Select Language
  • Afrikaans
  • Albanian
  • Arabic
  • Armenian
  • Azerbaijani
  • Basque
  • Belarusian
  • Bengali
  • Bulgarian
  • Catalan
  • Cebuano
  • Chichewa
  • Chinese (Simplified)
  • Chinese (Traditional)
  • Corsican
  • Croatian
  • Czech
  • Danish
  • Dutch
  • English
  • Esperanto
  • Estonian
  • Tamil
  • Finnish
  • French
  • Galician
  • Georgian
  • German
  • Greek
  • Gujarati
  • Haitian Creole
  • Hausa
  • Hawaii
  • Hebrew
  • Hindi
  • Hmong
  • Hungarian
  • Icelandic
  • Indonesian
  • Irish
  • Italian
  • Japanese
  • Javanese
  • Kannada
  • Kazakh
  • Khmer
  • Korean
  • Kurdish (Kurmanji)
  • Kyrgyz
  • Lao
  • Latin
  • Latvian
  • Lithuanian
  • Luxembourgish
  • Macedonian
  • Malagasy
  • Malay
  • Malayalam
  • Maltese
  • Maori
  • Marathi
  • Mongolian
  • Myanmar (Burmese)
  • Nepali
  • Norwegian
  • Pashto
  • Persian
  • Polish
  • Portuguese
  • Romanian
  • Russian
  • Samoan
  • Scots Gaelic
  • Serbian
  • Sesotho
  • Shona
  • Sindhi
  • Sinhala
  • Slovak
  • Slovenian
  • Somali
  • Spanish
  • Sudanese
  • Swahili
  • Swedish
  • Tajik
  • Telugu
  • Thai
  • Turkish
  • Ukrainian
  • Urdu
  • Uzbek
  • Vietnamese
  • Welsh
  • Xhosa
  • Yiddish
  • Yoruba
  • Zulu
Meny
Det er ingen menneskerett å kjøre bil Foto: Trafikksikkerhetsforeningen

Emner
Trafikksikring


Tekst
Jørn Wad

Publisert
05.September.2019

Det er ingen menneskerett å kjøre bil

– Vi må ta inn over oss at det ikke er en menneskerett å gjøre bil. Når vi ser på hvilke skader bilkjøring kan påføre både enkeltmennesker og samfunnet, er dette innlysende. Dessverre er det foreløpig alt for få som har innsett dette.

Geirr Tangstad-Holdal er daglig leder i Trafikksikkerhetsforeningen, og har selv opplevd tragedien på nært hold, da ulykken rammet hans nærmeste. Han understreker at ulykker kan ramme hvem som helst – og at vi må gjøre alt vi kan for å unngå at de skjer.

Arbeidskrevende

Han innrømmer at det er arbeidskrevende å få dette til, men håper likevel at det arbeidet som blant annet Trafikksikkerhetsforeningen gjør, kan bidra til en tryggere samferdselshverdag:

– Vi arbeider med tre hovedfokus: For det første utbygging av trygge samferdselårer. Dette innebærer for eksempel rekkverk som sikrer at kjøretøy ikke kan komme over i feil kjørebane. For det andre er det viktig at vi fremmer sikker adferd i trafikken. Også her er det mye å hente, understreker han. Til sist minner han også om at det skapes stadig sikrere kjøretøy, og at det også skapes muligheter for autonomi, som etter hans mening ville være banebrytende for sikkerheten.

At hver enkelt skal ha den luksusen som er blitt kalt «kjøreglede» har nemlig en pris. En høy pris, har det vist seg.

– Vil ikke dette ødelegge kjøregleden for folk flest?

– Som sagt er det ikke noen menneskerett å kjøre sin egen bil. At hver enkelt skal ha den luksusen som er blitt kalt «kjøreglede» har nemlig en pris. En høy pris, har det vist seg. For da kommer samtidig også mulighetene for at ulykker kan skje. Fordi noen rett og slett ikke kjører trygt nok. Dette må vi bort fra. Det viktigste er at vi kan frakte oss selv og hverandre dit vi skal og tilbake uten at noen blir drept eller skadet. Dersom noen skulle føle at dette går ut over den påståtte kjøregleden de måtte ønske å ha, får vi heller leve med det, mener jeg. Det er viktigere at folk skal føle seg trygge i trafikken.

Teknologi

– Dermed kommer den teknologien vi nå ser begynnelsen på, til å bli fremtidens løsninger, slik du ser det?

– Det kan det da ikke være særlig tvil om? Vi ser allerede nå at man kan eksperimentere med autonome vogntog for transport av varer over lengre strekninger. Vi har fra før eksperimentering med autonome busser og biler. Dette er en teknologi som heldigvis kommer raskt, og jeg hilser den velkommen, understreker han. Men dette ligger enda mange år fremover i tid.
Likevel innrømmer han at samferdsel er komplisert, og at bildet av hva som skjer på denne sektoren, er veldig sammensatt.

Vi ligger langt etter de kravene som vi i dag stiller til trygge veier.

– Bedre respekt for fart og gode holdninger er viktig. Ny teknologi likeså. Men det må også skje en helt annen utbyggingstakt av sikrere veier enn det vi ser i dag. For eksempel har vi omlag 1.800 kilometer riksvei som ifølge dagens veinormal skulle vært sikret som møtefri vei med midtrekkverk. Vi ligger langt etter de kravene som vi i dag stiller til trygge veier. Også når det gjelder fylkesveiene er man langt på etterskudd. Der har det skjedd alt for lite etter at fylkene overtok ansvaret for flere tusen kilometer vei riksvei. Dette er virkelig synd, fordi mange menneskeliv kan spares ved å også disse veiene. Det trengs et langt raskere tempo om vi skal komme i nærheten av nullvisjonen når det gjelder drepte og hardt skadde, og beregninger tidligere gjort av Veidirektoratet viser at vi kan spare over 100 mennesker fra å bli drept eller hardt skadd hvert år om vi bare står litt på og får sikret veiene. Det er nemlig slik her i verden at det er menneskelig å feile. Det skjer hele tiden, men når vi da befinner oss i trafikken, kan konsekvensen av å feile bli katastrofal. Derfor bør vi snarest få trafikksikret de mest trafikkerte veiene, der faren for ulykker er størst. Det bør ikke være dødsstraff for å feile, men i trafikken kan det fort bli det – både for deg selv og andre, slår han fast.

 

 

 

Les Også

Trafikksikkerhet på fremtidens vegnett

Fortsatt fokus på trafikkopplæring og å sette fartsnivå etter vegstandard er avgjørende i overgangen til smart kjøreteknologi. Fortsatt systematisk, strukturert og tverrfaglig samarbeid er også viktig.

Les Også

Trafikksikkerhetsforeningen er godt i gang med sin sommerturné 2019

Trafikksikkerhetsforeningen er godt i gang på sin turné 2019 TSF har allerede vært på stedene Halden, Drammen, Kongsvinger og Alvdal.

På Forsiden Nå

Kommunalt vedlikeholdsetterslep på 1450 millliarder kroner

Rådgivende Ingeniørers Forening nyeste rapportserie «State of the Nation 2019» sender et varsku til politikerne før kommune- og fylkestingsvalget i september. Rapportene som ser på tilstanden til norsk kommunal og fylkeskommunal infrastruktur avdekker et vedlikeholdsetterslep på hele 1.450 milliarder kroner. Det tilsvarer rundt 260.000 kroner per innbygger.

På Forsiden Nå

Arrangerer byfrokost om sikkerhet og byutvikling

I skjæringspunktet mellom strenge sikkerhetskrav og høye krav til godt byliv, oppstår nye byutviklingsparadokser i hovedstaden vår. 18.september inviterer COWI og NOSIF til frokostseminar om hvorvidt – og hvordan – sikkerhet og god byutvikling lar seg forene.

På Forsiden Nå

Nytt pukkverk i Re utfordrer markedet i Vestfold

Tirsdag forrige uke sto Feiring Bruks datterselskap Feiring Vestfold sitt nye pukkverk klart i Re i Vestfold. Anlegget er Feirings første steg i en langsiktig plan om å betjene Vestfold med kortreiste materialer.

På Forsiden Nå

NoIS leverer skytjeneste for styring av prosjektøkonomi til Vegvesenet

Denne uken signerte Norconsult Informasjonssystemer (NoIS) avtale med Statens vegvesen om leveranse av skytjenesteløsning for styring av prosjektøkonomi. Løsningen skal sikre god kontroll over kostnadene i gjennomføringen av vegprosjekter hos Vegvesenet.

På Forsiden Nå

Billigere vei i vellinga

Bort med veikryss, og kortere bruer og tunneler. Nye veier AS bygger både billigere og mer samfunnsøkonomisk enn hva vi gjorde før, mener utbyggingsjef Lars Bjørgård.