Foto: Erik Burås for Samferdsel & Infrastruktur
Emner
Tekst
Rita Tvede Bartolomei
Publisert
25.06.2021

Det står elendig til med norske fylkesveier

Rådgivende Ingeniørers Forening (RIF) tegner et lite lystig bilde av norsk veistandard, og fylkesveiene våre kommer verst ut. Statens vegvesen påpeker også at vedlikeholdsetterslepet er en stor utfordring. Kun for fylkesveiene vil utfordringen koste 700 milliarder kroner.

Les: Vil bruke 16 milliarder kroner på fylkesveiene.

I deres omfattende rapport «State of the Nation 2021» kom det frem at det tilstanden på fylkesveiene er den mest kritiske av de 12 sektorene RIF har vurdert tilstanden til.

Verst på Vestlandet og i Nord-Norge

Fylkesveiene er en av få områder som har fått tilstandskarakteren 2. Karakteren innebærer at funksjonaliteten er truet, opplyser RIF. Det totale vedlikeholdsetterslepet og oppgraderingsbehovet for fylkesveinettet er estimert til 700 milliarder kroner.

– Veiene er i en dårlig forfatning, og de har også fått en rød pil på fremtidsutsikten. I praksis betyr det at tilstanden på fylkesveiene vil bli enda dårligere hvis det ikke tas drastiske, nye grep. Det er gjennomgående store vedlikeholdsetterslep og store deler av veinettet har en standard som ikke tilfredsstiller veinormalene.

Foto: Erik Burås for Samferdsel & Infrastruktur

Fylkeskommunene har i dag rammebetingelser som gjør det vanskeligere å ha en forsvarlig forvaltning og utvikling av fylkesveinettet fremover. Tilstanden varierer riktignok fra landsdel- til landsdel, men aller dårligst er fylkesveiene på Vestlandet og i Nord- Norge, sier Liv Kari Skudal Hansteen, administrerende direktør i RIF.

Noe bedre tilstand på kommunale veier

Vedlikeholdsetterslepet og oppgraderingsbehovet for det kommunale veinettet til tilstandskarakter 4, er beregnet til 300 milliarder kroner i RIFs rapport. Men kommunale veier har fått tilstandskarakteren 3, som betyr at også disse veiene har en dårlig standard. Likevel er tilstanden bedre enn på fylkesveiene. Over 33 prosent av kommunale veier har grusdekke, og kun 15 prosent av disse veiene er tilrettelagt for sykkel.

– Men på samme måte som for fylkesveiene, vurderer vi fremtidsutsiktene for de kommunale veiene som negative og de har derfor fått en rød pil, sier hun.

Hun forteller grunnen er at det hverken finnes planer eller finansiering som vil snu utviklingen og stoppe forfallet.

– Derfor blir det viktig å prioritere de kommunale veiene som har mye trafikk og sikre de myke trafikantene, sier Liv Kari Skudal Hansteen.

Riksveiene må også investeres i

I RIFs rapport har riksveiene fått tilstandskarakteren 3. Liv Kari Skudal sier at et betydelig løft har vært gjort de siste 6 årene, noe som har gitt bedre framkommelighet og tryggere veier for norske trafikanter

– Imidlertid er behovene fortsatt store, og våre eksperter anser det ikke som sannsynlig at riksveiene vil komme opp på nivå 4 innen 2030, men snarere innen 2050. Estimert kostnad for oppgradering av riksveiene til tilstandskarakter 4, er på 1000 til 1100 milliarder kroner, sier hun.

Selv om de årlige bevilgningene til drift- og vedlikehold på riksveinettet har økt, er det likevel store behov for oppgradering for å bedre standarden og møte transportpolitiske mål om framkommelighet, samt sikker og miljøvennlig transport.

– Det er derfor viktig at investeringstakten opprettholdes i tråd med planene. Det er også viktig at nye veier har en bærekraftig teknisk kvalitet, som ivaretar klimaendringer, og at dette tas hensyn til ved langsiktig planlegging.

Hva mener RIF bør gjøres?

Helt overordnet må planlegggingsfasen vektlegges mer, påpeker RIFs direktør: For å sikre at samfunnsnytte, kostnader og miljøpåvirkninger i hele livsløpet til infrastrukturen ivaretas.

– God, helhetlig og langsiktig planlegging, samt forutsigbar og tilstrekkelig finansiering, er helt grunnleggende. For riksveier som forventes å ligge uforandret i generasjoner, bør det planlegges med en levetid på 100 år, slik det gjøres for større brukonstruksjoner, sier hun.

Tøffere klima gir større belastninger på det fremtidige veinettet. Godt vedlikehold og klimarobuste løsninger må til. Derfor anbefaler RIF en øremerking av statlige tilskudd til vedlikehold og fornying av fylkesveinettet.

– Et annet satsningsområde bør være å sikre god planleggings- og bestillerkompetanse. Det anbefales å utarbeide en samlet tilstands og behovsanalyse for fylkesveinettet, for å sikre en samfunnsøkonomisk forvaltning, i tillegg til metoder, prosesser og verktøy som sikrer kostnadsbesparende løsninger og deling av erfaringer og kunnskap, sier Liv Kari Skudal Hansteen.

Statens vegvesen: Vedlikeholdsbehovet har fått lite oppmerksomhet

Ingrid Dahl Hovland, vegdirektør for Statens vegvesen, kan bekrefte RIFs triste tilstandsrapport over det norske veinettet. Det er et stort etterslep i drift- og vedlikehold.

Foto: Erik Burås for Samferdsel & Infrastruktur

– I likhet med mye annen offentlig infrastruktur, har det over mange år vært lite oppmerksomhet på vedlikeholdsbehovene for riksveinettet, sier Dahl Hovland.

Store deler av veinettet, inkludert bruer og ferjekaier, er bygget etter andre tekniske krav enn det som gjelder i dag.

– I tillegg kommer klimaendringene, som vi ennå ikke har full oversikt over mulige konsekvenser for riksveinettet. Økte forventninger til forutsigbar fremkommelighet, trafikksikkerhet, bærekraft og et mer digitalt og automatisert vegnett fordrer utvikling av ny kompetanse og bruk av ny teknologi i drift og vedlikehold, tilføyer hun.

Hun påpeker at vedlikehold er svært viktig for å opprettholde framkommelighet og trafikksikkerhet på vegnettet, og for å ta vare på de store verdiene som infrastrukturen representerer for samfunnet.

– Det vi kaller for vegkapitalen. Statens vegvesen jobber systematisk for å utvikle stadig bedre metoder for oppfølging av tilstandsutvikling, analyser, vurdering av risiko og bruk av ny teknologi inn i vedlikeholdsplanlegging, for å beslutte de rette tiltakene til rett tid, sier Ingrid Dahl Hovland.

Rett vedlikehold til rett tid er både miljømessig og økonomisk bærekraftig. For erfaringsmessig representerer nybygg kun om lag 1 prosent av det totale riksveinettet hvert år.

– På de resterende 99 prosentene har godt vedlikehold størst betydning for trafikantene, innskyter hun.

Mindre detaljstyring og større fullmakter

Så hvordan kan myndighetene tilrettelegge for at Statens vegvesen kan bygge ut mer vei for pengene og mer bærekraftig vei?

– NTP legger opp til mindre detaljstyring og større fullmakter til Statens vegvesen for å gjennomføre de prioriterte investeringsprosjektene. Det legges også opp til insentiver for å kunne benytte eventuelle innsparinger til å få gjennomført flere mindre prosjekter og eventuelt forsere prioriterte prosjekter, sier Dahl Hovland.

Hun sier det kan gi mer vei for pengene, men innebærer også en risiko.

– Det er en utfordring å ligge på riktig nivå på fremtidige drifts- og vedlikeholdskostnader, med tilpasning til fremtidige klimautfordringer. Vi trenger forutsigbare og tilstrekkelige vedlikeholdsrammer fra år til år. Dette for å kunne gjennomføre et effektivt vedlikehold basert på kunnskap om tilstand og risiko, sier hun.

Les: Vil bruke 16 milliarder kroner på fylkesveiene.

Hold deg oppdatert med nyhetsbrev fra Samferdsel & Infrastruktur