Skredrisikoen langs vei og bane blir i stor grad påvirket av klimaendringene. Det understreker Yared Bekele, forsker infrastruktur ved SINTEF Community. Ekstremnedbør fører til at skråninger blir overlesset med for mye vann, noe som gjør dem ustabile og fører til hyppigere jordskred. Mer ekstremvær gir også mer flom, som kan erodere og grave ut foten av skråninger langs transportinfrastrukturen.

– Dette kan føre til både plutselige og gradvise skred, avhengig av jordtypen. På grunn av klimaendringene blir slike farer hyppigere, noe som får alvorlige konsekvenser for samfunnssikkerheten og fører til store økonomiske forstyrrelser, for eksempel når viktige transportårer rammes. Stormen Hans i 2023 er et ferskt eksempel som forårsaket både alvorlig flom og flere skred, sier han.

Dynamiske farekart

Bekele svarer et absolutt ja på spørsmålet om det bør investeres mer i forebygging. Det koster langt mindre å investere i forebyggende systemer enn å ta regningen for reparasjoner i etterkant. De økonomiske konsekvensene av et skred er nemlig ikke bare knyttet til selve reparasjonsarbeidet.

– De omfatter også de mye bredere økonomiske forstyrrelsene som oppstår som en konsekvens av hendelsen, for eksempel når veier stenges, sier han.

For å hindre uønskede hendelser må det jobbes systematisk på flere fronter. Der det er mulig og økonomisk forsvarlig, bør man implementere sikringstiltak. Der slike tiltak ikke er gjennomførbare, må det utvikles bedre systemer for tidlig varsling, spesielt for transportstrekninger man allerede vet har høy risiko.

– Vi må også utvikle bedre og mer dynamiske farekart, som raskt kan oppdateres når nye data blir tilgjengelig, for eksempel fra vær- og satellittdata. Eksisterende teknologi må utnyttes til det fulle. Det finnes allerede tilstrekkelig med teknologi for datainnsamling, som satellitter og droner, og dataanalyse, som maskinlæring og KI. Dette bør utnyttes mer effektivt, mener Bekele.

Han peker på viktigheten av ambisiøse forskningsprosjekter som legger til rette for bedre samarbeid mellom alle relevante aktører, slik at vi ikke bare løser lokale problemer, men også utvikler verdensledende teknologiske løsninger.

Nytt skredvern

– Statistikken viser at det er 775 farlige skredpunkt i Norge. I løpet av de siste ti årene har det gått nærmere 50 000 skred i Norge, et gjennomsnitt på cirka fem om dagen. Det er en blanding mellom stein-, jord- og snøskred, sier Elisabeth Nonås Fylkesnes, salgsleder i selskapet Bypass AS.

Bypass AS har utviklet et skredvern bestående av prefabrikerte aluminiumsmoduler som kan settes raskt opp på skredutsatte punkt langs veien. Selskapet har patent på en unik energidemping i aluminium og har hatt konseptgjennomgang med Statens vegvesen. De er i startfasen og er i ferd med å melde seg på i offentlige anbudskonkurranser. Og behovet for løsninger er stort, påpeker Fylkesnes, særlig med tanke på at klimaendringene gjør ras- og skredfaren større.

– Ekstremvær og klimaendringer er ofte en utløsende faktor for skred og ras. Når temperaturen svinger gir det mer uforutsigbarhet i fjell-, grunn- og snømassene. Vi er et land som har veiene tett på naturen, langs bratte fjellsider og med økende trafikkmengde, så det er mer trøkk. Å forebygge er helt avgjørende, sier hun.

Patentert løsning

I tillegg til de tragiske følgene skred kan få i form av tap av menneskelig, gir skred og ras skade på biler og veier. Det får konsekvenser på varetransporten og kan føre til at veier blir stengt over lange perioder og at bygder kan bli isolert der det ikke finnes omkjøringer.

– Veieiere har fokus på å ivareta det de har fremfor å bygge nytt. Forebygging er smartere enn reparasjon, det sier seg selv. Og man vet hvor det er kritiske punkter. Veieiere har laget tydelige oversikter over hvor det er lav, middels og høy skredrisiko. Men det mangler midler. For å jobbe mer systematisk med ras- og fjellsikring, må det mer midler på plass, sier hun.

– Hvordan kan man sikre veiene bedre?

– Det må jobbes mer forebyggende, og settes opp nett, bolter, midlertidige fanggjerder og tunneler. Vi ønsker å være et tilskudd i dette arbeidet. Vårt skredvern skal være god på utfordrende skredpunkt. Vi har patent på den unike energidempingen i aluminium, og har hatt konseptgjennom med Statens vegvesen. Det er også mulig å montere ned igjen og sette det opp et annet sted, dersom behovet forandrer seg, sier Fylkesnes.