Select Language
  • English
  • French
  • German
  • Italian
  • Spanish
Hjem » Lokal forankring viktig for samfunnskritiske anlegg
Lokal forankring viktig for samfunnskritiske anlegg

Lokal forankring viktig for samfunnskritiske anlegg

– Det grønne skiftet vil kreve betydelige investeringer i fornybar energi. Dette er samfunnskritiske investeringer som vi alle kommer til å nyte godt av. Ulempene kommer imidlertid lokalt, og derfor er det viktig at vi forankrer investeringene hos dem det vil påvirke.

EMNE: Juridisk
PUBLISERT: 02.juli.2019

Advokat og partner i advokatfirmaet Thommesen, Bendik Christoffersen, har bistått i forbindelse med både konsesjoner og etablering av vindparker, og er en av ekspertene på dette feltet i Norge. Han understreker overfor Samferdsel & Infrastruktur at dette er et tema som kommer til å bli enda mer aktuelt i årene som kommer, og at det er viktig at man tar inn over seg at de som påvirkes av slike investeringer både må høres og tas hensyn til.

Høring

– Men skal man kunne foreta viktige, til og med samfunnskritiske investeringer, må det kanskje hardere lut til dersom man ikke oppnår enighet?

– Det er alltid viktig at man forsøker å løse utfordringene som måtte finnes med et prosjekt på forhånd, og det er flere veier å gå her. Apropos veier, så er det jo et interessant eksempel at de vindparkene det er planer om her i landet, ofte ligger i svært vanskelige og uveisomme terreng. I forbindelse med byggingen, anlegges det veier inn og ut av området som lokalbefolkningen kan gjøre seg nytte av i ettertid. Dessuten skal man være klar over at disse turbinene som bygges, er planlagt å være der i mellom 30 og 40 år. En vindpark er helt klart et inngrep i naturen, men når levetiden er ute kan den i prinsippet demonteres fullstendig, og naturen kan tilbakestilles til slik den var før inngrepet.

– Det var også dette som var temaet på seminaret deres nylig?

– Vi hadde et seminar for klienter der vi gikk igjennom en rekke problemstillinger rundt utbygging av vindkraft, og dette vakte stor interesse. Vi får stadig forespørsler knyttet til fornybar energi, og har derfor utviklet en ekspertise rundt disse spørsmålene som vi ville vise våre potensielle samarbeidspartnere, forklarer Christoffersen.

Lokalsamfunn

– Hvordan kan man få til en bedre prosess i forhold til lokalsamfunnene i forhold til etablering av vindparker?

Foto: Advokatfirmaet Thommessen

– Det vi snakker om, er jo store investeringer. Utbyggingene vil gi tilførsel av kraft som kommer til å være viktige for Norge, både som en del av det grønne skiftet og rent økonomisk. Vi snakker altså om samfunnskritisk infrastruktur. Det er lett å være enig om det. Men utfordringene starter når vi ser på hvor påvirkningen skjer, for det er lokalt. Ulemper som følger med, merkes også lokalt. Dermed oppstår spørsmålet: Bærekraft vil de fleste ha – men bærekraft for hvem? Dette er spørsmål som ikke har enkle svar, men som vi likevel må ta tak i og finne løsninger på, slår han fast.

– Ja, for dette er jo både en positiv og bærekraftig utbygging av kraftproduksjon?

– Absolutt, det kan det ikke være tvil om. Men så kommer altså spørsmålet: Hvordan skal man kunne kompensere for de ulempene noen påføres lokalt? Dersom vi har gode svar på dette, kan vi unngå konflikter, og det er alltid bra. Konflikter er opprivende, langtekkelige og kostbare, og ingen er i grunnen tjent med det.

Løsninger

– Hva kan så løsningene være, sett med deres øyne?

– Gitt at de fleste av oss opplever utbygging av vindkraft som et bra alternativ for den kraftutbygging vi uansett må ha på plass om det grønne skiftet skal finne sted, handler dette om å finne gode prosesser. Jeg tenker at det blir viktig å sørge for god informasjon i forkant, og at man sørger for at lokalsamfunnet blir tatt med på råd, og i alle fall til en viss grad kan få være med å påvirke den prosessen som ligger foran dem. Dessuten kan man, i tillegg til eiendomsskatt og andre økonomiske fordeler som kommunen mottar gjennom skattesystemet, gå i dialog med kommunene om å avbøte og kompensere for de ulemper som måtte bli konsekvensen av en utbygging. Slike løsninger må imidlertid skreddersys, siden ingen av prosjektene er like. Så må man også synliggjøre hvilke fordeler lokalsamfunnet kan tilføres, for eksempel gjennom veibygging og annet, slik at man skaper et balansert forhold mellom utbyggere, storsamfunnet og lokalsamfunnet. Vi må altså gå inn i hva dette betyr når det gjelder bærekraft – hva vi mener med det, og på hvilket nivå vi kan si at det er bærekraftig. Først når dette er i balanse, kan vi få en konsesjonsprosess som mer eller mindre er uten konflikter – selv om noen alltid vil være motstander av slike prosjekter. Greier vi det, vil vi kunne skape grobunn for mange gode utbyggingsprosjekter i fremtiden, og jeg mener det er mulig. Men man må altså ta lokalsamfunnet på alvor, samtidig som man er tydelig på at det også er mer overordnede samfunnsmessige hensyn som gjør seg gjeldende, understreker Christoffersen.