– Vi forventer at krav om elektriske anleggsmaskiner vil øke i flere prosjekter i store deler av landet fremover. Samtidig ser vi ofte at anbudskonkurranser som bruker utslippsfrie maskiner som tildelingskriterium blir trukket tilbake og revidert når tilbudene kommer inn og det reelle kostnadsbildet blir tydelig, sier Julie Brodtkorb, leder for Maskinentreprenørenes Forbund (MEF).

MEF er en frittstående bransje- og arbeidsgiverorganisasjon som representerer over 2400 små, mellomstore og store bedrifter innen maskinell anleggsvirksomhet.

Fortsatt et relativt lite marked

Ifølge den årlige salgsstatistikken for anleggsmaskiner fra MEF var andelen elektriske maskiner 4,6 prosent i 2024.

– Dette tallet viser likevel ikke alle maskinene som utleieselskapene kjøper hvert år, men vi vet at andelen nullutslippsmaskiner fremdeles er langt unna regjeringens mål om 100 prosent av nysalget i 2030.

Hun forteller at Volvo har varslet serieproduksjon av enkelte modeller av mellomstore gravemaskiner og anleggsmaskiner fra 2026, og at flere kinesiske merker allerede har serieproduksjon i gang.

– Det finnes klart flest maskiner i de mindre størrelsene under 8 tonn, mens i sjiktet 8 til 20 tonn er det mange maskiner på veg i årene som kommer. Over 20 tonn går utviklingen saktere dessverre. Utviklingen på maskinsiden ligner veldig den vi ser i transportnæringen, hvor volumet av elektriske varebiler er svært stort, mens utbredelsen av lastebiler over 16 tonn tar lenger tid enn forventet.

– Utfordringen for Norge er at vårt årlige nysalgsmarked er på rundt 4500 anleggsmaskiner, en veldig liten andel av det internasjonale maskinmarkedet. Vi har derfor liten reell påvirkning på produksjonsvalgene til de store maskinprodusentene. Om Komatsu starter serieproduksjon av en 18 tonns elektrisk gravemaskin produserer de fort 4000 maskiner per år, men ikke bare for det norske markedet, sier hun.

Fordeler og ulemper med elektriske maskiner

Brodtkorb forteller at medlemsbedriftene som har tatt i bruk elektriske maskiner stort sett er fornøyd, men at det fortsatt er mange barnesykdommer med relativt ny teknologi.

– Fordelene med elektriske maskiner er blant annet lavt støynivå og Ingen tomgangskjøring. Ulempene er for liten batterikapasitet og for lang ladetid. Dette fører til at prosjekter må beregne lenger tid enn før, fordi maskinene som er i drift ikke klarer å produsere mer enn 80 prosent av tiden man er vant med fra dieselmaskiner.

– I tillegg må anleggsområdet planlegges annerledes for å få effektive ladeplasser, eller det må etableres egne strømtårn der maskinene jobber. Det finnes også mobile ladecontainere for å lade maskinene hvor det ikke finnes kraftledning fra før. Disse krever store investeringer, men gjør det mulig å jobbe i områder som ikke er utbygd fra før, sier hun.

Avhengig av ulike forhold

Hun peker både på prosjekter som egner seg for elektriske anleggsmaskiner, men også prosjekter som ikke egner seg.

 – Erfaring fra blant annet Oslo kommune viser at i typiske VA-prosjekter vil elektriske maskiner fungere bra. Det samme gjelder for anleggsgartner-prosjekter. Felles er at maskinene ikke må være av de aller største, og at det ikke skal produseres 10–12 timer daglig. For store infrastrukturprosjekter som krever mye kraft og mange anleggstimer per dag er ikke teknologien moden.

– Vinterkulden gjør også at batteriene varer kortere tid enn vanlig, og i deler av landet er det fortsatt et stykke frem til elektriske maskiner kan være den eneste løsningen, sier hun.

Skaper hodebry for entreprenører 

Brodtkorb mener også utslippene fra maskiner veies uforholdsmessig høyt sammenlignet med andre klimagassutslipp fra et anleggsprosjekt.

– Det største utfordringen for entreprenørene er byggherrer og offentlige oppdragsgivere som ikke forstår at elektrisk maskiner koster 3 ganger så mye som en dieselmaskin, men forventer samme pris per anleggstime som før. Samtidig strammes kravene til maskinparken inn, både gjennom anskaffelsesregelverket og forurensningsmyndighetene, uten at det finnes budsjetter i fylker eller kommuner til å betale for merkostnadene.

– Vi opplever det er et uforholdsmessig høyt fokus på direkte utslipp fra maskinparken, samtidig som analyser fra Statens vegvesens viser at 80 prosent av klimagassutslippene i et anleggsprosjekt kommer fra betong, stål, plastrør og masser.

– Det er frustrerende for mange entreprenører å måtte kjøpe, eller leie, dyre maskiner for å oppnå en marginal klimaeffekt, samtidig som prosjektet bruker ordinær betong til store konstruksjoner med langt høyere klimafotavtrykk enn nødvendig, sier hun.

Endrer kostnadsbildet

For mange entreprenører utgjør maskinene en stor andel av bedriftens økonomi og valg av ny teknologi er en stor investering.

– Enova har støtteprogrammer for både anleggsmaskiner og ladecontainere, men disse har de siste årene blitt endret til en konkurranseform som ikke gir tilstrekkelig forutsigbarhet for de fleste entreprenører. Før kunne man budsjettere med en støtte til elektriske maskiner, men nå konkurrerer man med andre om de samme midlene, og risikerer å få lite eller ingen støtte hvis mange er med i den samme kvartalsvise utlysningen.

– Utleieselskapene har også de siste årene kjøpt opp det de får tak i av maskiner for å kunne tilby disse ut i markedet. Mange entreprenører velger derfor denne veien når de skal delta i en offentlig konkurranse og ikke har mulighet til å kjøpe egne maskiner til enkeltprosjekter. I Danmark er over 80 prosent av maskinparken leid, mens i Norge er den under 20 prosent. Vi tror utleiemarkedet vil bli større også i Norge ettersom teknologien utvikles fort og dagens elektriske maskiner kan være utdatert lenge før den den er utslitt, sier Brodtkorb.

Frykter markedsdreining

Som følge av økte kostnader med elektriske anleggsmaskiner frykter hun en dreining av markedet mot større aktører.

– I Oslo har kravene til maskinteknologien gjort at det kun er to til tre entreprenører som deltar i de fleste konkurranser. Dette gir en begrenset konkurranse som ikke gagner Oslos innbyggere. Vi tror likevel dette blir bedre når flere entreprenører enten leier eller kjøper de maskinene som etter hvert kommer til landet, og tar de i bruk der hvor kunden er villig til å betale det de koster.

– Fordi vi fortsatt har en svært lav andel utslippsfrie maskiner i landet gjør kravene til disse maskinene at konkurransen blir liten mange steder, samtidig som prosjektkostnadene stiger. Statens vegvesen erfarte i prosjektet med miljøgaten på Gran i Hadeland at prosjektkostnaden ble 30 - 40 prosent høyere sammenlignet med diesel, samtidig som prosjektet tok lenger tid enn forventet, sier hun.

Opptatt av reelle utslippskutt

Hun mener fokuset må vekk fra teknologivalg og over på reell klimanytte og effekt.

– De direkte utslippene fra maskiner på et anlegg utgjør omtrent 15 prosent, mens utslippene fra lastebilene som frakter masser og materialer inn og ut fra prosjektet utgjør 5 prosent. Den store klimanytten får vi derfor ved å velge lavkarbon-betong, armeringsjern med høy andel gjenvunnet materiale og ikke minst økt ombruk av masser.

– Vi mener alle tiltak må til for å nå målet i Parisavtalen om 55 prosent kutt i klimagassutslippene innen 2030. Elektriske maskiner spiller en rolle her, men det gjør også økt bruk av biodiesel i eksisterende maskinpark. Det samme gjør ombruk og gjenvinning av gravemasser, som reduserer behovet for å sprenge nytt fjell.

– Det er frustrerende at myndighetene og byggherrer kun ser på eksospottene på en gravemaskin, når de reelle utslippene fra et anleggsprosjekt er så mye større, avslutter Brodtkorb.