. Derfor bør vi snarest få trafikksikret de mest trafikkerte veiene, der faren for ulykker er størst. Det bør ikke være dødsstraff for å feile, men i trafikken kan det fort bli det – både for deg selv og andre, slår han fast.

 

 

 

Les Også

Trafikksikkerhet må ikke tas for gitt

Gjennom årets fire første måneder har vi fått mange påminnere om hvorfor vi alle må ta egen og andres sikkerhet på alvor når vi ferdes ute på vegene. Fra januar til april har 31 mennesker omkommet i trafikken, hvorav 14 døde i april alene. Det er nesten et dødsfall annenhver dag. Vi må gå mange år tilbake for å finne like dystre apriltall.

Les Også

Trafikksikkerhet på fremtidens vegnett

Fortsatt fokus på trafikkopplæring og å sette fartsnivå etter vegstandard er avgjørende i overgangen til smart kjøreteknologi. Fortsatt systematisk, strukturert og tverrfaglig samarbeid er også viktig.

På Forsiden Nå

Muligheter for god urban infrastruktur

Statistikken for uttak av masse viste en nedgang i 2018, men Norsk forening for fjellsprengningsteknikk er optimister. Store prosjekter er på gang. Tunneler gir bedret trafikal sikkerhet og anledning for god urban infrastruktur.

På Forsiden Nå

Bygger Norgeshistoriens største veiprosjekt

Veistrekket blir 17 mil når den er ferdig i 2029, og korter ned reiseveien mellom Kristiansand og Ålgård med 40 kilometer. Men veien frem mot mål er en topografisk utfordring, sier prosjektdirektør Asbjørn Heieraas i Nye Veier.

På Forsiden Nå

Hyperloop: Kan bli billigere enn jernbane

Hyperloop er et konsept der folk og gods kan transporterer i hastigheter opp mot 1.200 kilometer i timen. Anlegget kan bli billigere enn jernbane, tror ekspert.

På Forsiden Nå

En velsignelse på 9,4 kilometer

Før jul åpner den nye tunnelen mellom Hjartdal og Seljord. Folk i området venter spent, sammen med pendlere, yrkessjåfører og hytteiere, melder Statens vegvesen.

På Forsiden Nå

Det er viktig at vi ser fremover!

– Det kan være lett å bli pessimist på grunn av mange negative rapporter om utviklingen innen miljøsektoren. Vi i Zero mener imidlertid at det er viktig å være mer opptatt av fremtidens muligheter enn å grave oss ned i begrensingene rundt oss.