Publisert: 31.03.2019 

Myk landing etter en hard vinter

Vinteren 2018 ble en klassisk vinter med mye snø, noe som økte utgiftene til brøyting. Drift og vedlikehold gikk likevel sin gang – også i sommerhalvåret. Stillegående kjøretøy og dårlig belysning er større utfordringer på veinettet, rapporterer Trygg Trafikk.

– Inntrykket er at konsekvensene av den tøffe vinteren i fjor ikke ble så store. Det er vanskelig å ha oversikt over hele kommune-Norge, så jeg skal være forsiktig med å uttale meg for skråsikkert. Det er enklest å holde kontroll på de store byene, forteller seniorrådgiver Bård Morten Johansen i Trygg Trafikk.

Allerede i løpet av fjorårets første kvartal kom meldinger om sprengte brøytebudsjetter. I Oslo ble det satt av 53 millioner kroner ekstra til snørydding. Budsjekksprekk ble rapportert også i byer som Stavanger og Kristiansand. Mange spurte seg om kostnader i forbindelse med den snørike vinteren ville føre til manglende drift og vedlikehold senere på året. Nå virker det som om driften gikk som normalt, om enn ikke i kommunebudsjettene. Ved nyttår hadde ikke Trygg Trafikk registrert problemer med manglende brøyting i fjerde kvartal.

– Vi fikk mest meldinger på manglende kosting i etterkant av vinteren. Det er særlig syklende som rapporterer dette inn som et problem. Mye strøsand ble liggende helt til etter 17. mai. Det ble nesten sommerferie før jobben ble gjort på enkelte strekninger. Dette er også et problem for de på moped og motorsykkel, særlig i enkelte kryss og kurver, forteller Johansen.

Normalt vedlikehold

Også innen vedlikehold av riksveier ble 2018 et år uten større problemer, forteller sjefingeniør Even K. Sund i Statens vegvesen vegdirektoratet.

– Jeg steller mest med dekkevedlikehold. Tilstandene på riksveiene ble generelt noe bedre i løpet av 2018. Det ble altså ikke de store endringene i etterslepet. Jeg kan ikke uttale meg i detalj om fylkesveiene.

– Generelt vil en hard vinter kunne påvirke drifts- og vedlikeholdsbudsjetter ganske betydelig, men det er mye som spiller inn. Det avhenger for eksempel av hvordan veien er bygget opp, og det kan være stedsspesifikke variasjoner. Det gjør det vanskelig å si noe generelt om konsekvensene av en hard vinter. Eldre veier, som ikke er bygget etter dagens regelverk er når det gjelder oppbygging og telefarlige masser, vil den være mye mer utsatt for frost og telehiv. En hard, gammeldags vinter vil virke mye mer inn på en slik vei enn på en vei som er bygget etter moderne regelverk, opplyser Sund.

Vi fikk mest meldinger på manglende kosting i etterkant av vinteren. Mye strøsand ble liggende helt til etter 17. mai. Det ble nesten sommerferie før jobben ble gjort på enkelte strekninger.

– Vegvesenet gjør ikke oppsummeringer av en vinter sånn sett. Vi ser på behovene og vi måler tilstandene på veidekkene, så vi ser eventuelt en vinters herjinger på de målingene vi gjør.

Ønsker bedre belysning

Hos Trygg Trafikk er de opptatt både av klassiske problemer som bruk av sikkerhetsutstyr, atferd i trafikken og virkningene av en mer moderne bilpark.

– Vi har tellinger hvert år på refleks-bruk. Det er fortsatt kun halvparten av de gående som bruker det. Det er lite, dessverre. Men jeg har et inntrykk av at flere forstår at refleks også er viktig på belyst vei. Kvaliteten på veibelysningen er veldig variabel. Det er en utfordring, for eksempel i gangfelt hvor det går mange mennesker om morgenen og ettermiddagen. En vei med busstopp og en skole eller universitet på andre siden av gaten, kan utgjøre en risiko for trafikkanter. Hvis punktbelysningen på et slikt sted ikke finnes eller ikke virker, har vi et problem. Fotgjengere opplever at de selv er godt synlige, fordi sikten virker god for dem. Bak en regnfull frontrute ser virkeligheten helt annerledes ut, særlig med sølesprut og lite spylevæske.

Føler folk seg i overkant trygge i trafikken? Stoler folk for mye på systemet?

– En av grunnen til at vi har hatt så positiv utvikling i Norge er at folk har tatt ganske mye ansvar for egen sikkerhet i trafikken. Samtidig er det slik at systemet kan ikke fange opp alt. Det å ferdes i trafikken, enten til fots, på sykkel, motorsykkel eller i bil, er til dels en selvregulerende oppgave. Du kan ikke bli fanget opp av alle sikkerhetssystemer til en hver tid. Dette har vi i trafikken forstått. På samme tid er det slik at jo flere innslag av sikkerhetssystemer vi introduserer, jo større er sjansen for at den individuelle trafikkanten lener seg litt tilbake. Det er jo klart det da blir lettere å skylde på myndighetene, for eksempel i forbindelse med mangler eller svakheter i infrastruktur – innen vei, drift og vedlikehold.

En hard vinter kan påvirke drifts- og vedlikeholdsbudsjetter ganske betydelig, men det er mye som spiller inn. Effekten kan være mye større på eldre veier enn på de som er bygget etter moderne regelverk.

– Systemene våre er ikke optimale til en hver tid. Fartsgrenser er et godt eksempel. Vi har fortsatt en stor andel trafikkanter som ikke følger fartsgrensene. Mange tiltak er slik at når de er kommet opp til et visst nivå, blir det verre å fange opp de siste. Det blir en spekulasjon, men det kan være i denne sammenheng at noen i blant stoler litt for mye på systemet. Det er det samme med kjøretøysteknologi: Hvis vi stoler for mye på førerstøttesystem i en bil, risikerer vi at noen glemmer at de fysiske lovene fortsatt gjelder.

Stoler for mye på lyd

Moderne kjøretøy gir også mindre støy. Hos Trygg Trafikk mener de mange trafikkanter stoler for mye på hørselen. Det er fortsatt viktig å se seg til venstre, til høyre, og til venstre igjen.

– Andelen elbiler er i ferd med å bli ganske høy, i hvert fall i byområder. Der ferdes det jo også mange barn. Dette er årsaken til at myndighetene jobber med pålegg om syntetisk motorlyd. Det er et alternativ, selv om det er litt trist når vi endelig har fått stillegående biler. Likevel er støy fra dekk det største problemet, ikke motorlyd. Den kan være svært beskjeden, også på en moderne bensinmotor.

– Vi vet foreløpig lite om hva stillegående biler betyr for antall trafikkulykker, men det er kommet rapporter om at folk blir overrasket av slike kjøretøy. Det skyldes nok at både syklende og fotgjengere bruker hørselen ganske mye. Det kan være folk som går ut i gaten, fordi de ikke hører noen biler. Det kan bli et økende problem. Og det er fortsatt slik at det er en god regel å se seg for.

Email
Kopier link
Del med

Jobb

Se alle ledige stillinger her
Hold deg oppdatert med nyhetsbrev fra Samferdsel & Infrastruktur