Naturmangfoldloven gir oss forbud mot å spre uønskede fremmede arter, og Jordloven sier vi skal ta vare på jordressurser.

– Ansvarlig håndtering av jord som inneholder fremmede plantearter er en felles utfordring for alle veiprosjektene våre i hele landet, forteller Oddny Hallfrid Nordås, grøntmiljørådgiver i Statens vegvesen.

Bærekraftig utnyttelse av ressursene

Nordås sier at den tradisjonelle måten å bli kvitt uønskede fremmede plantearter på er å frakte masser som inneholder uønskede arter til mottak for destruering – dermed går mye fruktbar jord til spille. I et bærekraftperspektiv vil omfattende massetransport ved bortkjøring av jord ha en negativ effekt, derfor har det vært ønskelig å finne en løsning for å kunne gjenbruke jorden lokalt.

– Vi gjenbruker jorden i prosjektene våre der vi kan, det er den overflødige jorden vi har funnet en ny løsning for, sier Nordås: bøndene får gratis matjord – og Vegvesenet får hjelp til å få bukt med de uønskede fremmede artene ved at bøndene «dreper dem» gjennom tradisjonell ugrashåndtering eller ved hjelp av beitende geiter.

– Vi ønsket å finne ut om vi kan løse det stadig økende problemet på en mer bærekraftig måte, slik at enten vi eller andre kan bruke den overflødige jorden selv om den inneholder uønskede arter, sier Nordås.

FoU-prosjektet skulle svare på følgende tre spørsmål:

1. Har fremmedarten kanadagullris i åkerjord fortsatt spireevne etter 5 års lagring i ranker?
2. Kan parkslirekne bekjempes ved hjelp av beitende geiter?
3. Blir fremmede karplanter (kanadagullris) bekjempet gjennom ordinær ugrashåndtering i kornåker?

Statens vegvesen har samarbeidet med NIBIO (Norsk institutt for bioøkonomi) siden 2020 med å finne svarene.

Har samarbeidet med lokale bønder

– Ideen om å samarbeide med lokale bønder kom fordi vi vet at bønder er gode på å bekjempe ugress. Vi har hatt god dialog med flere bønder som sier at de ville ha satt pris på å få gratis matjord i bytte mot at de hjelper oss å bekjempe uønskede arter. Vi har jobbet tett med landbrukskontoret i Bærum kommune, og i prosjektet E16 Sandvika–Wøyen har vi gitt overskuddsjord med uønskede fremmede arter til lokale bønder for å teste ut teorien vår i praksis, forteller hun.

Nordås forteller at geitene hos en lokal bonde på Skui ble «satt i arbeid» så snart gresset og de uønskede fremmede planteartene, her parkslirekne, var kommet langt nok – der fikk de spise i et par uker før de ble flyttet – for deretter å bli brakt tilbake når gresset var vokst ut igjen. Geitene stod i cirka 10 meter lange bånd og flyttet rundt annenhver dag.

– Geitene gjorde en formidabel jobb, sier hun.

Forskningsprosjektet har vist at det finnes en bærekraftig løsning som kan gi en vinn-vinn-situasjon for både Vegvesenet og lokale bønder. Prosjektet har bidratt til et endret perspektiv på «infisert jord» – fra å være avfall til å faktisk være en nyttig, gjenbrukbar ressurs.

–Dette gir en bærekraftig forvaltning av jordressursene, fastslår Nordås.

Nordås oppsummerer flere fordeler med lokal gjenbruk av infisert jord:

• Nyttiggjøre jorda enten som matjord eller som beite.
• Bekjempe invaderende/uønskede arter gjennom landbruket ved hjelp av ugressbekjempelse.
• Redusert transport til massemottak gir gevinst i form av mindre belastning på veinettet, mindre støy og støv.
• Reduserte klimagassutslipp fra både frakt av masse og fra destruksjon av masse.

En annen erfaring Statens vegvesen gjorde gjennom forskningsforsøket, er at matjord lagt i ranker fortsatt er godt brukbar selv etter fem års mellomlagring innpakket i duk.

Resultatene fra forskingsprosjektet er oppsummert i NIBIO-rapporten:

Håndtering av jordmasser med fremmede invaderende karplanter gjennom landbruket

Statens vegvesen jobber målrettet for å motvirke spredning av uønskede arter

Ifølge Miljødirektoratet regnes fremmede arter som en av de største truslene mot naturmangfoldet. Spredning av enkelte arter kan påføre betydelig skade med hensyn til både naturmangfold, landbruk og annen næringsvirksomhet. I Norge finnes det mange fremmede plantearter som er vurdert til å utgjøre en høy økologisk risiko – altså at de kan påføre skade på verneområder og annen verdifull natur. Lupiner er kanskje den mest kjente av de «svartelistede» og uønskede artene langs veiene i Norge, den sprer seg med voldsom hastighet og fortrenger andre naturlige arter i områder hvor den får fotfeste.

Statens vegvesen bidrar til spredning av uønska arter særlig gjennom flytting av jord og kantslått, derfor jobber de målrettet for å hindre at deres virksomhet bidrar til spredning av uønskede arter.

Resultatene antyder at man kan forvente at vanlige sprøytemidler mot tofrøblada ugras kontrollerer kanadagullris i eng og korndyrking. Jord med frøbank eller rotstengler av denne arten vil derfor kunne legges på jordbruksarealer, hvis regelverket og jordegenskapene ellers tillater det.

– Resultatene fra forskningsprosjektet viser at vanlige sprøytemidler mot tofrøbladet ugress kontrollerer kanadagullris i eng og korndyrking, men vi trenger å utføre flere forsøk før det kan bli aktuelt å anbefale endringer av praksis. Vi har hatt dialog med Statsforvalteren som viser til Landbruksmyndighetene i kommunen. De som ønsker å prøve ut dette må altså kontakte Landbrukskontoret i den aktuelle kommunen for godkjenning, i tillegg til aktuelle bønder, avslutter Nordås.