Dette sier statssekretær Tom Erlend Skaug (H) til Samferdsel og Infrastruktur i forbindelse med at statsråd Jan Tore Sanner skal dele ut prisen for «Beste lærebedrift» under messen «Arctic Entrepreneur 2019». Dette gjør regjeringen for å markere at man satser på lærebedriftene, og i erkjennelse av at man altså trenger en sterkt økende søkning til yrkesfag fra ungdom i kommende ungdomskull.

Lærebedrift

– Hvorfor er det viktig for regjeringen å markere «Årets lærebedrift»?

– Regjeringen er opptatt av å styrke fagutdanningen og å få flere lærlingplasser. Ifølge SSB kan Norge trenge så mange som 70 000 flere fagarbeidere i 2035, samtidig melder næringslivet at de nå mangler faglært arbeidskraft. Da er det viktig å løfte fram gode eksempler på lærebedrifter, slik at flere bedrifter tar samfunnsansvaret sitt og tar inn lærlinger, understreker statssekretær Tor Erlend Skaug.

– Mens håndverksbransjen har hatt lange tradisjoner for fagbrev/svennebrev, er dette en relativt ung foreteelse i anleggsbransjen. Hvorfor er det viktig med lærebedrifter fremover?

– Det bygges vei og bane over hele landet. Vi har en historisk satsing på samferdsel i årene framover. Dette klarer vi ikke uten dyktige fagarbeidere. Vi får ikke tryggere veier uten de som har tatt fagbrev som anleggsmaskinfører, og vi får ikke oppgradert jernbanen uten de som er banemontører.

Digitalisering

– Mens anleggsbransjen tradisjonelt har vært en konservativ bransje, der ny teknologi ikke har vært i høysetet, skjer det nå en "digitaliseringsrevolusjon». Tror statssekretæren og regjeringen at dette vil føre til at det blir lettere å rekruttere ungdom til bransjen?

– Ja, vi tror at digitalisering vil gjøre yrkesfagene enda mer spennende og interessante. Vi er i gang med å fornye læreplanene på yrkesfagene, slik at de blir mer framtidsrettet. Da vil teknologi og digitalisering få en enda tydeligere plass i fagene. Generelt vil digitalisering og robotisering endre den måten vi jobber på, ikke bare i anleggsbransjen. Og klarer vi å ta teknologien i bruk og gir flere muligheten til å fylle på kompetansen sin, kan nytt utstyr og maskiner også sørge for at folk kan stå lenger i jobb, forklarer Skaug.

Regjeringen synes altså med dette å ha kombinert et sterkt fokus på digitalisering med den satsingen som allerede har vært kjent lenge, nemlig en av de sterkeste satsingene på samferdselssektoren som har skjedd etter krigen her i landet. For å få dette til, har flere pekt på at det må ganske betydelige mengder ny arbeidskraft til, og statssekretæren bruker SSB`s tall når han viser til at det vil komme til å trengs så mange som 70.000 nye fagarbeidere i 2035. 15 år er ikke lang tid om man skal innrette både skoleverk og næringsliv på å greie denne formidable rekrutteringen som det her legges opp til. Likevel mener statssekretæren altså at men er godt i gang, og han peker på at regjeringen også er forberedt på å treffe ytterligere tiltak for å øke søkningen til yrkesfagene, en satsing han imidlertid mener har vist resultater allerede:

Yrkesfag

– Har departementet tiltak å komme med for eventuelt å øke antallet lærebedrifter i anleggsbransjen?

– Regjeringen satsing på yrkesfag gir resultater: En større andel elever søker yrkesfag, flere får læreplass og flere fullfører og tar fagbrevet. Det kommer ikke av seg selv. I vår periode har vi økt lærlingtilskuddet med 21.000 kroner per kontrakt, understreker statssekretæren.

Til sammenlikning ble tilskuddet bare prisjustert under forrige regjering. Vi har innført krav om bruk av lærlinger for å vinne offentlige anbud. Og vi har innført en merkeordning for lærebedrifter for å synliggjøre hvilke bedrifter som har lærlinger.

– Vil det være aktuelt å sette de samme krav til bedrifter og prosjekter i anleggsbransjen som man har gjennomført i byggebransjen når det gjelder krav om lærlinger i bedrifter og på prosjekt?

– Det stilles allerede krav om bruk av lærlinger for å vinne offentlige anbud, den såkalte lærlingklausulen. Dette gjelder både tjenestekontrakter og kontrakter om bygg- og anleggsarbeider.

– Ser departementet noen utfordringer i forbindelse med at anleggsbransjen tradisjonelt har rekruttert mye «skoletrøtt» ungdom, men at man nå vil måtte kreve langt høyere kompetanse, slik at «inngangsbilletten» til bransjen kan bli vanskeligere å få tak i?

– Det en generell utvikling i samfunnet vårt at det stilles høyere krav til kompetanse, og det vil være færre jobber for ufaglærte i framtiden. Derfor er satsing på utdanning og flinke lærere blant regjeringens viktigste satsingsområder. Vi må sørge for at barn som begynner i 1. klasse får en god start, at alle barn lærer å lese, skrive og regne tidlig og at de møter lærere med riktig kompetanse, understreker statssekretær Skaug.