Select Language
  • Afrikaans
  • Albanian
  • Arabic
  • Armenian
  • Azerbaijani
  • Basque
  • Belarusian
  • Bengali
  • Bulgarian
  • Catalan
  • Cebuano
  • Chichewa
  • Chinese (Simplified)
  • Chinese (Traditional)
  • Corsican
  • Croatian
  • Czech
  • Danish
  • Dutch
  • English
  • Esperanto
  • Estonian
  • Tamil
  • Finnish
  • French
  • Galician
  • Georgian
  • German
  • Greek
  • Gujarati
  • Haitian Creole
  • Hausa
  • Hawaii
  • Hebrew
  • Hindi
  • Hmong
  • Hungarian
  • Icelandic
  • Indonesian
  • Irish
  • Italian
  • Japanese
  • Javanese
  • Kannada
  • Kazakh
  • Khmer
  • Korean
  • Kurdish (Kurmanji)
  • Kyrgyz
  • Lao
  • Latin
  • Latvian
  • Lithuanian
  • Luxembourgish
  • Macedonian
  • Malagasy
  • Malay
  • Malayalam
  • Maltese
  • Maori
  • Marathi
  • Mongolian
  • Myanmar (Burmese)
  • Nepali
  • Norwegian
  • Pashto
  • Persian
  • Polish
  • Portuguese
  • Romanian
  • Russian
  • Samoan
  • Scots Gaelic
  • Serbian
  • Sesotho
  • Shona
  • Sindhi
  • Sinhala
  • Slovak
  • Slovenian
  • Somali
  • Spanish
  • Sudanese
  • Swahili
  • Swedish
  • Tajik
  • Telugu
  • Thai
  • Turkish
  • Ukrainian
  • Urdu
  • Uzbek
  • Vietnamese
  • Welsh
  • Xhosa
  • Yiddish
  • Yoruba
  • Zulu
Meny
En mer rettferdig fordeling bør komme Illustrasjon: iStock

Emner
Juridisk


Tekst
Jørn Wad

Publisert
21.October.2019

En mer rettferdig fordeling bør komme

– Vi trenger en mer rettferdig, forutberegnelig og hensiktsmessig fordeling av grunneierbidrag ved utviklingen av tomteområder og andre arealer. Skal vi få til det, blir vi nødt til å vurdere andre måter å tenke på vedrørende fordeling av utgifter i nye utbyggings- og fortettingsområder.

Advokat Anders Evjenth er partner i Advokatfirmaet Hjort, og har jobbet med utredning av alternative systemer for hvordan man skal bygge opp en modeller for innhenting av grunneierbidrag. I Samferdsel og Infrastruktur tenker han litt høyt.

Muligheter

– Fra før har vi et litt usikkert system, der man ikke helt riktig vet hva som vil bli pålagt av kostnadsdrivende tiltak i et prosjekt, og man derfor ikke uten videre kan se for seg hvilke kostnader dette vil utgjøre. Dette er forvirrende for alle parter i et fremtidig infrastruktur- og byggeprosjekt, så vi trenger et annet system, understreker advokat Evjenth.

Foto: Advokatfirmaet Hjort

Hvordan kan det løses slik dere ser det?

– Dersom vi ser for oss at man leger om bidragsordningen utviklingsområder, er det mulig å se for seg mange forskjellige løsninger, men jeg skal komme inn på tre forskjellige her, innleder han. Og minner om at det allerede i dag er slik at om du avhender en eller flere tomter tomt, så ligger det innebygget en beskatning denne transaksjonen.

– Dersom vi i stedet ser for oss det en omreguleringsavgift, ville vi ville man se for seg å avgiftsbelegge verdiøkningen den nye reguleringen av tomten utgjør for grunneier. Disse inntektene kan da brukes til infrastrukturinvesteringer for den nye utbyggingen.

Forbedringsavgift og utbyggingsavgift

Dette høres ikke som noen enkel og forståelig løsning?

– Et annet alternativ er alternativ, er som kan kalles en «forbedringsavgift». Det er jo nemlig slik at de færreste byggeprosjekter i dag – i alle fall i sentrale strøk – skjer på jomfruelige arealer. Ofte er det snakk om rehabilitering eller fortetting, og det betyr at man ser på en forbedring av eksisterende arealer. Dermed kan man tenke seg en beskatning av verdiøkningen selve forbedringen medfører for nye og eksisterende arealer, noe som muligens vil kunne treffe noe bedre enn alternativ 1, sier han.

Men du er ikke så begeistret for den heller?

– Et tredje alternativ, som på mange mener synes å være det systemet som vil kunne treffe best, og som samtidig sørger for en fordeling av grunneierbidragene i prosjektene. Det betegnes ofte som en «utbyggingsavgift». Da tenker vi oss at man setter seg ned i begynnelsen av prosessen og spør seg selv: Hva er det som trengs? Vei, vann, kloakk, utearealer, skoler, barnehager mv. Alt tas med i betraktning –kommer man frem til et pengebeløp fordelt pr m2 BRA.

Er det nå det begynner å bli vanskelig?

– Skal man forsøke å finne et mer rettferdig system for å utvikle eiendommer, så blir det uansett vanskelig. Utfordringen er å søke å fordele kostnadene til offentlig infrastruktur på de som høster verdiøkningen disse påfører arealene ved at de blir utbyggingsklare.

– Det er også viktig å få et system som oppleves som rettferdig og legitimt for utbyggere og grunneiere. Det skal være forholdsmessig, slår advokat Evjenth fast til slutt.

Les Også

Lokal forankring viktig for samfunnskritiske anlegg

– Det grønne skiftet vil kreve betydelige investeringer i fornybar energi. Dette er samfunnskritiske investeringer som vi alle kommer til å nyte godt av. Ulempene kommer imidlertid lokalt, og derfor er det viktig at vi forankrer investeringene hos dem det vil påvirke.

Les Også

Kontraktene må forståes og utvikles

– I en bransje hvor beløpene veldig fort blir store, er kontraktene uten tvil avgjørende viktig. De er viktige i andre bransjer også, men kanskje spesielt viktige i bygge- og anleggsbransjen. Kontraktene må forståes, og kanskje til og med utvikles, slik at de passer til den jobben som skal gjøres.

På Forsiden Nå

Muligheter for god urban infrastruktur

Statistikken for uttak av masse viste en nedgang i 2018, men Norsk forening for fjellsprengningsteknikk er optimister. Store prosjekter er på gang. Tunneler gir bedret trafikal sikkerhet og anledning for god urban infrastruktur.

På Forsiden Nå

Bygger Norgeshistoriens største veiprosjekt

Veistrekket blir 17 mil når den er ferdig i 2029, og korter ned reiseveien mellom Kristiansand og Ålgård med 40 kilometer. Men veien frem mot mål er en topografisk utfordring, sier prosjektdirektør Asbjørn Heieraas i Nye Veier.

På Forsiden Nå

Hyperloop: Kan bli billigere enn jernbane

Hyperloop er et konsept der folk og gods kan transporterer i hastigheter opp mot 1.200 kilometer i timen. Anlegget kan bli billigere enn jernbane, tror ekspert.

På Forsiden Nå

En velsignelse på 9,4 kilometer

Før jul åpner den nye tunnelen mellom Hjartdal og Seljord. Folk i området venter spent, sammen med pendlere, yrkessjåfører og hytteiere, melder Statens vegvesen.

På Forsiden Nå

Det er viktig at vi ser fremover!

– Det kan være lett å bli pessimist på grunn av mange negative rapporter om utviklingen innen miljøsektoren. Vi i Zero mener imidlertid at det er viktig å være mer opptatt av fremtidens muligheter enn å grave oss ned i begrensingene rundt oss.