Select Language
  • Afrikaans
  • Albanian
  • Arabic
  • Armenian
  • Azerbaijani
  • Basque
  • Belarusian
  • Bengali
  • Bulgarian
  • Catalan
  • Cebuano
  • Chichewa
  • Chinese (Simplified)
  • Chinese (Traditional)
  • Corsican
  • Croatian
  • Czech
  • Danish
  • Dutch
  • English
  • Esperanto
  • Estonian
  • Tamil
  • Finnish
  • French
  • Galician
  • Georgian
  • German
  • Greek
  • Gujarati
  • Haitian Creole
  • Hausa
  • Hawaii
  • Hebrew
  • Hindi
  • Hmong
  • Hungarian
  • Icelandic
  • Indonesian
  • Irish
  • Italian
  • Japanese
  • Javanese
  • Kannada
  • Kazakh
  • Khmer
  • Korean
  • Kurdish (Kurmanji)
  • Kyrgyz
  • Lao
  • Latin
  • Latvian
  • Lithuanian
  • Luxembourgish
  • Macedonian
  • Malagasy
  • Malay
  • Malayalam
  • Maltese
  • Maori
  • Marathi
  • Mongolian
  • Myanmar (Burmese)
  • Nepali
  • Norwegian
  • Pashto
  • Persian
  • Polish
  • Portuguese
  • Romanian
  • Russian
  • Samoan
  • Scots Gaelic
  • Serbian
  • Sesotho
  • Shona
  • Sindhi
  • Sinhala
  • Slovak
  • Slovenian
  • Somali
  • Spanish
  • Sudanese
  • Swahili
  • Swedish
  • Tajik
  • Telugu
  • Thai
  • Turkish
  • Ukrainian
  • Urdu
  • Uzbek
  • Vietnamese
  • Welsh
  • Xhosa
  • Yiddish
  • Yoruba
  • Zulu
Meny
El-ferger bedre enn bro og tunnel? Professor Finn Jørgensen og professor Gisle Solvoll ved Handelshøgskolen, Nord universitet. Foto: Handelshøgskolen, Nord universitet

Emner
El-ferger


Tekst
Jørn Wad

Publisert
09.August.2019

El-ferger bedre enn bro og tunnel?

– Det er grunn til å reise spørsmålet om hvorvidt elferger kan være et bedre alternativ enn kostbare broer og tunneler i tiden som kommer. Se bare på den såkalte «fergefri» kystvegen fra Stavanger til Trondheim. Det kan kanskje finnes bedre alternativer.

Professor Finn Jørgensen og professor Gisle Solvoll ved Handelshøgskolen, Nord universitet, har skrevet en artikkel i tidsskriftet Samferdsel som fokuserer på at fremtidens el-ferger nettopp kan være et bra alternativ til broer eller tunneler. At de faktisk kan utkonkurrere dem.

El-ferger

– Dette må du forklare for leserne av Samferdsel og Infrastruktur, Solvoll?

– Vi har sett på dette fra et samfunnsøkonomisk ståsted, og tatt i betraktning ventetiden man ofte har på et fergeleie, og lagt inn det som en kostnad. Da viser det seg at dersom man legger opp til hyppige avganger, kan elferger være bedre for samfunnet. Elferger er jo allerede på plass i norske fjorder, så dette er ikke spekulasjoner fra vår side. Det vi vet, er at teknologien på elektrisk fremdrift blir stadig bedre, og derfor er det rimelig å anta at det vil være mer lønnsomt samfunnsøkonomisk i fremtiden. Ser man dette i sammenheng med AutoPass billettering og andre effektiviseringstiltak, blir lønnsomheten med elferger styrket, understreker professoren: Fergene kan utkonkurrere noen av de spektakulære fjordkryssingene.

– Hvordan kan det henge sammen, fergesamband oppleves jo ofte som en flaskehals i transportsystemet?

– For det første er det slik at det med elferger vil være samfunnsøkonomisk lønnsomt med flere fergeavganger i døgnet sammenholdt med konvensjonelle ferger. Med flere avganger vil man samtidig se at fergeavløsningsprosjekter, som broer eller tunneler, relativt sett blir mindre lønnsomme i et samfunnsøkonomisk perspektiv.

Frekvens

– Så hele hemmeligheten er å øke frekvensen?

– Ikke hele, men det er avgjort et viktig element i den studien vi har gjort. For det er ventingen på fergekaia som oppleves negativt av brukerne og ventetiden ved at de må tilpasse seg rutetabellen og sambandets åpningstid (skjult ventetid). Det siste blir rimelig nok en stor belastning på samband med lav frekvens, understreker han. Og dermed finner han det også naturlig at såkalte fergeavløsningstiltak står høyt på lokalbefolkningens ønskelister.

– Men el-ferger er jo til og med dyrere å bygge enn tradisjonelle ferger?

– Ja, det kan nok stemme, men de er svært mye billigere i drift, så sett over ferjens levetid vil økt frekvens kunne forsvares.

– Det er jo slik at bygging av bruer og tunneler har svært store investerings- og vedlikeholdskostnader, så man må ikke glemme at et ferjesamband med høy frekvens kan være et samfunnsøkonomisk godt alternativ spesielt der det er relativt lite trafikk.

– Dessuten er jo ferger svært fleksible slik at de gir en betydelig fleksibilitet i å tilpasse tilbudet til så vel daglige som sesongmessige svingninger i etterspørselen.

Stillhet

– Hva har reaksjonene vært fra samfunnsdebattanter og andre på den studien dere har gjort?

– Overraskende lite, må jeg si. Vi hadde forventet at det hadde kommet til diskusjoner, kanskje til og med innsigelser på vår artikkel, men det har det vært lite av.

–Kanskje fordi dere har rett?

– Ja kanskje det, men det er viktig med en skikkelig diskusjon rundt disse temaene. Det skal investeres betydelig i transportinfrastruktur fremover, og da er det viktig at vi har en god debatt om hva som er de samfunnsøkonomisk riktige sier han.

 

No items found
På Forsiden Nå

Vil halvere byggetiden

Få ting flyr så fritt som timene i norske byggeprosjekter, ifølge Agnar Johansen hos Sintef. Seniorforskeren mener byggetiden jevnt over kan halveres.

På Forsiden Nå

Nytt konsept for utbedring av vei

– Dette er et helt nytt konsept for å utbedre veier. For det første tar vi for oss en lengre distanse enn vanlig, og for det andre involverer vi entreprenøren på et tidligere tidspunkt enn før. Begge deler mener vi vil slå positivt ut for prosjektet.

På Forsiden Nå

Anleggs-IT bør være langsiktig planlegging

– Det er nok mange kolleger som opplever det samme som oss: IT-anleggene er noe som bare skal fungere, og det legges ofte for lite planer i prosjektene før de legges ut på anbud. Om man da for eksempel trenger helikopter for å frakte ut anleggsutstyret, sier det seg selv at IT-kabler vil være en utfordring.

På Forsiden Nå

Blir verdens største fjernstyrte tårnsenter: Vil fjernstyre 15 kontrolltårn i Norge fra Bodø

Når Avinors nye fjernstyrte tårnsenter til 110 millioner kroner står klart i 2020, får det status som verdens største. Tårnsenteret vil kunne gi mulighet for utvidede åpningstider ved små lufthavner, og bedre tilgjengelighet til mindre samfunn.

På Forsiden Nå

Ny entreprisemodell på E6 Helgeland

E6 på Helgeland har lenge hatt en dårlig veistandard som har skapt problemer både for privatbilister og næringslivet. Nå bruker Statens Vegvesen OPS-varianten, veiutviklingskontrakter, for å utbedre, drifte og vedlikeholde veinettet.