Publisert: 30.01.2018 

Fakta fra Finland

Ti kilometer nord og sør for den finske byen Muonio kan få stor betydning for utviklingen av intelligente vinterveger. For...

Ti kilometer nord og sør for den finske byen Muonio kan få stor betydning for utviklingen av intelligente vinterveger.

For veg- og teknologiinteresserte er E8 fra Skibotn i Norge til Kolari i Finland kjent som Aurora Borealis, et finsk-norsk samarbeid for å utvikle og teste ITS-løsninger på krevende vinterveger. ITS er fellesbetegnelsen for teknologi og datasystemer i transportsektoren. For trafikanter og transportører kan ITS gjøre kjøreturen tryggere, mer effektiv og mer miljøvennlig. For de som drifter og vedlikeholder vegen, kan ITS gjøre det enklere å sette inn de riktige tiltakene tidlig nok.

Arktisk teststrekning

Pilotprosjektet på den 48 kilometer lange vegstrekningen fra Skibotn til Kilpisjärvi har fått navnet Borealis. Finlands tilsvarende prosjekt for strekningen på 280 kilometer videre til Kolari heter Aurora.

Det finske trafikkverket har gjort ti kilometer av Aurora-vegen til en teststrekning, der offentlige og private teknologiutviklere kan prøve ut og utvikle ITS-løsninger under arktiske forhold på trafikkerte veger.

Tilrettelagt infrastruktur

Teststrekningen, som åpnet i november 2017, er fullt utbygd med strøm og fiber. På tvers og på langs av den ti kilometer lange vegen ligger det i tillegg nesten 50 kilometer trekkerør, som har god plass for utstyret fra flere digitale innovatører. Det samme har de nye mastene i vegkanten, og det tekniske bygget der vegen starter, like nord for byen Muonio.

Vi bruker bare litt av all denne infrastrukturen selv. Det viktigste med denne teststrekningen er å legge til rette for andre som trenger førstehånds erfaring med ITS-teknologi i krevende og raskt skiftende vinterforhold, sier prosjektleder Niklas Fieandt i det finske trafikkverket.

Åpne data

Det finske trafikkverket har imidlertid etablert noe teknologi langs teststrekningen, for å tilby grunnleggende data til andre som vil bruke den. Denne basisteknologien er blant værstasjoner som gir sanntidsinformasjon om vær- og føreforhold, trafikktellepunkt, weight in motion-punkt, posisjonering med centimeterspresisjon, og lasere som registrerer kjøretøyenes posisjon på vegen.

Andres teknologi kommer på toppen av dette. For ITS-sektoren har det stor verdi i seg selv å samle teknologi på et sted, for å se hvordan de kan virke sammen. Vi deler alle våre data, og legger til rette for og oppfordrer andre som bruker teststrekningen, til å gjøre det samme, selvfølgelig innenfor rammene av forretningsutvikling og bedriftshemmeligheter, sier Fieandt.

Fakta

Intelligente transportsystemer, ITS, er fellesbetegnelsen for teknologi og datasystemer i transportsektoren.
Kommunikasjonen i et ITS-system kan gå fra bil til bil, fra bilen til vegbanen eller fra vegbanen til bilen.
Eksempler på ITS-teknologi er sanntidsinformasjon om vær, føreforhold og trafikkuhell, blåtann- og radioteknologi som beregner reell kjøretid og automatisk skanning av kjøretøyets bremser.
Målet med ITS-teknologi er todelt: For trafikanter og transportører kan ITS gjøre kjøreturen tryggere, mer effektiv og mer miljøvennlig. For de som drifter og vedlikeholder vegen, kan ITS gjøre det enklere å sette inn de riktige tiltakene tidlig nok.
E8 fra Skibotn til Kilpisjärvi er en av fem norske vegstrekninger valgt ut som piloter for å utvikle og teste ITS-løsninger i Norge.
Strekningen er valgt ut fordi den har stor samfunnsøkonomisk betydning. Det er en veg med vinterforhold, og med stor andel tungtrafikk. 26 prosent av trafikken på denne vegen er tungtrafikk, og denne andelen har økt med mer enn 70 prosent siden 2010.
Det første året regner Statens vegvesen med å bruke inntil 30 millioner kroner på å utvikle nye og teste kjente ITS-løsninger på denne strekningen. Pilotprosjektet kan bli forlenget med flere år, som vil innebære videre utvikling og testing av ITS-system.
Pilotprosjektet fra Skibotn til Kilpisjärvi har fått navnet «Borealis».
Finland har et tilsvarende prosjekt for den videre strekningen fra Kilpisjärvi til Kolari med navnet «Aurora». Den treårige avtalen om det finsk-norske samarbeidprosjektet «Aurora Borealis» ble signert i den finske byen Muonio i februar 2016.

Email
Kopier link
Del med

Jobb

Se alle ledige stillinger her
Hold deg oppdatert med nyhetsbrev fra Samferdsel & Infrastruktur