Publisert: 06.11.2018 

Fullsatt byfrokost om den komplekse midtbyen

Privatbilismen i midtbyen i Trondheim skal reduseres, men det samme gjør også besøkstallene i midtbyens butikker, ifølge næringslivet. I en...

Privatbilismen i midtbyen i Trondheim skal reduseres, men det samme gjør også besøkstallene i midtbyens butikker, ifølge næringslivet. I en undersøkelse utført av Trondheim kommune svarte likevel flertallet av byens borgere at «Trondheim sentrum bør være mest mulig bilfritt».

Så hvordan løser vi egentlig midtbyens paradoks? Og kan midtbyen utvikles til å bli både bærekraftig, levende og verdiskapende? Det var tema for Byfrokosten som ble arrangert av COWI på Kunsthall Trondheim tirsdag 30. oktober.

Gatemøbler får for mye oppmerksomhet

Midtbyen har i mange tiår vært sentrum for debatt i Trondheim. Dette har likevel spisset seg særlig den siste tiden, etter at det blant annet ble innført bilreduserende tiltak og plassert gatemøbler i Olav Tryggvassons gate.

Rina Brunsell Harsvik, seniorrådgiver for Smart og bærekraftig byutvikling i COWI, mener at gatemøbler og parkeringsplasser i sentrum får en uproporsjonalt stor del av oppmerksomheten når byutvikling i bysentrum skal diskuteres.

Byutviklingsdebatter i norske storbyer har det siste året dreid stadig mer bort fra overordnede tanker om hvordan vi skal skape attraktive byrom, økt verdiskaping og stødig vekst. I stedet beveger diskursen seg mot bilfritt sentrum og bilfritt byliv. Få ting trigger media, tankesmier og diskusjonstråder på Facebook så mye som nettopp dette. Og det er lett å skylde på bilfritt byliv også. Senest forrige uke fortalte handelsnæringen i Oslo til media at "bilfritt byliv" har gitt økt prostitusjon, sa Brunsell Harsvik i sin presentasjon.

Hun viste videre til omsettingsfordelingen i Trondheim: Bilister står i dag for 43 prosent av omsettingen i midtbyen, mens myke trafikanter og kollektivreisende står for de resterende – til tross for at andelen bilister bare er 24 prosent. Brunsell Harsvik fra COWI understreket at disse tallene ikke må feiltolkes og misbrukes.

Bilister bidrar kanskje med mer omsetting i sentrum, men de handler sjeldnere enn fotgjengere og syklister. Med andre ord bidrar de mer økonomisk, men mindre til det yrende bylivet. Da blir ikke spørsmålet hva som er viktigst, men hvordan vi balanserer disse forholdene, sa Brunsell Harsvik.

– Som å ta hesten fra en cowboy

Fylkesordfører i Trondheim, Tore O Sandvik, har blitt sagt å tenke forfriskende stort og visjonært om Trondheim. På Byfrokosten snakket han blant annet om å etablere over 3000 underjordiske parkeringsplasser i midtbyen, om å bygge om en gammel togtunnel fra krigsårene til bane for selvkjørende transport samt om at mobilitet vil være det viktigste stikkordet for at Trondheim sentrum skal lykkes.

Trondheim kommer til å vokse med størrelsen av Bodø by frem mot 2040, men kun i antall innbyggere, og uten at Trondheim blir større, fortalte Sandvik.

Og det er egentlig dette byutvikling handler om – hvordan man beveger folk. Vi tror at skillene mellom ulike transportmidler vil vaskes ut mer og mer. Det vokser opp en generasjon hvor færre tar førerkort, flere går inn i bilkollektiv, leier bil eller tar buss og – forhåpentlig i fremtiden – taxilignende busser. Dagens spotify-generasjon finner det veldig naturlig å velge abonnementsløsninger, og det vil de også gjøre for transport.

Å ta bilen fra en trønder er som å ta hesten fra en cowboy, sa Sandvik lattermildt før han utdypet.

Men det må finnes et alternativ. Skal man få folk over på bærekraftig transport så er man nødt til å finne metoder som er mulige selv om man ikke er idealist eller treningsnarkoman.

Bilens funksjon i endring

Han sikter til Mobility as a service (MaaS), hvor abonnementsløsninger for eksempel kan gjelde for både bysykkel, taxi, buss og andre transportformer. Fylkeskommunen dro selv til bilbyen Detroit for å utforske dette, hvor de fikk høre om General Motors sin omstilling mot virksomhetens tilpassing for MaaS sitt inntog.

Dette har de gjort ved å vende seg bort fra bilsalg til enkeltpersoner for å heller sikte seg inn mot et marked bestående av bilflåter til for eksempel bildeling. En vanlig bil står parkert 98 prosent av tiden og opptar både kapital og areal mens den står der. Dette er noe vi må ta innover oss i Trondheim også.
Han tror at bilen vil fortsette å være en viktig del av den bærekraftige transporten i fremtida, men ikke på samme måte som i dag.

Hvis alle deler kjøretøy, og de er selvkjørende og elektriske, så vil disse være med å frigjøre plass fra sentrum og å redusere utslipp. Hvis disse i tillegg parkere på underjordiske parkeringsplasser kan enormt mye plass frigjøres, sa Sandvik.

Midtby-handel er "grønnere"

En av de største eiendomsutviklerne i midtbyen er E.C. Dahls Eiendom. De eier i dag rundt 60 eiendommer "innenfor elva" i Trondheim. Administrerende direktør for E.C.Dahls Eiendom, Svein Erik Nordbotten, bekreftet på byfrokosten at midtby-butikkene har utfordringer og pekte på nedlegging av butikker, omsettingsnedgang og – ikke minst – konsekvenser for den opplevde tilgjengeligheten i sentrum.

Nordbotten argumenterte blant annet for at utvikling og fokus på midtbyen også vil gi en grønnere byutviklingspolitikk med mindre klimaavtrykk.

– Hvis 50 prosent av handelsveksten skal gjøres i avlastingssentrum, som på Lade eller Tiller, vil CO₂-utslippene være 15, 2 prosent høyere sammenlignet med jevn vekst. Det er hovedsakelig fordi 87 prosent av de som handler på kjøpesenter reiser med bil. Hvis denne veksten derimot finner sted i midtbyen, hvor flertallet er myke trafikanter eller reiser kollektivt, vil vi se en 21,4 prosent reduksjon i CO₂-utslipp sammenlignet

med jevn vekst, forklarte Nordbotten.

Over 120 gjester besøkte Kunsthall Trondheim på COWIs byfrokost.

Email
Kopier link
Del med

Jobb

Se alle ledige stillinger her
Hold deg oppdatert med nyhetsbrev fra Samferdsel & Infrastruktur